Sesongavslutning med anarkister
Det var ikke klart for den store sesongfinalen som skulle foregå i «Iceland», White City, Chicago, søndag den 7. og mandag den 8. april, men etter ei ukes utsettelse kunne den gå av stabelen søndag den 14. Aldri før hadde det vært hurtigløp så seint på sesongen. Dessverre var Arthur Staff ennå ikke bra av skaden sin, men evigunge Norval Baptie var på plass, sammen med enda evigyngre Harley Davidson, Gabriel Bellefeuille og Anton O’Sickey. Stevnet var bare et endagsstevne, men med en ettermiddags- og en kveldssesjon. Jeg regner med at de solgte separate billetter til hver av dem. Det var tre løp på ettermiddagen og tre løp på kvelden, med et ekstranummer helt til sist.
Første løp var 1 mile for proffer. Dette blei et lureløp der Baptie vant i spurten og kom i mål på 2.56,4 foran Davidson og Bellefeuille.
Det var bedre tempo i 220-yardsløpet der Baptie vant igjen på 20,0, som nok en gang var tangering av verdensrekorden. Her var O’Sickey nr. 2, Davidson nr. 3 og Bellefeuille nr. 4.
Til slutt i formiddagssesjonen gikk amatørene et halvmilsløp der Fred Buendgen fra Northwest AC igjen vant på 1.25,4 foran W. Skrivans fra Opal AC og David Schultz fra Lightning AC.
Første løp på kvelden var 440 yards, som Baptie vant igjen foran O’Sickey, Bellefeuille og Davidson. Vinnertida var 39,0.
Baptie var dermed allerede stevnevinner, men de gjennomførte 880 yards- eller halvmilsløpet også, og Baptie vant det også på 1.25,8 foran O’Sickey, Davidson og Bellefeuille. Tydeligvis et lureløp igjen.
Siste ordinære løp var 2 mil for amatører, som Buendgen vant på 6.19,2 foran Skrivans og William Steinmetz fra Lightning AC.
Ekstranummeret skulle egentlig vært et ordinært løp, men siden Baptie allerede var vinner, arrangerte de det som et verdensrekordforsøk på 500 m. Baptie hadde sjøl innendørsrekorden på 49,6, men med Davidson og O’Sickey som harer forbedra han den nå til 47,6. Det gir han en 13.-plass på sesongstatistikken, men med harehjelp kan nok ikke denne tida noen gang bli statistikkverdig.
Derved er vel da denne lange sesongen endelig over, og vi kan oppsummere på vanlig Uni-Koeln-vis:
Uni-Koeln anno 1918:
Her er stemmene mine. Hva stemmer du?
Beste løper fra:
Canada: Gabriel Bellefeuille
Estland: Christfried Burmeister
Finland: Clas Thunberg
Frankrike: J. Werner Björk
Nederland: Albert Wajer
Norge: Oscar Mathisen
Russland: Jakov Melnikov
Sverige: Eric Blomgren
Sveits: Max Kniel
USA: Bobby McLean
Østerrike: Rudolf Schmidt
Beste mannlige allrounder: Clas Thunberg (ville Kristian Strøm klart å slå han?)
Beste mannlige sprinter: Oskar Olsen (eller McLean? – eller Baptie?)
Beste mannlige langdistanseløper: Kristian Strøm
Beste junior: Knut Sundheim
Årets gjennombrudd: Clas Thunberg
Årets comeback: Norval Baptie
Største overraskelse: Bobby McLean
Største skuffelse: Ole Mamen, eller den finske borgerkrigen
Uheldigste løper: Clas Thunberg igjen
Onsdagsløper: Ole Mamen
Mest fryktede farvel: Finland
Beste trener: Ragnar Stenberg?
Beste lag: Fortsatt KSK, men Den norske turnforeningen i Chicago kan kanskje konkurrere
Beste stevne: McLean-Matchisen, Chicago 6.–7.1.
Årets samløp: Strøm-Mamen på 5000 m i Trondheim den 4. februar
Beste løp: 8.37,0, Ole Mamen, Dælenenga 5. januar
Beste bane: Frogner stadion, som vanlig
Årets skandale: Baptie i matchen mot Oscar Mathisen
Årets kvinnelige løper: Abplanalp!
Årets amatørløper: antakelig Clas Thunberg
Årets løper: Bobby McLean
Ellers i verden foregikk det litt av hvert. Fredag den 6. april endte slaget om Tampere med totalt nederlag for de røde. 1200 rødegardister hadde blitt drept og nesten like mange skulle stryke med i den hvite terroren som fulgte hvert vunne slag. Summariske henrettelser av alle som virka det minste involvert i stridsledelsen. 11000 røde blei sendt i konsentrasjonsleir, og det var ikke alle som slapp levende fra det heller. Den røde ledelsen ga ordre om å oppgi stillingene i vest-Finland og forskanse seg i øst.
Etter et par dagers hvilepause tok tyskerne fatt på våroffensiven sin igjen lørdag den 7. april med artilleribombardement av ententestillingene ved elva Lys i nord-Frankrike på grensa mot Belgia. De hadde sjekka litt og bestemt seg for at dette avsnittet var et svakhetspunkt, bemanna av ei blanding av briter, franskmenn, belgiere, portugisere og kanadiere. Britene hadde blitt sendt hit til denne hittil rolige delen av fronten for å hvile etter flere harde kamper. Portugiserne skulle egentlig etter planen byttes ut med andre tropper den samme dagen og var klare for å reise hjem. Dette var antakelig noe tyskerne hadde fått snusen i.
Samme dag landsatte tyskerne Brandenstein-avdelinga på 3000 soldater i Loviisa, 7 mil øst for Helsinki og midt inne i det røde området.
Slaget om Estaires begynte etter to dagers sammenhengende bombardering tirsdag den 9. april. 8 divisjoner av den 6. tyske armeen gikk til angrep på brei front. Onsdag den 10. var det harde kamper rundt byen. Samtidig gikk den 4. armeen til angrep i Flandern med 4 divisjoner etter at britene som holdt fronten der hadde sendt reservene sine sørover for å forsterke Estaires, observert av tyske speiderfly. Tyskerne rykka fram 3 km og inntok Mesen.
Tirsdag den 9. holdt Den moldaviske demokratiske republikken, tidligere den russiske provinsen Bessarabia, ei folkeavstemning som ga et klart flertall for forslaget om å la republikken bli en del av kongeriket Romania.
Torsdag den 11. april var britene på vikende front i nord, svekka av artilleri og stridsgass. Situasjonen virka fortvila og den britiske øverstkommanderende Donald Haig utstedte en ordre til alle mannskapene sine som lyder som følger:
Three weeks ago to-day the enemy began his terrific attacks against us on a fifty-mile front. His objects are to separate us from the French, to take the Channel Ports, and destroy the British Army …
Many amongst us are now tired. To those I would say that Victory will belong to the side which holds out the longest. The French Army is moving rapidly and in great force to our support.
There is no course open to us but to fight it out. Every position must be held to the last man: there must be no retirement. With our backs to the wall and believing in the justice of our cause each one of us must fight on to the end. The safety of our homes and the Freedom of mankind alike depend upon the conduct of each one of us at this critical moment.
Han forlangte ikke lite. Men folk som leste den har sagt at den virka stimulerende. De fikk en visshet om at de måtte holde det gående enten de orka eller ikke. Det var bare én ting å gjøre. Holde overleppa stiv og gå til.
Slaget om Estaires blei avslutta samme dag uten at tyskerne klarte å ta byen.
Tyskerne rykka også fram i Finland denne torsdagen og jaga ut de røde fra Espoo slik at veien til Helsinki nå lå klar.
Slaget om Helsinki var kortvarig. Admiral Graf Rüdiger von der Golz viste finnene hvordan krig skulle føres og tyskerne nedkjempa motstanden i hovedstaden i løpet av den 12. og 13. april. Ca. 400 rødegardister blei drept i kampene og 4 til 6 tusen blei tatt til fange. Om lag 10000 røde rømte fra byen.
Fra fredag den 12. konsentrerte tyskerne våroffensiven sin på vestfronten om det viktige forsyningssenteret Hazebrouck 20 km vest for den belgiske grensa. De neste dagene erobra de Merville og Bailleul, men møtte hard motstand foran Hazebrouck.
Samme dag storma 5000 rødegardister hovedkvarteret til svartegardistene i Moskva. Den svarte garden var anarkister. Anarkistene vifta med svarte flagg mens sosialistene vifta med røde. Garden blei stifta i Ukraina sommeren 1917 av Marija Hrihorivna Nikiforova, født i Zaporizjia i Ukraina i 1885, som på den tida hadde navnet Aleksandrovsk.
Faren hennes var offiser og krigshelt fra krigen mot ottomanerne i 1877–78. Som krigshelt kunne han jo ikke være bekjent av å holde slapp disiplin hjemme. Derfor hadde Marija litt blanda opplevelser av oppveksten. Men tida var ny, og 16 år gammel tenkte hun at den var inne for å snu opp ned på saker og ting. Hun rømte hjemmefra og livnærte seg med småjobber. Hun var full av opprør, og da hun fant fram til ei anarkokommunistisk gruppe, følte hun at her hørte hun hjemme. Gruppa praktiserte motivløs terrorisme, dvs. uten andre strategiske mål enn å spre skrekk blant småborgerne. Hun erklærte seg som terrorist før hun fylte 17 og var involvert i mange ran og bombeattentat inntil hun endelig blei tatt i 1907.
Den politiske underskogen i det russiske imperiet var ganske betent. Det autoritære regimet dyrka fram et vell av politiske utgrupper av mer eller mindre ekstrem karakter. Kommunister, anarkister, nihilister, regimekritikere av alle avskygninger. Noen var mer pysete og trudde på ikkevold, askese og skreiv verdenslitteratur, mens de som kjente undertrykkelsen og volden nærmere på kroppen, følte behov for mer direkte aksjon. Det liberale regimet under Aleksandr II fra 1855 til 1881 hadde ført til et blomstrende kulturliv og en sterkt voksende intellektuell elite. Tilstrammingene under etterfølgerne spredde en ild av hat gjennom den intellektuelle underskogen. Det er ikke noe hat som er intensere enn hatet til en tidligere undertrykt som du slipper fri og så prøver å undertrykke igjen. Litt som å åpne opp samfunnet når det har vært nedstengt på grunn av virus og så prøve å stenge det ned igjen.
Marija, som hadde fått kjælenavnet Marusja blant anarkistvennene sine, fikk dødsstraff for de anarkistiske forbrytelsene, men dødsdommen bleim omgjort til livsvarig fengsel. Hun satt tre år i Petropavlovsk-fengselet i St. Petersburg før hun blei forvist til Sibir. Men i forvisningsleiren var vaktholdet mindre strengt. Den lå øde til og ingen hadde tenkt seg at det ville være mulig å klare seg hvis man rømte fra den. Men de hadde gjort regning med feil vert. Det tok ikke lang tid før den ressurssterke offisersdattera var på rømmen og på utvilsomt ganske eventyrlig vis klarte hun å komme seg til Japan. Derfra seilte hun til USA og videre til Spania før hun fant seg til rette i Paris. I Paris gifta hun seg med den polske anarkisten Witold Brzostek i 1913.
Så kom krigen, og Marusja bestemte seg for å støtte de mer demokratiske vestmaktene mot de autoritære sentralmaktene. Nå fant hun tida moden for å gå i farens fotspor og meldte seg inn på en offiserskole. Dette var nok sikkert heller ikke noen liten utfordring for en både kvinnelig og ikke adelig person på denne tida. Men hun klarte å komme seg inn, tok eksamen og etter eksamen blei hun stasjonert på Makedonia-fronten i to år. Bare dette er sikkert i seg sjøl eventyrlig nok til minst n roman.
I 1917 brøyt den russiske revolusjonen ut, og Marusja ville hjem. Kanskje det nå ville bli mulig å gjøre de anarkistiske drømmene til virkelighet. I Russland agiterte hun på anarkistmøter i Petrograd og Kronstadt, men flykta fødebyen til Aleksandrovsk da interimregjeringa blei litt for pågående mot anarkistene. Hjemme i Aleksandrovsk organiserte hun en anarkistisk motsvarighet til rødegardistene, den svarte garden, som terroriserte øvrighetspersoner, spesielt offiserer og jordeiere som stilte seg i veien for den anarkistiske politikken med omfordeling av privat eiendom. De nøytraliserte mye av innflytelsen til den nye ukrainske nasjonale regjeringa i Aleksandrovsk-området.
I landsbyen Huljajpole 75 km øst for Aleksandrovsk hadde Nestor Makhno, født 1888, samtidig utvikla anarkistiske ideer. I motsetning til Nikiforova var han av fattig bondeslekt, og siden faren døde da han var 10 måneder gammel, var familien blant de fattigste av de fattige. Han klarte å karre til seg 5 års skolegang ved sida av arbeidet som gjeter og gardsgutt hos de rike, og som 17.-åring fikk han jobb i landsbyen. Undertrykkinga av 1905-revolusjonen og vilkåra for fattige arbeidere som han sjøl vekte interessen for radikale politiske ideer som ga løfter om å forandre verden. Han meldte seg inn i ei lokal anarkistgruppe og var med på flere ran og aksjoner. I 1910 blei han tatt og dømt til døden, men også han fikk straffa omgjort til livsvarig. Han satt i Butyrskaja-fengselet i Moskva inntil februarrevolusjonen i 1917, da han var en av mange politiske fanger som blei satt fri.
Bolsjevikene og anarkistene var omtrent diametrale motsetninger styringsmessig, men i begynnelsen traff de hverandre godt som allierte mot alle de mer moderate reformistene. Makhno, som var uten midler, fikk hjelp av Lenin til å komme seg hjem til Huljajpole der han organiserte bøndene og blei en populær Robin Hood-figur. Den ukrainske nasjonale regjeringa hadde lite å si der, det var det lokale bolsjevikkontrollerte sovjetet og anarkistene som hadde makta.
Som ellers i det russiske imperiet var det stort sett adelen som eide jorda, men i Ukraina var det også mange mennonitter som hadde vandra inn og sikra seg mye land. Mennonittene er ei ultrakonservativ kristen sekt som har navnet sitt fra friseren Menno Simons. De er pasifister og i stedet for å ta opp kampen mot forfølgelser, emigrerte de og danna nye kolonier mange steder, bl.a. i Pennsylvania i USA og i Ukraina. De er sterke tilhengere av en tradisjonell livsstil og de mest konservative av dem avsverger alle moderne hjelpemidler. De ukrainske mennonittene var av nedertysk opphave og hadde bevart det nedertyske språket og utvikla sin egen vri på det slik at de kunne regnes som et eget folkeslag med sitt eget språk. De var flittige og driftige, og sammen med andre tyske innvandrere fornya de landbruket i Ukraina og var med på å gjøre landet til imperiets kornkammer.
Makhno og anarkistene hans gikk nå i gang med å konfiskere disse eiendommene der de kom til. De jagde ut eller drepe de tidligere eierne og delte ut jorda til de eiendomsløse bøndene. Det var et populært tiltak som skaffa han mange tilhengere. Etter mønster av tilhengerne til Nikiforova vifta de med svarte flagg og kalte seg svartegardister. Sommeren og høsten 1917 samarbeida anarkistene med bolsjevikene om å underminere myndigheten til den nye nasjonale ukrainske regjeringa. By etter by falt, og i januar 1918 marsjerte svartegardistene til Makhno sammen med rødegardistene mot Aleksandrovsk mens Nikiforova gjorde alt for å sabotere mostanden på innsida. 15. januar inntok de byen, og endelig kunne de to sjefsanarkistene møtes.
I motsetning til Marusja var Nestor ugift på dette tidspunktet, og det var neppe uten visse forventninger at han hadde sett fram til møtet. Hvordan det utspilte seg kan vi bare fantasere om. Den 3 år yngre fattiggutten var flott og evnerik, men tross alt ikke av samme klasse som Marusja, og etter hvert kom det også fram teoretiske motsetninger. Etter bare noen uker skilte også verdensbegivenhetene dem fra hverandre.
Som takk for hjelpa med å erobre Kharkiv, Jekaterinoslav og Aleksandrovsk fikk Marusja midler av bolsjevikene som hun brukte til å utruste sine egne elitestyrker, de såkalte «frie kjempende druzjina». Druzjina er et ord som betegner følget til en fyrste i det gamle Ukraina og Polen, fyrstens handgangne menn, for ikke å si hird. De hadde ikke uniformer, men var lett kjennelige likevel på grunn av det lange håret, saueskinnsluene, militærjakkene, de røde buksene og ammunisjonsbelter over hver skulder. De hadde et armert tog med panservogn og to store kanoner. Vogntoget var lasta med panserbiler, tatsjankaer – vognmonterte maskingevær, hester og tropper slik at de kunne farte rundt og terrorisere storbønder, mennonitter og andre klassefiender hvor og når som helst. Ingen kunne føle seg trygge.
Anarkistene og bolsjevikene hadde lett spill med den nasjonale regjeringa i Ukraina i vintermånedene, de erobra by etter by og fortrengte etter hvert regjeringa fra hovedstaden Kyiv. For det meste var de gode busser, men Marusja var ikke den som la to fingre imellom når det kom opp ideologiske uenigheter. Og hun eksploderte da hun kom over et lager av beslaglagt gull og luksusgjenstander som en bolsjevikkommandant hadde hamstra til eget bruk. Så kom sammenbruddet i Brest-Litovsk-forhandlingene den 18. februar, og det snudde ting litt på hodet. På to korte uker gjenerobra tyskerne og østerrikerne gjenerobra store deler av Ukraina med litt hjelp fra regjeringstroppene, og de røde og de svarte måtte gå under jorda eller komme seg vekk.
Fredsavtalen den 3. mars ga hele Ukraina til sentralmaktene. Men anarkistene hadde ikke undertegna den og gjorde betydelig motstand mot okkupantene. Det var Makhno som utmerka seg her med flere regulære militære seire der bondehæren hans sto overfor ei overmakt av tysk-østerrikske soldater, regjeringssoldater eller hvitegardister.
Hovedkvarteret i Moskva som blei storma av 5000 rødegardister den 11. april, var etablert i januar. Anarkistene var fortsatt kjærkomne allierte i Ukraina. Bolsjevikene var ikke offisielt i krig med okkupantene der lenger. Men uoffisielt var de svært interessert i å underminere makta til okkupantene og den nasjonale regjeringa. rsaken til at anarkistene ikke var så kjærkomne i Moskva lenger, er uviss. Men bolsjevikene hadde ikke så god bruk for dem der, og de kunne bli farlige rivaler. Med tida skulle det komme til regulære kriger mellom dem.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Oskar Olsen NOR 44,9 Frogner 19.1.1918 2.Kristian Strøm NOR 45,3 Frogner 19.1.1918 3.Sigurd Syversen NOR 45,9 Frogner 19.1.1918 4.Theodor Pedersen NOR 46,0 Dælenenga 30.12.1917 5.Martin Sæterhaug NOR 46,4 Frogner 16.2.1918 6.Gunerius Schou NOR 46,6 Kongsberg 17.2.1918 7.Ole Mamen NOR 46,7 Dælenenga 6.1.1918 8.Roald Larsen NOR 47,0 Frogner 19.1.1918 9.Eric Blomgren SWE 47,1 Frogner 16.2.1918 10.Axel Blomqvist SWE 47,3 Stockh stadion 2.3.1918 11.Gustav Gulbrandsen NOR 47,4 Frogner 19.1.1918 12.Frithjof Paulsen NOR 47,5 Frogner 16.12.1917 (Norval Baptie USA 47,6 Chicago 14.4.1918) 13.Hans Trygve Hansen NOR 47,8 Frogner 16.12.1917 Max Kniel SUI 47,8 Davos 3.2.1918 Gustaf Wiberg SWE 47,8 Stockh stadion 2.3.1918 16.Eugen Berntzen NOR 48,0 Dælenenga 6.1.1918 Frithjof Lindteigen NOR 48,0 Kongsberg 13.1.1918 Ernst Kleven NOR 48,0 Drammen 10.2.1918 19.Alfred Christiansen NOR 48,1 Frogner 20.1.1918 Petrus Axelson SWE 48,1 Frogner 16.2.1918 Alf Horne NOR 48,4 Kongsberg 17.2.1918 Jakov Melnikov RUS 48,4 Moskva DP 18.2.1918 Bjørn Refsum NOR 48,4 Horten 3.3.1918 Eugen Engebretsen NOR 48,4 Horten 3.3.1918 25.Rolf Reiersen NOR 48,5 Frogner 20.1.1918 Erling Søberg NOR 48,5 Hamar 24.2.1918 Birger Halvorsen NOR 48,5 Hamar 10.3.1918 28.Rolf Larsen NOR 48,6 Dælenenga 6.1.1918 Olav Olsen NOR 48,6 Frogner 16.2.1918 30.Harald Strøm NOR 48,7 Horten 3.3.1918 Knut Sundheim NOR 48,7 Horten 3.3.1918
1000 m menn 1.R. Hoerde AUT 1.48,2 Wien 5.2.1918 2.Torleif Ranum NOR 1.49,4 Trondheim 10.3.1918 3.Rudolf Scmidt AUT 1.49,8 Wien 5.2.1918 4.H. Brück AUT 1.51,5 Wien 5.2.1918 5.Bjarne Hval NOR 1.53,0 Drammen 10.2.1918 6.Amund Arnes NOR 1.54,4 Trondhjem 20.1.1918 7.Rolf Backe NOR 1.55,1 Frogner 10.2.1918 8.Peder Arndt NOR 1.55,4 Drammen 17.2.1918 9.Aksel Belewicz FIN 1.55,6 Helsinki 6.1.1918 10.Harry Halvorsen NOR 1.56,6 Frogner 10.2.1918 11.Waldemar Bergström FIN 1.56,7 Helsinki 6.1.1918 Alf Mortensen NOR 1.56,7 Drammen 10.2.1918 13.Willy Braarud NOR 1.56,8 Frogner 10.2.1918 14.Julius Skutnabb FIN 1.57,0 Helsinki 6.1.1918 15.Andorf Bjørnlund NOR 1.58,0 Tvedestrand 17.2.1918 16.Trygve Buran NOR 1.58,2 Trondheim 10.3.1918 17.Sverre Larsen NOR 1.58,5 Frogner 10.2.1918 18.Alfred Strömstén FIN 1.58,8 Helsinki 6.1.1918 19.Lorang Andresen NOR 1.59,2 Frogner 10.2.1918 20.Harald Grønneberg NOR 1.59,4 Drammen 17.2.1918 21.Leif Hamborgstrøm NOR 1.59,7 Drammen 17.2.1918 22.Eugen Johannessen NOR 2.00,0 Drammen 17.2.1918 23.Arthur Lyngbakken NOR 2.00,5 Nordre Osen 28.12.1917 24.Arne J. Larsen NOR 2.00,9 Frogner 10.2.1918 25.Osman Dieseth NOR 2.01,0 Frogner 10.2.1918 Karl Linder NOR 2.01,0 Tvedestrand 17.2.1918 27.Thorleif Mortensen NOR 2.01,5 Drammen 10.3.1918 28.Kjell Solberg NOR 2.01,7 Horten 17.2.1918 29.Hroar Hagen NOR 2.01,8 Frogner 10.2.1918 30.Finn Gramstad NOR 2.02,0 Tvedestrand 17.2.1918
1500 m menn 1.Kristian Strøm NOR 2.25,1 Frogner 20.1.1918 2.Frithjof Paulsen NOR 2.28,0 Frogner 17.2.1918 3.Eric Blomgren SWE 2.28,3 Frogner 17.2.1918 4.Clas Thunberg FIN 2.28,8 Helsinki Kai 20.1.1918 5.Olav Olsen NOR 2.29,1 Frogner 17.2.1918 6.Theodor Pedersen NOR 2.30,1 Frogner 17.2.1918 Martin Sæterhaug NOR 2.30,1 Frogner 17.2.1918 8.Hans Trygve Hansen NOR 2.30,3 Frogner 17.2.1918 Gustav Gulbrandsen NOR 2.30,3 Frogner 17.2.1918 10.Sigurd Syversen NOR 2.30,5 Frogner 17.2.1918 11.Oskar Olsen NOR 2.30,9 Frogner 20.1.1918 Jakov Melnikov RUS 2.30,9 Moskva DP 19.2.1918 13.Axel Blomqvist SWE 2.31,1 Frogner 17.2.1918 14.Petrus Axelson SWE 2.31,3 Frogner 17.2.1918 15.Ole Mamen NOR 2.32,9 Dælenenga 6.1.1918 16.Julius Skutnabb FIN 2.33,0 Helsinki Kai 20.1.1918 17.Ole Olsen NOR 2.33,4 Horten 3.3.1918 18.Arvo Tuomainen FIN 2.34,1 Helsinki Kai 20.1.1918 19.Roald Larsen NOR 2.35,0 Frogner 20.1.1918 20.Harald Strøm NOR 2.36,1 Horten 3.3.1918 21.Gustaf Wiberg SWE 2.36,2 Frogner 17.2.1918 22.Knut Sundheim NOR 2.36,2 Horten 3.3.1918 23.Erling Gulbrandsen NOR 2.36,3 Frogner 19.1.1918 Rolv Hellum NOR 2.36,3 Frogner 19.1.1918 25.Vasilij Ippolitov RUS 2.36,5 Moskva DP 19.2.1918 26.Lauri Helander FIN 2.36,6 Helsinki Kai 20.1.1918 27.Eugen Berntzen NOR 2.36,8 Frogner 19.1.1918 28.Aksel Belewicz FIN 2.36,9 Helsinki Kai 20.1.1918 Øivind Hansen NOR 2.36,9 Frogner 16.2.1918 30.Bjørn Refsum NOR 2.37,4 Frogner 19.1.1918
3000 m menn 1.Erik Olsson SWE 6.27,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 2.Olov Wickman SWE 6.31,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 3.Harry Wahlberg SWE 6.40,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 4.G. Fagerberg SWE 6.45,5 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 5.A. Gustafsson SWE 6.56,3 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 6.G. Johansson SWE 7.14,0 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 7.N. Håkansson SWE 7.19,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 8.Olof Landgren SWE 7.23,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 9.R. Lundstedt SWE 7.23,9 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 10.Sixten Olsson SWE 7.24,4 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 11.Clarence von Rosen SWE 7.54,3 Lundsberg 6.3.1918 12.Miles Flach SWE 7.54,6 Lundsberg 6.3.1918 13.Beyeler SUI 8.06,6 Bern 3.2.1918 14.Winkler SUI 8.21,0 Bern 3.2.1918 15.Carl-Oskar Crafoord SWE 8.21,5 Lundsberg 6.3.1918 16.Rinia SUI 8.26,4 Bern 3.2.1918 17.Erik Martin SWE 8.37,4 Lundsberg 6.3.1918 18.Bertil Arborén SWE 8.48,0 Lundsberg 6.3.1918
5000 m menn 1.Ole Mamen NOR 8.37,0 Dælenenga 5.1.1918 2.Roald Larsen NOR 8.50,4 Dælenenga 5.1.1918 3.Kristian Strøm NOR 8.53,4 Frogner 20.1.1918 4.Frithjof Paulsen NOR 8.56,5 Frogner 20.1.1918 5.Theodor Pedersen NOR 8.59,7 Dælenenga 5.1.1918 6.Sigurd Syversen NOR 9.00,0 Dælenenga 5.1.1918 7.Ole Olsen NOR 9.00,9 Frogner 17.2.1918 8.Olav Olsen NOR 9.04,6 Frogner 17.2.1918 9.Eric Blomgren SWE 9.06,6 Frogner 17.2.1918 10.Gustav Gulbrandsen NOR 9.07,2 Frogner 20.1.1918 11.Petrus Axelson SWE 9.09,1 Frogner 17.2.1918 12.Martin Sæterhaug NOR 9.11,1 Frogner 17.2.1918 13.Jakov Melnikov RUS 9.12,0 Moskva DP 18.2.1918 14.Hans Trygve Hansen NOR 9.13,0 Frogner 17.2.1918 15.Mikhail Bojtler RUS 9.16,0 Moskva DP 18.2.1918 16.Wilhelm Larsen NOR 9.19,5 Dælenenga 5.1.1918 17.Oskar Olsen NOR 9.21,3 Frogner 17.2.1918 18.Eugen Berntzen NOR 9.21,7 Dælenenga 5.1.1918 19.Axel Blomqvist SWE 9.22,7 Frogner 17.2.1918 20.Rolv Hellum NOR 9.25,8 Dælenenga 5.1.1918 21.Gustaf Wiberg SWE 9.26,0 Frogner 17.2.1918 22.Verner Ericsson SWE 9.27,7 Frogner 17.2.1918 23.Henry Aahlander NOR 9.29,5 Dælenenga 5.1.1918 24.Vasilij Ippolitov RUS 9.30,0 Moskva DP 18.2.1918 25.Sverre Jacobsen NOR 9.32,0 Larvik 20.1.1918 26.Knut Sundheim NOR 9.33,3 Frogner 23.1.1918 27.Rolf Reiersen NOR 9.35,0 Frogner 23.1.1918 28.Hans Onstad NOR 9.37,0 Drammen 24.2.1918 29.Leif Eggan NOR 9.37,4 Trondheim 2.2.1918 30.Aleksandr Gazenfus RUS 9.39,0 Moskva DP 18.2.1918
10000 m menn 1.Kristian Strøm NOR 18.25,2 Frogner 16.2.1918 2.Frithjof Paulsen NOR 18.30,1 Frogner 16.2.1918 3.Jakov Melnikov RUS 18.38,8 Moskva DP 19.2.1918 4.Ole Mamen NOR 18.41,7 Frogner 16.2.1918 5.Clas Thunberg FIN 18.44,8 Helsinki Kai 20.1.1918 6.Olav Olsen NOR 18.54,7 Frogner 16.2.1918 7.Julius Skutnabb FIN 18.56,5 Helsinki Kai 20.1.1918 8.Eric Blomgren SWE 18.56,7 Stockh stadion 2.3.1918 9.Vasilij Ippolitov RUS 19.01,0 Moskva DP 19.2.1918 10.Roald Larsen NOR 19.03,8 Frogner 19.1.1918 11.Gustav Gulbrandsen NOR 19.04,0 Frogner 19.1.1918 12.Hans Trygve Hansen NOR 19.05,4 Frogner 16.2.1918 13.Theodor Pedersen NOR 19.05,5 Frogner 16.2.1918 14.Petrus Axelson SWE 19.07,0 Frogner 16.2.1918 15.Waldemar Bergström FIN 19.08,8 Helsinki Kai 20.1.1918 16.Ole Olsen NOR 19.08,9 Trondhjem 23.2.1918 Martin Sæterhaug NOR 19.09,9 Frogner 16.2.1918 18.Oskar Olsen NOR 19.15,0 Frogner 19.1.1918 19.Arvo Tuomainen FIN 19.29,6 Helsinki Kai 20.1.1918 20.Axel Blomqvist SWE 19.30,7 Frogner 16.2.1918 21.Arvo Jalovaara FIN 19.41,0 Helsinki Kai 20.1.1918 Aleksanr Gazenfus RUS 19.41,0 Moskva DP 19.2.1918 23.Paul Poss SWE 19.42,6 Stockh stadion 2.3.1918 24.Verner Eriksson SWE 19.44,0 Stockh stadion 2.3.1918 25.Sigurd Syversen NOR 19.44,2 Frogner 16.2.1918 26.Sverre Aune NOR 19.45,4 Trondhjem 23.2.1918 27.Gustaf Wiberg SWE 19.51,5 Frogner 16.2.1918 28.Axel Eriksson SWE 19.54,2 Stockh stadion 2.3.1918 29.Gösta Strömstén FIN 19.58,6 Helsinki Kai 20.1.1918 30.Atte Lindqvist FIN 20.01,4 Helsinki Kai 20.1.1918
3000 m kvinner 1.Abplanalp SUI 9.30,4 Bern 3.2.1918
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415 8.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 9.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 10.Jakov Melnikov RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113 11.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 12.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 13.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 14.Julius Skutnabb FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707 15.Sverre Aune NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847 16.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 17.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 18.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 19.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 20.Arvo Tuomainen FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450 21.Eric Blomgren SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502 22.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 23.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 24.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 25.Frithjof Paulsen NOR 47,1-2.28,0-8.50,7-18.09,3 203,968 26.Theodor Pedersen NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462 27.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 28.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 29.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 30.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053