Send the Marines
Etter å ha tilbrakt hele våren på Broadway med å vise fram kunstene sine, fikk Bobby McLean den 5. juni endelig den innkallinga til flyvåpenet som han hadde reklamert med siden desember. Det var egentlig marinen som rekrutterte han siden USA ikke hadde flyvåpen som egen forsvarsgrein på denne tida. Han fikk ikke bildet sitt i avisa i forbindelse med innkallinga, men det gjorde Arthur Staff da han blei innkalt den 16. juni. Han skulle også til marinen, kanskje han også hadde flydrømmer. Og med dette var hele Chicagos skøyteløperelite plutselig i det militære. Roy McWhirter var den første som gikk den veien, han fikk ikke noen skøytesesong. På slutten av sesongen var det Sigurd «Brick» Larsens tur. Så måtte Fred Buendgen (Buengen?) inn på vårparten og i juni altså de to siste. Men Chicago har hundrevis av dyktige skøyteløpere, så den lider ingen skøyteløpernød uansett hvordan det går.
I mellomtida hadde det jo skjedd litt forskjellig. Fredag den 24. hadde Béla Bartók premiere på den nye operaen sin, A kékszakállú herceg vára, på Det kongelige ungarske operahuset i Budapest. Den er sjølbiografisk og bygger på det franske folkeeventyret Le barbe bleu. Librettoen er av Béla Bálasz. Hvis du ikke er så stiv i ungarsk, men vil følge librettoen, kan du søke den opp som «Bluebeard’s Castle», «Le château de Barbe-Bleu» eller «Herzog Blaubarts Burg». Den er også oversatt til dansk og svensk, men disse versjonene er ikke lagt ut på nett.
Ottomanerne fortsatte angrepskrigen mot armenerne, som fikk lite bistand fra de to andre partnerne sine i den transkaukasiske republikken. Tatarene var ytterst ottomanvennlige og georgierne var lite lystne på å ta opp kampen med ottomanerne. Søndag den 26. mai erklærte de den demokratiske republikken Georgia og oppløste dermed den føderative demokratiske republikken Transkaukasia. Det var tyskerne som hadde deltatt som meklere under forhandlingene i Trapezunt som hadde oppmuntra dem til det skrittet. Tyskerne, som var sultne på olja i Baku, hadde all interesse av en transkaukasisk splittelse.
Mandag den 27. mai hadde tyskerne identifisert et nytt svakt punkt på vestfronten mellom Reims og Soissons der 4 britiske divisjoner hadde blitt postert for å hvile ut etter den første delen av våroffensiven. De hadde gravd seg ned på en strategisk viktig høyde med en vei kalt Chemin des Dames. Denne høyden hadde skifta eier flere ganger i løpet av krigen, og i forrige slag om den seira franskmennene med så store tap at det utløste mytteri i hæren. Derfor hadde britene blitt postert tett i skyttergravene for å styrke forsvaret av den.
Angrepet begynte om morgenen med 4000 kanoners artilleri og påfølgende gassangrep. Særlig britene som satt tett i tett på høyden fikk store tap. Forsvarerne blei tatt på senga. Tyskerne rykka fram 15 km allerede den første dagen og tok hele 50000 krigsfanger. Erich Ludendorff, den tyske øverstkommanderende på vestfronten, hadde egentlig tenkt seg dette som en avledningsmanøver for å dirigere tropper bort fra Flandern, der han hadde planlagt hovedangrepet. Men framrykkinga gikk overraskende fort og nå var det under 10 mil igjen til Paris. Sjansen var der til å sette inn et avgjørende støt.
Tirsdag den 28. erklærte både Armenia og Aserbajdsjan seg sjølstendige. Samme dag dolka georgierne armenerne ytterligere i ryggen ved å undertegne ei forsvarspakt med ottomanernes alliansepartner Tyskland mot erobringsforsøk fra det bolsjevikiske Russland. Avtalen innebar at tyskerne anerkjente Georgia men også at de avsto en god del territoriell suverenitet og i gagnet blei et protektorat. Tyskerne pakka av gårde en Kaukasus-ekspedisjon som skulle oppfylle avtalen.
Samtidig forhandla bolsjevikene med tyskerne for å få dem til å stoppe den ottomanske marsjen mot Baku. Tyskerne lovte å hjelpe dem mot å la Georgia i fred og gi tyskerne 25 % av oljeproduksjonen.
Denne tirsdagen kom også amerikanske tropper før første gang i kamp med tyskerne da de erobra Cantigny fra dem, en landsby 6 mil sørøst for Amiens.
Tyskerne rykka videre fram til de blei stoppa ved elva Marne mandag den 3. juni. Der hadde de blitt stoppa en gang før, i et blodig slag i september 1914.
Armenerne hadde de siste dagene av mai utkjempa harde kamper med ottomanerne i Sardarapat, Kara Kilisse og Bash Abaran der de hindra framrykkinga av tallmessig overlegne ottomanske styrker og påførte dem store tap. Likevel rykka ottomanerne fram og tirsdag den 4. juni måtte armenerne godta ydmykende vilkår i fredsavtalen i Batumi i Georgia mellom Det ottomanske imperiet, Armenia, Aserbajdsjan og Georgia. De måtte avgi over halvparten av landområdet sitt, demilitarisere resten og overlate ansvaret for å forsvare den til tyrkerne. Alle armenere i Aserbajdsjan hadde å pakke seg ut. Det kunne kanskje vært like greit å fortsette å krige. Men iallfall hadde de en liten flekk igjen som de kunne kalle sin egen.
Onsdag den 29. og torsdag den 29. mail pågikk slaget om Skra-di-Legen, et bulgarsk fort på grensa til Hellas nordvest for Saloniki. Bulgaria hadde vært en nyttig alliert for sentralmaktene tidligere i krigen, men nå mista de dette viktige fortet og flere andre viktige mål etter et konsentrert angrep fra 3 greske divisjoner med fransk og britisk materiell og logistisk hjelp. Alle motangrep var nytteløse. Grekerne hadde holdt seg ute av krigen inntil sommeren 1917 fordi de ikke kunne bestemme seg for hvilken side de skulle delta på. Kong Konstantin I var tyskvennlig av familiære grunner og regjeringa under Venizelos var ententevennlig, så det var litt vanskelig. Men sommeren 1917 abdiserte kongen, så da var det fritt fram. Slaget skulle vise seg å være et vendepunkt i balkankrigen.
Torsdag den 6. juni hadde tyskerne rykka fram og utvida fronten slik at de nå hadde bare 56 km igjen til Paris. Men den raske framrykkinga hadde strekt forsyningslinjene og det begynte å gå i stå. Dessuten hadde amerikanerne mange kampklare tropper i Frankrike nå og begynte å gjøre seg gjeldende. Med amerikanerne fikk denne krigen se en tredje tilnærmingsmåte til krigføring. Mens de kontinentale europeerne slakta hverandre ned i kald beregning uten egentlig å være sinte på hverandre og finnene myrda hverandre i iskaldt blåhvitt hat, tok amerikanerne det som sport og mora seg stort over å knerte så mange tyskere de kunne.
Spesielt var det marinesoldatene som tøffa seg naturligvis, og da franskmennene, som retirerte foran den tyske angrepsbølgen mandag den 3., oppforda dem til å trekke seg tilbake, sa kaptein Lloyd Williams, født i Berryville, Virginia, «Retreat? Hell, we just got here.» Amerikanerne holdt en front på 2 km, stoppa den tyske framrykkinga og gikk til motangrep. På torsdagen avanserte marinesoldatene gjennom en høy hveteåker mot kraftig tysk geværild. Førstesersjant Dan Daly, født i Glen Cove, New York og med felterfaring fra Filippinene, Santo Domingo, Haiti, Peking og Vera Cruz, ropte: «Come on, you sons of bitches, do you want to live forever?» og skreiv seg dermed inn i historiebøkene.
Uavhengighetserklæringene til Aserbajdsjan og de andre transkaukasiske republikkene var en stygg strek i regninga for Baku-sovjetet, som hadde ofra så mange menneskeliv (ikke sine egne da) for å beholde kontrollen over Baku-olja. Den 13. april hadde de etablert den såkalte Baku-kommunen og hadde kontrollen der, mens aserbajdsjanerne hadde valgt Jelisavetpol (dagens Ganja) langt øst i landet som hovedstad. Baku-kommunen hadde rådighet over militære styrker som besto for det meste av russere og armenere og noen bolsjevikvennlige tatarer og formelt var en del av den sovjetiske røde hæren. Torsdag den 6. fikk de ordre om å gå til angrep på Jelisavetpol. Naturligvis hadde jo da ikke aserbajdsjanerne noe annet valg enn å be Istanbul om hjelp. Og ottomanerne var mer enn villige.
Fredag den 7. juni arresterte engelskmennene, som ifølge vestfrontens britiske øverstkommanderende Donald Haig var «defenders of the Freedom of mankind» 70 høvdinger av egba-nasjonen i kronkolonien Nigeria som hadde protestert og gjort opprør mot tvangsarbeid og skatteoppkrevinger.
Lørdag den 8. juni ankom den tyske Kaukasus-ekspedisjonen på 3000 mann til havnebyen Poti i Georgia.
Samme dag etablerte representanter fra den folkevalgte konstituerende nasjonalforsamlinga i Russland seg i Samara, 600 km øst-sørøst for Moskva, som ei lovlig russisk regjering i motsetning til de bolsjevikiske bandittene. I Samara sto de under beskyttelse av det tsjekkoslovakiske frikorpset, som hadde trekt østover i motsetning til det polske, som opererte på østfronten og nylig hadde blitt eliminert av tyskerne.
Etter at bolsjevikene hadde oppløst nasjonalforsamlinga i januar, hadde medlemmene først prøvd å operere i Petrograd noen dager, så hadde de flykta til Kyiv da situasjonen blei uholdbar, og da bolsjevikene inntok Kyiv den 28. januar, hadde de reist hver til sitt.
De sosialistrevolusjonære og mensjevikene bestemte seg for å agere innafor sovjetsystemet i stedet, og utover ettervinteren og våren vant de valg etter valg i lokale sovjeter rundt omkring og en etter en blei de bolsjevikiske delegatene til det øverste sovjetet i den nye hovedstaden Moskva hjemkalt. Dette var ikke holdbart for bolsjevikene og derfor begynte de å annullere valgresultater og oppløse antibolsjevikiske sovjeter.
Siden det så ut til å være umulig å bli kvitt usurpatorene innafra, var det ikke noe annet å gjøre enn å etablere ei alternativ lovlig regjering. Bare noen få medlemmer av nasjonalforsamlinga var i Samara i starten. Flere kom til etter hvert, men de var aldri mer enn et par hundre. De som var til stede den 8. juni etablerte en komité av medlemmer av den konstituerende nasjonalforsamlinga, Komitet tsjlenov utsjreditelnogo sobranija eller Komutsj blant venner. Den skulle operere på vegne av nasjonalforsamlinga inntil den kunne samle seg på nytt. I starten besto den av 5 sosialistrevolusjonære, Vladimir Volskij, formannen, og Ivan Brusjvit, Prokopij Klimusjkin, Boris Fortunatov og Ivan Nesterov.
Søndag 9. juni satte tyskerne inn et nytt angrep med 21 divisjoner på en 37 km brei front langs elva Metz litt lengre nord enn det forrige. Denne gangen hadde franskmennene blitt advart gjennom forhør av krigsfanger, derfor gjorde ikke bombardementet forut for angrepet så mye skade. Likevel rykka tyskerne fram 9 km de første to dagene.
Ottomanerne ville ha kontroll over jernbanen og rørledningene som gikk gjennom Tblisi i Georgia. Men Georgia sto nå under tysk beskyttelse, og etter noen sammenstøt mellom den tyske Kaukasus-ekspedisjonen og ottomanske avdelinger nord i Armenia ved Vorontsovka (dagens Tashir), ga tyskerne mandag den 10. juni beskjed til Istanbul om at de ville trekke seg fra alt militært samarbeid hvis de ikke holdt opp med det tøyset. Denne truselen virka, og ottomanerne ga seg med å plage armenere for ei stund og konsentrerte seg om å få kontroll over Baku.
Tirsdag den 11. juni stoppa et fransk motangrep med 4 divisjoner og 150 tanks det tyske angrepet og dagen etter blei det avblåst. Motangrepet kom overraskende på tyskerne, for nå begynte bensinmangelen å bli prekær og de kunne ikke sende opp så mange speiderfly som før. Det hasta med å få kontroll over Baku.
Onsdag den 12. juni hadde Komutsj med tsjekkoslovakernes hjelp etablert en ny front i den pågående russiske borgerkrigen ikke langt fra Perm der storhertug Mikhail Aleksandrovitsj, broren til Nikolaj II, var internert. Storhertugen hadde sagt at at han ikke ville ha trona uten støtte av ei folkevalgt nasjonalforsamling og hadde gjort en nærmest edwardiansk skandale da han gifta seg med en borgerlig og til og med fraskilt person. Derfor var han en naturlig kandidat som samlende figur for antibolsjevikene. Fire bolsjeviker som hadde blitt befridd fra tsarens fengsel etter revolusjonen, bestemte seg for at det ikke var noen vits i å la klassefienden leve i det håpet. De kidnappa Mikhail og sekretæren Nicholas Johnson, som insisterte på å få være med, kjørte dem inn i skogen og skøyt dem ned i morgentimene den 13. juni. Lenin og det lokale sovjetet godkjente likvidasjonen.
Torsdag den 13. juni var 30000 egbaer i Nigeria i fullt opprør, de saboterte jernbaneanlegg, drepte agenter for koloniherrene og forlangte å få utlevert de arresterte høvdingene.
Lørdag den 15. juni lanserte østerrikerne sin egen våroffensiv ved Piave-elva i nordøst-Italia. De avanserte, men med store tap, bl.a. skal ca. 20 tusen soldater ha drukna i den flomstore elva.
Imens var løvet fortsatt junigrønt, bokfinkene sang om kapp for å markere territoriene sine og torsken svømte i Atlanteren, uaffisert av ubåtene.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Oskar Olsen NOR 44,9 Frogner 19.1.1918 2.Kristian Strøm NOR 45,3 Frogner 19.1.1918 3.Sigurd Syversen NOR 45,9 Frogner 19.1.1918 4.Theodor Pedersen NOR 46,0 Dælenenga 30.12.1917 5.Martin Sæterhaug NOR 46,4 Frogner 16.2.1918 6.Gunerius Schou NOR 46,6 Kongsberg 17.2.1918 7.Ole Mamen NOR 46,7 Dælenenga 6.1.1918 8.Roald Larsen NOR 47,0 Frogner 19.1.1918 9.Eric Blomgren SWE 47,1 Frogner 16.2.1918 10.Axel Blomqvist SWE 47,3 Stockh stadion 2.3.1918 11.Gustav Gulbrandsen NOR 47,4 Frogner 19.1.1918 12.Frithjof Paulsen NOR 47,5 Frogner 16.12.1917 (Norval Baptie USA 47,6 Chicago 14.4.1918) 13.Hans Trygve Hansen NOR 47,8 Frogner 16.12.1917 Max Kniel SUI 47,8 Davos 3.2.1918 Gustaf Wiberg SWE 47,8 Stockh stadion 2.3.1918 16.Eugen Berntzen NOR 48,0 Dælenenga 6.1.1918 Frithjof Lindteigen NOR 48,0 Kongsberg 13.1.1918 Ernst Kleven NOR 48,0 Drammen 10.2.1918 19.Alfred Christiansen NOR 48,1 Frogner 20.1.1918 Petrus Axelson SWE 48,1 Frogner 16.2.1918 Alf Horne NOR 48,4 Kongsberg 17.2.1918 Jakov Melnikov RUS 48,4 Moskva DP 18.2.1918 Bjørn Refsum NOR 48,4 Horten 3.3.1918 Eugen Engebretsen NOR 48,4 Horten 3.3.1918 25.Rolf Reiersen NOR 48,5 Frogner 20.1.1918 Erling Søberg NOR 48,5 Hamar 24.2.1918 Birger Halvorsen NOR 48,5 Hamar 10.3.1918 28.Rolf Larsen NOR 48,6 Dælenenga 6.1.1918 Olav Olsen NOR 48,6 Frogner 16.2.1918 30.Harald Strøm NOR 48,7 Horten 3.3.1918 Knut Sundheim NOR 48,7 Horten 3.3.1918
1000 m menn 1.R. Hoerde AUT 1.48,2 Wien 5.2.1918 2.Torleif Ranum NOR 1.49,4 Trondheim 10.3.1918 3.Rudolf Scmidt AUT 1.49,8 Wien 5.2.1918 4.H. Brück AUT 1.51,5 Wien 5.2.1918 5.Bjarne Hval NOR 1.53,0 Drammen 10.2.1918 6.Amund Arnes NOR 1.54,4 Trondhjem 20.1.1918 7.Rolf Backe NOR 1.55,1 Frogner 10.2.1918 8.Peder Arndt NOR 1.55,4 Drammen 17.2.1918 9.Aksel Belewicz FIN 1.55,6 Helsinki 6.1.1918 10.Harry Halvorsen NOR 1.56,6 Frogner 10.2.1918 11.Waldemar Bergström FIN 1.56,7 Helsinki 6.1.1918 Alf Mortensen NOR 1.56,7 Drammen 10.2.1918 13.Willy Braarud NOR 1.56,8 Frogner 10.2.1918 14.Julius Skutnabb FIN 1.57,0 Helsinki 6.1.1918 15.Andorf Bjørnlund NOR 1.58,0 Tvedestrand 17.2.1918 16.Trygve Buran NOR 1.58,2 Trondheim 10.3.1918 17.Sverre Larsen NOR 1.58,5 Frogner 10.2.1918 18.Alfred Strömstén FIN 1.58,8 Helsinki 6.1.1918 19.Lorang Andresen NOR 1.59,2 Frogner 10.2.1918 20.Harald Grønneberg NOR 1.59,4 Drammen 17.2.1918 21.Leif Hamborgstrøm NOR 1.59,7 Drammen 17.2.1918 22.Eugen Johannessen NOR 2.00,0 Drammen 17.2.1918 23.Arthur Lyngbakken NOR 2.00,5 Nordre Osen 28.12.1917 24.Arne J. Larsen NOR 2.00,9 Frogner 10.2.1918 25.Osman Dieseth NOR 2.01,0 Frogner 10.2.1918 Karl Linder NOR 2.01,0 Tvedestrand 17.2.1918 27.Thorleif Mortensen NOR 2.01,5 Drammen 10.3.1918 28.Kjell Solberg NOR 2.01,7 Horten 17.2.1918 29.Hroar Hagen NOR 2.01,8 Frogner 10.2.1918 30.Finn Gramstad NOR 2.02,0 Tvedestrand 17.2.1918
1500 m menn 1.Kristian Strøm NOR 2.25,1 Frogner 20.1.1918 2.Frithjof Paulsen NOR 2.28,0 Frogner 17.2.1918 3.Eric Blomgren SWE 2.28,3 Frogner 17.2.1918 4.Clas Thunberg FIN 2.28,8 Helsinki Kai 20.1.1918 5.Olav Olsen NOR 2.29,1 Frogner 17.2.1918 6.Theodor Pedersen NOR 2.30,1 Frogner 17.2.1918 Martin Sæterhaug NOR 2.30,1 Frogner 17.2.1918 8.Hans Trygve Hansen NOR 2.30,3 Frogner 17.2.1918 Gustav Gulbrandsen NOR 2.30,3 Frogner 17.2.1918 10.Sigurd Syversen NOR 2.30,5 Frogner 17.2.1918 11.Oskar Olsen NOR 2.30,9 Frogner 20.1.1918 Jakov Melnikov RUS 2.30,9 Moskva DP 19.2.1918 13.Axel Blomqvist SWE 2.31,1 Frogner 17.2.1918 14.Petrus Axelson SWE 2.31,3 Frogner 17.2.1918 15.Ole Mamen NOR 2.32,9 Dælenenga 6.1.1918 16.Julius Skutnabb FIN 2.33,0 Helsinki Kai 20.1.1918 17.Ole Olsen NOR 2.33,4 Horten 3.3.1918 18.Arvo Tuomainen FIN 2.34,1 Helsinki Kai 20.1.1918 19.Roald Larsen NOR 2.35,0 Frogner 20.1.1918 20.Harald Strøm NOR 2.36,1 Horten 3.3.1918 21.Gustaf Wiberg SWE 2.36,2 Frogner 17.2.1918 22.Knut Sundheim NOR 2.36,2 Horten 3.3.1918 23.Erling Gulbrandsen NOR 2.36,3 Frogner 19.1.1918 Rolv Hellum NOR 2.36,3 Frogner 19.1.1918 25.Vasilij Ippolitov RUS 2.36,5 Moskva DP 19.2.1918 26.Lauri Helander FIN 2.36,6 Helsinki Kai 20.1.1918 27.Eugen Berntzen NOR 2.36,8 Frogner 19.1.1918 28.Aksel Belewicz FIN 2.36,9 Helsinki Kai 20.1.1918 Øivind Hansen NOR 2.36,9 Frogner 16.2.1918 30.Bjørn Refsum NOR 2.37,4 Frogner 19.1.1918
3000 m menn 1.Erik Olsson SWE 6.27,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 2.Olov Wickman SWE 6.31,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 3.Harry Wahlberg SWE 6.40,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 4.G. Fagerberg SWE 6.45,5 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 5.A. Gustafsson SWE 6.56,3 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 6.G. Johansson SWE 7.14,0 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 7.N. Håkansson SWE 7.19,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 8.Olof Landgren SWE 7.23,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 9.R. Lundstedt SWE 7.23,9 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 10.Sixten Olsson SWE 7.24,4 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 11.Clarence von Rosen SWE 7.54,3 Lundsberg 6.3.1918 12.Miles Flach SWE 7.54,6 Lundsberg 6.3.1918 13.Beyeler SUI 8.06,6 Bern 3.2.1918 14.Winkler SUI 8.21,0 Bern 3.2.1918 15.Carl-Oskar Crafoord SWE 8.21,5 Lundsberg 6.3.1918 16.Rinia SUI 8.26,4 Bern 3.2.1918 17.Erik Martin SWE 8.37,4 Lundsberg 6.3.1918 18.Bertil Arborén SWE 8.48,0 Lundsberg 6.3.1918
5000 m menn 1.Ole Mamen NOR 8.37,0 Dælenenga 5.1.1918 2.Roald Larsen NOR 8.50,4 Dælenenga 5.1.1918 3.Kristian Strøm NOR 8.53,4 Frogner 20.1.1918 4.Frithjof Paulsen NOR 8.56,5 Frogner 20.1.1918 5.Theodor Pedersen NOR 8.59,7 Dælenenga 5.1.1918 6.Sigurd Syversen NOR 9.00,0 Dælenenga 5.1.1918 7.Ole Olsen NOR 9.00,9 Frogner 17.2.1918 8.Olav Olsen NOR 9.04,6 Frogner 17.2.1918 9.Eric Blomgren SWE 9.06,6 Frogner 17.2.1918 10.Gustav Gulbrandsen NOR 9.07,2 Frogner 20.1.1918 11.Petrus Axelson SWE 9.09,1 Frogner 17.2.1918 12.Martin Sæterhaug NOR 9.11,1 Frogner 17.2.1918 13.Jakov Melnikov RUS 9.12,0 Moskva DP 18.2.1918 14.Hans Trygve Hansen NOR 9.13,0 Frogner 17.2.1918 15.Mikhail Bojtler RUS 9.16,0 Moskva DP 18.2.1918 16.Wilhelm Larsen NOR 9.19,5 Dælenenga 5.1.1918 17.Oskar Olsen NOR 9.21,3 Frogner 17.2.1918 18.Eugen Berntzen NOR 9.21,7 Dælenenga 5.1.1918 19.Axel Blomqvist SWE 9.22,7 Frogner 17.2.1918 20.Rolv Hellum NOR 9.25,8 Dælenenga 5.1.1918 21.Gustaf Wiberg SWE 9.26,0 Frogner 17.2.1918 22.Verner Ericsson SWE 9.27,7 Frogner 17.2.1918 23.Henry Aahlander NOR 9.29,5 Dælenenga 5.1.1918 24.Vasilij Ippolitov RUS 9.30,0 Moskva DP 18.2.1918 25.Sverre Jacobsen NOR 9.32,0 Larvik 20.1.1918 26.Knut Sundheim NOR 9.33,3 Frogner 23.1.1918 27.Rolf Reiersen NOR 9.35,0 Frogner 23.1.1918 28.Hans Onstad NOR 9.37,0 Drammen 24.2.1918 29.Leif Eggan NOR 9.37,4 Trondheim 2.2.1918 30.Aleksandr Gazenfus RUS 9.39,0 Moskva DP 18.2.1918
10000 m menn 1.Kristian Strøm NOR 18.25,2 Frogner 16.2.1918 2.Frithjof Paulsen NOR 18.30,1 Frogner 16.2.1918 3.Jakov Melnikov RUS 18.38,8 Moskva DP 19.2.1918 4.Ole Mamen NOR 18.41,7 Frogner 16.2.1918 5.Clas Thunberg FIN 18.44,8 Helsinki Kai 20.1.1918 6.Olav Olsen NOR 18.54,7 Frogner 16.2.1918 7.Julius Skutnabb FIN 18.56,5 Helsinki Kai 20.1.1918 8.Eric Blomgren SWE 18.56,7 Stockh stadion 2.3.1918 9.Vasilij Ippolitov RUS 19.01,0 Moskva DP 19.2.1918 10.Roald Larsen NOR 19.03,8 Frogner 19.1.1918 11.Gustav Gulbrandsen NOR 19.04,0 Frogner 19.1.1918 12.Hans Trygve Hansen NOR 19.05,4 Frogner 16.2.1918 13.Theodor Pedersen NOR 19.05,5 Frogner 16.2.1918 14.Petrus Axelson SWE 19.07,0 Frogner 16.2.1918 15.Waldemar Bergström FIN 19.08,8 Helsinki Kai 20.1.1918 16.Ole Olsen NOR 19.08,9 Trondhjem 23.2.1918 Martin Sæterhaug NOR 19.09,9 Frogner 16.2.1918 18.Oskar Olsen NOR 19.15,0 Frogner 19.1.1918 19.Arvo Tuomainen FIN 19.29,6 Helsinki Kai 20.1.1918 20.Axel Blomqvist SWE 19.30,7 Frogner 16.2.1918 21.Arvo Jalovaara FIN 19.41,0 Helsinki Kai 20.1.1918 Aleksanr Gazenfus RUS 19.41,0 Moskva DP 19.2.1918 23.Paul Poss SWE 19.42,6 Stockh stadion 2.3.1918 24.Verner Eriksson SWE 19.44,0 Stockh stadion 2.3.1918 25.Sigurd Syversen NOR 19.44,2 Frogner 16.2.1918 26.Sverre Aune NOR 19.45,4 Trondhjem 23.2.1918 27.Gustaf Wiberg SWE 19.51,5 Frogner 16.2.1918 28.Axel Eriksson SWE 19.54,2 Stockh stadion 2.3.1918 29.Gösta Strömstén FIN 19.58,6 Helsinki Kai 20.1.1918 30.Atte Lindqvist FIN 20.01,4 Helsinki Kai 20.1.1918
3000 m kvinner 1.Abplanalp SUI 9.30,4 Bern 3.2.1918
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415 8.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 9.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 10.Jakov Melnikov RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113 11.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 12.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 13.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 14.Julius Skutnabb FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707 15.Sverre Aune NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847 16.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 17.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 18.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 19.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 20.Arvo Tuomainen FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450 21.Eric Blomgren SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502 22.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 23.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 24.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 25.Frithjof Paulsen NOR 47,1-2.28,0-8.50,7-18.09,3 203,968 26.Theodor Pedersen NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462 27.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 28.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 29.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 30.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053