Triumf på Frogner
For hundre år sida i dag grydde morgenen med sur sno fra nord og snøfjoner fykende i lufta. Men heldigvis la vinden seg utpå ettermiddagen, det klarna opp og ga løfter om rekordforhold på Frogner Stadion igjen. Kanskje var mer enn 20 % av innbyggerne i byen på beina denne morgenen, med politi og utkalte kavalister som vaktsomme gjetere, på jakt etter en mulighet for å se byens unge yndling Oscar Mathisen forsvare verdensmesterskapet sitt. Atmosfæra var hektisk. Da 30 tusen hadde fått plass enten på tribunene eller på høydene, i trærne utafor stadion eller på hustaka til nabogårdene, var det enda mer enn ti tusen som ikke hadde lykkes. Det sies at noen av dem sto utafor gjerdet, stakk sedler inn mellom sprinklene og tagg fortvilt om å få slippe inn.
I første par på 1500 m gikk drammenseren Torgersen i den pussige lyseblå trikoten sin mot Pedersen og slo han med ett sekund – 2.44 og 2.45. Så møtte Sigurd Mathisen Lundgreen, som han slo, og tok ledelsen med 2.32,8. Men Sæterhaug i paret etter var skarpere, og gikk et godt løp til 2.29,8 – hans første lavlandstid under 2.30. Bare Eden, Østlund, Oscar, Sinnerud og Halvorsen hadde gått fortere på lavlandsis før. Parkameraten Johansen fulgte godt opp med 2.31,6 og ny pers.
Så var det klart for dagens duell mellom Oscar og Oluf Steen. Trønderen mente ennå at han hadde sjanser, og la ut i godt tempo. Her var det ikke snakk om noe nøling i samløpet. I begynnelsen var det lite som skilte kamphanene, men man kunne ane at Steen tapte litt terreng i hver sving, og i begynnelsen av andre runde hadde Oscar fått et klart overtak. Steen gjorde sitt beste, men var sjanselaus. Rekordholderen bare skrei ifra han, og viste de titusener på tribunene hva han var god for på distansen. Tida var bare en femtedel over hans egen banerekord: 2.27,4. Steen fikk også ei god tid: 2.30,6, ny personlig rekord. Men han var grundig slått.
I et seinere par møttes de to sensasjonsmennene fra i går, Burnov og Andersson, til en livlig kamp, der svensken til slutt overmanna russeren i oppløpet. Men tidene var ikke bedre enn 2.34,2 og 2.34,4, og det var klart at tittelkampen var over for begge to.
1500 m 1.O Mathisen 2.27,4 2.Sæterhaug 2.29,8 lavlandspers 3.Steen 2.30,6 pers 4.Johansen 2.31,6 pers 5.S Mathisen 2.32,8 6.Andersson 2.34,2 pers 7.Burnov 2.34,4 pers 8.Wickström 2.34,6 9.Lundgreen 2.35,6 pers 10.Andresen 2.37,2 pers 11.Hansen 2.37,6 pers 12.Thourén 2.39,8 pers 13.Torgersen 2.44,0 14.Pedersen 2.45,0 pers Sammenlagt: 1.O Mathisen 5 2.Steen 9 3.Sæterhaug 10 4.Andersson 16 5.Johansen 16.5 6.S Mathisen 18 7.Burnov 20 8.Wickström 24 9.Lundgreen 25.5 10.Hansen 28.5 11.Andresen 31.5 12.Thourén 32 13.Torgersen 37
Nå skulle det bli vanskelig å vriste VM-tittelen ut av hendene på den unge Mathisen. Men 10000-meteren var ikke hans beste distanse, og Steen hadde ikke mer enn 4 poeng å ta igjen, til tross for den hjelpa Oscar hadde fått av klubbkameraten Sæterhaug. Det var ikke helt ferdigkjempa ennå.
I pausen var det juniorløp igjen, en 500 m som Bjarne Frang og Otto Monsen vant på 49,0 foran Henning Olsen 49,2, som nok tapte seieren fordi han gikk en yttersving for mye. Ejnar Sørensen, som gikk i par med Olsen, var nr. 4 with 49,4.
I første par på 10000 m gikk Burnov og Wickström. Russeren gikk jamt og solid og den unge finnen fulgte tappert de 10-12 første rundene, så måtte han slippe og var nesten ei runde etter i mål. Etter målpassering sverga den patriotiske Wickström en sur og sviende ed på at han skulle være bedre forberedt neste gang. Tida til Burnov, 18.17,4, var banerekord. Bare Eden hadde gått fortere på lavlandsbane før.
Så kom Trygve Lundgreen og Konrad Andresen. Mossingen hadde lite å stille opp mot den lovende KSK-løperen, og blei også nesten tatt igjen med ei runde. Lundgreen fikk seg en flott ny pers på 18.53,0, 13.-plass på lavlandsstatistikken gjennom tidene.
I tredje par gikk Thourén og Olaf Hansen et skarpt løp inntil nordmannen måtte slippe på halvveien. Men han satte også en flott ny pers på 18.56,0, mens svensken gikk inn på andreplass med den flotte tida 18.37,6, og 8.-plass på lavlandsstatistikken bak Eden, Burnov, Öholm, Strunnikov, Bohrer, Sigurd Mathisen og Johan Schwartz.
I fjerde par kjempa Magnus Johansen og Oluf Steen en jamn duell under høylydt applaus og KSK-talentet gjorde til slutt klubbkameraten Oscar en stor tjeneste ved å slå Steen med 2,6 sekunder, samtidig som han fikk seg en fin ny pers på 18.48,2.
Så var det Oscars tur mot Sæterhaug. Jubelen nå hadde ingen grenser, liksom forventningene. Men Oscar fant han at han kunne ikke tilfredsstille slike forventninger. Han kunne ikke henge med på tempoet til Burnov. Han kunne ikke henge med på tempoet til Thourén en gang. Det hjalp ikke hvor mye han prøvde og hvor iherdig publikum prøvde å oppmuntre han. Han måtte nøye seg med å kjempe for mesterskapet. Og visst måtte han kjempe. Klarte han ikke å gå fortere enn 18.56, ville han og Steen ligge likt i poeng. Da kunne Sæterhaug sikre mesterskapet for klubbkameraten ved å slå Oscar. Du kan tru han var oppmerksom på det. Og ganske sikkert fikk Oscar også god informasjon om hvordan han lå an i forhold til 18.56. Så Martin hadde alt å kjempe for, og løpet var lenge jamt, men han måtte gi seg på slutten, og Oscar gikk i mål fire sekunder foran skjema.
I siste par lagde Andersson en ny imponerende forestilling og sikra distansesølvet med 18.31,8. Sigurd Mathisen, som fikk beholde norgesrekorden sin, blei tatt igjen med ei runde.
Dermed hadde tittelforsvareren forsvart tittelen sin og måtte gå æresrunde med en enorm laurbærkrans om skulderen mens folk skreik seg hese på tribunene. Han kom ikke langt, da folkehavet storma banen og bar han på ryggen gjennom æresrunden.
10000 m 1.Burnov 18.17,4 pers, banerekord 2.Andersson 18.31,8 pers 3.Thourén 18.37,6 pers 4.Johansen 18.48,2 pers 5.Steen 18.50,8 lavlandspers 6.O Mathisen 18.52,0 7.Lundgreen 18.53,0 pers 8.Hansen 18.56,0 pers Wickström 18.56,0 pers 10.Sæterhaug 18.58,4 lavlandspers 11.S Mathisen 19.16,4 12.Andresen 19.32,4 pers
Ti løp på 18-tallet, en rekord i sitt slag. Og det gode løpet til Andersson, sammen med det mindre gode til Sæterhaug, sikra Sverige bronsemedaljen:
GULL.Oscar Mathisen 11 Sølv.Oluf Steen 14 bronse.Otto Andersson 18 4.Martin Sæterhaug 20 Jevgenij Burnov 20 6.Magnus Johansen 20,5 7.Sigurd Mathisen 29 8.Väinö Wickström 32,5 Trygve Lundgreen 32,5 10.Gotthard Thourén 34 11.Olaf Hansen 37 12.Konrad Andresen 43,5
Og de heldige 30000 gikk hjem fra Frogner Stadion med smil på fjesa sine, og med store ting å berette om til de uheldige som satt igjen der hjemme og til sine barn og barnebarn og barnebarns barn i tider som skulle komme.
Og et nytt mesterskap var over, ett av de største. Ismesteren, Zakken Johansen den Første, hadde gjort en strålende jobb. Steen, Andersson, Burnov, Johansen, Lundgreen, Hansen og Andresen hadde alle tangert eller slått persene sine på alle distanser. Thourén og Wickström satte 3 perser, og Steen klatra til 14.-plass på adelskalenderen og 5.-plass på lavlandsadelskalenderen.
Det virka ikke som om Oscar Mathisen var noe særlig hemma av de lånte skøytene. Derimot var ikke prestasjonene til Sigurd slik som før på sesongen, sjøl om han slo lavlandspersen sin på 5000 m. Antakelig fikk han ikke låne tilbake sine egne skøyter innimellom, men måtte klare seg med et dårligere par. Sigurd var nok skuffa over at det ikke gikk så bra i VM på Frogner, som skulle vært årets høydepunkt. Men det hjalp sikkert godt at han var i stand til å redde mesterskapet for broren.
Den forholdsvis svake norske innsatsen på 10000 m avstedkom noen skriverier i aviser og blader som blant annet gikk ut på at man burde innføre distansen i NM og gå den oftere her i landet. Det er ikke tvil om at en titusenmeter er litt for langt til å være underholdende hvis du ikke er i besittelse av en betydelig grad av entusiasme. I Norge hadde skøyter vært en publikumssport siden 1880-tallet. Derfor var man forsiktig med å arrangere 10000-metere. Man måtte ikke kjede publikum. Men Oscar Mathisen ga oss den rette graden av entusiasme, og fra da av var distansen lenge den mest populære blant norske skøytefans. Dette må vi ta lærdom av.