Hain Martin
Søndag den 26. januar hadde både Helsingfors Skridskoklubb og Helsingfors-skrinnarna eller Helsingin Luistelijat klubbløp på landbanen ved Kaisaniemivika, Suomen Luistinrada eller «Den finske skøytebanen». Det var temmelig dårlige forhold med vind og regn, og tidene var ikke særlig mye å skryte av.
Skrinnarklubben, HSK, hadde begynt på klubbløpet dagen før og fortsatte nå med 500 og 1500 m. Aksel Belewicz sesongdebuterte og vant 500-meteren med 49,7 foran Ilmari Danska som hadde 50,5 og Julius Skutnabb som hadde 50,8. Skutnabb vant 1500 m med 2.45,8 foran Belewicz som hadde 2.46,5 og Danska som fikk 2.47,6.
Da HL-løperne slapp til, var isen i ferd med å gå i oppløsning, så klubbens stjerne Clas Thunberg kunne ikke matche tidene til HSK-løperne. Han vant 500 m på 50,1, foran Walter Tverin, 53,5 og Sigurd Nybonde, 54,8, 1500 m på 2.52,5 foran Lauri Brander, 3.03,5 og Nybonde, 3.05,7, og 5000 m på 10.21,0 foran Tverin, 10.45,1, og Nybonde, 11.01,0. Iallfall tyder differansene på at han kan ha mye å by på denne sesongen også og kanskje gjennomføre det gjennombruddet som forrige sesong ga løfter om, hvis bare han får is å gå på!
Det var bedre forhold i Tampere der Pyrintö hadde klubbløp. Arvo Tuomainen vant alle distansene med 47,4, 2.34,4 og 9.20,6. Alfred Jokinen var toer på de to korteste distansene med 50,3 og 2.45,5 der Bror Ravander var treer med 50,6 og 2.45,8. Ravander var toer på 5000 m med 9.49,2, der Roberts Vithofs var treer med 9.49,3.
I Sverige fortsatte Söder-foreningene med sesonginnledende konkurranser i Stockholm, antakelig på Hammarby sjö. Denne gangen gikk de 5000 m og det var ganske brukbare forhold. Eric Blomgren vant som vanlig på 9.35,0 foran Axel Blomqvist, 9.41,0 og Verner Eriksson, 9.54,1.
På Øya stadion i Trondhjem var det mye bedre forhold andre dag av det nasjonale stevnet, og 36 år gamle Martin Sæterhaug viste at det fortsatt bodde noe i han ved å sette klar sesongbeste i verden både på 500 og 1500 m med 45,9 og 2.28,4. Frithjof Paulsen og Olav Olsen gikk i par på 500 m og fikk begge 47,2, men med Paulsen dømt først. Aune og Johan Sæterhaug fikk begge 48,8. Paulsen var toer på 1500-meteren med 2.32,7 og Sigurd Syversen treer med 2.34,6. Han falt på 500-meteren. Marcus Johannessen vant 1500 m junior med 2.40,7 foran Thorstein Eng, 2.41,0, Bjarne Granaas, 2.42,2, og Harald Hermansen, 2.42,7.
I et kretsløp (stiftsløp) på Hamar gikk Erling Søberg og Leonard Johannessen, begge fra Hamar SK, på henholdsvis 47,8 og 49,1 på 500 m.
Det var også løp i Horten og på Dælenenga i Kristiania, men uten noen bemerkelsesverdige resultater.
Samme søndag var det tid for Silver Skates Derby i Chicago igjen. Som året før var isen i temmelig dårlig forfatning og det var tvil om stevnet kunne avvikles. Etter litt nattefrost kom arrangørene til at det var forsvarig og isen var rimelig fast fra morgenen av, men da sola kom fram, steig temperaturen til 6–7 varmegrader slik at den etter hvert blei nokså oppgått. Det milde været må ha vært gunstig for publikumsoppslutninga, for det var minst 10000 som møtte opp for å se på derbyet. Men de fikk ikke lov til å begi seg ut på den medtatte isen.
Julian Steinmetz gjorde litt av et varp denne søndagen. Ikke bare vant han juniorfinalen ved å slå favoritten Harry Kaskey med et rykk i 3. runde. Han var påmeldt i senior og kvalifiserte seg til finalen der også.
Fra start var det Birger Berg fra den norske turnforeningen som tok teten og holdt den gjennom første runde med favoritten Charles Fisher fra Milwaukee på hjul foran Robert Reed, som nylig var demobilisert og bare så vidt hadde fått prøvd skøytene før stevnet. På vekslingssida i andre runde tok Reed teten fulgt av Fisher. A. J. Hollander gikk opp til tredjeplass, men falt i 3. runde og var ute av dansen. Etter fallet inntok William Steinmetz tredjeplassen, og lillebror Julian fulgte på. Så var det ingen forandringer før i 7. runde, da Fisher rykka på vekslingssida og raskt vant terreng. Reed og William Steinmetz prøvde å ta han igjen, men anstrengelsen blei for stor, og da de måtte gi seg, gikk Jack Stowell og Julian Steinmetz forbi dem og tok opp jakta. De klarte ikke å ta igjen Fisher, som gikk i mål som klar vinner, men de hadde en hvass kamp om andreplassen, som gikk til Julian Steinmetz etter noe diskusjon mellom måldommerne. Åpenbart en løper med ei lysende framtid foran seg. Bildene er fra Chicago Tribune.
Resultater:
Heat 1 junior, ½ engelsk mil 1. Julian Steinmetz, Franklin SC 1.55,2, 2. Martin Topper, Franklin SC, 3. Fred Shinnier, Paramount AC Heat 2 1. Harry Huske, Franklin SC 2.00,4, 2. Fetz, Lightning AC, 2. David McCarl, Delano playground Heat 3 1. Schoeneman, Franklin SC 2.01,6, 2. Leon Emmert, Swift playground, 3. de Jonge, Belding playground Heat 4 1. James, Franklin SC 1.52,0, 2. Paul Benson, Lightning AC, 3. Roy Mobeck, Franklin SC Heat 5 1. William Redlich, Le Moyne playground 1.57,4, 2. R. Krueger, Franklin SC, 3. Kramp, Alverno AA Heat 6 1. Solner, Franklin playground 2.01,0, 2. Harry Kaskey, Corkery playground, 3. Quirk, Delano playground Semifinale 1 1. Julius Steinmetz 1.55,6, 2. Emmert, 3. Topper Semifinale 2 1. James 2.00,4, 2. Redlich, 3. Benson Finale, 1 engelsk mil 1. Julian Steinmetz 4.12,0, 2. Harry Kaskey, 3. Fetz Heat 1 senior, 1 engelsk mil 1. William Steinmetz, Franklin SC 4.09,0, 2. Frank P. Green, Sleipner AC, 3. Birger Berg, Swedish-American AA Heat 2 1. A. J. Hollander, Northwest Sportsmen 4.11,2, 2. Roy McWhirter, Illinois AC, 3. Arthur Hagg, Illinois AC Heat 3 1. Charles Fisher, Franklin SC 4.07,4, 2. Julian Steinmetz, Franklin SC, 3. Harry Littlefield, Sleipner AC Heat 4 1. Jack Stowell, Northwest Sportsmen 4.12,0, 2. David Schultz, Lightning AC, 3. Anderson, Sleipner AC Heat 5 1. Robert Reed, Franklin SC 4.01,8, 2. Quirk, Lightning AC, 3. Wallace Fee, Swift playground Semifinale 1 1. Julian Steinmetz 4,13,2, 2. Fisher, 3. Reed Semifinale 2 1. Jack Stowell 4.07,0, 2. Littlefield, 3. Fee Finale, 2 engelske mil 1. Charles Fisher 8.20,0, 2. Julian Steinmetz, 3. Jack Stowell
Samme dag holdt Polen det første demokratiske valget til den nye Sejmen, som skulle fungere som ei grunnlovsgivende nasjonalforsamling. Alle borgere over 21 år, kvinner og menn, hadde stemmerett. Men det kunne være litt problematisk å utøve den fordi administrasjonen ikke hadde kontroll over alle valgdistrikta ennå. Noen var de i ferd med å lempe tyskerne ut av. Noen var de i ferd med å krige mot Vest-Ukraina om. Noen hadde til og med tsjekkoslovakerne nylig gått til krig mot dem om fordi de nekta å avlyse valget der. Noen lå under litauisk jurisdiksjon. Derfor var valget kanskje ikke 100 % representativt. Men litt representativt var det.
291 delegater blei valgt den 26. januar og i siden kom det med 28 representanter fra øst-Galicia som hadde plass i den østerriksk-ungarske nasjonalforsamlinga for øst-Galicia, der Vest-Ukraina foreløpig hadde styringa. Etter hvert skulle 16 polakker som var valgt til den tyske Riksdagen også få plass og flere valg blei gjennomført de neste månedene etter hvert som distrikt etter distrikt kom under polsk kontroll, noen så seint som i juni, med suppleringer i juli og august. Valg i Pommern kunne ikke gjennomføres før i mai 1920, og i mars 1922 kom det til 20 representanter valgt fra polske kretser i Litauen.
Kommunistpartiet boikotta valget akkurat som den tyske motsvarigheten hadde gjort i det tyske valget nylig, og det samme gjorde det jødiske arbeiderforbundet.
219 av de 291 delegatene kom fra kongress-Polen, den russiske delen av Polen som hadde vært under tsarstyret inntil 1917. Resultatet utkrystalliserte seg som følger:
- 41,4 % og 89 seter: Narodowy Komitet Wyborczy Stronnictw Demokratycznych (NKWSD), Den nasjonale valgkomiteen av demokratiske partier, en allianse av liberale og høyreorienterte partier
- 22,6 % og 57 seter: Polskie Stronnictwo Ludowe «Wyzwolenie», Det polske folkepartiet «Frigjøring», et sentrum-venstreorientert parti
- 9,1 % og 15 seter: Polska Partia Socjalistyczna, PPS, Det polske sosialistpartiet
- 4,4 % og 25 seter: Polskie Zjednoczenie Ludowe, Den polske folkeunionen, et parti med uklar agenda, nystifta i 1917 etter sammenslutning av flere mindre nasjonalistgrupper
- 4,4 % og 4 seter: Det jødiske nasjonalrådet
- 2,5 % og 2 seter: jødiske ortodokse lister
- 2,1 % og 8 seter: Polskie Stronnictwo Ludowe (PSL) «Piast», Det polske folkepartiet «Piast» – Piast er navnet på det opprinnelige polske kongehuset, sentrum-høyreorientert
- 1,8 % og 15 seter: Narodowy Związek Robotniczy, NZR, Det nasjonale arbeiderforbundet, moderat sosialistisk
- 1,8 % og 2 seter: tyske lister
- 1,5 % og 2 seter: jødiske bondelister
- 0,7 % og 0 seter: Poalej Syjon, det jødiske sosialdemokratiske arbeiderpartiet
- 0,4 % og 0 seter: Det jødiske arbeiderforbundet, ventreorientert og antisionistisk
Vi ser jo at det er stor forskjell i uttelling for de forskjellige partia. Det kan ha sammenheng med at tilhengerne av noen var konsentrert i store valgkretser, mens andre var jamnere fordelt. Litt usikker på om det er nok til å forklare de store forskjellene.
Vest-Galicia valgte 69 representanter fra 11 valgkretster. Noen av partia var de samme som i kongress-Polen, andre var partier som hadde vært aktive i Galicia under østerriksk-ungarsk herredømme.
- 34,8 % og 30 seter: Polskie Stronnictwo Ludowe «Piast»
- 19,3 % og 12 seter: Polskie Stronnictwo Ludowe «Lewica», et venstreorientert utbryterparti av PSL (lewica = venstre)
- 17,7 % og 14 seter: Polska Partia Socjalno-Demokratyczna Galicji i Śląska Cieszyńskiego, PPSD, Det polske sosialdemokratiske partiet i Galicia og det cieszynske Slesia. Det var en arvtaker etter den galiciske lokalavdelinga av det østerriksk-ungarske sosialdemokratiske partiet som tilføyde ‘polske’ da Vest-Ukraina skilte seg ut, og tilføyde cieszynske Slesia fordi de også hadde vært aktive der i dobbeltmonarkiets tid.
- 6,9 % og 4 seter: Stronnictwo Katolicko-Ludowe, SKL, Det katolske folkepartiet
- 6,1 % og 3 seter: Narodowa Democracja i Stronnictwo Chrześciańsko-Społecne, ND og SCS – Nasjonaldemokratene og Det kristeligsosiale partiet, to av de høyreorienterte partiene som hadde gått sammen til PPS i kongress-Polen.
- 5,9 % og 1 sete: jødiske lister
- 5,8 % og 5 seter: lokale felleslister, 2 av mandatene gikk til Piast, 2 til ND–SCS og 1 til ei konstitusjonell arbeiderforening.
I tillegg til disse 288 fikk 1 medlem av ei upolitisk nasjonal liste plass i Sejmen etter denne valgdagen og i tillegg 2 som hadde blitt valgt i Lwów i det siste østerriksk-ungarske valget.
Ikke noen spesielt oversiktlig situasjon, og vi kan kanskje ane hva uttrykket «polsk riksdag» kommer av. Men hvis vi regner sammen, kan vi merke oss at sosialistene ikke hadde så mye her som i de fleste nabolanda på dette tidspunktet, og regjeringa med Jozef Piłsudski som president og Ignacy Paderewski som statsminister kunne fortsette med brei støtte bak seg. Første oppgave nå var å skrive ei grunnlov for den nye republikken.
Samme dag foretok François Coli og Henri Roget en flybragd ved å fly fram og tilbake over Middelhavet samme dag i en Bréguet 14, en flytype som hadde vist seg som en av de beste flykonstruksjonene under krigen. Den hadde mer lettmetall i konstruksjonen enn det som var vanlig, og dette gjorde den lettere og dermed raskere og mer manøvrerbar. Treverket som hadde vært vanlig til da trengte mer volum for å bli like sterkt som aluminiumskonstruksjonene. Nå var det på tide å sette den inn i fredelige oppgaver. Bildet er fra www.aresgames.eu.
Coli var litt av en hardhaus. Han var kaptein i den franske handelsflåten før krigen, men meldte seg til tjeneste i marinen da den brøyt ut. Siden månedene gikk uten at noe marinefartøy trengte en kaptein, gikk han lei og meldte seg til infanteriet. Der var forbruket stort og det var alltid behov for folk. Han begynte som menig, men avanserte til kaptein i løpet av 1915. Etter hvert fikk han så mange skader at han blei erklært kampudyktig. Men han kunne brukes i flyvåpenet og etter å ha fått flysertifikat i mars 1916, steig han i gradene der også og fikk kommandoen over en skvadron i februar 1917. Han mista det høyre øyet i et havari i mars 1918, men flø tokter med skvadronen sin til august og var regna som en navigatør og leder med eksepsjonelle evner. Bildet er fra Wikipedia.
Velkomsten var sjølsagt storslagen da han og Roget vendte hjem fra visitten i nord-Afrika denne søndagen. Og det skulle ikke bli det siste vi fikk høre fra François Coil.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Martin Sæterhaug NOR 45,9 Trondhjem 26.1.1919 2.Olav Olsen NOR 47,2 Trondhjem 21.1.1919 Frithjof Paulsen NOR 47,2 Trondhjem 26.1.1919 4.Arvo Tuomainen FIN 47,4 Tampere 18.1.1919 5.Erling Søberg NOR 47,8 Hamar 26.1.1919 6.Sverre Aune NOR 48,1 Trondhjem 21.1.1919 7.Kristian Strøm NOR 48,3 Horten 19.1.1919 Theodor Pedersen NOR 48,3 Horten 19.1.1919 Thorstein Eng NOR 48,3 Trondhjem 25.1.1919 10.Sigurd Syversen NOR 48,4 Horten 19.1.1919 11.Oskar Olsen NOR 48,6 Frogner 11.1.1919 12.Marcus Johannessen NOR 48,7 Frogner 12.1.1919 13.Johan Sæterhaug NOR 48,8 Trondhjem 26.1.1919 14.Øivind Hansen NOR 49,0 Dælenenga 1.1.1919 Ole Mamen NOR 49,0 Dælenenga 5.1.1919 Gustav Gulbrandsen NOR 49,0 Frogner 11.1.1919 Bjarne Granaas NOR 49,0 Trondhjem 25.1.1919 18.Leonard Johannessen NOR 49,1 Hamar 26.1.1919 19.Rolf Reiersen NOR 49,2 Horten 19.1.1919 Roald Larsen NOR 49,2 Horten 19.1.1919 Eric Blomgren SWE 49,2 Stockholm 24.1.1919 22.Alfred Jokinen FIN 49,3 Tampere 18.1.1919 Axel Blomqvist SWE 49,3 Stockholm 24.1.1919 Harald Hermansen NOR 49,3 Trondhjem 25.1.1919 25.Johan Narvestad NOR 49,4 Frogner 12.1.1919 26.Thoralf Hansen NOR 49,7 Frogner 11.1.1919 Peder Petersen NOR 49,7 Trondhjem 14.1.1919 Aksel Belewicz FIN 49,7 Helsinki Kai 26.1.1919 29.Hans Trygve Hansen NOR 49,8 Horten 19.1.1919 Verner Eriksson SWE 49,8 Stockholm 24.1.1919
1500 m menn 1.Martin Sæterhaug NOR 2.28,4 Trondhjem 26.1.1919 2.Kristian Strøm NOR 2.31,5 Frogner 12.1.1919 3.Frithjof Paulsen NOR 2.32,7 Trondhjem 26.1.1919 4.Ole Mamen NOR 2.33,9 Frogner 12.1.1919 5.Gustav Gulbrandsen NOR 2.34,3 Frogner 12.1.1919 6.Arvo Tuomainen FIN 2.34,4 Tampere 26.1.1919 7.Sigurd Syversen NOR 2.34,6 Trondhjem 26.1.1919 8.Rolf Reiersen NOR 2.36,5 Frogner 12.1.1919 Hans Trygve Hansen NOR 2.36,5 Frogner 12.1.1919 10.Theodor Pedersen NOR 2.36,7 Frogner 12.1.1919 11.Olav Olsen NOR 2.37,1 Trondhjem 21.1.1919 12.Roald Larsen NOR 2.37,2 Frogner 12.1.1919 13.Sverre Aune NOR 2.37,6 Trondhjem 26.1.1919 14.Ole Olsen NOR 2.38,9 Frogner 12.1.1919 15.Øivind Hansen NOR 2.39,2 Frogner 12.1.1919 Nils Nilsen NOR 2.39,2 Frogner 12.1.1919 17.Oskar Olsen NOR 2.39,5 Frogner 12.1.1919 18.Marcus Johannessen NOR 2.40,4 Frogner 12.1.1919 19.Thoralf Hansen NOR 2.40,7 Frogner 12.1.1919 20.Bjarne Granaas NOR 2.40,8 Trondhjem 14.1.1919 21.Harald Hermansen NOR 2.40,9 Frogner 12.1.1919 22.Thorstein Eng NOR 2.41,0 Trondhjem 26.1.1919 23.Rolf Larsen NOR 2.41,1 Frogner 12.1.1919 24.Rolv Hellum NOR 2.41,4 Frogner 12.1.1919 25.Erling Olsen NOR 2.42,1 Frogner 12.1.1919 26.Eugen Berntzen NOR 2.42,7 Frogner 12.1.1919 27.Aksel Strand NOR 2.42,9 Frogner 12.1.1919 28.Bror Ravander FIN 2.43,6 Tampere 19.1.1919 29.Alfred Jokinen FIN 2.43,7 Tampere 19.1.1919 30.Øivind Martinsen NOR 2.44,5 Frogner 12.1.1919
5000 m menn 1.Kristian Strøm NOR 9.11,5 Frogner 12.1.1919 2.Ole Olsen NOR 9.17,8 Frogner 12.1.1919 3.Ole Mamen NOR 9.20,6 Frogner 12.1.1919 Arvo Tuomainen FIN 9.20,6 Tampere 26.1.1919 5.Frithjof Paulsen NOR 9.21,6 Frogner 12.1.1919 6.Harald Strøm NOR 9.27,2 Frogner 12.1.1919 7.Olav Olsen NOR 9.33,3 Trondhjem 16.1.1919 Martin Sæterhaug NOR 9.33,5 Frogner 12.1.1919 9.Leif Eggan NOR 9.33,6 Trondhjem 16.1.1919 10.Eric Blomgren SWE 9.35,0 Stockholm 26.1.1919 11.Bjarne Granaas NOR 9.35,4 Trondhjem 16.1.1919 12.Gustav Gulbrandsen NOR 9.36,6 Frogner 12.1.1919 13.Erling Nilsen NOR 9.37,0 Trondhjem 25.1.1919 14.Hans Trygve Hansen NOR 9.37,9 Frogner 12.1.1919 15.Roald Larsen NOR 9.38,3 Frogner 12.1.1919 16.Axel Blomqvist SWE 9.41,0 Stockholm 26.1.1919 17.Sigurd Syversen NOR 9.41,9 Trondhjem 25.1.1919 18.Knut Sundheim NOR 9.42,0 Frogner 12.1.1919 19.Sverre Aune NOR 9.42,4 Trondhjem 25.1.1919 20.Rolf Reiersen NOR 9.44,7 Frogner 12.1.1919 21.Oskar Olsen NOR 9.46,3 Frogner 12.1.1919 22.Johan Sæterhaug NOR 9.47,0 Trondhjem 16.1.1919 23.Peder Petersen NOR 9.47,9 Trondhjem 16.1.1919 24.Julius Skutnabb FIN 9.48,6 Helsinki Kai 25.1.1919 25.Bror Ravander FIN 9.49,2 Tampere 26.1.1919 26.Roberts Vithofs LAT 9.49,3 Tampere 26.1.1919 27.Thorstein Eng NOR 9.49,4 Trondhjem 25.1.1919 28.Theodor Pedersen NOR 9.50,6 Frogner 12.1.1919 29.Marcus Johannessen NOR 9.52,3 Trondhjem 25.1.1919 30.Verner Eriksson SWE 9.54,1 Stockholm 26.1.1919
10000 m menn 1.Arvo Tuomainen FIN 19.15,6 Tampere 18.1.1919 2.Ole Mamen NOR 19.46,8 Frogner 11.1.1919 3.Frithjof Paulsen NOR 20.08,7 Frogner 11.1.1919 4.Kristian Strøm NOR 20.12,8 Frogner 11.1.1919 5.Bror Ravander FIN 20.22,3 Tampere 18.1.1919 6.Ole Olsen NOR 20.25,0 Frogner 11.1.1919 Roberts Vithofs LAT 20.25,0 Tampere 18.1.1919 8.Martin Sæterhaug NOR 20.30,9 Frogner 11.1.1919 9.Harald Strøm NOR 20.35,6 Frogner 11.1.1919 10.Gustav Gulbrandsen NOR 20.45,0 Frogner 11.1.1919 11.Roald Larsen NOR 20.47,1 Frogner 11.1.1919 12.Rolf Reiersen NOR 20.48,9 Frogner 11.1.1919 13.Oskar Olsen NOR 20.53,2 Frogner 11.1.1919 14.Knut Sundheim NOR 21.08,7 Frogner 11.1.1919 15.Hans Trygve Hansen NOR 21.26,5 Frogner 11.1.1919 16.Øivind Hansen NOR 21.39,1 Frogner 11.1.1919 17.Alfred Jokinen FIN 21.41,0 Tampere 18.1.1919 18.Rolv Hellum NOR 21.53,7 Frogner 11.1.1919 19.Eugen Berntzen NOR 21.54,3 Frogner 11.1.1919 20.Einari Kahiluoto FIN 22.34,8 Tampere 18.1.1919 21.Asser Wallenius FIN 22.45,7 Tampere 18.1.1919
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415 8.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 9.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 10.Jakov Melnikov RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113 11.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 12.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 13.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 14.Julius Skutnabb FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707 15.Sverre Aune NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847 16.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 17.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 18.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 19.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 20.Arvo Tuomainen FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450 21.Eric Blomgren SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502 22.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 23.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 24.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 25.Frithjof Paulsen NOR 47,1-2.28,0-8.50,7-18.09,3 203,968 26.Theodor Pedersen NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462 27.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 28.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 29.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 30.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053