Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka



Sesongavslutning med anarkister

Det var ikke klart for den store sesongfinalen som skulle foregå i «Iceland», White City, Chicago, søndag den 7. og mandag den 8. april, men etter ei ukes utsettelse kunne den gå av stabelen søndag den 14. Aldri før hadde det vært hurtigløp så seint på sesongen. Dessverre var Arthur Staff ennå ikke bra av skaden sin, men evigunge Norval Baptie var på plass, sammen med enda evigyngre Harley Davidson, Gabriel Bellefeuille og Anton O’Sickey. Stevnet var bare et endagsstevne, men med en ettermiddags- og en kveldssesjon. Jeg regner med at de solgte separate billetter til hver av dem. Det var tre løp på ettermiddagen og tre løp på kvelden, med et ekstranummer helt til sist.

Første løp var 1 mile for proffer. Dette blei et lureløp der Baptie vant i spurten og kom i mål på 2.56,4 foran Davidson og Bellefeuille.

Det var bedre tempo i 220-yardsløpet der Baptie vant igjen på 20,0, som nok en gang var tangering av verdensrekorden. Her var O’Sickey nr. 2, Davidson nr. 3 og Bellefeuille nr. 4.

Til slutt i formiddagssesjonen gikk amatørene et halvmilsløp der Fred Buendgen fra Northwest AC igjen vant på 1.25,4 foran W. Skrivans fra Opal AC og David Schultz fra Lightning AC.

Første løp på kvelden var 440 yards, som Baptie vant igjen foran O’Sickey, Bellefeuille og Davidson. Vinnertida var 39,0.

Baptie var dermed allerede stevnevinner, men de gjennomførte 880 yards- eller halvmilsløpet også, og Baptie vant det også på 1.25,8 foran O’Sickey, Davidson og Bellefeuille. Tydeligvis et lureløp igjen.

Siste ordinære løp var 2 mil for amatører, som Buendgen vant på 6.19,2 foran Skrivans og William Steinmetz fra Lightning AC.

Ekstranummeret skulle egentlig vært et ordinært løp, men siden Baptie allerede var vinner, arrangerte de det som et verdensrekordforsøk på 500 m. Baptie hadde sjøl innendørsrekorden på 49,6, men med Davidson og O’Sickey som harer forbedra han den nå til 47,6. Det gir han en 13.-plass på sesongstatistikken, men med harehjelp kan nok ikke denne tida noen gang bli statistikkverdig.

Derved er vel da denne lange sesongen endelig over, og vi kan oppsummere på vanlig Uni-Koeln-vis:

Uni-Koeln anno 1918:

Her er stemmene mine. Hva stemmer du?

Beste løper fra:
Canada: Gabriel Bellefeuille
Estland: Christfried Burmeister
Finland: Clas Thunberg
Frankrike: J. Werner Björk
Nederland: Albert Wajer
Norge: Oscar Mathisen
Russland: Jakov Melnikov
Sverige: Eric Blomgren
Sveits: Max Kniel
USA: Bobby McLean
Østerrike: Rudolf Schmidt

Beste mannlige allrounder: Clas Thunberg (ville Kristian Strøm klart å slå han?)
Beste mannlige sprinter: Oskar Olsen (eller McLean? – eller Baptie?)
Beste mannlige langdistanseløper: Kristian Strøm
Beste junior: Knut Sundheim

Årets gjennombrudd: Clas Thunberg
Årets comeback: Norval Baptie
Største overraskelse: Bobby McLean
Største skuffelse: Ole Mamen, eller den finske borgerkrigen
Uheldigste løper: Clas Thunberg igjen
Onsdagsløper: Ole Mamen
Mest fryktede farvel: Finland

Beste trener: Ragnar Stenberg?
Beste lag: Fortsatt KSK, men Den norske turnforeningen i Chicago kan kanskje konkurrere
Beste stevne: McLean-Matchisen, Chicago 6.–7.1.
Årets samløp: Strøm-Mamen på 5000 m i Trondheim den 4. februar
Beste løp: 8.37,0, Ole Mamen, Dælenenga 5. januar
Beste bane: Frogner stadion, som vanlig
Årets skandale: Baptie i matchen mot Oscar Mathisen

Årets kvinnelige løper: Abplanalp!

Årets amatørløper: antakelig Clas Thunberg

Årets løper: Bobby McLean

Bobby

Ellers i verden foregikk det litt av hvert. Fredag den 6. april endte slaget om Tampere med totalt nederlag for de røde. 1200 rødegardister hadde blitt drept og nesten like mange skulle stryke med i den hvite terroren som fulgte hvert vunne slag. Summariske henrettelser av alle som virka det minste involvert i stridsledelsen. 11000 røde blei sendt i konsentrasjonsleir, og det var ikke alle som slapp levende fra det heller. Den røde ledelsen ga ordre om å oppgi stillingene i vest-Finland og forskanse seg i øst.

Etter et par dagers hvilepause tok tyskerne fatt på våroffensiven sin igjen lørdag den 7. april med artilleribombardement av ententestillingene ved elva Lys i nord-Frankrike på grensa mot Belgia. De hadde sjekka litt og bestemt seg for at dette avsnittet var et svakhetspunkt, bemanna av ei blanding av briter, franskmenn, belgiere, portugisere og kanadiere. Britene hadde blitt sendt hit til denne hittil rolige delen av fronten for å hvile etter flere harde kamper. Portugiserne skulle egentlig etter planen byttes ut med andre tropper den samme dagen og var klare for å reise hjem. Dette var antakelig noe tyskerne hadde fått snusen i.

Samme dag landsatte tyskerne Brandenstein-avdelinga på 3000 soldater i Loviisa, 7 mil øst for Helsinki og midt inne i det røde området.

Slaget om Estaires begynte etter to dagers sammenhengende bombardering tirsdag den 9. april. 8 divisjoner av den 6. tyske armeen gikk til angrep på brei front. Onsdag den 10. var det harde kamper rundt byen. Samtidig gikk den 4. armeen til angrep i Flandern med 4 divisjoner etter at britene som holdt fronten der hadde sendt reservene sine sørover for å forsterke Estaires, observert av tyske speiderfly. Tyskerne rykka fram 3 km og inntok Mesen.

Tirsdag den 9. holdt Den moldaviske demokratiske republikken, tidligere den russiske provinsen Bessarabia, ei folkeavstemning som ga et klart flertall for forslaget om å la republikken bli en del av kongeriket Romania.

Torsdag den 11. april var britene på vikende front i nord, svekka av artilleri og stridsgass. Situasjonen virka fortvila og den britiske øverstkommanderende Donald Haig utstedte en ordre til alle mannskapene sine som lyder som følger:

Three weeks ago to-day the enemy began his terrific attacks against us on a fifty-mile front. His objects are to separate us from the French, to take the Channel Ports, and destroy the British Army …
     Many amongst us are now tired. To those I would say that Victory will belong to the side which holds out the longest. The French Army is moving rapidly and in great force to our support.
     There is no course open to us but to fight it out. Every position must be held to the last man: there must be no retirement. With our backs to the wall and believing in the justice of our cause each one of us must fight on to the end. The safety of our homes and the Freedom of mankind alike depend upon the conduct of each one of us at this critical moment.

Han forlangte ikke lite. Men folk som leste den har sagt at den virka stimulerende. De fikk en visshet om at de måtte holde det gående enten de orka eller ikke. Det var bare én ting å gjøre. Holde overleppa stiv og gå til.

Slaget om Estaires blei avslutta samme dag uten at tyskerne klarte å ta byen.

Tyskerne rykka også fram i Finland denne torsdagen og jaga ut de røde fra Espoo slik at veien til Helsinki nå lå klar.

Slaget om Helsinki var kortvarig. Admiral Graf Rüdiger von der Golz viste finnene hvordan krig skulle føres og tyskerne nedkjempa motstanden i hovedstaden i løpet av den 12. og 13. april. Ca. 400 rødegardister blei drept i kampene og 4 til 6 tusen blei tatt til fange. Om lag 10000 røde rømte fra byen.

Fra fredag den 12. konsentrerte tyskerne våroffensiven sin på vestfronten om det viktige forsyningssenteret Hazebrouck 20 km vest for den belgiske grensa. De neste dagene erobra de Merville og Bailleul, men møtte hard motstand foran Hazebrouck.

Marija NikiforovaSamme dag storma 5000 rødegardister hovedkvarteret til svartegardistene i Moskva. Den svarte garden var anarkister. Anarkistene vifta med svarte flagg mens sosialistene vifta med røde. Garden blei stifta i Ukraina sommeren 1917 av Marija Hrihorivna Nikiforova, født i Zaporizjia i Ukraina i 1885, som på den tida hadde navnet Aleksandrovsk.

Faren hennes var offiser og krigshelt fra krigen mot ottomanerne i 1877–78. Som krigshelt kunne han jo ikke være bekjent av å holde slapp disiplin hjemme. Derfor hadde Marija litt blanda opplevelser av oppveksten. Men tida var ny, og 16 år gammel tenkte hun at den var inne for å snu opp ned på saker og ting. Hun rømte hjemmefra og livnærte seg med småjobber. Hun var full av opprør, og da hun fant fram til ei anarkokommunistisk gruppe, følte hun at her hørte hun hjemme. Gruppa praktiserte motivløs terrorisme, dvs. uten andre strategiske mål enn å spre skrekk blant småborgerne. Hun erklærte seg som terrorist før hun fylte 17 og var involvert i mange ran og bombeattentat inntil hun endelig blei tatt i 1907.

Den politiske underskogen i det russiske imperiet var ganske betent. Det autoritære regimet dyrka fram et vell av politiske utgrupper av mer eller mindre ekstrem karakter. Kommunister, anarkister, nihilister, regimekritikere av alle avskygninger. Noen var mer pysete og trudde på ikkevold, askese og skreiv verdenslitteratur, mens de som kjente undertrykkelsen og volden nærmere på kroppen, følte behov for mer direkte aksjon. Det liberale regimet under Aleksandr II fra 1855 til 1881 hadde ført til et blomstrende kulturliv og en sterkt voksende intellektuell elite. Tilstrammingene under etterfølgerne spredde en ild av hat gjennom den intellektuelle underskogen. Det er ikke noe hat som er intensere enn hatet til en tidligere undertrykt som du slipper fri og så prøver å undertrykke igjen. Litt som å åpne opp samfunnet når det har vært nedstengt på grunn av virus og så prøve å stenge det ned igjen.

Marija, som hadde fått kjælenavnet Marusja blant anarkistvennene sine, fikk dødsstraff for de anarkistiske forbrytelsene, men dødsdommen bleim omgjort til livsvarig fengsel. Hun satt tre år i Petropavlovsk-fengselet i St. Petersburg før hun blei forvist til Sibir. Men i forvisningsleiren var vaktholdet mindre strengt. Den lå øde til og ingen hadde tenkt seg at det ville være mulig å klare seg hvis man rømte fra den. Men de hadde gjort regning med feil vert. Det tok ikke lang tid før den ressurssterke offisersdattera var på rømmen og på utvilsomt ganske eventyrlig vis klarte hun å komme seg til Japan. Derfra seilte hun til USA og videre til Spania før hun fant seg til rette i Paris. I Paris gifta hun seg med den polske anarkisten Witold Brzostek i 1913.

Så kom krigen, og Marusja bestemte seg for å støtte de mer demokratiske vestmaktene mot de autoritære sentralmaktene. Nå fant hun tida moden for å gå i farens fotspor og meldte seg inn på en offiserskole. Dette var nok sikkert heller ikke noen liten utfordring for en både kvinnelig og ikke adelig person på denne tida. Men hun klarte å komme seg inn, tok eksamen og etter eksamen blei hun stasjonert på Makedonia-fronten i to år. Bare dette er sikkert i seg sjøl eventyrlig nok til minst Žn roman.

I 1917 brøyt den russiske revolusjonen ut, og Marusja ville hjem. Kanskje det nå ville bli mulig å gjøre de anarkistiske drømmene til virkelighet. I Russland agiterte hun på anarkistmøter i Petrograd og Kronstadt, men flykta fødebyen til Aleksandrovsk da interimregjeringa blei litt for pågående mot anarkistene. Hjemme i Aleksandrovsk organiserte hun en anarkistisk motsvarighet til rødegardistene, den svarte garden, som terroriserte øvrighetspersoner, spesielt offiserer og jordeiere som stilte seg i veien for den anarkistiske politikken med omfordeling av privat eiendom. De nøytraliserte mye av innflytelsen til den nye ukrainske nasjonale regjeringa i Aleksandrovsk-området.

Burde vel vært venstrejustert begge disse bildene, men ...I landsbyen Huljajpole 75 km øst for Aleksandrovsk hadde Nestor Makhno, født 1888, samtidig utvikla anarkistiske ideer. I motsetning til Nikiforova var han av fattig bondeslekt, og siden faren døde da han var 10 måneder gammel, var familien blant de fattigste av de fattige. Han klarte å karre til seg 5 års skolegang ved sida av arbeidet som gjeter og gardsgutt hos de rike, og som 17.-åring fikk han jobb i landsbyen. Undertrykkinga av 1905-revolusjonen og vilkåra for fattige arbeidere som han sjøl vekte interessen for radikale politiske ideer som ga løfter om å forandre verden. Han meldte seg inn i ei lokal anarkistgruppe og var med på flere ran og aksjoner. I 1910 blei han tatt og dømt til døden, men også han fikk straffa omgjort til livsvarig. Han satt i Butyrskaja-fengselet i Moskva inntil februarrevolusjonen i 1917, da han var en av mange politiske fanger som blei satt fri.

Bolsjevikene og anarkistene var omtrent diametrale motsetninger styringsmessig, men i begynnelsen traff de hverandre godt som allierte mot alle de mer moderate reformistene. Makhno, som var uten midler, fikk hjelp av Lenin til å komme seg hjem til Huljajpole der han organiserte bøndene og blei en populær Robin Hood-figur. Den ukrainske nasjonale regjeringa hadde lite å si der, det var det lokale bolsjevikkontrollerte sovjetet og anarkistene som hadde makta.

Som ellers i det russiske imperiet var det stort sett adelen som eide jorda, men i Ukraina var det også mange mennonitter som hadde vandra inn og sikra seg mye land. Mennonittene er ei ultrakonservativ kristen sekt som har navnet sitt fra friseren Menno Simons. De er pasifister og i stedet for å ta opp kampen mot forfølgelser, emigrerte de og danna nye kolonier mange steder, bl.a. i Pennsylvania i USA og i Ukraina. De er sterke tilhengere av en tradisjonell livsstil og de mest konservative av dem avsverger alle moderne hjelpemidler. De ukrainske mennonittene var av nedertysk opphave og hadde bevart det nedertyske språket og utvikla sin egen vri på det slik at de kunne regnes som et eget folkeslag med sitt eget språk. De var flittige og driftige, og sammen med andre tyske innvandrere fornya de landbruket i Ukraina og var med på å gjøre landet til imperiets kornkammer.

Makhno og anarkistene hans gikk nå i gang med å konfiskere disse eiendommene der de kom til. De jagde ut eller drepe de tidligere eierne og delte ut jorda til de eiendomsløse bøndene. Det var et populært tiltak som skaffa han mange tilhengere. Etter mønster av tilhengerne til Nikiforova vifta de med svarte flagg og kalte seg svartegardister. Sommeren og høsten 1917 samarbeida anarkistene med bolsjevikene om å underminere myndigheten til den nye nasjonale ukrainske regjeringa. By etter by falt, og i januar 1918 marsjerte svartegardistene til Makhno sammen med rødegardistene mot Aleksandrovsk mens Nikiforova gjorde alt for å sabotere mostanden på innsida. 15. januar inntok de byen, og endelig kunne de to sjefsanarkistene møtes.

I motsetning til Marusja var Nestor ugift på dette tidspunktet, og det var neppe uten visse forventninger at han hadde sett fram til møtet. Hvordan det utspilte seg kan vi bare fantasere om. Den 3 år yngre fattiggutten var flott og evnerik, men tross alt ikke av samme klasse som Marusja, og etter hvert kom det også fram teoretiske motsetninger. Etter bare noen uker skilte også verdensbegivenhetene dem fra hverandre.

Som takk for hjelpa med å erobre Kharkiv, Jekaterinoslav og Aleksandrovsk fikk Marusja midler av bolsjevikene som hun brukte til å utruste sine egne elitestyrker, de såkalte «frie kjempende druzjina». Druzjina er et ord som betegner følget til en fyrste i det gamle Ukraina og Polen, fyrstens handgangne menn, for ikke å si hird. De hadde ikke uniformer, men var lett kjennelige likevel på grunn av det lange håret, saueskinnsluene, militærjakkene, de røde buksene og ammunisjonsbelter over hver skulder. De hadde et armert tog med panservogn og to store kanoner. Vogntoget var lasta med panserbiler, tatsjankaer – vognmonterte maskingevær, hester og tropper slik at de kunne farte rundt og terrorisere storbønder, mennonitter og andre klassefiender hvor og når som helst. Ingen kunne føle seg trygge.

Anarkistene og bolsjevikene hadde lett spill med den nasjonale regjeringa i Ukraina i vintermånedene, de erobra by etter by og fortrengte etter hvert regjeringa fra hovedstaden Kyiv. For det meste var de gode busser, men Marusja var ikke den som la to fingre imellom når det kom opp ideologiske uenigheter. Og hun eksploderte da hun kom over et lager av beslaglagt gull og luksusgjenstander som en bolsjevikkommandant hadde hamstra til eget bruk. Så kom sammenbruddet i Brest-Litovsk-forhandlingene den 18. februar, og det snudde ting litt på hodet. På to korte uker gjenerobra tyskerne og østerrikerne gjenerobra store deler av Ukraina med litt hjelp fra regjeringstroppene, og de røde og de svarte måtte gå under jorda eller komme seg vekk.

Fredsavtalen den 3. mars ga hele Ukraina til sentralmaktene. Men anarkistene hadde ikke undertegna den og gjorde betydelig motstand mot okkupantene. Det var Makhno som utmerka seg her med flere regulære militære seire der bondehæren hans sto overfor ei overmakt av tysk-østerrikske soldater, regjeringssoldater eller hvitegardister.

Hovedkvarteret i Moskva som blei storma av 5000 rødegardister den 11. april, var etablert i januar. Anarkistene var fortsatt kjærkomne allierte i Ukraina. Bolsjevikene var ikke offisielt i krig med okkupantene der lenger. Men uoffisielt var de svært interessert i å underminere makta til okkupantene og den nasjonale regjeringa. rsaken til at anarkistene ikke var så kjærkomne i Moskva lenger, er uviss. Men bolsjevikene hadde ikke så god bruk for dem der, og de kunne bli farlige rivaler. Med tida skulle det komme til regulære kriger mellom dem.

Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse

500 m menn
1.Oskar Olsen           NOR 44,9 Frogner       19.1.1918
2.Kristian Strøm        NOR 45,3 Frogner       19.1.1918
3.Sigurd Syversen       NOR 45,9 Frogner       19.1.1918
4.Theodor Pedersen      NOR 46,0 Dælenenga    30.12.1917
5.Martin Sæterhaug      NOR 46,4 Frogner       16.2.1918
6.Gunerius Schou        NOR 46,6 Kongsberg     17.2.1918
7.Ole Mamen             NOR 46,7 Dælenenga      6.1.1918
8.Roald Larsen          NOR 47,0 Frogner       19.1.1918
9.Eric Blomgren         SWE 47,1 Frogner       16.2.1918
10.Axel Blomqvist       SWE 47,3 Stockh stadion 2.3.1918
11.Gustav Gulbrandsen   NOR 47,4 Frogner       19.1.1918
12.Frithjof Paulsen     NOR 47,5 Frogner      16.12.1917
(Norval Baptie          USA 47,6 Chicago       14.4.1918)
13.Hans Trygve Hansen   NOR 47,8 Frogner      16.12.1917
Max Kniel               SUI 47,8 Davos          3.2.1918
Gustaf Wiberg           SWE 47,8 Stockh stadion 2.3.1918
16.Eugen Berntzen       NOR 48,0 Dælenenga      6.1.1918
Frithjof Lindteigen     NOR 48,0 Kongsberg     13.1.1918
Ernst Kleven            NOR 48,0 Drammen       10.2.1918
19.Alfred Christiansen  NOR 48,1 Frogner       20.1.1918
Petrus Axelson          SWE 48,1 Frogner       16.2.1918
Alf Horne               NOR 48,4 Kongsberg     17.2.1918
Jakov Melnikov          RUS 48,4 Moskva DP     18.2.1918
Bjørn Refsum            NOR 48,4 Horten         3.3.1918
Eugen Engebretsen       NOR 48,4 Horten         3.3.1918
25.Rolf Reiersen        NOR 48,5 Frogner       20.1.1918
Erling Søberg           NOR 48,5 Hamar         24.2.1918
Birger Halvorsen        NOR 48,5 Hamar         10.3.1918
28.Rolf Larsen          NOR 48,6 Dælenenga      6.1.1918
Olav Olsen              NOR 48,6 Frogner       16.2.1918
30.Harald Strøm         NOR 48,7 Horten         3.3.1918
Knut Sundheim           NOR 48,7 Horten         3.3.1918
1000 m menn
1.R. Hoerde           AUT 1.48,2 Wien          5.2.1918
2.Torleif Ranum       NOR 1.49,4 Trondheim    10.3.1918
3.Rudolf Scmidt       AUT 1.49,8 Wien          5.2.1918
4.H. Brück            AUT 1.51,5 Wien          5.2.1918
5.Bjarne Hval         NOR 1.53,0 Drammen      10.2.1918
6.Amund Arnes         NOR 1.54,4 Trondhjem    20.1.1918
7.Rolf Backe          NOR 1.55,1 Frogner      10.2.1918
8.Peder Arndt         NOR 1.55,4 Drammen      17.2.1918
9.Aksel Belewicz      FIN 1.55,6 Helsinki      6.1.1918
10.Harry Halvorsen    NOR 1.56,6 Frogner      10.2.1918
11.Waldemar Bergström FIN 1.56,7 Helsinki      6.1.1918
Alf Mortensen         NOR 1.56,7 Drammen      10.2.1918
13.Willy Braarud      NOR 1.56,8 Frogner      10.2.1918
14.Julius Skutnabb    FIN 1.57,0 Helsinki      6.1.1918
15.Andorf Bjørnlund   NOR 1.58,0 Tvedestrand  17.2.1918
16.Trygve Buran       NOR 1.58,2 Trondheim    10.3.1918
17.Sverre Larsen      NOR 1.58,5 Frogner      10.2.1918
18.Alfred Strömstén   FIN 1.58,8 Helsinki      6.1.1918
19.Lorang Andresen    NOR 1.59,2 Frogner      10.2.1918
20.Harald Grønneberg  NOR 1.59,4 Drammen      17.2.1918
21.Leif Hamborgstrøm  NOR 1.59,7 Drammen      17.2.1918
22.Eugen Johannessen  NOR 2.00,0 Drammen      17.2.1918
23.Arthur Lyngbakken  NOR 2.00,5 Nordre Osen 28.12.1917
24.Arne J. Larsen     NOR 2.00,9 Frogner      10.2.1918
25.Osman Dieseth      NOR 2.01,0 Frogner      10.2.1918
Karl Linder           NOR 2.01,0 Tvedestrand  17.2.1918
27.Thorleif Mortensen NOR 2.01,5 Drammen      10.3.1918
28.Kjell Solberg      NOR 2.01,7 Horten       17.2.1918
29.Hroar Hagen        NOR 2.01,8 Frogner      10.2.1918
30.Finn Gramstad      NOR 2.02,0 Tvedestrand  17.2.1918
1500 m menn
1.Kristian Strøm         NOR 2.25,1 Frogner      20.1.1918
2.Frithjof Paulsen       NOR 2.28,0 Frogner      17.2.1918
3.Eric Blomgren          SWE 2.28,3 Frogner      17.2.1918
4.Clas Thunberg          FIN 2.28,8 Helsinki Kai 20.1.1918
5.Olav Olsen             NOR 2.29,1 Frogner      17.2.1918
6.Theodor Pedersen       NOR 2.30,1 Frogner      17.2.1918
Martin Sæterhaug         NOR 2.30,1 Frogner      17.2.1918
8.Hans Trygve Hansen     NOR 2.30,3 Frogner      17.2.1918
Gustav Gulbrandsen       NOR 2.30,3 Frogner      17.2.1918
10.Sigurd Syversen       NOR 2.30,5 Frogner      17.2.1918
11.Oskar Olsen           NOR 2.30,9 Frogner      20.1.1918
Jakov Melnikov           RUS 2.30,9 Moskva DP    19.2.1918
13.Axel Blomqvist        SWE 2.31,1 Frogner      17.2.1918
14.Petrus Axelson        SWE 2.31,3 Frogner      17.2.1918
15.Ole Mamen             NOR 2.32,9 Dælenenga     6.1.1918
16.Julius Skutnabb       FIN 2.33,0 Helsinki Kai 20.1.1918
17.Ole Olsen             NOR 2.33,4 Horten        3.3.1918
18.Arvo Tuomainen        FIN 2.34,1 Helsinki Kai 20.1.1918
19.Roald Larsen          NOR 2.35,0 Frogner      20.1.1918
20.Harald Strøm          NOR 2.36,1 Horten        3.3.1918
21.Gustaf Wiberg         SWE 2.36,2 Frogner      17.2.1918
22.Knut Sundheim         NOR 2.36,2 Horten        3.3.1918
23.Erling Gulbrandsen    NOR 2.36,3 Frogner      19.1.1918
Rolv Hellum              NOR 2.36,3 Frogner      19.1.1918
25.Vasilij Ippolitov     RUS 2.36,5 Moskva DP    19.2.1918
26.Lauri Helander        FIN 2.36,6 Helsinki Kai 20.1.1918
27.Eugen Berntzen        NOR 2.36,8 Frogner      19.1.1918
28.Aksel Belewicz        FIN 2.36,9 Helsinki Kai 20.1.1918
Øivind Hansen            NOR 2.36,9 Frogner      16.2.1918
30.Bjørn Refsum          NOR 2.37,4 Frogner      19.1.1918
3000 m menn
1.Erik Olsson          SWE 6.27,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
2.Olov Wickman         SWE 6.31,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
3.Harry Wahlberg       SWE 6.40,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
4.G. Fagerberg         SWE 6.45,5 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
5.A. Gustafsson        SWE 6.56,3 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
6.G. Johansson         SWE 7.14,0 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
7.N. Håkansson         SWE 7.19,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
8.Olof Landgren        SWE 7.23,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
9.R. Lundstedt         SWE 7.23,9 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
10.Sixten Olsson       SWE 7.24,4 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
11.Clarence von Rosen  SWE 7.54,3 Lundsberg               6.3.1918
12.Miles Flach         SWE 7.54,6 Lundsberg               6.3.1918
13.Beyeler             SUI 8.06,6 Bern                    3.2.1918
14.Winkler             SUI 8.21,0 Bern                    3.2.1918
15.Carl-Oskar Crafoord SWE 8.21,5 Lundsberg               6.3.1918
16.Rinia               SUI 8.26,4 Bern                    3.2.1918
17.Erik Martin         SWE 8.37,4 Lundsberg               6.3.1918
18.Bertil Arborén      SWE 8.48,0 Lundsberg               6.3.1918
5000 m menn
1.Ole Mamen            NOR 8.37,0 Dælenenga      5.1.1918
2.Roald Larsen         NOR 8.50,4 Dælenenga      5.1.1918
3.Kristian Strøm       NOR 8.53,4 Frogner       20.1.1918
4.Frithjof Paulsen     NOR 8.56,5 Frogner       20.1.1918
5.Theodor Pedersen     NOR 8.59,7 Dælenenga      5.1.1918
6.Sigurd Syversen      NOR 9.00,0 Dælenenga      5.1.1918
7.Ole Olsen            NOR 9.00,9 Frogner       17.2.1918
8.Olav Olsen           NOR 9.04,6 Frogner       17.2.1918
9.Eric Blomgren        SWE 9.06,6 Frogner       17.2.1918
10.Gustav Gulbrandsen  NOR 9.07,2 Frogner       20.1.1918
11.Petrus Axelson      SWE 9.09,1 Frogner       17.2.1918
12.Martin Sæterhaug    NOR 9.11,1 Frogner       17.2.1918
13.Jakov Melnikov      RUS 9.12,0 Moskva DP     18.2.1918
14.Hans Trygve Hansen  NOR 9.13,0 Frogner       17.2.1918
15.Mikhail Bojtler     RUS 9.16,0 Moskva DP     18.2.1918
16.Wilhelm Larsen      NOR 9.19,5 Dælenenga      5.1.1918
17.Oskar Olsen         NOR 9.21,3 Frogner       17.2.1918
18.Eugen Berntzen      NOR 9.21,7 Dælenenga      5.1.1918
19.Axel Blomqvist      SWE 9.22,7 Frogner       17.2.1918
20.Rolv Hellum         NOR 9.25,8 Dælenenga      5.1.1918
21.Gustaf Wiberg       SWE 9.26,0 Frogner       17.2.1918
22.Verner Ericsson     SWE 9.27,7 Frogner       17.2.1918
23.Henry Aahlander     NOR 9.29,5 Dælenenga      5.1.1918
24.Vasilij Ippolitov   RUS 9.30,0 Moskva DP     18.2.1918
25.Sverre Jacobsen     NOR 9.32,0 Larvik        20.1.1918
26.Knut Sundheim       NOR 9.33,3 Frogner       23.1.1918
27.Rolf Reiersen       NOR 9.35,0 Frogner       23.1.1918
28.Hans Onstad         NOR 9.37,0 Drammen       24.2.1918
29.Leif Eggan          NOR 9.37,4 Trondheim      2.2.1918
30.Aleksandr Gazenfus  RUS 9.39,0 Moskva DP     18.2.1918
10000 m menn
1.Kristian Strøm      NOR 18.25,2 Frogner       16.2.1918
2.Frithjof Paulsen    NOR 18.30,1 Frogner       16.2.1918
3.Jakov Melnikov      RUS 18.38,8 Moskva DP     19.2.1918
4.Ole Mamen           NOR 18.41,7 Frogner       16.2.1918
5.Clas Thunberg       FIN 18.44,8 Helsinki Kai  20.1.1918
6.Olav Olsen          NOR 18.54,7 Frogner       16.2.1918
7.Julius Skutnabb     FIN 18.56,5 Helsinki Kai  20.1.1918
8.Eric Blomgren       SWE 18.56,7 Stockh stadion 2.3.1918
9.Vasilij Ippolitov   RUS 19.01,0 Moskva DP     19.2.1918
10.Roald Larsen       NOR 19.03,8 Frogner       19.1.1918
11.Gustav Gulbrandsen NOR 19.04,0 Frogner       19.1.1918
12.Hans Trygve Hansen NOR 19.05,4 Frogner       16.2.1918
13.Theodor Pedersen   NOR 19.05,5 Frogner       16.2.1918
14.Petrus Axelson     SWE 19.07,0 Frogner       16.2.1918
15.Waldemar Bergström FIN 19.08,8 Helsinki Kai  20.1.1918
16.Ole Olsen          NOR 19.08,9 Trondhjem     23.2.1918
Martin Sæterhaug      NOR 19.09,9 Frogner       16.2.1918
18.Oskar Olsen        NOR 19.15,0 Frogner       19.1.1918
19.Arvo Tuomainen     FIN 19.29,6 Helsinki Kai  20.1.1918
20.Axel Blomqvist     SWE 19.30,7 Frogner       16.2.1918
21.Arvo Jalovaara     FIN 19.41,0 Helsinki Kai  20.1.1918
Aleksanr Gazenfus     RUS 19.41,0 Moskva DP     19.2.1918
23.Paul Poss          SWE 19.42,6 Stockh stadion 2.3.1918
24.Verner Eriksson    SWE 19.44,0 Stockh stadion 2.3.1918
25.Sigurd Syversen    NOR 19.44,2 Frogner       16.2.1918
26.Sverre Aune        NOR 19.45,4 Trondhjem     23.2.1918
27.Gustaf Wiberg      SWE 19.51,5 Frogner       16.2.1918
28.Axel Eriksson      SWE 19.54,2 Stockh stadion 2.3.1918
29.Gösta Strömstén    FIN 19.58,6 Helsinki Kai  20.1.1918
30.Atte Lindqvist     FIN 20.01,4 Helsinki Kai  20.1.1918
3000 m kvinner
1.Abplanalp SUI 9.30,4 Bern 3.2.1918

Gjeldende adelskalender

1.Oscar Mathisen            NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960
2.Kristian Strøm            NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283
3.Vasilij Ippolitov         RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735
4.Nikolaj Strunnikov        RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313
5.Thomas Bohrer             AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383
6.Peder Østlund             NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443
7.Ole Mamen                 NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415
8.Martin Sæterhaug          NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640
9.Moje Öholm                SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987
10.Jakov Melnikov           RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113
11.Henning Olsen            NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138
12.Gunnar Strömstén         FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197
13.Jaap Eden                NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227
14.Julius Skutnabb          FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707
15.Sverre Aune              NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847
16.Johan Schwartz           NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857
17.Platon Ippolitov         RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087
18.Rudolf Gundersen         NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117
19.Sigurd Mathisen          NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413
20.Arvo Tuomainen           FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450
21.Eric Blomgren            SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502
22.Trygve Lundgreen         NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715
23.Julius Seyler            GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850
24.Bjarne Frang             NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908
25.Frithjof Paulsen         NOR 47,1-2.28,0-8.50,7-18.09,3 203,968
26.Theodor Pedersen         NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462
27.Väinö Wickström          FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605
28.Otto Andersson           SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697
29.Antti Wiklund            FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807
30.Arne Schrey              FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053
30.Vladimir Kalinin         RUS 45,2-2.28,8-9.04,2-18.51,0 205,770
28.Walter Tverin            FIN 46,0-2.28,5-9.06,4-18.35,4 205,910
Clas Thunberg FIN 46,3-2.26,7-9.05,0-18.44,8 205,940
Waldemar Bergström FIN 48,4-2.35,0-8.46,0-18.15,5 207,442
Gustav Gulbrandsen NOR 46,9-2.29,8-9.03,9-18.43,9 207,418
Sigurd Syversen NOR 45,9-2.29,9-9.00,0-18.51,9 206,462
Axel Lindholm FIN 47,1-2.30,2-9.13,0-19.02,0 209,567
Arvo Jalovaara FIN 49,1-2.30,8-9.03,5-18.35,0 209,467
Alfred Strömstén FIN 49,3-2.34,8-9.09,8-18.41,4 211,950
Gösta Strömstén FIN 50,0-2.34,8-9.17,1-18.58,9 214,255
Axel Blomqvist SWE 45,2-2.30,7-9.10,1-18.34,0 206,143
Ilmari Danska FIN 47,4-2.35,4-9.32,0-19.59,6 216,380
Aksel Belewicz FIN 48,9-2.35,2-9.38,2-20.12,3 219,068
Harald Strøm             NOR 48,7-2.36,1
Ole Olsen                NOR 49,8-2.33,4-9.00,9-19.08,9 212,468
Oskar Olsen NOR 44,9-2.30,4-9.17,1-18.37,2 206,603
Hans Trygve Hansen NOR 47,8-2.30,3-9.07,2-19.05,4 209,890
Roald Larsen NOR 47,0-2.32,5-8.50,4-19.03,8 208,063
Rolf Reiersen NOR 51,2-2.38,1-9.35,0
Eugen Berntzen NOR 48,0-2.37,0-9.21,7
Olav Olsen NOR 47,3-2.29,1-9.00,3-18.54,7 207,765
Gustaf Wiberg SWE 46,6-2.31,5-9.09,2-19.05,8 209,310
Petrus Axelson SWE 47,2-2.29,0-8.56,2-18.29,3 205,952
Knut Sundheim NOR 49,3-2.36,7-9.24,0
Harald Halvorsen NOR 51,1-2.56,9-10.17,5