Første løpsdag
Jeg har ikke så mange opplysninger om stevnet i Klagenfurt. Den eneste kilden jeg har utenom resultatlistene er den historiske artikkelen i Skøyteboka 1996/97, for Oscar sjøl har ikke mye å berette. Jeg kunne kanskje tatt kontakt med forfatteren av artikkelen, som må ha hatt sine kilder. Han er ikke navngitt, men Espeli kan være et godt tips. Jeg sier takk hvis du som leser dette har noe å legge til, eller trekke fra.
Uansett var det (tilsynelatende) pent vær og gode isforhold da det 16. EM på skøyter starta for hundre år sida i dag. En betydelig folkemengde hadde (må ha) tatt veien ned fra byen for å se hjemmefavoritten Bohrers kamp om mesterskapet. Det falt seg så påfallende heldig at han hadde trekt sin antatt hardeste motstander som makker på den første distansen.
Første par på 500 m var (muligens) ungareren Gyurman mot den finske debutanten Schrey. Schrey vant paret med 50 blank, ett sekund foran ungareren. Tida var god, men det kunne ventes bedre. (Kanskje) allrede i neste par sto Öholm og Bohrer på startstreken. Svensken var (antakelig) raskest i starten, men hjemmefavoritten tok (muligens) innpå nedover vekslingssida. På oppløpssida var det (antakelig) jamt, men Öholm dro det i land med minst mulig margin. Tidene, 47 blank og 47,2 var imponerende (siden de beste lavlandstidene på distansen til da var Sigurd Mathisen 46,0, Gundersen, Sinnerud, Wathén og Sæterhaug 46,2, Østlund 46,4, Schwartz 46,6, Mauseth, Næss, Bye, Öholm sjøl og Strömsten 46,8).
I tredje par slo (kanskje) lavlandsrekordholderen wieneren Schilling klart, men fikk ikke bedre enn 48,2. To gode sprintere kom (muligens) i fjerde par, ungareren Manno og Wikander (med gammel stavemåte). Dette (hvis det fant sted) var også et jamt oppgjør, med finsk parseier. Tida var god, likt med Bohrer på andre plass, med Manno to femtedeler bak. I femte par møtte den norske tenåringen Mathisen (kanskje) bøhmeren Myslbeck, som fort blei fraløpt. Oscar, som hittil hadde hatt en svakhet på denne distansen, gikk sitt livs 500 m til da og tangerte andreplassen til Bohrer og Wikander. Myslbeck falt og brøyt løpet. Det siste håpet om å slå svensken lå nå (muligens) i hendene til Sæterhaug i siste par, men i likhet med Sigurd var han ikke helt i slag etter togreisa og måtte nøye seg med 48,2 han også.
Öholm lå altså i teten etter første distanse med 1 plassifferpoeng, foran Bohrer, Wikander og Oscar Mathisen, alle med 3, Manno 5, Sigurd Mathisen og Sæterhaug 6,5, Schrey 8, Wampetics 9, Gyurman 10 og Schilling 11. Öholm var på god vei til å oppfylle ambisjonen sin om å vise hvem som var best.
Foran 5000 m var de beste lavlandstidene som følger: Eden 8.37,6 Halvorsen 8.39,6 Østlund 8.57,0 Wathén 8.58,0 Oscar Mathisen 8.59,0 Petersen 9.00,6 Steen 9.00,8 Engelsaas 9.02,8 Fredriksen 9.04,2 Sinnerud 9.07,8 Wiklund 9.08,0 Schwartz og Strömsten 9.08,2, Wiinikainen 9.08,6. Ferdighetene på 5000 meter hadde åpenbart tapt seg en del siden 1894.
(Jeg forestiller meg at) veteranen Franz Schilling vant det første paret på 9.25,8, bare 8 sekunder bak persen sin fra Davos. Sæterhaug gikk (kanskje) i neste par (sannsynligvis) sammen med Manno, som falt tidlig og brøyt løpet. Trønderen gikk et bra løp aleine og kom inn på 9.15,6, som var ny pers. Öholm, vinneren av 500 m, kunne fått tre mulige parkamerater på neste distanse, men Eislaufverein Wörthersee (www.evw.at) var igjen heldige med trekninga og (muligens) i tredje par fikk vi en ny duell mellom tittelforsvareren og hjemmefavoritten. Det blei jamt igjen. I runde etter utfordra de hverandre, eller kanskje den ene tok ledelsen og den andre venta på det rette tidspunktet for et angrep. Angrepet lyktes, eller ikke, avhengig av hvem av Öholm eller Bohrer det var som lå etter, for svensken vant igjen og hadde nå skaffa seg en svært fordelaktig posisjon i sammendraget. Men det var jamt. 9.01,2 og 9.02,6 – nye perser for begge, og 8.- og 9.-plass på lavlandsstatistikken.
Neste par var (kanskje) Oscar Mathisen og John Wikander. Men finnen hadde fått nok og var ikke å se på startstreken, så Oscar måtte også løpe aleine. Det gjorde han godt, og etter løpet sto han spent og venta på tida. «Neun Minuten, sieben Sekunden und drei Fünftel,» blei det ropt opp. Det var bra, han var fornøyd. Men mesterskapet var nok utafor rekkvidde, mente han. Iallfall nesten utafor rekkevidde.
Broren hans kom (muligens) i neste par, (sannsynligvis) mot ungareren Wampetics, som fort kom i bakleksa. Men Sigurd fikk ikke bedre enn 9.29,0. Det virka ikke som om seniormedlemmene av det noske landslaget hadde hatt noen direkte fordel av å okkupere benkene i tredjeklasseskupeene på ferden nedover mot Europas hjerte.
Schrey i (antakeligvis) siste par fikk 9.22,0, og med Wikander og Manno eliminert var poengstillinga etter første dag: Öholm 2, Bohrer 4.5, Oscar Mathisen 5.5, Sæterhaug 9.5, Schrey 12, Sigurd Mathisen 12.5, Schilling 15, Gyurman and Wampetics 16.
Løperne gikk av isen, glade eller molefunkne etter dagens prestasjoner. Så trakk de seg tilbake til romma sine (sannsynligvis) etter en solid bankett på isløpsforeningens bekostning.
Samtidig i Lisboa var et imperium med ett uten konge. Men en ny sto klar til å stige opp på hans plass.