Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka



Bobby i parentes

Annonse for showet der Bobby viste seg framOnsdag den 22. mai var det langt ut på vårparten, ja, egentlig sommer de fleste steder, og Bobby McLean hadde ikke så stor plass i reklamen til Broadway-showet sitt lenger, som det går fram av denne reklamen fra New York-avisa The Evening World. Men han fikk nok sikkert fortsatt ei nyttig biinntekt av å vise seg fram på denne måten. Ingen forretninger er som show-forretninger.

I mellomtida hadde den finske borgerkrigen endt med seier til de hvite og de tyske hjelperne deres. Slaget om Viipuri endte den 29. april og som de hadde for vane, feira de hvite seiren med en regulær massakre på fiendene sine. Den var ekstra brutal denne gangen, fordi dagen før hadde noen finske rødegardister brutt seg inn i fengselet og massakrert 30 hvitegardister som satt der. Dermed gikk de hvite seierherrene amok og drepte så mange rødegardister og russiske soldater eller folk som likna på russiske soldater de kunne få tak i. General Mannerheim fikk nyss om det og ga ordre om å stoppe det den 3. mai, men da hadde 800 rødegardister blitt drept og mellom 350 og 400 russere eller tilsynelatende russere. Mange var polakker eller baltere som venta på en sjanse til å komme seg hjem og hadde hilst erobrerne som befriere.

Nede på kontinentet foregikk krigen i mer kjølige og overveide former. Folk massakrerte hverandre mer industrielt i milliontall i stedet for hundetall, uten å egentlig være sinte på hverandre. Finnene var ikke så flegmatiske. Intensiteten i hatet var forsterka av den samme effekten som intensiverte hatet til de russiske intellektuelle, ei liberalisering under tsar Aleksandr II med påfølgende innstramming og ny undertrykkelse. Litt sisu og innbitt kampvilje var vel også med i bildet. Men litt beregning var det kanskje også. Den hvite terroren var et svar på den røde. De røde hadde likvidert hundrevis av privilegerte og reelle eller antatte undertrykkere, særlig i begynnelsen av krigen da de plutselig var herrer over alle de største byene, men også sporadisk etterpå, og som forsvarere av demokratiet kunne ikke de hvite unngå å tenke på hva som kunne skje hvis de lot alle disse røde velgerne være igjen i live.

Da krigen endte hadde den hvite terroren krevd mer enn 10 ganger så mange liv som den røde. Krigsfangene blei behandla dårlig. Av de 80000 røde som havna i konsentrasjonsleir døde om lag 12500 i leirene. 3–4000 av dem omkom av spanskesjuken, resten av sult eller andre sjukdommer. Matmangelen var stor i Finland på denne tida og røde krigsfanger var ikke av dem som fikk først. For å komme unna terroren flykta tusener av røde i vogntog eller til fots mot slutten av krigen, østover, mot den russiske grensa. Også en måte å eliminere røde velgere på. Det forekom at flyktningetog blei beskutt av arge hvitegardister.

Den finske borgerkrigen skar djupe og betente sår som grodde seint. Mange tiår etterpå kunne du få fram verken hvis du pirka litt i dem. Den var også, som beregna, en effektiv kur mot sosialisme. I motsetning til alle andre nordiske land har Finland aldri hatt noe sosialistisk flertall. Nærmest kom de i 1945, da Sosialdemokratene sammen med Kommunistpartiet, som hadde vært forbudt siden 1918, fikk 99 av de 200 representantene. Men sosialdemokratene har likevel vært en betydelig maktfaktor i alle år, de har hatt flere presidenter, den første i 1937, og danna flere koalisjons- og mindretallsregjeringer, den første allerede i 1926. Så hva var all denne grusomheta egentlig godt for?

Søndag den 28. april døde Gavrilo Princip i fengselet i Terezin i Bøhmen, også kalt Theresienstadt. Mannen som starta hele greia. For ikke å si utløste den.

På grunn av den britiske blokaden var tyskerne avhengig av kornleveransene fra Ukraina, men samarbeidet med den ukrainske folkerepublikken gikk dårlig. Leveransene var ofte alvorlig forsinka og tyskerne mistenkte ukrainerne for å sabotere hele opplegget. Derfor støtta de kuppet til Pavlo Skoropatskyj den 29. april. Skoropatskyj hadde militær bakgrunn fra imperietida med fartstid fra krigen mot Japan i 1905 og østfronten. Og han hadde ei politisk legning som falt mye mer i smak hos tyskerne enn det sosialistdominerte republikkrådet. Skoropadskyj la ikke fingrene imellom, han avskaffa folkerepublikken og innførte hetmanatet. Flertallet av regjeringa han danna hadde ikke ukrainsk som morsmål, mange var tsarister og et hovedmål var å normalisere forholdet til moderlandet Russland.

Hetman var tittelen til de gamle herskerne av kosakkfolket i Ukraina fra 1649 til 1764. Skoropadskyj var ætling til Ivan Skoropadskyj, som var hetman fra 1708 til 1722, og siden han først skulle være hersker over Ukraina, syntes han dette var en naturlig ting å velge som tittel. Han var monarkist og hensikten hans var at tittelen skulle gå i arv, men i den gamle tida blei hetmanene valgt av et eldreråd.

Sovjet-Turkestans flaggIkke bare de kaukasiske tatarene hadde pantyrkiske ideer. Også flere av de turkotatarisktalende folkeslaga lengre øst kunne tenke seg å slå seg sammen, og etter oktoberrevolusjonen oppretta bolsjevikene i Tasjkent, med godkjenning fra Lenin, et øverste sovjet for provinsene Turkestan krai, Bukhara-emiratet og Khiva-khanatet og kalte det nye territoriet Turkestan. Islamske råd i territoriet var ikke begeistra for bolsjevismen og erklærte sin egen autonome Turkestan-republikk i april. Bolsjevikene svarte med å erklære det autonome sovjetsosialistiske Turkestan tirsdag den 30. april med eget flagg og riksvåpen. Uenigheten mellom bolsjevikene og islamistene i dette store territoriet, som består av dagens Uzbekistan, Turkmenistan, Tadsjikistan, Kirgisistan og områder som fortsatt er del av Russland, skulle føre til en del blodsutgytelser de neste åra.

Søndag den 5. mai lanserte Mary Pickford den nyeste filmen sin, M’Liss, et passe komplekst melodrama om ei vill jente i en gruvelandsby og alt hun opplever og presterer.

Tirsdag den 7. mai undertegna Romania en fredsavtale med sentralmaktene. Den skulle bare påtegnes av kong Ferdinand I, så var rumenerne ute av krigen. Men han nekta, så da måtte rumenerne bare fortsette å krige.

Torsdag den 9. mai gjennomførte britene et nytt raid mot Oostende og klarte å blokkere kanalen delvis ved å senke en utrangert destroyer, men igjen bare for noen dager.

Samme dag vant statsminister Asquith et tillitsvotum i parlamentet med 295 mot 108 stemmer etter en hissig debatt som følge av et offentliggjort brev fra generalmajor Frederick Barton Maurice der han beskylder regjeringa for å villede parlamentet med opplysningene sine om styrkeforholdet mellom troppene på vestfronten. Omtrent halvparten av parlamentsmedlemmene var ikke til stede på grunn av krigstjeneste.

Det polske frikorpset var danna i protest mot at Ukraina fikk mye tidligere polsk land som del av den separate fredsavtalen sin med sentralmaktene den 9. februar. Enheter som hadde vært rekruttert av sentralmaktene mot løfter om et eget polsk kongedømme etter krigen, slo seg sammen med enheter som var rekruttert av den russiske hæren fra den russiske delen av Polen. Korpset hadde vært et uromoment for sentralmaktene på østfronten, som derfor ba om hjelp fra det polske regentrådet, et delvis uavhengig råd som var oppnevnt av sentralmaktene som høyeste organ for det tysk-østerrikske Polen mens de forberedte opprettelsen av det polske kongedømmet.

Den 18. april ga rådet korpset ordre om å slå leir ved byen Kaniv i Ukraina, som hadde vært polsk i over 200 år under navnet Kaniów. Straks begynte tyske styrker å omringe dem. Mandag den 6. mai ga den tyske kommandanten general Franz Hermann Zierold polakkene et ultimatum om å legge ned våpna og overgi seg. Polakkene begynte å gjøre seg klare til kamp. Ifølge den polske versjonen var dette overraskende for Zierold, som følte seg uforberedt og unnskyldte seg med at ultimatumet var en misforståelse. Men da han fikk forsterkninger, ombestemte han seg og gikk til angrep allikevel. Slaget foregikk fredag den 10. og lørdag den 11. mai og førte til store tap for tyskerne. Om kvelden den 11. ga de et tilbud om forhandlinger.

Siden forsyningssituasjonen for polakkene var mindre heldig, gikk de med på en ærefull betinget kapitulasjon. Halvparten blei arrestert og sendt i krigsfangeleir, mens resten kom seg unna. En av dem som kom unna var den polske kommandanten Józef Haller von Hallenberg, som spilte død og rømte i et ubevokta øyeblikk. Han dukka siden opp i Frankrike og fikk kommandoen over et korps av eksilpolakker på vestfronten.

Slaget blei en del av grunnleggelsesmyten til det nye frie Polen og Kaniów blei et hedersnavn for polakkene. Siden det foreligger ulike versjoner av hendelsesforløpet, er nok dette noe vi bør ta hensyn til når vi skal rekonstruere det.

Den 11. inntraff det også en gledelig begivenhet i Queens, New York, i hjemmet til salgssjef Melville Arthur Feynman, født 5. mars 1890 i Mińsk Mazowieckie i Polen (og sikkert døpt noe helt annet enn Melville Arthur), da kona hans, husmor Lucille Feynman, født Phillips, ga han en sunn og frisk sønn.

Fjellrepublikkens flaggFjellrepublikkens riksvåpenEtter februarrevolusjonen i mars 1917 kom flere nordkaukasiske folkegrupper overens om å danne en uavhengig stat og slutta seg sammen i et nordkaukasisk folkeforbund som grovt sett besto av de tidligere russiske provinsene Terek og Dagestan. I dag er territoriet delt i republikkene Tsjetsjenia, Ingusjetia, Nord-Ossetia-Alania, Kabardino-Balkaria, Dagestan og en del av Stavropol krai i den russiske republikken. Lørdag den 11. mai erklærte de en sjølstendig republikk under det offisielle navnet Unionen av fjellfolk i nord-Kaukasus og Dagestan (UFNKD) eller mindre offisielt Fjellrepublikken. De danna ei samlingsregjering under statsminister Tapa Tsjernojev og bretta ut et amerikanskinspirert nasjonalflagg med sju stjerner for de sju folkegruppene og et pent riksvåpen. Illustrasjonene er fra Wikipedia.

Lederne av den nye republikken, Tsjernojev i midten foran

Torsdag den 16. mai holdt Carl Gustaf Emil Mannerheim en stor seiersparade i Helsinki etter borgerkrigen. Finske skøyteløpere kunne legge seg i trening igjen. Men de tyske soldatene sto fortsatt i Finland. Og hadde de tenkt å reise hjem? Finland kunne kanskje fortsatt trenge litt beskyttelse.

Søndag den 19, mai lanserte Cecil B. de Mille den nyeste filmen sin, Old Wives for New, med utroskap som tema. Så den var litt kontroversiell. Men likevel den 5. mest sette filmen det året.

Mandag den 20. gjennomførte tyskerne det største og siste terrorbombeangrepet sitt med tunge bombefly over England. Det deltok 41 fly og 34 av dem vendte tilbake. De slapp i alt over 1 tonn bomber og klarte å få livet av 49 engelskmenn.

Tirsdag den 21. hadde ottomanerne samla en hær på 13000 mann og begynte på en invasjon av Armenia. De møtte hard og innbitt motstand.

På vestfronten var det derimot stille for øyeblikket.

Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse

500 m menn
1.Oskar Olsen           NOR 44,9 Frogner       19.1.1918
2.Kristian Strøm        NOR 45,3 Frogner       19.1.1918
3.Sigurd Syversen       NOR 45,9 Frogner       19.1.1918
4.Theodor Pedersen      NOR 46,0 Dælenenga    30.12.1917
5.Martin Sæterhaug      NOR 46,4 Frogner       16.2.1918
6.Gunerius Schou        NOR 46,6 Kongsberg     17.2.1918
7.Ole Mamen             NOR 46,7 Dælenenga      6.1.1918
8.Roald Larsen          NOR 47,0 Frogner       19.1.1918
9.Eric Blomgren         SWE 47,1 Frogner       16.2.1918
10.Axel Blomqvist       SWE 47,3 Stockh stadion 2.3.1918
11.Gustav Gulbrandsen   NOR 47,4 Frogner       19.1.1918
12.Frithjof Paulsen     NOR 47,5 Frogner      16.12.1917
(Norval Baptie          USA 47,6 Chicago       14.4.1918)
13.Hans Trygve Hansen   NOR 47,8 Frogner      16.12.1917
Max Kniel               SUI 47,8 Davos          3.2.1918
Gustaf Wiberg           SWE 47,8 Stockh stadion 2.3.1918
16.Eugen Berntzen       NOR 48,0 Dælenenga      6.1.1918
Frithjof Lindteigen     NOR 48,0 Kongsberg     13.1.1918
Ernst Kleven            NOR 48,0 Drammen       10.2.1918
19.Alfred Christiansen  NOR 48,1 Frogner       20.1.1918
Petrus Axelson          SWE 48,1 Frogner       16.2.1918
Alf Horne               NOR 48,4 Kongsberg     17.2.1918
Jakov Melnikov          RUS 48,4 Moskva DP     18.2.1918
Bjørn Refsum            NOR 48,4 Horten         3.3.1918
Eugen Engebretsen       NOR 48,4 Horten         3.3.1918
25.Rolf Reiersen        NOR 48,5 Frogner       20.1.1918
Erling Søberg           NOR 48,5 Hamar         24.2.1918
Birger Halvorsen        NOR 48,5 Hamar         10.3.1918
28.Rolf Larsen          NOR 48,6 Dælenenga      6.1.1918
Olav Olsen              NOR 48,6 Frogner       16.2.1918
30.Harald Strøm         NOR 48,7 Horten         3.3.1918
Knut Sundheim           NOR 48,7 Horten         3.3.1918
1000 m menn
1.R. Hoerde           AUT 1.48,2 Wien          5.2.1918
2.Torleif Ranum       NOR 1.49,4 Trondheim    10.3.1918
3.Rudolf Scmidt       AUT 1.49,8 Wien          5.2.1918
4.H. Brück            AUT 1.51,5 Wien          5.2.1918
5.Bjarne Hval         NOR 1.53,0 Drammen      10.2.1918
6.Amund Arnes         NOR 1.54,4 Trondhjem    20.1.1918
7.Rolf Backe          NOR 1.55,1 Frogner      10.2.1918
8.Peder Arndt         NOR 1.55,4 Drammen      17.2.1918
9.Aksel Belewicz      FIN 1.55,6 Helsinki      6.1.1918
10.Harry Halvorsen    NOR 1.56,6 Frogner      10.2.1918
11.Waldemar Bergström FIN 1.56,7 Helsinki      6.1.1918
Alf Mortensen         NOR 1.56,7 Drammen      10.2.1918
13.Willy Braarud      NOR 1.56,8 Frogner      10.2.1918
14.Julius Skutnabb    FIN 1.57,0 Helsinki      6.1.1918
15.Andorf Bjørnlund   NOR 1.58,0 Tvedestrand  17.2.1918
16.Trygve Buran       NOR 1.58,2 Trondheim    10.3.1918
17.Sverre Larsen      NOR 1.58,5 Frogner      10.2.1918
18.Alfred Strömstén   FIN 1.58,8 Helsinki      6.1.1918
19.Lorang Andresen    NOR 1.59,2 Frogner      10.2.1918
20.Harald Grønneberg  NOR 1.59,4 Drammen      17.2.1918
21.Leif Hamborgstrøm  NOR 1.59,7 Drammen      17.2.1918
22.Eugen Johannessen  NOR 2.00,0 Drammen      17.2.1918
23.Arthur Lyngbakken  NOR 2.00,5 Nordre Osen 28.12.1917
24.Arne J. Larsen     NOR 2.00,9 Frogner      10.2.1918
25.Osman Dieseth      NOR 2.01,0 Frogner      10.2.1918
Karl Linder           NOR 2.01,0 Tvedestrand  17.2.1918
27.Thorleif Mortensen NOR 2.01,5 Drammen      10.3.1918
28.Kjell Solberg      NOR 2.01,7 Horten       17.2.1918
29.Hroar Hagen        NOR 2.01,8 Frogner      10.2.1918
30.Finn Gramstad      NOR 2.02,0 Tvedestrand  17.2.1918
1500 m menn
1.Kristian Strøm         NOR 2.25,1 Frogner      20.1.1918
2.Frithjof Paulsen       NOR 2.28,0 Frogner      17.2.1918
3.Eric Blomgren          SWE 2.28,3 Frogner      17.2.1918
4.Clas Thunberg          FIN 2.28,8 Helsinki Kai 20.1.1918
5.Olav Olsen             NOR 2.29,1 Frogner      17.2.1918
6.Theodor Pedersen       NOR 2.30,1 Frogner      17.2.1918
Martin Sæterhaug         NOR 2.30,1 Frogner      17.2.1918
8.Hans Trygve Hansen     NOR 2.30,3 Frogner      17.2.1918
Gustav Gulbrandsen       NOR 2.30,3 Frogner      17.2.1918
10.Sigurd Syversen       NOR 2.30,5 Frogner      17.2.1918
11.Oskar Olsen           NOR 2.30,9 Frogner      20.1.1918
Jakov Melnikov           RUS 2.30,9 Moskva DP    19.2.1918
13.Axel Blomqvist        SWE 2.31,1 Frogner      17.2.1918
14.Petrus Axelson        SWE 2.31,3 Frogner      17.2.1918
15.Ole Mamen             NOR 2.32,9 Dælenenga     6.1.1918
16.Julius Skutnabb       FIN 2.33,0 Helsinki Kai 20.1.1918
17.Ole Olsen             NOR 2.33,4 Horten        3.3.1918
18.Arvo Tuomainen        FIN 2.34,1 Helsinki Kai 20.1.1918
19.Roald Larsen          NOR 2.35,0 Frogner      20.1.1918
20.Harald Strøm          NOR 2.36,1 Horten        3.3.1918
21.Gustaf Wiberg         SWE 2.36,2 Frogner      17.2.1918
22.Knut Sundheim         NOR 2.36,2 Horten        3.3.1918
23.Erling Gulbrandsen    NOR 2.36,3 Frogner      19.1.1918
Rolv Hellum              NOR 2.36,3 Frogner      19.1.1918
25.Vasilij Ippolitov     RUS 2.36,5 Moskva DP    19.2.1918
26.Lauri Helander        FIN 2.36,6 Helsinki Kai 20.1.1918
27.Eugen Berntzen        NOR 2.36,8 Frogner      19.1.1918
28.Aksel Belewicz        FIN 2.36,9 Helsinki Kai 20.1.1918
Øivind Hansen            NOR 2.36,9 Frogner      16.2.1918
30.Bjørn Refsum          NOR 2.37,4 Frogner      19.1.1918
3000 m menn
1.Erik Olsson          SWE 6.27,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
2.Olov Wickman         SWE 6.31,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
3.Harry Wahlberg       SWE 6.40,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
4.G. Fagerberg         SWE 6.45,5 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
5.A. Gustafsson        SWE 6.56,3 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
6.G. Johansson         SWE 7.14,0 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
7.N. Håkansson         SWE 7.19,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
8.Olof Landgren        SWE 7.23,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
9.R. Lundstedt         SWE 7.23,9 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
10.Sixten Olsson       SWE 7.24,4 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
11.Clarence von Rosen  SWE 7.54,3 Lundsberg               6.3.1918
12.Miles Flach         SWE 7.54,6 Lundsberg               6.3.1918
13.Beyeler             SUI 8.06,6 Bern                    3.2.1918
14.Winkler             SUI 8.21,0 Bern                    3.2.1918
15.Carl-Oskar Crafoord SWE 8.21,5 Lundsberg               6.3.1918
16.Rinia               SUI 8.26,4 Bern                    3.2.1918
17.Erik Martin         SWE 8.37,4 Lundsberg               6.3.1918
18.Bertil Arborén      SWE 8.48,0 Lundsberg               6.3.1918
5000 m menn
1.Ole Mamen            NOR 8.37,0 Dælenenga      5.1.1918
2.Roald Larsen         NOR 8.50,4 Dælenenga      5.1.1918
3.Kristian Strøm       NOR 8.53,4 Frogner       20.1.1918
4.Frithjof Paulsen     NOR 8.56,5 Frogner       20.1.1918
5.Theodor Pedersen     NOR 8.59,7 Dælenenga      5.1.1918
6.Sigurd Syversen      NOR 9.00,0 Dælenenga      5.1.1918
7.Ole Olsen            NOR 9.00,9 Frogner       17.2.1918
8.Olav Olsen           NOR 9.04,6 Frogner       17.2.1918
9.Eric Blomgren        SWE 9.06,6 Frogner       17.2.1918
10.Gustav Gulbrandsen  NOR 9.07,2 Frogner       20.1.1918
11.Petrus Axelson      SWE 9.09,1 Frogner       17.2.1918
12.Martin Sæterhaug    NOR 9.11,1 Frogner       17.2.1918
13.Jakov Melnikov      RUS 9.12,0 Moskva DP     18.2.1918
14.Hans Trygve Hansen  NOR 9.13,0 Frogner       17.2.1918
15.Mikhail Bojtler     RUS 9.16,0 Moskva DP     18.2.1918
16.Wilhelm Larsen      NOR 9.19,5 Dælenenga      5.1.1918
17.Oskar Olsen         NOR 9.21,3 Frogner       17.2.1918
18.Eugen Berntzen      NOR 9.21,7 Dælenenga      5.1.1918
19.Axel Blomqvist      SWE 9.22,7 Frogner       17.2.1918
20.Rolv Hellum         NOR 9.25,8 Dælenenga      5.1.1918
21.Gustaf Wiberg       SWE 9.26,0 Frogner       17.2.1918
22.Verner Ericsson     SWE 9.27,7 Frogner       17.2.1918
23.Henry Aahlander     NOR 9.29,5 Dælenenga      5.1.1918
24.Vasilij Ippolitov   RUS 9.30,0 Moskva DP     18.2.1918
25.Sverre Jacobsen     NOR 9.32,0 Larvik        20.1.1918
26.Knut Sundheim       NOR 9.33,3 Frogner       23.1.1918
27.Rolf Reiersen       NOR 9.35,0 Frogner       23.1.1918
28.Hans Onstad         NOR 9.37,0 Drammen       24.2.1918
29.Leif Eggan          NOR 9.37,4 Trondheim      2.2.1918
30.Aleksandr Gazenfus  RUS 9.39,0 Moskva DP     18.2.1918
10000 m menn
1.Kristian Strøm      NOR 18.25,2 Frogner       16.2.1918
2.Frithjof Paulsen    NOR 18.30,1 Frogner       16.2.1918
3.Jakov Melnikov      RUS 18.38,8 Moskva DP     19.2.1918
4.Ole Mamen           NOR 18.41,7 Frogner       16.2.1918
5.Clas Thunberg       FIN 18.44,8 Helsinki Kai  20.1.1918
6.Olav Olsen          NOR 18.54,7 Frogner       16.2.1918
7.Julius Skutnabb     FIN 18.56,5 Helsinki Kai  20.1.1918
8.Eric Blomgren       SWE 18.56,7 Stockh stadion 2.3.1918
9.Vasilij Ippolitov   RUS 19.01,0 Moskva DP     19.2.1918
10.Roald Larsen       NOR 19.03,8 Frogner       19.1.1918
11.Gustav Gulbrandsen NOR 19.04,0 Frogner       19.1.1918
12.Hans Trygve Hansen NOR 19.05,4 Frogner       16.2.1918
13.Theodor Pedersen   NOR 19.05,5 Frogner       16.2.1918
14.Petrus Axelson     SWE 19.07,0 Frogner       16.2.1918
15.Waldemar Bergström FIN 19.08,8 Helsinki Kai  20.1.1918
16.Ole Olsen          NOR 19.08,9 Trondhjem     23.2.1918
Martin Sæterhaug      NOR 19.09,9 Frogner       16.2.1918
18.Oskar Olsen        NOR 19.15,0 Frogner       19.1.1918
19.Arvo Tuomainen     FIN 19.29,6 Helsinki Kai  20.1.1918
20.Axel Blomqvist     SWE 19.30,7 Frogner       16.2.1918
21.Arvo Jalovaara     FIN 19.41,0 Helsinki Kai  20.1.1918
Aleksanr Gazenfus     RUS 19.41,0 Moskva DP     19.2.1918
23.Paul Poss          SWE 19.42,6 Stockh stadion 2.3.1918
24.Verner Eriksson    SWE 19.44,0 Stockh stadion 2.3.1918
25.Sigurd Syversen    NOR 19.44,2 Frogner       16.2.1918
26.Sverre Aune        NOR 19.45,4 Trondhjem     23.2.1918
27.Gustaf Wiberg      SWE 19.51,5 Frogner       16.2.1918
28.Axel Eriksson      SWE 19.54,2 Stockh stadion 2.3.1918
29.Gösta Strömstén    FIN 19.58,6 Helsinki Kai  20.1.1918
30.Atte Lindqvist     FIN 20.01,4 Helsinki Kai  20.1.1918
3000 m kvinner
1.Abplanalp SUI 9.30,4 Bern 3.2.1918

Gjeldende adelskalender

1.Oscar Mathisen            NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960
2.Kristian Strøm            NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283
3.Vasilij Ippolitov         RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735
4.Nikolaj Strunnikov        RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313
5.Thomas Bohrer             AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383
6.Peder Østlund             NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443
7.Ole Mamen                 NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415
8.Martin Sæterhaug          NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640
9.Moje Öholm                SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987
10.Jakov Melnikov           RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113
11.Henning Olsen            NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138
12.Gunnar Strömstén         FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197
13.Jaap Eden                NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227
14.Julius Skutnabb          FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707
15.Sverre Aune              NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847
16.Johan Schwartz           NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857
17.Platon Ippolitov         RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087
18.Rudolf Gundersen         NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117
19.Sigurd Mathisen          NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413
20.Arvo Tuomainen           FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450
21.Eric Blomgren            SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502
22.Trygve Lundgreen         NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715
23.Julius Seyler            GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850
24.Bjarne Frang             NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908
25.Frithjof Paulsen         NOR 47,1-2.28,0-8.50,7-18.09,3 203,968
26.Theodor Pedersen         NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462
27.Väinö Wickström          FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605
28.Otto Andersson           SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697
29.Antti Wiklund            FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807
30.Arne Schrey              FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053
30.Vladimir Kalinin         RUS 45,2-2.28,8-9.04,2-18.51,0 205,770
28.Walter Tverin            FIN 46,0-2.28,5-9.06,4-18.35,4 205,910
Clas Thunberg FIN 46,3-2.26,7-9.05,0-18.44,8 205,940
Waldemar Bergström FIN 48,4-2.35,0-8.46,0-18.15,5 207,442
Gustav Gulbrandsen NOR 46,9-2.29,8-9.03,9-18.43,9 207,418
Sigurd Syversen NOR 45,9-2.29,9-9.00,0-18.51,9 206,462
Axel Lindholm FIN 47,1-2.30,2-9.13,0-19.02,0 209,567
Arvo Jalovaara FIN 49,1-2.30,8-9.03,5-18.35,0 209,467
Alfred Strömstén FIN 49,3-2.34,8-9.09,8-18.41,4 211,950
Gösta Strömstén FIN 50,0-2.34,8-9.17,1-18.58,9 214,255
Axel Blomqvist SWE 45,2-2.30,7-9.10,1-18.34,0 206,143
Ilmari Danska FIN 47,4-2.35,4-9.32,0-19.59,6 216,380
Aksel Belewicz FIN 48,9-2.35,2-9.38,2-20.12,3 219,068
Harald Strøm             NOR 48,7-2.36,1
Ole Olsen                NOR 49,8-2.33,4-9.00,9-19.08,9 212,468
Oskar Olsen NOR 44,9-2.30,4-9.17,1-18.37,2 206,603
Hans Trygve Hansen NOR 47,8-2.30,3-9.07,2-19.05,4 209,890
Roald Larsen NOR 47,0-2.32,5-8.50,4-19.03,8 208,063
Rolf Reiersen NOR 51,2-2.38,1-9.35,0
Eugen Berntzen NOR 48,0-2.37,0-9.21,7
Olav Olsen NOR 47,3-2.29,1-9.00,3-18.54,7 207,765
Gustaf Wiberg SWE 46,6-2.31,5-9.09,2-19.05,8 209,310
Petrus Axelson SWE 47,2-2.29,0-8.56,2-18.29,3 205,952
Knut Sundheim NOR 49,3-2.36,7-9.24,0
Harald Halvorsen NOR 51,1-2.56,9-10.17,5