Bobby i parentes
Onsdag den 22. mai var det langt ut på vårparten, ja, egentlig sommer de fleste steder, og Bobby McLean hadde ikke så stor plass i reklamen til Broadway-showet sitt lenger, som det går fram av denne reklamen fra New York-avisa The Evening World. Men han fikk nok sikkert fortsatt ei nyttig biinntekt av å vise seg fram på denne måten. Ingen forretninger er som show-forretninger.
I mellomtida hadde den finske borgerkrigen endt med seier til de hvite og de tyske hjelperne deres. Slaget om Viipuri endte den 29. april og som de hadde for vane, feira de hvite seiren med en regulær massakre på fiendene sine. Den var ekstra brutal denne gangen, fordi dagen før hadde noen finske rødegardister brutt seg inn i fengselet og massakrert 30 hvitegardister som satt der. Dermed gikk de hvite seierherrene amok og drepte så mange rødegardister og russiske soldater eller folk som likna på russiske soldater de kunne få tak i. General Mannerheim fikk nyss om det og ga ordre om å stoppe det den 3. mai, men da hadde 800 rødegardister blitt drept og mellom 350 og 400 russere eller tilsynelatende russere. Mange var polakker eller baltere som venta på en sjanse til å komme seg hjem og hadde hilst erobrerne som befriere.
Nede på kontinentet foregikk krigen i mer kjølige og overveide former. Folk massakrerte hverandre mer industrielt i milliontall i stedet for hundetall, uten å egentlig være sinte på hverandre. Finnene var ikke så flegmatiske. Intensiteten i hatet var forsterka av den samme effekten som intensiverte hatet til de russiske intellektuelle, ei liberalisering under tsar Aleksandr II med påfølgende innstramming og ny undertrykkelse. Litt sisu og innbitt kampvilje var vel også med i bildet. Men litt beregning var det kanskje også. Den hvite terroren var et svar på den røde. De røde hadde likvidert hundrevis av privilegerte og reelle eller antatte undertrykkere, særlig i begynnelsen av krigen da de plutselig var herrer over alle de største byene, men også sporadisk etterpå, og som forsvarere av demokratiet kunne ikke de hvite unngå å tenke på hva som kunne skje hvis de lot alle disse røde velgerne være igjen i live.
Da krigen endte hadde den hvite terroren krevd mer enn 10 ganger så mange liv som den røde. Krigsfangene blei behandla dårlig. Av de 80000 røde som havna i konsentrasjonsleir døde om lag 12500 i leirene. 3–4000 av dem omkom av spanskesjuken, resten av sult eller andre sjukdommer. Matmangelen var stor i Finland på denne tida og røde krigsfanger var ikke av dem som fikk først. For å komme unna terroren flykta tusener av røde i vogntog eller til fots mot slutten av krigen, østover, mot den russiske grensa. Også en måte å eliminere røde velgere på. Det forekom at flyktningetog blei beskutt av arge hvitegardister.
Den finske borgerkrigen skar djupe og betente sår som grodde seint. Mange tiår etterpå kunne du få fram verken hvis du pirka litt i dem. Den var også, som beregna, en effektiv kur mot sosialisme. I motsetning til alle andre nordiske land har Finland aldri hatt noe sosialistisk flertall. Nærmest kom de i 1945, da Sosialdemokratene sammen med Kommunistpartiet, som hadde vært forbudt siden 1918, fikk 99 av de 200 representantene. Men sosialdemokratene har likevel vært en betydelig maktfaktor i alle år, de har hatt flere presidenter, den første i 1937, og danna flere koalisjons- og mindretallsregjeringer, den første allerede i 1926. Så hva var all denne grusomheta egentlig godt for?
Søndag den 28. april døde Gavrilo Princip i fengselet i Terezin i Bøhmen, også kalt Theresienstadt. Mannen som starta hele greia. For ikke å si utløste den.
På grunn av den britiske blokaden var tyskerne avhengig av kornleveransene fra Ukraina, men samarbeidet med den ukrainske folkerepublikken gikk dårlig. Leveransene var ofte alvorlig forsinka og tyskerne mistenkte ukrainerne for å sabotere hele opplegget. Derfor støtta de kuppet til Pavlo Skoropatskyj den 29. april. Skoropatskyj hadde militær bakgrunn fra imperietida med fartstid fra krigen mot Japan i 1905 og østfronten. Og han hadde ei politisk legning som falt mye mer i smak hos tyskerne enn det sosialistdominerte republikkrådet. Skoropadskyj la ikke fingrene imellom, han avskaffa folkerepublikken og innførte hetmanatet. Flertallet av regjeringa han danna hadde ikke ukrainsk som morsmål, mange var tsarister og et hovedmål var å normalisere forholdet til moderlandet Russland.
Hetman var tittelen til de gamle herskerne av kosakkfolket i Ukraina fra 1649 til 1764. Skoropadskyj var ætling til Ivan Skoropadskyj, som var hetman fra 1708 til 1722, og siden han først skulle være hersker over Ukraina, syntes han dette var en naturlig ting å velge som tittel. Han var monarkist og hensikten hans var at tittelen skulle gå i arv, men i den gamle tida blei hetmanene valgt av et eldreråd.
Ikke bare de kaukasiske tatarene hadde pantyrkiske ideer. Også flere av de turkotatarisktalende folkeslaga lengre øst kunne tenke seg å slå seg sammen, og etter oktoberrevolusjonen oppretta bolsjevikene i Tasjkent, med godkjenning fra Lenin, et øverste sovjet for provinsene Turkestan krai, Bukhara-emiratet og Khiva-khanatet og kalte det nye territoriet Turkestan. Islamske råd i territoriet var ikke begeistra for bolsjevismen og erklærte sin egen autonome Turkestan-republikk i april. Bolsjevikene svarte med å erklære det autonome sovjetsosialistiske Turkestan tirsdag den 30. april med eget flagg og riksvåpen. Uenigheten mellom bolsjevikene og islamistene i dette store territoriet, som består av dagens Uzbekistan, Turkmenistan, Tadsjikistan, Kirgisistan og områder som fortsatt er del av Russland, skulle føre til en del blodsutgytelser de neste åra.
Søndag den 5. mai lanserte Mary Pickford den nyeste filmen sin, M’Liss, et passe komplekst melodrama om ei vill jente i en gruvelandsby og alt hun opplever og presterer.
Tirsdag den 7. mai undertegna Romania en fredsavtale med sentralmaktene. Den skulle bare påtegnes av kong Ferdinand I, så var rumenerne ute av krigen. Men han nekta, så da måtte rumenerne bare fortsette å krige.
Torsdag den 9. mai gjennomførte britene et nytt raid mot Oostende og klarte å blokkere kanalen delvis ved å senke en utrangert destroyer, men igjen bare for noen dager.
Samme dag vant statsminister Asquith et tillitsvotum i parlamentet med 295 mot 108 stemmer etter en hissig debatt som følge av et offentliggjort brev fra generalmajor Frederick Barton Maurice der han beskylder regjeringa for å villede parlamentet med opplysningene sine om styrkeforholdet mellom troppene på vestfronten. Omtrent halvparten av parlamentsmedlemmene var ikke til stede på grunn av krigstjeneste.
Det polske frikorpset var danna i protest mot at Ukraina fikk mye tidligere polsk land som del av den separate fredsavtalen sin med sentralmaktene den 9. februar. Enheter som hadde vært rekruttert av sentralmaktene mot løfter om et eget polsk kongedømme etter krigen, slo seg sammen med enheter som var rekruttert av den russiske hæren fra den russiske delen av Polen. Korpset hadde vært et uromoment for sentralmaktene på østfronten, som derfor ba om hjelp fra det polske regentrådet, et delvis uavhengig råd som var oppnevnt av sentralmaktene som høyeste organ for det tysk-østerrikske Polen mens de forberedte opprettelsen av det polske kongedømmet.
Den 18. april ga rådet korpset ordre om å slå leir ved byen Kaniv i Ukraina, som hadde vært polsk i over 200 år under navnet Kaniów. Straks begynte tyske styrker å omringe dem. Mandag den 6. mai ga den tyske kommandanten general Franz Hermann Zierold polakkene et ultimatum om å legge ned våpna og overgi seg. Polakkene begynte å gjøre seg klare til kamp. Ifølge den polske versjonen var dette overraskende for Zierold, som følte seg uforberedt og unnskyldte seg med at ultimatumet var en misforståelse. Men da han fikk forsterkninger, ombestemte han seg og gikk til angrep allikevel. Slaget foregikk fredag den 10. og lørdag den 11. mai og førte til store tap for tyskerne. Om kvelden den 11. ga de et tilbud om forhandlinger.
Siden forsyningssituasjonen for polakkene var mindre heldig, gikk de med på en ærefull betinget kapitulasjon. Halvparten blei arrestert og sendt i krigsfangeleir, mens resten kom seg unna. En av dem som kom unna var den polske kommandanten Józef Haller von Hallenberg, som spilte død og rømte i et ubevokta øyeblikk. Han dukka siden opp i Frankrike og fikk kommandoen over et korps av eksilpolakker på vestfronten.
Slaget blei en del av grunnleggelsesmyten til det nye frie Polen og Kaniów blei et hedersnavn for polakkene. Siden det foreligger ulike versjoner av hendelsesforløpet, er nok dette noe vi bør ta hensyn til når vi skal rekonstruere det.
Den 11. inntraff det også en gledelig begivenhet i Queens, New York, i hjemmet til salgssjef Melville Arthur Feynman, født 5. mars 1890 i Mińsk Mazowieckie i Polen (og sikkert døpt noe helt annet enn Melville Arthur), da kona hans, husmor Lucille Feynman, født Phillips, ga han en sunn og frisk sønn.
Etter februarrevolusjonen i mars 1917 kom flere nordkaukasiske folkegrupper overens om å danne en uavhengig stat og slutta seg sammen i et nordkaukasisk folkeforbund som grovt sett besto av de tidligere russiske provinsene Terek og Dagestan. I dag er territoriet delt i republikkene Tsjetsjenia, Ingusjetia, Nord-Ossetia-Alania, Kabardino-Balkaria, Dagestan og en del av Stavropol krai i den russiske republikken. Lørdag den 11. mai erklærte de en sjølstendig republikk under det offisielle navnet Unionen av fjellfolk i nord-Kaukasus og Dagestan (UFNKD) eller mindre offisielt Fjellrepublikken. De danna ei samlingsregjering under statsminister Tapa Tsjernojev og bretta ut et amerikanskinspirert nasjonalflagg med sju stjerner for de sju folkegruppene og et pent riksvåpen. Illustrasjonene er fra Wikipedia.
Torsdag den 16. mai holdt Carl Gustaf Emil Mannerheim en stor seiersparade i Helsinki etter borgerkrigen. Finske skøyteløpere kunne legge seg i trening igjen. Men de tyske soldatene sto fortsatt i Finland. Og hadde de tenkt å reise hjem? Finland kunne kanskje fortsatt trenge litt beskyttelse.
Søndag den 19, mai lanserte Cecil B. de Mille den nyeste filmen sin, Old Wives for New, med utroskap som tema. Så den var litt kontroversiell. Men likevel den 5. mest sette filmen det året.
Mandag den 20. gjennomførte tyskerne det største og siste terrorbombeangrepet sitt med tunge bombefly over England. Det deltok 41 fly og 34 av dem vendte tilbake. De slapp i alt over 1 tonn bomber og klarte å få livet av 49 engelskmenn.
Tirsdag den 21. hadde ottomanerne samla en hær på 13000 mann og begynte på en invasjon av Armenia. De møtte hard og innbitt motstand.
På vestfronten var det derimot stille for øyeblikket.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Oskar Olsen NOR 44,9 Frogner 19.1.1918 2.Kristian Strøm NOR 45,3 Frogner 19.1.1918 3.Sigurd Syversen NOR 45,9 Frogner 19.1.1918 4.Theodor Pedersen NOR 46,0 Dælenenga 30.12.1917 5.Martin Sæterhaug NOR 46,4 Frogner 16.2.1918 6.Gunerius Schou NOR 46,6 Kongsberg 17.2.1918 7.Ole Mamen NOR 46,7 Dælenenga 6.1.1918 8.Roald Larsen NOR 47,0 Frogner 19.1.1918 9.Eric Blomgren SWE 47,1 Frogner 16.2.1918 10.Axel Blomqvist SWE 47,3 Stockh stadion 2.3.1918 11.Gustav Gulbrandsen NOR 47,4 Frogner 19.1.1918 12.Frithjof Paulsen NOR 47,5 Frogner 16.12.1917 (Norval Baptie USA 47,6 Chicago 14.4.1918) 13.Hans Trygve Hansen NOR 47,8 Frogner 16.12.1917 Max Kniel SUI 47,8 Davos 3.2.1918 Gustaf Wiberg SWE 47,8 Stockh stadion 2.3.1918 16.Eugen Berntzen NOR 48,0 Dælenenga 6.1.1918 Frithjof Lindteigen NOR 48,0 Kongsberg 13.1.1918 Ernst Kleven NOR 48,0 Drammen 10.2.1918 19.Alfred Christiansen NOR 48,1 Frogner 20.1.1918 Petrus Axelson SWE 48,1 Frogner 16.2.1918 Alf Horne NOR 48,4 Kongsberg 17.2.1918 Jakov Melnikov RUS 48,4 Moskva DP 18.2.1918 Bjørn Refsum NOR 48,4 Horten 3.3.1918 Eugen Engebretsen NOR 48,4 Horten 3.3.1918 25.Rolf Reiersen NOR 48,5 Frogner 20.1.1918 Erling Søberg NOR 48,5 Hamar 24.2.1918 Birger Halvorsen NOR 48,5 Hamar 10.3.1918 28.Rolf Larsen NOR 48,6 Dælenenga 6.1.1918 Olav Olsen NOR 48,6 Frogner 16.2.1918 30.Harald Strøm NOR 48,7 Horten 3.3.1918 Knut Sundheim NOR 48,7 Horten 3.3.1918
1000 m menn 1.R. Hoerde AUT 1.48,2 Wien 5.2.1918 2.Torleif Ranum NOR 1.49,4 Trondheim 10.3.1918 3.Rudolf Scmidt AUT 1.49,8 Wien 5.2.1918 4.H. Brück AUT 1.51,5 Wien 5.2.1918 5.Bjarne Hval NOR 1.53,0 Drammen 10.2.1918 6.Amund Arnes NOR 1.54,4 Trondhjem 20.1.1918 7.Rolf Backe NOR 1.55,1 Frogner 10.2.1918 8.Peder Arndt NOR 1.55,4 Drammen 17.2.1918 9.Aksel Belewicz FIN 1.55,6 Helsinki 6.1.1918 10.Harry Halvorsen NOR 1.56,6 Frogner 10.2.1918 11.Waldemar Bergström FIN 1.56,7 Helsinki 6.1.1918 Alf Mortensen NOR 1.56,7 Drammen 10.2.1918 13.Willy Braarud NOR 1.56,8 Frogner 10.2.1918 14.Julius Skutnabb FIN 1.57,0 Helsinki 6.1.1918 15.Andorf Bjørnlund NOR 1.58,0 Tvedestrand 17.2.1918 16.Trygve Buran NOR 1.58,2 Trondheim 10.3.1918 17.Sverre Larsen NOR 1.58,5 Frogner 10.2.1918 18.Alfred Strömstén FIN 1.58,8 Helsinki 6.1.1918 19.Lorang Andresen NOR 1.59,2 Frogner 10.2.1918 20.Harald Grønneberg NOR 1.59,4 Drammen 17.2.1918 21.Leif Hamborgstrøm NOR 1.59,7 Drammen 17.2.1918 22.Eugen Johannessen NOR 2.00,0 Drammen 17.2.1918 23.Arthur Lyngbakken NOR 2.00,5 Nordre Osen 28.12.1917 24.Arne J. Larsen NOR 2.00,9 Frogner 10.2.1918 25.Osman Dieseth NOR 2.01,0 Frogner 10.2.1918 Karl Linder NOR 2.01,0 Tvedestrand 17.2.1918 27.Thorleif Mortensen NOR 2.01,5 Drammen 10.3.1918 28.Kjell Solberg NOR 2.01,7 Horten 17.2.1918 29.Hroar Hagen NOR 2.01,8 Frogner 10.2.1918 30.Finn Gramstad NOR 2.02,0 Tvedestrand 17.2.1918
1500 m menn 1.Kristian Strøm NOR 2.25,1 Frogner 20.1.1918 2.Frithjof Paulsen NOR 2.28,0 Frogner 17.2.1918 3.Eric Blomgren SWE 2.28,3 Frogner 17.2.1918 4.Clas Thunberg FIN 2.28,8 Helsinki Kai 20.1.1918 5.Olav Olsen NOR 2.29,1 Frogner 17.2.1918 6.Theodor Pedersen NOR 2.30,1 Frogner 17.2.1918 Martin Sæterhaug NOR 2.30,1 Frogner 17.2.1918 8.Hans Trygve Hansen NOR 2.30,3 Frogner 17.2.1918 Gustav Gulbrandsen NOR 2.30,3 Frogner 17.2.1918 10.Sigurd Syversen NOR 2.30,5 Frogner 17.2.1918 11.Oskar Olsen NOR 2.30,9 Frogner 20.1.1918 Jakov Melnikov RUS 2.30,9 Moskva DP 19.2.1918 13.Axel Blomqvist SWE 2.31,1 Frogner 17.2.1918 14.Petrus Axelson SWE 2.31,3 Frogner 17.2.1918 15.Ole Mamen NOR 2.32,9 Dælenenga 6.1.1918 16.Julius Skutnabb FIN 2.33,0 Helsinki Kai 20.1.1918 17.Ole Olsen NOR 2.33,4 Horten 3.3.1918 18.Arvo Tuomainen FIN 2.34,1 Helsinki Kai 20.1.1918 19.Roald Larsen NOR 2.35,0 Frogner 20.1.1918 20.Harald Strøm NOR 2.36,1 Horten 3.3.1918 21.Gustaf Wiberg SWE 2.36,2 Frogner 17.2.1918 22.Knut Sundheim NOR 2.36,2 Horten 3.3.1918 23.Erling Gulbrandsen NOR 2.36,3 Frogner 19.1.1918 Rolv Hellum NOR 2.36,3 Frogner 19.1.1918 25.Vasilij Ippolitov RUS 2.36,5 Moskva DP 19.2.1918 26.Lauri Helander FIN 2.36,6 Helsinki Kai 20.1.1918 27.Eugen Berntzen NOR 2.36,8 Frogner 19.1.1918 28.Aksel Belewicz FIN 2.36,9 Helsinki Kai 20.1.1918 Øivind Hansen NOR 2.36,9 Frogner 16.2.1918 30.Bjørn Refsum NOR 2.37,4 Frogner 19.1.1918
3000 m menn 1.Erik Olsson SWE 6.27,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 2.Olov Wickman SWE 6.31,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 3.Harry Wahlberg SWE 6.40,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 4.G. Fagerberg SWE 6.45,5 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 5.A. Gustafsson SWE 6.56,3 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 6.G. Johansson SWE 7.14,0 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 7.N. Håkansson SWE 7.19,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 8.Olof Landgren SWE 7.23,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 9.R. Lundstedt SWE 7.23,9 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 10.Sixten Olsson SWE 7.24,4 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 11.Clarence von Rosen SWE 7.54,3 Lundsberg 6.3.1918 12.Miles Flach SWE 7.54,6 Lundsberg 6.3.1918 13.Beyeler SUI 8.06,6 Bern 3.2.1918 14.Winkler SUI 8.21,0 Bern 3.2.1918 15.Carl-Oskar Crafoord SWE 8.21,5 Lundsberg 6.3.1918 16.Rinia SUI 8.26,4 Bern 3.2.1918 17.Erik Martin SWE 8.37,4 Lundsberg 6.3.1918 18.Bertil Arborén SWE 8.48,0 Lundsberg 6.3.1918
5000 m menn 1.Ole Mamen NOR 8.37,0 Dælenenga 5.1.1918 2.Roald Larsen NOR 8.50,4 Dælenenga 5.1.1918 3.Kristian Strøm NOR 8.53,4 Frogner 20.1.1918 4.Frithjof Paulsen NOR 8.56,5 Frogner 20.1.1918 5.Theodor Pedersen NOR 8.59,7 Dælenenga 5.1.1918 6.Sigurd Syversen NOR 9.00,0 Dælenenga 5.1.1918 7.Ole Olsen NOR 9.00,9 Frogner 17.2.1918 8.Olav Olsen NOR 9.04,6 Frogner 17.2.1918 9.Eric Blomgren SWE 9.06,6 Frogner 17.2.1918 10.Gustav Gulbrandsen NOR 9.07,2 Frogner 20.1.1918 11.Petrus Axelson SWE 9.09,1 Frogner 17.2.1918 12.Martin Sæterhaug NOR 9.11,1 Frogner 17.2.1918 13.Jakov Melnikov RUS 9.12,0 Moskva DP 18.2.1918 14.Hans Trygve Hansen NOR 9.13,0 Frogner 17.2.1918 15.Mikhail Bojtler RUS 9.16,0 Moskva DP 18.2.1918 16.Wilhelm Larsen NOR 9.19,5 Dælenenga 5.1.1918 17.Oskar Olsen NOR 9.21,3 Frogner 17.2.1918 18.Eugen Berntzen NOR 9.21,7 Dælenenga 5.1.1918 19.Axel Blomqvist SWE 9.22,7 Frogner 17.2.1918 20.Rolv Hellum NOR 9.25,8 Dælenenga 5.1.1918 21.Gustaf Wiberg SWE 9.26,0 Frogner 17.2.1918 22.Verner Ericsson SWE 9.27,7 Frogner 17.2.1918 23.Henry Aahlander NOR 9.29,5 Dælenenga 5.1.1918 24.Vasilij Ippolitov RUS 9.30,0 Moskva DP 18.2.1918 25.Sverre Jacobsen NOR 9.32,0 Larvik 20.1.1918 26.Knut Sundheim NOR 9.33,3 Frogner 23.1.1918 27.Rolf Reiersen NOR 9.35,0 Frogner 23.1.1918 28.Hans Onstad NOR 9.37,0 Drammen 24.2.1918 29.Leif Eggan NOR 9.37,4 Trondheim 2.2.1918 30.Aleksandr Gazenfus RUS 9.39,0 Moskva DP 18.2.1918
10000 m menn 1.Kristian Strøm NOR 18.25,2 Frogner 16.2.1918 2.Frithjof Paulsen NOR 18.30,1 Frogner 16.2.1918 3.Jakov Melnikov RUS 18.38,8 Moskva DP 19.2.1918 4.Ole Mamen NOR 18.41,7 Frogner 16.2.1918 5.Clas Thunberg FIN 18.44,8 Helsinki Kai 20.1.1918 6.Olav Olsen NOR 18.54,7 Frogner 16.2.1918 7.Julius Skutnabb FIN 18.56,5 Helsinki Kai 20.1.1918 8.Eric Blomgren SWE 18.56,7 Stockh stadion 2.3.1918 9.Vasilij Ippolitov RUS 19.01,0 Moskva DP 19.2.1918 10.Roald Larsen NOR 19.03,8 Frogner 19.1.1918 11.Gustav Gulbrandsen NOR 19.04,0 Frogner 19.1.1918 12.Hans Trygve Hansen NOR 19.05,4 Frogner 16.2.1918 13.Theodor Pedersen NOR 19.05,5 Frogner 16.2.1918 14.Petrus Axelson SWE 19.07,0 Frogner 16.2.1918 15.Waldemar Bergström FIN 19.08,8 Helsinki Kai 20.1.1918 16.Ole Olsen NOR 19.08,9 Trondhjem 23.2.1918 Martin Sæterhaug NOR 19.09,9 Frogner 16.2.1918 18.Oskar Olsen NOR 19.15,0 Frogner 19.1.1918 19.Arvo Tuomainen FIN 19.29,6 Helsinki Kai 20.1.1918 20.Axel Blomqvist SWE 19.30,7 Frogner 16.2.1918 21.Arvo Jalovaara FIN 19.41,0 Helsinki Kai 20.1.1918 Aleksanr Gazenfus RUS 19.41,0 Moskva DP 19.2.1918 23.Paul Poss SWE 19.42,6 Stockh stadion 2.3.1918 24.Verner Eriksson SWE 19.44,0 Stockh stadion 2.3.1918 25.Sigurd Syversen NOR 19.44,2 Frogner 16.2.1918 26.Sverre Aune NOR 19.45,4 Trondhjem 23.2.1918 27.Gustaf Wiberg SWE 19.51,5 Frogner 16.2.1918 28.Axel Eriksson SWE 19.54,2 Stockh stadion 2.3.1918 29.Gösta Strömstén FIN 19.58,6 Helsinki Kai 20.1.1918 30.Atte Lindqvist FIN 20.01,4 Helsinki Kai 20.1.1918
3000 m kvinner 1.Abplanalp SUI 9.30,4 Bern 3.2.1918
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415 8.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 9.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 10.Jakov Melnikov RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113 11.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 12.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 13.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 14.Julius Skutnabb FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707 15.Sverre Aune NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847 16.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 17.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 18.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 19.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 20.Arvo Tuomainen FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450 21.Eric Blomgren SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502 22.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 23.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 24.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 25.Frithjof Paulsen NOR 47,1-2.28,0-8.50,7-18.09,3 203,968 26.Theodor Pedersen NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462 27.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 28.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 29.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 30.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053