Oscar Mathisen
Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka

Låftman!

Fredag den 23. februar var det godt vær med passelig kulde og litt lett snø i den svenske hovedstaden da Kristiania Skøiteklubs lag til pokalkampen ankom med tog og blei mottatt av Ulrich Salchow og Anton Johanson fra arrangørklubben Stockholms Allmänna Skridskoklubb og Sven Låftman, sekretær i Svenska Skridskoförbundet, som norske skøyteløpere da her møtte for første gang. Det skulle ikke bli den siste.

KSK-laget, Berntsen, Mathisen og Lundgreen, mens Johannessen mangler.
Fra Dagens Nyheter.
KSK-laget besto av Oscar Mathisen, Trygve Lundgreen og Stener Johannessen samt Einar Berntsen, reserve for Henning Olsen som ikke hadde blitt bra av skaden han pådro seg under VM. Den ikke ukjente Johan Schwartz (norgesmester og Europas beste løper 1903) var med som lagleder. Johannessen var ikke med toget, han hadde gifta seg to dager før og skulle komme etter lørdag morgen i lag med den lykkelige. Etter å ha lagt fra seg bagasjen i innkvarteringa dro de rett til banen, som var den samme som EM-banen, Östermalms Idrottsplats. Oscar tok noen runder på isen og fant den i like god stand som under EM, da han hadde satt verdensrekord to uker før. Han uttalte til avisene at banen virka godt skjøtta og hadde vel avveide svinger. Avisene skryter også uhemma av det norske laget og mener at de utmerker seg ved god stil og rikelig muskelkraft. Stilen virka uoppnåelig, mente de, men både Andersson og Axelson burde kunne måle seg når det gjaldt kroppskrefter.

Svenskene hadde toppa laget sitt foran pokalkampen. Det var mer splittelse i skøytemiljøet i den svenske hovedstaden enn i den norske, og SASK hadde lidd et ydmykende nederlag for Helsingfors uka før EM. Derfor bestemte forbundet at de skulle forsterke laget. I tillegg til Paul Zerling og Moje Öholm fra arrangørklubben hadde de innkalt Otto Andersson fra IFK Nyköping og Petrus Axelson fra Tranås AIF. Ernst Cederlöf fra Hammarby IF hadde dratt rett til Trondhjem for å være med på skøytedelen av den nordafjelske vinteridrettsuka sammen med flere andre VM-deltakere, og forbundet telegraferte for å få han med på laget. Da han protesterte, sendte de et nytt telegram (og jeg har en velfundert mistanke om at det er ved den ovafor omtalte sekretæren) der de truer med utestengelse hvis han ikke kom. Cederlöf var også venta med morgentoget lørdag.

Lørdagen opprant og begge laga blei komplettert som beregna. Dessverre var ikke været så godt, det snødde livlig og blåste ganske friskt. Likevel fyltes tribunene uvanlig godt til lørdag å være, det benka seg opptil 5000, nysgjerrige på Oscar, som figurerte prangende på store plakater rundt omkring i byen med navnet i feite typer, foruten at forhåndsomtalene tyda på at det svenske laget var sterkere enn noen gang før. Starten blei utsatt fra halv tre til tre for å få inn flest mulig, og av hensyn til de to deltakerne som kom med morgentoget.

Første par på 5000 m var Petrus Axelson mot Trygve Lundgreen. Axelson, som hadde begeistra hjemmepublikummet med overraskende gode løp under EM, åpna brennhardt med korte, rappe tak og la VM-treeren langt bak seg. Men det tok ikke lang tid før nordmannen begynte å hale innpå igjen med de lange, seige draga sine. Ved 3000 m passerte han svensken i god fart og dro jevnt og sikkert fra de siste 5 rundene i vinden og snøværet. I mål var han nesten langsida foran. Tidene var 9.27,4 og 9.38,2.

Ingen god åpning for hjemmelaget altså, men heldigvis hadde man et par til før Oscar Mathisen skulle av gårde. Paul Zerling var kjent for stor energi og mjuk skøyteføring, men virka litt liten ved sida av den kraftige Johannessen, som klaga over forkjølelse før start. Også Zerling åpna hardt, men nordmannen fulgte med stilfulle, lange og kraftige skjær, og tok over etter noen få runder. Svensken ga seg ikke, han tok en spurt og var oppe i ledelsen igjen. Noen runder til hang han med, men så blei tempoet for hardt. Mot slutten dro Johannessen kraftig fra og vant med over ei langside på 9.20,4.

Andersson møtte til neste par med ikke liten respekt for det norske fenomenet i den andre banen. Men Oscar åpna pent, som han hadde fått for vane, og svensken hang godt med de første rundene. Han forsøkte seg med en liten spurt, og straks var han godt foran. Ei runde eller to fikk han lov til å holde på slik til forundra applaus fra det store publikummet. Men så satte skøytekongen farta opp for alvor. 42-rundene kom på ei snor og den svenske mesteren var snart kraftig distansert. Mot slutten satte Oscar farta enda høyere opp og kom inn på 8.59,6 – første tid under 9 på svensk bane. Andersson tusla inn nokså nedslått på 9.30,4, bak begge de to andre nordmennene. Litt stram i maska sto en forbundssekretær blant publikum og konstaterte at EM-banen hadde blitt ei leikegrind for de norske gjestene.

Og siste par med den norske reserven mot Cederlöf, beste svenske internasjonale mesterskapsdeltaker denne sesongen, skulle ikke bringe noen trøst. Cederlöf var trøtt etter den lange reisa, og han var satt opp i siste par av hensyn til det, foruten at starten var utsatt en halvtime. Men Berntsen, som karakteriseres som en liten tekniker med stil like briljant som noen mester, var ikke så hensynsfull, og tok ledelsen fra start. Svensken svarte i neste runde og overtok teten, men han måtte kjempe for den. Inntil 7. runde hadde han nordmannen like i hælene, og etter 8. var han bak. Den trøtte svensken resignerte, Berntsen dro fra, og i mål var forskjellen over ei langside også i dette paret.
Resultater
1.Oscar Mathisen     8.59,6
2.Stener Johannessen 9.20,4
3.Trygve Lundgreen   9.27,4
4.Otto Andersson     9.30,4
5.Paul Zerling       9.35,2
6.Einar Berntsen     9.35,4
7.Petrus Axelson     9.38,2
8.Ernst Cederlöf     9.49,2

Poeng: KSK 6 - Sverige 15
På kvelden hørte man nyheten om at Ippolitov samme dag hadde gått på 8.41,6 i Trondhjem. Det var et gjennombrudd, for en mann vi skulle høre mer om i tida som kom. Han hadde også annonsert sammen med Sæterhaug at de skulle gjøre et nytt verdensrekordforsøk på mandag hvis været holdt seg like bra. Det hadde blitt satt fire banerekorder i stevnet, 18.10,2 i tillegg den nevnte tida av russeren, og 45,8 og 2.25,2 av Sæterhaug.

Søndag hadde været bedra seg. Det var grått, men vindstille og rundt 0 grader. Tung, fuktig luft, men god is. Til tross for at det var søndag, kom det ikke flere tilskuere enn dagen før, ca. 5000. Litt skuffelse over de svenske prestasjonene dagen før spilte nok inn, det må man regne med. Men det var livlige, interesserte tilskuere som skapte stemning rundt banen. Ved start kl. halv 2 for hundre år sida i dag var det en halv kuldegrad, et ganske lett drag fra nordvest og speilende blank is. De svenske og norske pokalkjemperne formelig dansa prøverundene sine og virka mer enn alminnelig opplagte. Klokka ringte, musikken spilte opp og Oscar Mathisen stilte til start mot Otto Andersson. Tilskuerne stimla sammen om mål.

Flagget falt og nordmannen satte straks opp sin berømte fart. Han dro fra parkameraten, men Andersson gikk bra og var bare 15 meter bak i mål. Tidene var 45,2 og 46,8 – svensk rekord på Andersson. Paul Zerling var ikke noen sprinter, og lot seg utklasse av en langdistanseløper som Johannesen i neste par. Tidene var 48,2 og 49,6. Cederlöf møtte igjen Berntsen, som gikk godt og så ut til å skulle beseire han igjen, men et kraftig feilskjær i siste sving satte han ut av spill til ellevill jubel fra publikum: 47,6 og 49,0. I siste 500 m-par var det lenge jevnt mellom Lundgreen og Axelson. Nordmannen hadde et par meters forsprang fra siste indre, men så viste svensken noen av de egenskapene som hadde gjort han til en yndling under EM og kneip parseieren så vidt. Begge fikk samme tid, 48,1.
Resultater
1.Oscar Mathisen     45,2
(sto til Bobby McLean slo den i 1920)
2.Otto Andersson     46,8 p SR
3.Ernst Cederlöf     47,6
4.Petrus Axelson     48,1
5.Trygve Lundgreen   48,1e
6.Stener Johannessen 48,2
7.Einar Berntsen     49,0
8.Paul Zerling       49,6

Poeng: KSK 12 - Sverige 9, sum 18 - 24
Den unge forbundssekretæren pusta letta ut. Landsmennene hans hadde seira. Bare 6 poeng å ta igjen foran siste distanse nå, men hvordan skulle det gå til med en så umulig en der oppe i toppen? Bare flaksen og de høyere makter igjen å ty til, og det var visst ikke noen tegn til at de smilte mer til fosterlandets sønner enn til nordmennene akkurat nå. (Og man kunne vel ikke gi seg til å hjelpe dem heller, kunne man vel?) Men iallfall gjorde svenskene en mye bedre figur på denne distansen enn dagen før.

Paul Zerling, den svenske rekordholderen på distansen, åpna ballet på 1500 m mot Berntsen. Han starta friskt og dro straks fra nordmannen, som ikke hadde noe å svare med og blei slått med 30 meter til publikums store tilfredshet. Johannessen og Axelson kjempa en hissig kamp i neste par. Svensken leda til første passering, men i andre runde blei han passert av nordmannen i god fart og med en svingteknikk som karakteriseres som akrobatisk. «Nu vinner nordbaggen,» stønna man rundt banen. Det gjorde han også med glans og tok ledelsen med 2.32,4.

Otto Andersson var fra start forberedt på å være statist mot den norske storfavoritten i neste par, knust som han hadde blitt på de to foregående distansene. Han prøvde heller ikke å ta opp noen kamp denne gangen, men gikk heller inn for å slå Johannesen, noe han klarte med 2.31,6, mens Oscar fløy gjennom svingene i det morderiske tempoet man hadde blitt vant til å tilskrive han, og tok teten med 2.26,4.

I siste par tok Lundgreen i første runde ledelsen mot Cederlöf, som var mer opplagt igjen etter ei natts god søvn, men så begynte en hard kamp. Til neste passering lå svensken først, antakelig i indre, men foran sisterunda hadde nordmannen fått seg et forsprang igjen. Det var på 10 meter, og det så mørkt ut for hjemmehåpet, men han satte opp en langspurt av tradisjonelt svensk merke, passerte makkeren i siste del av siste sving og var først i mål med 2.30,3, 3/10 foran Lundgreen og til stor begeistring for folkemengda.

Resultater
1.Oscar Mathisen     2.26,4 BR
2.Ernst Cederlöf     2.30,3
3.Trygve Lundgreen   2.30,6
4.Otto Andersson     2.31,6
5.Stener Johannessen 2.32,4
6.Paul Zerling       2.33,3
7.Petrus Axelson     2.34,5
8.Einar Berntsen     2.36,4

Poeng: KSK 9 - Sverige 12, sluttsum 27 - 36
Den frakkekledde forbundssekretæren trakk på skuldrene. Vel vel, så hadde man iallfall kjempa jevnt med nordmennene andre dag. At man skulle kjempe på like fot med dem i snøstormen på lørdag var vel kanskje ikke å vente, de var jo Roald Amundsner alle som en.

Så bar det til premieutdeling og middag på Hotel Royal, der Victor Balck overrakte KSK-laget pokalen til odel og eie. Deretter var det toget hjem for Mathisen, Lundgreen og Berntsen, mens Johannessen skulle bli i Stockholm noen dager og feire hvetebrødsdagene sine.

Pokalen, fra Dagens Nyheter