Rekorder og deklarasjoner
Fredag den 2. november 1917 hadde Bobby McLean et oppvisningløp over ei halv engelsk mil på Detroit Arena i forbindelse med et iskarneval som pågikk i byen. Arenaen var kunstfrossen, så det var gode muligheter for å komme tidlig i gang med sesongen. Bobby hadde tydeligvis trent godt og forberedt seg for sesongen, for halvmila gikk unna på 1.07,5. Men verdensrekorden var på 1.15,6, så det var nok noe feil med oppmålinga. Banen var liten, og det gikk 12 runder på ei engelsk mil. Uansett følte Bobby seg mer tillitsfull foran en eventuell ny match med Oscar Mathisen nå enn da han trakk seg fra den forrige på grunn av uenighet om distansene. Han er en kraftig, veltrent plugg, forteller avisa Detroit Free Press, og opplyser at han er bosatt i Chicago, men født i St. Paul, Minnesota, og at han har gått på skøyter siden bleiestadiet.
Ellers i verden hadde ting gått sin gang. Etter vedtaket i bolsjevikpartiet tirsdag den 23. om å kaste Kerenskij og interimregjeringa, danna de torsdag den 25. en militær-revolusjonær komité med Trotskij som leder.
I skarp kontrast til dette gikk sveitserne til valg søndag den 28. oktober av representer til Nasjonalrådet, det sveitsiske underhuset. Sveitserne hadde hatt parlamentarisme siden 1848 med en konstitusjon etter amerikansk mønster der det skulle velges et underhus fra landsdekkende enmannskretser og et overhus eller stenderråd der hver kanton hadde sine representanter. Det forholdsvis liberale partiet Fridemokratene hadde reint flertall i Nasjonalrådet før valget og beholdt det med 40,8 % av stemmene og 103 av 189 representanter. Nest størst var Sosialdemokratiet med 30,8 % og 20 representanter. Så fulgte Det konservative folkepartiet med 16,4 % og 42 representanter (mye bedre representasjon per stemme enn sosialdemokratene, men slik er det ofte i enkeltmannssystemer), Det liberaldemokratiske partiet med 4,9 % og 12 representanter, Demokratisk gruppe, et radikalt parti, 3,3 % og 7 representanter, og 5 representanter til diverse bonde- og handverkergrupper og uavhengige, som fikk 3,8 % av stemmene. Valgdeltakelsen var 59,8 %.
Samme dag slapp Cecil B. DeMille den nyeste filmen sin, «The Woman God Forgot», en romanse fra Mexico på 1500-tallet, med Cortez og Moctezuma som to av hovedfigurene. DeMille var også en uavhengig filmskaper, og produktiv. Dette var den 27. filmen hans siden den første i 1914. Og det skulle bli mange flere. Sammen med investorene Jesse Lasky hadde han grunnlagt Jesse L. Lasky Feature Play Company i 1913 og de hadde slått seg sammen med Adolph Zukors Famous Players Film Company til Famous Players-Lasky i 1916. Samtidig kjøpte de opp et distribusjonsselskap, for liksom å ha full kontroll over forretningene. Distribusjonsselskapet var grunnlagt i 1914 av William Wadsworth Thompson. Navnet på distribusjonsselskapet var Paramount Pictures.
Dagen etter slapp Fatty Arbuckle og Buster Keaton sin tredje film, Coney Island. Arbuckle produserte den i sitt eget selskap Comique Film Company, men brukte også Paramount til å distribuere den. Distribusjon var en nøkkelfunksjon, og Paramount hadde ikke noen skrupler mot å utnytte det, som vi tydelig ser på plakattekstene. Igjen viser Keaton overraskende mye minespill, vel så mye som sist, og han er med på overspillet i fullt monn. Filmen dokumenterer fornøyelsesparken på Coney Island ganske bra. Noen søte, litt smådristige scener her og der.
Det russiske aristokratiet, som hadde levd et bekymringsfritt liv og ikke var vant til noe annet, hadde det vanskelig nå. Mange var satt i husarrest, andre hadde fått bevegelsesfriheten sin sterkt begrensa. Noen steder var de i livsfare hvis de bevega seg utafor husveggene, andre steder støtta lokalbefolkninga lojalt opp om dem. Det hadde antakelig sammenheng med hvordan de hadde opptrådt overfor undersåttene sine tidligere. Men i Petrograd tirsdag den 30. oktober fikk Jurij Betulinskij og Marija Mikhailovna Alferaki, en adelsfamilie fra den greske minoriteten i Taganrog ved Svartehavet, en gledelig