Det blir match!
Allerede onsdag den 21. november melder norske aviser at Oscar Mathisen er i trening foran sesongen. Som proff må man jo starte forhandstreninga tidlig hvis man skal henge med, og han er jo heldig stilt som har kunstis å trene på. Vi får høre at den nybygde Chicago Arena der han har fått tildelt treningstimer er den beste og mest moderne banen i Amerika og at den har kosta over en halv million dollar å bygge. Morgenposten forteller videre at «Mathisens Ophold i Chicago har tilsynelatende git Interessen for Skøitesport et Fremstøt i Verdensstaden, og man venter en stor Deltagelse ivinter, ikke bare fra de Norskes side, men ogsaa av Amerikanere. Imidlertid er det oppstaat en bitter Strid mellom de to største Idrætsorganisationer paa Chicagos Nordvestside, hvor han er bosat. Det dreier sig, om hvilken av disse Organisationer, der skal faa Æren og Utbyttet av at «kontrollere» ham—som det heter paa godt Chicago-norsk — altsaa under hvis Farver Mathisen skal starte i Vinterens Løp i Chicago. Det er let at forstaa, at Striden er het, naar man hører, at Nettoindtægten efterat Mathisen har deltat i alle Løp i Byen er anslaat til ca. 800,000 Dollars.»
Så langt Morgenposten. Norske Intelligenssedler utdyper at de 800 tusen er prosjekterte inntekter til idrettsorganisasjonene og at det kan bli svært lønnsomt for Oscar hvis de overbyr hverandre med andeler av det prosjekterte beløpet for å få han på kroken. Hvilke idrettsorganisasjoner det dreier seg om, opplyser de ikke, men jeg antar det kan ha noe å gjøre med den kjente striden mellom Western Skating Association, som var aktiv i Midtvesten, og det allamerikanske forbundet Amateur Skating Union of America, som toppa seg rundt denne tida. Dette med Amateur skal vi kanskje ikke ta så bokstavelig i denne sammenhengen.
De kommer også inn på den bitre striden mellom brødrene Alfred og Nestor Johnson etter at førstnevnte gikk ut av brorens skøytefabrikk, starta sin egen og rekrutterte Oscar som skøyteekspert og reklamefigur. Siden Oscar hadde samarbeida med Nestor tidligere og i og for seg utgjorde litt av et kupp, er det ikke rart at det vakte en viss bitterhet. Men slik er nå livet.
Klokka 5 om morgenen samme dag la zeppelineren L59 ut fra Jambol i Bulgaria på en rekordferd i et forsøk på å sende forsyninger til de tyske styrkene i Tysk østafrika (Tanganyika, Burundi og Rwanda). Nyttelasta var ca. 50 tonn. Den hadde et mannskap på 21 mann og alt gikk etter programmet den første delen av ferden da den passerte Adrianopel, Marmarahavet og den lilleasiatiske kysten. Over Kreta kom de opp i tordenvær og måtte trekke inn antennene. Kl. 5.15 morgenen etter hadde de kryssa Middelhavet og fløy inn over Egypt. Der var det ulidelig varmt til tross for at det var så seint på året, samtidig som det var isnende kaldt på nettene. Dette satte mannskapet på harde prøver, og flere sleit med hodepine, hallusinasjoner og allmenn utmattelse.
Om ettermiddagen svikta en av de 5 motorene, og det var den som leverte strøm til radioen slik at de ikke kunne sende radiomeldinger lenger, men de kunne fortsatt motta. Neste morgen var de nære på å kræsjlande fordi hydrogenet trakk seg sammen i kulda og skapte mindre oppdrift. De fortsatte sørover i Sudan og var på høyde med Khartoum da de fikk ordre om å snu. Årsaken var at britene hadde erobra den siste mulige landingsplassen og tyskerne nå var forvist til trange daler der det ikke var landingsmuligheter for et luftskip.
Så de måtte gjøre vendereis, og etter ei ny nestenulykke over Lilleasia var de tilbake i Jambol om morgenen søndag den 25 etter å ha tilbrakt 95 timer og 5 minutter i lufta og tilbakelagt 6757 km. Det var ny rekord for et luftfartøy, og den dag i dag er det fortsatt rekord for et militært luftfartøy. De hadde fortsatt drivstoff igjen for 64 timers flukt da de var tilbake. L59 var 226,5 meter langt, veide 27 tonn og var ett av de største luftskipa som har flydd.
Merkelig nok er den polske flygeren og forfatteren Janusz Meissner den eneste som har tatt seg bryet med å skrive ei bok om ferden. Antakelig mye på grunn av at loggen, dagboka til kapteinen og hele mannskapet brant opp over Malta den 7. april året etter.
Bolsjevikene hadde fått kloa i en hel del interessante papirer da de storma Vinterpalasset den 7. november, og fredag den 23. publiserte de den hittil hemmelige Sykes-Picot-avtalen, inngått 3. januar 1916, i partiorganet Pravda og sovjetavisa Izvestia. Ententemaktene hadde avtalt i detalj hvordan de skulle dele opp det ottomanske imperiet etter krigen. Frankrike og Storbritannia skulle dele besittelsene i Midt-Østen mellom seg. Araberne i Mesopotamia skulle ikke få noe eget land slik som britene hadde lovt dem mot å støtte dem i krigen mot ottomanerne. Flere av ententemaktene skulle også dele Lilleasia mellom seg. Frankrike skulle få den sørøstlige delen, for en stor del bebodd av kurdere. Italia skulle få de sørvestlige, mens russerne skulle få den delen av Armenia som de ikke hadde fra før, pluss Konstantinopel. Tyrkerne skulle få beholde en liten del i nordvest der de hadde etnisk overvekt. En liten del av Palestina skulle bli internasjonalt mandatområde.
Ottomanerne visste ingenting om avtalen da de begynte på folkemordet av armenerne i 1916. Og innholdet bandt noen knuter på trådene i forholdet mellom araberne og vestmaktene i åra som kom.
Lørdag den 24. november hadde Hortens skøiteklub generalforsamling. Av forhandlingene kan vi merke oss at det kom fram et ønske om at klubben trengte en lærer i hurtigløp og kunstløp. Kristian Strøm sa seg villig til å tre inn som lærer i hurtigløp. Til kunstløp skulle klubben søke om en lærer fra Kristiania SK. Klubben har godt håp om å få norgesmesterskapet til byen i slutten av januar og håper å ha tribunene ferdig til da.
Ut på kvelden holdt Hortens turnforening en høstfest i egne lokaler, og Kristian Strøm var jammen med der også. Han fikk utdelt stevnemedalje for deltakelse i kretsturnstevnet i Porsgrunn tidligere på året. Den helt igjennom hyggelige festen fortsatte ut i de små timer, ifølge Gjengangeren.
Søndag den 25. fant valget til den russiske konstituerende nasjonalforsamlinga sted i hele det russiske imperiet. Dvs. de første stemmene blei avgitt den 12. november og de siste langt ut i januar. Det var det første frie valget i Russland og det største valget som hadde vært holdt i verden til da med hele 47 millioner stemmer avgitt. Valgdeltakelsen var 64 %. I noen landdistrikter var den helt oppe i 80 %. Bolsjevikene som hadde makta i de største byene nå, var mer tilhenger av sentral styring enn slike valggreier, men de var opptatt av å komme til en fredsavtale med tyskerne, og tyskerne ville ikke forhandle med banditter, som de sa, eller iallfall tenkte i det stille, de ville forhandle med ei valgt lovgivende forsamling. Det skulle de altså få nå.
Bolsjevikene håpa nok å vinne valget også, og de tok de store byene ganske klart og hadde 2/3 flertall blant soldatene ved fronten. Men på landsbygda var det de sosialistrevolusjonære som var mest populære. Bolsjevikene lovte også jordreform, men den var kanskje litt for kollektivistisk for landsbygdbefolkninga. Det gjorde utslaget, og de sosialistrevolusjonære var klare seierherrer. Men reint flertall fikk de ikke. Det sosialistrevolusjonære partiet under lederen Viktor Tsjernov fikk 37,6 % av stemmene og 324 av de 767 mandatene. Bolsjevikene med Lenin som leder fikk 18,8 % og 183 mandater, den ukrainske sosialistblokka fikk 12,7 % og 110 mandater, mensjevikene under Julius Martov fikk 3,0 % og 18 mandater, kosakkene under Aleksej Kaledin fikk 2,0 % og 17 mandater, kadettene under Pavel Miljukov fikk 4,6 % og 16 mandater. Resten gikk til en drøss småpartier og minoritetspartier.
Kadettene var ikke egentlig kadetter, de het egentlig Det konstitusjonelle demokratiske partiet og var tilhenger av et konstitusjonelt demokrati. Men alle kalte dem kadetter etter forkortelsen KD. Det hjalp ikke at de bytta navn til Frihetsfolkepartiet før valget. De hadde spilt ei viktig rolle i opposisjonen mot tsarstyret de første åra etter 1905, men nå var de blant de mest konservative i forsamlinga. Det stilte faktisk også et virkelig konservativt parti, De radikale demokratene. De fikk 19000 stemmer. Så man kan si at det russiske imperiet hadde blitt ordentlig radikalisert de siste åra.
Ok, så hva nå? Skulle Tsjernov danne regjering, eller hva? Bolsjevikene hadde jo faktisk bare gitt seg sjøl mandat til å regjere inntil dette valget.
I mellomtida hadde Bobby McLean tenkt og tenkt, og til slutt tenkte han seg at siden Oscar skulle være så steil, ville det ikke bli noen match uten at han jenka seg litt. Og det der med fellesstart mellom to utøvere var jo litt meningsløst allikevel. Og han følte seg sterk og godt forberedt, så onsdag den 28. november satte han seg ned og skreiv kontrakt på Oscars vilkår. Endelig skulle det bli match! Etter kontrakta skulle matchen finne sted før den 1. januar.
Oscar Mathisen var altså i trening, som vi har hørt. Han fikk et par morgentimer til disposisjon på Chicago Arena. Men han klager litt over treningsforholda i boka si. Isen var ikke preparert, den var oppgått etter at banen hadde vært åpen for publikum dagen før. Og det var heller ikke lufta ut, så lufta var tett og tjukk av tobakksrøyk. Litt mosjon fikk han da. Men var det godt nok?
Mot slutten av måneden melder Kristiania SK at de har utmerket is på banen og det er bare å komme. Annonsen er fra avisa Den 17. mai.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn
1000 m menn
1500 m menn
3000 m menn
5000 m menn
10000 m menn
500 m kvinner
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,3-2.26,7-8.37,8-17.50,3 200,495 8.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 9.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 10.Jakov Melnikov RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113 11.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 12.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 13.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 14.Julius Skutnabb FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707 15.Sverre Aune NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847 16.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 17.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 18.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 19.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 20.Arvo Tuomainen FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450 21.Eric Blomgren SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502 22.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 23.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 24.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 25.Frithjof Paulsen NOR 47,1-2.28,7-8.50,7-18.09,3 204,202 26.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 27.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 28.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 29.Theodor Pedersen NOR 46,4-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,862 30.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053