Slått! Igjen!
Lørdagens prestasjoner la ikke direkte noen demper på publikumsinteressen foran søndagens distanser ved det internasjonale stevnet på Frogner. Allerede klokka 12 begynte folkemassene, mange med oppakning som for en langtur, å stime gjennom alle tenkelige veier til banen, og ved start klokka 13 var det helt uframkommelig i Kirkeveien. Over 20000 billetter blei solgt, og utafor plankegjerdene sto ytterligere 10000 som ikke hadde noen mulighet for å komme inn. I trær og på hustak rundt omkring kunne man ikke bare se enkelte skikkelser, det vrimla av dem. Været var ikke så ideelt som dagen før, det tødde og raste fra taka, med litt snø og sludd og sjenerende vind. Stevnet blei innleda med en halvtimes kunstløpsoppvisning. Kongen og dronninga ankom like før den var ferdig, kongesangen blei spilt og det blei ringt til start for 1500 m.
Para på 1500 m var de samme som i milløpet dagen før, men i annen rekkefølge. De kildene jeg har, Morgenbladet og Norsk Idrætsblad, er imidlertid uenige om rekkefølgen, men jeg velger å holde meg til Morgenbladet, som harmonerer mest med Oscars egen beretning. I følge dem stilte Henning Olsen og Bjarne Frang i første par. Sprinteren Frang var nok litt sliten etter milløpet og blei fort hengende etter. Olsen gikk inn på 2.30,3, som nok tyda på at isen ikke var førsteklasses. I andre par fikk Lundgreen revansje over Najdenov til publikums store fornøyelse, men tida var ikke bedre enn 2.35.
Så var det da klart for han som skulle innfri forventningene til de titusener som sto med gullglans i blikket på tribuner, gratishaug, hustak og i trær eller hvor som helst og tenkte på sitt hjemlands og sine forfedres ære, for ikke å snakke om alle som satt hjemme og venta spent på underretninger fra presse og andre nyhetskilder. Men yndlingen følte seg slett ikke vel. Titusenmeteren dagen før hadde tatt på mer enn han hadde tenkt. Han hadde slett ikke ment å gå så fort, bare fort nok til å slå Ippolitov. 40-runder på slutten av en titusenmeter, det er jo vanvidd. Slikt kan gå an en 40-50 år fram i tid, ikke i 1913. Men det var bare noe med dette brølet som satte i etter at publikum hadde vært så uvanlig stille i så lang tid, det var annerledes enn noe annet han hadde hørt og følt, ekstasen var mer fullkommen, det var hypnotiserende. Han hadde gått i en raptus, alle trøtthetstegn drukna i en himmelsk fryd. Da han gikk over målstreken hadde alt virka så riktig, så enkelt, og han tok imot massenes overstrømmende kjærlighet som den største selvfølge.
Men om natta hadde han knapt nok fått blund på øya, hjertet bare hamra og hamra. Opplagt var det synd å si at han var der han sto på startstreken. Og i den andre banen ved sida av seg hadde han den nådeløse jegeren, alltid like blid og uforstyrrelig i sin tillit til sine egne evner og mulighetene han hadde til å nedsable den store Mathisen. Vel, det var bare å gå til verket. Startsignalet gikk og heldigvis satte ikke kroppen seg til motverge. Den lystra, men kanskje ikke like fint som før, for det lot seg ikke gjøre å opparbeide noe større forsprang til russeren. Det 20-30000-tallige publikummet hadde venta seg en klar seier fra verdensrekordholderen her, i stil med de utklassingene han rutinemessig hadde prestert tidligere. Men nå blei det mer spennende enn de forestilte seg. Den første runda gikk og den andre runda gikk, løperne jagde hverandre som skygger gjennom svingene. Oscar hadde klart å opparbeide seg et forsprang da de gikk ut på den siste oppløpssida, men i innspurten nærma russeren seg skjær for skjær, og i mål var det bare så vidt det holdt. Publikum pusta ut i lettelse. Oscar var glad for seieren, men Ippolitov var enda gladere, han kasta seg rundt halsen på konkurrenten og ga han et stort, smaskende kyss. Og han hadde grunn til å være glad. Tidene var 2.22,1 og 2.22,2. Det var ikke bare én som kunne gå 1500 m lenger. Under langt fra ideelle forhold gikk Ippolitov opp på andreplass på verdensstatistikken, Østlund var passert. Og han gikk forbi Strunnikov på adelskalenderen og la seg på andreplass der også.
I et annet par fulgte Schou Sæterhaug de første par rundene, men blei så hengende etter. Trønderen gikk inn på 3.-plass med 2.29,5.
Resultater: 1.Oscar Mathisen 2.22,1 2.Vasilij Ippolitov 2.22,2 p 3.Martin Sæterhaug 2.29,5 4.Henning Olsen 2.30,3 5.Kristian Strøm 2.32,1 p 6.Gunerius Schou 2.32,9 7.Bjarne Frang 2.33,5 8.Sigurd Syversen 2.34,6 p 9.Trygve Lundgreen 2.35,0 10.Nikita Najdenov 2.35,7 11.Karl Gulbrandsen 2.38,6
Sammenlagt: 1.Oscar Mathisen 3 2.Vasilij Ippolitov 6 3.Henning Olsen 13,5 4.Martin Sæterhaug 15 5.Trygve Lundgreen 20 Kristian Strøm 20 7.Bjarne Frang 20,5 8.Nikita Najdenov 21 Gunerius Schou 21 10.Karl Gulbrandsen 29 11.Sigurd Syversen 29
Etter en kortere pause for avvikling av europamesterskapet i kunstløp der svensken Salchow inkasserte sin ørtende tittel, fortsatte stevnet med 5000 m. Det hadde vært opphold under 1500-meteren, men nå begynte det å snø igjen og vinden økte på, så det måtte antas at verdensrekorden var trygg på denne distansen også. Olsen og Strøm var første par, et par den tidligere mesteren avgjorde mot den kommende med ei knallhard åpning, runder helt nede på 41. Underveis hadde han et lite uhell idet han glemte hvilken bane han skulle gå inn i etter ei veksling. Arrangørene hadde spart inn på vekslingsanviseren fordi utgiftene var store nok allikevel. De fikk påpakning for det fra avisene. Heldigvis var de ikke så dumme at de diskvalifiserte folk for slike bagateller den gangen.
Olsen 67-1.49-2.30-3.14-3.58-4.44-5.29-6.14-6.58-7.43-8.27-9.09,2 Strøm 68-1.51-2.33-3.17-4.02-4.48-5.33-6.18-7.03-7.49-8.34-9.16,9
Lundgreen og Najdenov møttes for tredje gang på rad og hadde en ny jevn duell til spredte oppmuntrende tilrop fra tribunene. Begge fikk sin tilmålte jubel og smilte til takk. Utfallet var lenge uvisst, men i 6. runde snubla russeren i en sving og parkameraten fikk et forsprang. Han jobba hardt for å ta det igjen og var bare sekundet bak to runder før mål, men Lundgreen hadde mer krefter igjen og gikk fra i spurten. Etter målpassering fulgte russeren eksempelet til Ippolitov og kyssa overmannen sin flere ganger til stor jubel fra tribunene.
Lundgreen 67-1.49-2.33-3.17-4.02-4.46-5.32-6.17-7.02-7.47-8.31-9.14,7 Najdenov 67-1.49-2.34-3.17-4.02-4.50-5.34-6.20-7.04-7.48-8.33-9.18,6
Så var det klart for dagens hovedbegivenhet. Oscar gikk med mer ro og sjøltillit til femtusenmeteren. Tross alt hadde han ikke følt seg særlig mer opplagt foran den forrige verdensrekorden sin, og var overbevist om at han også ville hale denne distansen i land. Startsignalet gikk og de satte i vei i godt tempo med Ippolitov i indre og Mathisen i ytre. Til første passering kommer de side om side, så bærer det gjennom andre sving og ut på vekslingssida med russeren først. Men så reiser han seg brått og rekker den ene handa i været (dette ifølge Oscars egen beretning, andre vil ha det til at det bare gikk fem skjær). Med den andre peker han på ei av skøytene. Skoreima hadde gått. I noen brøkdeler av et sekund raser det en kryssild av tanker gjennom hodet på Oscar Mathisen. Så, fortsatt på samme vekslingssida, reiser han seg opp han også, og bryter løpet. Naturligvis lar arrangøren hele stevnet stå i bero mens Ippolitov er inne i garderoben og bytter lisse på skøyta si. Man er ikke helt tett i pappen heller. Man veit hva man er her for. Omsider står de to kamphanene på startstreken igjen, og publikum kan få valuta for pengene sine.
Ippolitov følger det opplegget han annonserte dagen før, han holder seg litt bak hjemmefavoritten. Og tempoet er moderat, 43-44, det ligger an til ei sluttid på litt over 9, altså ikke mye foran Olsen, som leda distansen. 3400 m passeres på 6.06 med Oscar litt foran, antakelig i indre (som betyr at starten hans var i ytre). De ligger 2 foran et 9 blank-skjema og 10 etter et 8.45-skjema. Da setter Ippolitov inn angrepet sitt. Rundetida går ned i 42 og han er i ledelsen for første gang i løpet. Passering 6.48, 3 foran 9 blank og 9 etter 8.45. Men Oscar er forberedt, han vil vise hvem som er kar og kjører ei runde på 39! Passering 7.27 og plutselig bare 6 etter 8.45-skjemaet. Men det er ikke bare Oscar som er kar. Begge presser hverandre det de er gode for nå og tempoet går opp til fenomenale høyder mens publikum brøler og fekter som gale. Siste passering går på 8.05 med løperne side om side, og rundetida er... ja den er... Det er sant, den er 37!!! Sisterunda spurter de vilt. Inn i svingen virker det som om Ippolitov har en liten fordel. Ut på vekslingssida ser det ut som Oscar har differansen inne, jagende mot ryggen til den innbitte russeren. Likevel er de omtrent side om side når oppløpssida begynner. Alt er uvisst inntil 30-40 meter fra mål der publikum blir vitne til det umulige. Utlendingen siger sakte fra folkehelten, yndlingen, den uslåelige nordmannen, og går først i mål.
Lenge er det dørgende stille. Bare den ensomme vinden jamrer ulykkelig rundt hushjørna. Ippolitov står der med 30000 rovsultne øyepar i nakken og begynner å lure på om dette egentlig var så lurt allikevel. Så kommer Najdenov løpende ut på banen, finner fram til landsmannen, kaster seg over han og kysser han over hele hodet, fra seg av henrykkelse. Endelig kommer publikum til sans og samling og begynner å applaudere, og når tidene kommer på tavla og det russiske flagget heises, hyller de vinneren som det sømmer seg. Ingen kan hindre at dusinvis av publikummere løper inn på banen og bærer vinneren på gullstol rundt den i to runder til stormende ovasjoner, og ingen har interesse av å hindre det heller.
50 år og syntetiske polymerer skulle til før 37-runder blei daglig kost på en 5000-meter. Disse to dagene hadde Kristiania-publikummet fått overvære framtidas skøyteløp utført av to overmennesker. Eller hva skal vi si om en siste 1500 m på 2.26?? Bare 13 personer hadde gått den fortere, uten å ha gått 3500 m i konkurransefart først, og derav bare 6 på lavlandsbane. Hadde det vært ideelle forhold og et fornuftigere løpsopplegg, er det ikke godt å si hva rekorden hadde blitt.
Oscar klandrer seg sjøl for at han blei stående ute og vente mens Ippolitov var i garderoben og bytta lisser. Det er godt mulig at han blei kald og tapte på det, ikke godt å si. Uansett var det nok et uforglemmelig løp for dem som var og så på. Og jeg håper ikke du heller glemmer det med det første!
Ippolitov 64-1.46-2.30-3.14-3.56-4.40-5.23-6.07-6.48-7.28-8.05-8.43,4 Mathisen 64-1.46-2.30-3.13-3.56-4.40-5.23-6.06-6.48-7.27-8.05-8.43,6
Etter at banen var feid kunne resten av startlista avvikles. Referat fra dette har jeg ikke, men vi må gå ut fra at Sæterhaug møtte Gulbrandsen. Tidene blei dårlige, 9.32,8 og 9.38,9, og kanskje var ikke banen godt nok feid rein for støv og sand fra folks skosåler.
Sæterhaug 68-1.51-2.36-3.21-4.06-4.52-5.39-6.26-7.14-8.01-8.47-9.32,8 Gulbrandsen 69-1.54-2.40-3.26-4.11-4.57-5.44-6.32-7.19-8.06-8.54-9.38,9
Schou møtte etter alt å dømme Frang og slo sprinteren ganske klart med 9.27,7 mot 9.34,7.
Schou 72-1.55-2.41-3.25-4.11-4.54-5.40-6.26-7.12-7.57-8.43-9.27,7 Frang 72-1.55-2.41-3.25-4.09-4.56-5.43-6.29-7.15-8.02-8.49-9.34,7
Syversen gikk aleine, men klarte også 9.27,7.
Syversen 68-1.53-2.37-3.22-4.07-4.53-5.39-6.25-7.11-7.57-8.43-9.27,7
Resultater: 1.Vasilij Ippolitov 8.43,4 2.Oscar Mathisen 8.43,6 3.Henning Olsen 9.09,2 4.Trygve Lundgreen 9.14,7 5.Kristian Strøm 9.16,9 6.Nikita Najdenov 9.18,6 7.Gunerius Schou 9.27,7 Sigurd Syversen 9.27,7 p 9.Martin Sæterhaug 9.32,8 10.Bjarne Frang 9.34,7 11.Karl Gulbrandsen 9.38,9 p
Sammenlagt: 1.Oscar Mathisen 5 2.Vasilij Ippolitov 7 3.Henning Olsen 16,5 4.Martin Sæterhaug 24 Trygve Lundgreen 24 6.Kristian Strøm 25 7.Nikita Najdenov 27 8.Gunerius Schou 28,5 9.Bjarne Frang 30,5 10.Sigurd Syversen 36,5 11.Karl Gulbrandsen 40
Norsk Idrætsblad bringer et leserbrev av Fr. Borchgrevink (Fr. står vel for Fredrik, eller kanskje for frøken eller fru?):
Jo flere lørdag-søndage vi nu i vinter oplever, jo mer og mer blir man bestyrket i bevidstheten om, at vi nu i aar i Oscar Mathisen har noget «noch nie dagewesenes».
Jeg understreker med vilje «nu i aar» – for hvem vet, om Mathisen til neste aar er i den form – eller om han ideheletat da mer deltar i konkurranser?
Det er min mening med disse linjer at præcisere, at denne bevidsthet om at eie en saadan eminent begavelse i vor midte forpligter nationen til at gjøre noget for, at denne mand kan sætte spor efter sig, som vil holde sig gjennem tiderne – selv efter at n’Oscar har lagt skøiterne paa hylden. Kort sagt: selv om man skulde renoncere paa Mathisens deltagelse i pokalhold her og der, saa maa der av «rette vedkommende» gjøres noget for, at han
Redaktøren svarer: Til ovenstaaende skal kun bemerkes, at tanken er meget god, men at de internationale løp i Davos allerede er forbi – de arrangertes i slutten av januar – og vilde det iaar desuten ha været temmelig vanskelig, for ikke at si umulig, paa grund av tiderne for de internationale løp.
Men det kan jo hende det kommer flere år, ikke godt å si.
Samtidig i Boston Arena gjorde et 18 år gammelt supertalent seg klar til å forsvare den internasjonale amatørmestertittelen han vant i fjor etter å ha tatt den tilsvarende utendørstittelen uka før. Navnet hans: Bobby McLean.