Til Davos!
For hundre år sida i dag ankom det norske skøytelandslaget til Innsbruck midt på natta etter stopp i Villach, Badgastein og Zell am See for å bytte til et tog på den berømte Arlberg-strekningen, et av Fin de Siècle-periodens tekniske vidundere med ei rekke tuneller, bruer og skredbeskyttere. Den var åpen hele vinteren i motsetning til veiene i området, som ofte måtte kapitulere for været. Da toget stoppa i Davos, blei løperne (vil jeg gjette på) henta på stasjonen og brakt til Hotel Central (www.central-davos.ch), der romma sto klare til dem.
Europamesteren Öholm reiste ikke så tidlig fra Klagenfurt. Han feira (sannsynligvis feira han) til langt på kveld, og reiste ikke til Davos før dagen etter, altså for 100 år sida i dag, som de fleste andre løperne. Han hadde gode grunner til å feire, det var klart, men ikke uten en viss moderasjon. Tross alt hadde han et mesterskap til å vinne. Og han venta ikke annet enn at snesevis av andre svenske skøyteløpere ville vinne og forsvare nye mesterskap i åra som skulle komme.