Slått av en junior
Oscar og de to lagkameratene hans Henning Olsen og Bjarne Frang hadde blitt igjen i Helsingfors for å utkjempe matchen mot Skridskoklubben sammen med Stener Johannessen, som var ettersendt. Den såkalte Finnekampen hadde vært på plakaten siden 1901, og finnene vant den første pokalen i 1905 mens Kristiania vant den andre i 1909. Nå hadde KSK to aksjer i den tredje, begge tatt på hjemmebane i 1910 og 1912, mens finnene tok en på hjemmebane i 1911. En seier til nordmennene nå ville bety at de også fikk den tredje pokalen til odel og eie. Og nå da de hadde Oscar på laget igjen, var jo mye gjort. Men finnene kunne ikke ventes å gi den fra seg uten kamp, det var de ikke kjent for.
Stevnet starta presis halv tre lørdag ettermiddag under ganske dårlige forhold. Under VM var det mange deltakere som klaga over hard is, nå var den heller blaut etter flere dagers mildvær, regn og vind. I dag var det litt sludd i begynnelsen. Det ga seg fort, men vinden var sterk hele tida. Første par skulle være Olsen og Strömstén, men nordmannen var dårlig og paret blei utsatt for å se om han kunne komme seg. Neste par var favoritten Oscar Mathisen mot Walter Tvein. Oscar gikk resolutt til verks og Tverin gjorde ikke noe forsøk på å følge tempoet hans. Denne ujamne isen krevde sin mester, her nytta det ikke med Oscars vanlige rolige rytmiske stil. De rueste partiene måtte man nærmest beinfly over, og rett som det var måtte man hoppe unna ei snublefelle. Skøytejerna skar djupt nedi den blaute isen og det var tungt hele veien. Til slutt gikk han i mål på 10.32,0, med Tverin ei halv runde bak på 10.59,8.
Det andre, opprinnelig tredje paret, var Lindholm og Frang, og nordmannen, som ikke hadde blitt med for å skåre poeng annet enn på kortdistansene, lot finnen fare og gjøre jobben sjøl. Runde for runde sleit Lindholm seg gjennom og forbi lumske høl og passasjer, og da han var ferdig viste seg at han bare var 6,2 bak den store Mathisen. Neste par var Wickström mot Johannessen, som normalt burde kunne ventes å bidra med noe her. Men vinden blåste verre enn noen gang og nordmannen mestra den ikke. Wickström klarte seg bedre og gikk i mål kort bak Lindholms tid med 10.40,8. Så var det Olsens tur, men legen rista fortsatt på hodet etter en siste undersøkelse og Strömstén måtte gå aleine, noe han gjorde bra til 10.38 blank, i samme klynge som de andre finnene. Og han bidro til at de tok ledelsen i poengsammendraget.
Resultater: 1.Oscar Mathisen 10.32,0 2.Gunnar Strömstén 10.38,0 3.Axel Lindholm 10.38,2 4.Väinö Wickström 10.40,8 5.Walter Tverin 10.59,8 6.Bjarne Frang 11.07,8 7.Stener Johannessen 11.10,0 Henning Olsen starta ikke
HSK 9 KSK 12
Etter klubbkampen var det 5000 m-løp for junior. Resultatene var litt sensasjonelle.
1.Aleks. Stukaloff 10.31,8 2.Julius Skutnabb 10.34,1 p 3.Clas Thunberg 11.21,9 4.Hans Wasenius 11.40,9 p 5.V. Hanström 11.50,8 p
Ja, Stukaloff fikk bedre tid enn Mathisen himself, utvilsomt til sin egen store overraskelse. Men det var i ferd med å bli kaldere, og antakelig var det litt bedre is.
Å oppnå bedre tid enn sjølveste Mathisen må allikevel ha vært noe å skryte av. Og det var noen som skrøyt av det også. «Vinteren 1913 ble det første egentlige konkurranseåret. Han vant en juniorkonkurranse, som arrangertes i forbindelse med pokalkampen mot norske klubber, og hans tid ble bedre enn selveste Oscar Mathisens. Men det hadde riktignok andre årsaker. Da pokalkampen gikk sin gang var værforholdene dårlige, det var mildt og med sugende is. Da Clas startet, som en av de siste, var det frosset på og isen var nesten god.» Dette er sitert fra memoarene til Clas Thunberg, den tidlige fasen som Runar Hällsten førte i pennen, oversatt til norsk av Finn Amundsen.
Men resultatlista fra juniorløpet tyder jo ikke på at det foregikk akkurat slik. Tross alt er boka til Thunberg fra 1947, iallfall oversettelsen, og han kan være unnskyldt for å ha kasta seg sjøl inn i den minneverdige prestasjonen til Stukalov. Minnet hans hadde tydeligvis gjort episoden bedre for han enn den var opprinnelig. Sånt skjer. Det må jo ha vært litt av en opplevelse tross alt: junior slår Mathisen. Spiller ikke egentlig så stor rolle hvem det opprinnelig var som gjorde det, inspirerende må det ha vært uansett. Eller var det avisa som gjenga resultatlista feil? Hufvudstadsbladet er den eneste kilden min til juniorresultatene. Vil vi noen gang få vite sikkert hva som egentlig skjedde?