Sesongen innledes i Sovjet
Sovjet hadde som regel tidlig frost og sesongen 1924/25 kom de første resultatene fra et stevne på Devitsje pole (Jomfruplassen) i Moskva og fra Torzjok ikke langt fra Tver. I Moskva vant Platon Ippolitov 1500 m på 2.43,0 foran A. Zakharov som fikk 2.54,0. I Torzjok var vinnertidene 63,0 og 3.11,0.
I Norge gikk diskusjonen høyt, slik den hadde fått for vane å gjøre i skøytemiljøet. I fjor var det OL som var tema, i år var det VM, som skulle foregå i Kristiania, eller Oslo som skulle bli det offisielle navnet til hovedstaden fra nyttår. Overraskende nok hadde mesterskapet på et styremøte i Skøyteforbundet blitt tildelt Kristiania IF, ikke KSK slik det var vanlig når mesterskapet skulle gå i hovedstaden. Å ha KIF som rival om publikum og talenter var noe KSK hadde sett ublidt på siden de hadde begynt å satse på skøyter etter initiativ fra den tidligere KSK-løperen Martinus Lørdahl. I begynnelsen hadde de ingenting imot at han begynte å jobbe med å opparbeide idrettsplass på den gamle teglverkstomta som kommunen hadde kjøpt i 1898. Men KIF var noe annet enn alle de andre småklubbene rundt om i byen som leilighetsvis dreiv med skøyter og leide istid hos KSK. De kunne bli farlige.
KSK hadde blitt stifta høsten 1898 på ruinene av den gamle Christiania Skøiteklub fra 1863 som sovna stille inn på slutten av 1880-tallet. Inspirasjonen var VM-tittelen til Peder Østlund i Davos samme år, som skjedde under dramatiske omstendigheter og gjorde han til folkehelt på et blunk. På det tidspunktet var faktisk TSK den eneste skøyteklubben i Norge. Det livlige Hamar-miljøet hadde blitt helt borte da krumtappen H. D. Fabricius dro sin kos i 1896. Løpere som ville noe i Kristiania måtte søke hjelp hos friidrettsklubben Tjalve. Nye kom ikke til. Skøytesporten i Norge lå egentlig på dødsleiet da Østlund kom hjem fra Amerika og så hvordan det sto til. Hvis det ikke var for han, hadde vi kanskje ikke hatt noen skøytesport her i landet.
Men den nye KSK fikk ikke noen lett fødsel. Det skulle krefter til å dra i gang skøytesporten igjen, og utgiftene var ikke små, spesielt når de fikk egen bane på Frogner som sto klar til 1901-sesongen. Strevet med å få endene til å møtes var både anstrengende og ydmykende. Tiggerundene var mange. Tanken på en rival om publikumsinntektene og rekruttene vakte nok panikkreaksjoner. Oscar Mathisen-perioden snudde jo helt rundt på dette, og plutselig var det flust med penger i skøytesporten. Men dette betydde ikke at klubbøkonomien var romslig. Penger var til for å gjøre nytte for seg, og når det kom inn noe, gikk det fort ut igjen til investeringer, representasjonsutgifter og gaver. Så det var fortsatt for en stor del hand til munn, og derfor kjempa KSK hardt, først mot at KIF i det hele tatt skulle få bli medlem av Skøyteforbundet, så mot at de skulle få del i de store internajonale stevnene.
Men derfor var også tildelinga av VM 1925 til KIF så overraskende. Det ser ut som det har vært et slags kupp. Ikke overraskende var begeistringa til KIF over monopolet til KSK heller lite framtredende. Og de hadde venner som støtta dem i forsøket på å bryte det. KSK var et helt privat foretak og banen var deres egen private. Men trenden var at kommunen skulle overta mer av ansvaret for idrettsarbeidet. Idretten hadde blitt et samfunnsanliggende. Idealisme og demokrati skulle erstatte pengefolk og pamper.
Skøyteforbundet hadde et styremøte mandag den 25. august. Tidligere på året hadde det fått overdratt ansvaret for å arrangere VM 1925, og nå skulle ansvaret formidles videre til klubbnivået. Både KIF og KSK var representert i styret, KIF ved Magnus Johansen, KSK ved Yngvar Bryn og skøytepresidenten Knut Ørn Meinich. Det var to andre medlemmer, Aksel Dæhli fra Hamar IL og Kristian Strøm fra Hortens SK. Søkerne var KIF, KSK og Hamar IL. Det var to voteringer. Først kom det et forslag om at siden KSK hadde hatt VM så seint som i 1922, skulle de ikke være aktuelle denne gangen. Dette hadde tydeligvis forslagsstilleren skaffa seg flertall for, for det blei vedtatt mot KSK sine stemmer. Hva som hadde foregått i kulissene, forteller kildene ingenting om. Men det fortelles om kjøpslåing foran den andre voteringa der VM-arrangementet skulle tildeles. Johansen ba om en konferanse med Dæhli der han kjøpte seg støtte mot å tilby Hamar 30 % av stevneinntektene. Økonomisk var dette fordelaktig for Hamar siden de neppe kunne regne med å få så mye som 30 % av tilskuertallet på Bislett. Det endte med at bare Bryn stemte på Hamar. Meinich støtta KIF, han ville heller ha VM til byen og regna vel med at KIF ville leie Frogner stadion til arrangementet, for VM i Kristiania (eller altså Oslo) på noe annet sted enn Frogner var da utenkelig.
Men KIF begynte å forberede seg til å holde VM på Bislett, hjemmebanen sin, så snart de hadde fått mesterskapet. For de fleste medlemmene av KSK føltes dette som et slag i ansiktet. De hadde jo merka at idretten hadde begynt å foretrekke de kommunale banene og lurte på om noen ville dem til livs. I september da ISU kunngjorde tildelinga, offentliggjorde 12 av de fremste KSK-løperne, inkludert tittelforsvareren Roald Larsen, men ikke den tidligere verdensmesteren Harald Strøm som nå også var medlem av KSK, et skriv der de hevder at det er krefter i sving for å ødelegge KSK og truer med å boikotte VM.
På generalforsamlinga til KSK i november døpte de seg om til Oslo Skøiteklub, OSK, med et klart, men ikke overveldende flertall, siden byen hadde vedtatt at den skulle hete Oslo fra nyttår. Men skrivet fra de 12 løperne var ikke oppe til behandling og måtte derfor regnes for å ha klubbens velsignelse.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Destjakov URS 63,0 Torzjok 14.12.1924 2.Mjakisjkov URS 73,8 Torzjok 14.12.1924
1000 m menn 1.Mjakisjkov URS 2.20,0 Torzjok 14.12.1924
1500 m menn 1.Platon Ippolitov URS 2.43,0 Devitsje pole Moskva 14.12.1924 2.A Zakharov URS 2.54,0 Devitsje pole Moskva 14.12.1924 3.Sergej Larionov URS 2.54,8 Devitsje pole Moskva 14.12.1924 4.Mesjalin URS 2.55,0 Devitsje pole Moskva 14.12.1924 5.V Gruzinov URS 3.05,0 Devitsje pole Moskva 14.12.1924 6.Destjakov URS 3.11,0 Torzjok 14.12.1924 7.Grigorij Kusjin URS 3.13,0 Devitsje pole Moskva 14.12.1924 8.Rodionov URS 3.18,9 Devitsje pole Moskva 14.12.1924
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,3-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,860 2.Roald Larsen NOR 43,6-2.22,0-8.34,4-17.40,3 195,388 3.Harald Strøm NOR 45,2-2.24,2-8.26,5-17.32,8 196,467 4.Clas Thunberg FIN 43,8-2.20,7-8.39,0-18.07,8 196,990 5.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 6.Ole Olsen NOR 46,1-2.23,8-8.33,7-17.22,9 197,548 7.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 8.Sigurd Moen NOR 46,0-2.23,8-8.38,1-17.42,7 198,878 9.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 10.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 11.Jakov Melnikov RUS 45,3-2.24,4-8.45,2-17.48,7 199,388 12.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 13.Ole Mamen NOR 46,0-2.26,1-8.37,0-17.50,3 199,915 14.Julius Skutnabb FIN 45,4-2.25,7-8.46,0-17.59,3 200,572 15.Arvo Tuomainen FIN 45,0-2.25,6-8.42,9-18.16,1 200,628 16.Sverre Aune NOR 46,6-2.26,6-8.33,8-18.02,7 200,982 17.Oskar Olsen NOR 44,2-2.27,0-8.54,9-18.12,7 201,325 18.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 19.Frithjof Paulsen NOR 46,9-2.26,0-8.40,7-18.03,8 201,827 20.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 21.Eric Blomgren SWE 45,9-2.27,9-8.48,2-18.01,8 202,110 22.Asser Wallenius FIN 44,4-2.22,2-9.02,7-18.41,2 202,130 23.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 24.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 25.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 26.Walter Tverin FIN 45,4-2.27,2-8.52,4-18.21,7 202,792 27.Platon Ippolitov RUS 47,0-2.27,0-8.44,2-18.08,0 202,820 28.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 29.Waldemar Bergström FIN 47,1-2.29,2-8.45,5-17.54,1 203,088 30.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 31.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 32.Ivar Ballangrud NOR 48,0-2.26,8-8.43,7-18.06,1 203,608 33.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 34.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 35.Theodor Pedersen NOR 45,4-2.26,9-8.52,9-18.44,1 203,862 36.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 37.Asbjørn Steffensen NOR 46,8-2.27,9-8.51,3-18.19,9 204,225 38.Bobby McLean USA 43,7-2.28,2-8.53,7-19.19,4 204,440 39.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 40.Rolf Reiersen NOR 45,7-2.26,2-8.57,6-18.50,0 204,693 41.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 42.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 43.Olav Olsen NOR 46,6-2.29,1-9.00,3-18.12,5 204,955 44.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053 45.Harald Halvorsen NOR 45,5-2.27,6-9.00,1-18.51,7 205,295 46.Erling Olsen NOR 48,1-2.31,0-8.48,1-18.01,3 205,308 47.Uuno Pietilä FIN 47,3-2.29,9-8.57,8-18.05,9 205,342 48.Sigurd Syversen NOR 45,4-2.28,4-9.00,0-18.51,9 205,462 49.Franz F. Wathén FIN 46,2-2.27,8-8.58,0-18.44,0 205,467 50.Nikita Najdenov RUS 47,7-2.29,3-8.56,8-18.09,1 205,602