Sesongavslutning 1924
Det var det for OL-sesongen 1924, den første sådanne. Før den rant helt ut hadde Oscar Mathisen ei ny oppvisning på Stabekk tirsdag den 5. mars der han gikk 500 og 3000 m under vanskelige forhold på 46,6 og 5.25,0. Men ikke vanskeligere enn at han dermed toppa sesongstatistikken på 3000 m, også gjennom tidene. Beste 3000 m-tid til da var 5.30,0 av Nikolaj Sedov fra 1905. Så den var litt overmoden. Torsdag den 7. mars gikk han 500 m på 44,4 og 1 engelsk mil på 2.40,8 på Elverum. Clas Thunberg var ikke mer persona non grata enn at han gikk en 1500 m i et juniorløp på Kaisaniemi-banen i Helsinki på 2.26,5. Søndag den 9. mars gikk Oscar på Lillehammer og fikk 44,6 på 500 m og 2.44,0 på 1 engelsk mil. I Moss tirsdag den 11. gikk han de samme distansene på 44,6 og 2.44,1. Han satte banerekorder som sto i årevis. Thunberg vant et stevne i Joensuu 15. og 16. mars og gikk ekstraløp i Lahti den 23. mars. Oscar gikk 500 m på 46,0 på Notodden søndag 16. mars. Samme dag var det fylkesmesterskap på Vikersund under gode forhold. Sigurd Moen vant alle tre distansene på 46,0, 2.23,8 og 8.59,2. 500 m-tida var pers og 1500 m-tida var tangering av persen fra Kongsberg.
Oscar var tydeligvis i form til å møte Staff. Han prøvde seg til og med på en 3000 m. Det var siste gang han gikk noe lengre enn 1500 m. Men matchen blei dessverre ikke noe av. Noe av grunnen skal være «redegjørelsen» som staff kom med i avisene i slutten av februar. Her går det fram følgende:
– Jeg kom til Kristiania 16. oktober, 15 dager senere enn jeg hadde tenkt, da jeg foretrakk aa benytte «Stavangerfjord» som gikk 5. oktbr. fra New York, og blev møtt av bl.a. Oscar Mathisen. Jeg fant snart ut at han ikke hadde gjort noget med hensyn til selve arrangementet. Nogen dager senere fortalte han mig at jeg maatte gjøre hele arbeidet da det ikke nyttet for ham at forsøke. Jeg sa ham at jeg aktet aa besøke alle myndighetene i Kristiania skøiteklub for aa faa tilbake den kontrakt som Mathisen hadde underskrevet den gang han gikk sammen med McLean, og ogsaa besøke politimesteren for aa prøve aa faa hans tillatelse til en match mellem mig og Mathisen. Dette var Mathisen helt imot og derfor spurte jeg ham hvad han syntes var best aa gjøre og sa ham at jeg kunde vente hvis han hadde nogen plan som var bedre enn min. Nogen dager senere presenterte han mig for en Mr. Torgersen som han fortalte hadde faatt tillatelse av politimesteren siste aar til aa holde match mellem Mathisen og Thunberg i Drammen. Som følge herav trodde jag han var all right fordi Mathisen sa det, og vi blev enige om at han først skulde forsøke aa faa tillatelse av politimesteren. Han forsøkte i ca. 2 uker og saa var jeg ferdig med ham. Den tid trodde jeg han var all right, men nu tror jeg at han bare gjorde saken verre. Saa bad jeg Mathisen gaa med mig til politimesteren, men hver gang jeg bad ham om dette, var han imot det, og bestandig sa han at det var til ingen nytte aa gjøre noget, da vi ikke vilde faa tillatelse allikevel. Saa kom der beskjed fra politimesteren at han ikke vilde gi tillatelse til matchen. Dagen efter denne beskjed fikk jeg den amerikanske minister til aa ringe politimesteren op i telefonen, og efter at de hadde konferert en 10–15 minutter, spurte ministeren om jeg kunde faa en personlig konferanse med politimesteren, og denne invilget heri og bad mig komme med engang om jeg kunde. Jeg gikk like fra den amerikanske legasjon til politikammeret og spurte politimesteren av hvilken grunn han maatte nekte Mathisen og mig aa holde en match. Han svarte mig, at han ikke hadde noget imot at vi løp, men det som var i veien for at han kunde gi oss tillatelse, var en kontrakt, som Mathisen hadde undertegnet i 1920, da han løp med McLean, om at han ikke skulde løpe flere profesjonelle løp i Norge. (Jeg kan si at bare en mann uten hjerne vilde gjøre dette.) Hvorfor blev Mathisen profesjonell løper hvis det ikke var for aa tjene penger?
Saa spurte jeg politimesteren om han vilde gi sin tillatelse til aa løpe hvis jeg ved en konferanse med styremedlemmene i Skøiteforbundet og Kr.a. Skøiteklubb kunde bevege disse til aa forandre sin mening og tilbakegi Mathisen kontrakten.
Han svarte at han da vilde gi tillatelsen fordi han da ikke vilde ha nogensomhelst grunn til at hindre oss.
Efter besøket hos politimesteren gikk jeg like til Mathisen og fortalte ham nøiaktig hvad politimesteren hadde uttalt, og ogsaa hvad denne hadde uttalt til den amerikanske minister.
Jeg anmodet Mathisen om, hvis han ikke trodde mig, aa gaa med til politimesteren, hvor jeg vilde anmode denne om aa gi Mathisen sin uttalelse. Dette vilde Mathisen ikke. Saa bad jeg ham gaa med til KSK for aa bevege styret til aa tilbakegi ham kontrakten, hvilket han ogsaa nektet. Det gikk paa samme maate hver gang jeg søkte Mathisens hjelp til aa faa gjort noget.
Da isen kom, begynte Mathisen og jeg aa løpe paa Bislet skøitebane. Han anmodet mig om ikke aa løpe paa Stadion saa lenge KSK ikke gav ham tilbake kontrakten og optok ham som medlem. Jeg gav ham mitt ord paa at jeg ikke vilde sette min fot innenfor stadions port, hvilket jeg heller ikke gjorde førenn det blev spetakkel i KSK. Der blev holdt generalforsamling, i hvilken nogen av styremedlemmene blev kastet og nye valgte. Saa gikk man til Mathisens hjem kl. 11 om kvelden og hentet ham igjen som medlem av klubben, men Mathisen forsømte aa faa tilbake kontrakten.
Jeg tror ikke at det som hendte (Mathisens gjenoptagelse i klubben) vilde ha hendt, hvis jeg ikke var kommet og hadde faatt folk til aa snakke om en match mellem Mathisen og mig.
Før generalforsamlingen talte han ikke for pent om KSK. Derimot talte han noksaa pent om Bislet og KIF, men efter at han var optatt som medlem av KSK, anmodet han mig om ikke aa trene paa Bislet, men istedet skulde jeg trene paa Stadion. Hans grunn herfor var at bare det beste publikum kom til Stadion, mens det derimot paa Bislet bare kom ramp, som ikke vilde arbeide. Men jeg svarte ham at saa lenge Zakken Johansen og de andre banefolk var paa Bislet og behandlet mig som de gjorde, vilde jeg ikke tenke paa aa bytte treneplass. Zakken Johansen behandlet mig nemlig som om jeg var hans egen sønn. Om banefolkene kan jeg si at jeg ikke før har møtt behageligere folk, og hvad angaar forholdet mellem KIF og mig, saa blev jeg behandlet som medlem av klubben. Derimot kan jeg si at KSK, dens medlemmer og banefolk ikke viste mig nogen høflighet.
I et av de brev som Mathisen har sendt mig, og som er offentliggjort i norske og amerikanske aviser, uttaler han sig om hvilken daarlig sportsmann Bobby McLean var og en hel del andre ting vedkommende McLean. Jeg holdt Mathisen for en reel, god sportsmann og gikk ut fra at han vilde optre fair likeoverfor en mann som vilde forsøke aa gjøre ham en tjenste saa at han en gang til kunde ta inn henimot 60 000 kroner. Men da jeg hadde vært her i 3 maaneder og faatt en del venner, begynte jeg aa forstaa at han er langtfra aa være en reel, god sportmann.
Saa kom denne private komité, hvorav foruten Oscar Mathisen Rolf Paulsen i Tidens Tegn og P. Chr. Andersen i Aftenposten var medlemmer. Hvilke andre herrer var medlemmer kjenner jeg ikke til. Det holdtes et møte en fredag (hvis jeg ikke tar feil), og ved dette møte var noen faa andre herrer tilstede. Men hvorfor jeg ikke var anmodet om aa være tilstede har jeg ikke faatt forklaring paa. Hvorfor? Næste morgen blev jeg i telefonen anmodet om aa besøke Paulsen, som var formann i komiteen. Jeg gikk, og Paulsen viste mig et tilbud, vedtatt i forannevnte møte, og som inneholdt følgende: Mathisen skulde ha 50 pct. av nettoinntekten, komiteen skulde ha 27½ pct. og jeg 22½. Dette tilbud var jo til aa le av. Det var jo absolutt latterlig aa fremsette et saadant bud, fordi uten mitt nærvær her kunde Mathisen og KSK ikke faa inn en øre. Det ser ut som om de trodde jeg var født for nogen dager siden, og at de kunde behandle mig som de vilde, naar jeg først var her i Norge. Men de fant at de tok helt feil.
(Nedenstaaende eksempel er illustrerende nok):
Jeg hørte en dag i Kristiania en telefonsamtale med Mathisen ved hjelp av en dobbelttelefon, og i denne samtale hørte jeg ham si «husk paa at Staff er i Norge, og hvis han ikke gaar med paa vaare betingelser, kan han pakke sine filler og reise hjem til Amerika». Dessuten hørte jeg litt til. Mathisen visste ikke at jeg overhørte samtalen, ellers vilde han muligens ha vært litt mer forsiktig til aa uttale sig.
Saa spurte jeg komiteen om de trodde jeg var dum nok til aa akseptere et saadant tilbud, og likeledes hvorfor Mathisen skulde ha saa meget. Paulsen svarte at det var fordi han var innehaver av tittelen. Hertil anførte jeg selvfølgelig at han ikke var innehaver av tittelen, og jeg maatte igjen forklare saken saaledes, som omskrevet i min første artikkel. Saa spurte Paulsen om hvad slags tilbud jeg hadde i tankene. Mitt første tilbud efter at jeg hadde drøftet saken med dem, om hvor meget komiteen vilde ha, nemlig 27½ pct., var at jeg vilde overlate den 20 pct., vinderen 48 pct. og den tapende 32 pct.
Hertil svartes at det var umulig, da Mathisen ikke vilde løpe med mindre han fikk 50 pct. av nettoinntekten. Efter litt mere diskusjoon gjorde jeg et offer, idet jeg tilbød 20 pct. til komiteen, 48 pct. til Mathisen og at jeg skulde være villig til aa ta 32 pct. Paulsen meddelte at han maatte konferere med Mathisen om saken og hvis denne aksepterte, var ogsaa han, Paulsen, villig. Saa meddelte Paulsen at han vilde ha et møte neste mandag morgen kl. 10, og paa min anmodning sørge for at Mathisen var tilstede. Jeg kunde nemlig ikke forstaa hvorfor det alltid skulde holdes private møter med Mathisen paa en tid og med mig paa en anden tid. Før møtet holdtes, vilde de ha tid til aa snakke med ham. Kl. 9.45 den mandag morgen ringte jeg op til Paulsen og meddelte at jeg ikke kunde komme før kl. 10.15. Dette gjorde jeg med hensikt for aa gi komiteen ennu litt tid til aa konferere med Mathisen. Jeg kom tilstede sammen med min trener Mr. Radikopf og Paulsen meddelte at Mathisen vilde gaa med paa aa la komiteen faa 25 pct., mens han selv skulde ha 48¾ pct. og jeg 26¼ pct. Var ikke det pent av ham? Jeg aksepterte ikke dette, fordi jeg hadde gjort en innrømmelse, og det var nok. Saa fortalte jeg at hvis de ikke gikk med paa mitt forslag, som slett ikke vilde gjort meg rik, vilde der ikke bli nogen match mellom Mathisen og mig. Jeg var nemlig før avreisen fra Amerika bestemt paa at hvis jeg ikke fikk en reell behandling efter aa ha gjort ham en god tjeneste, vilde han ikke faa chanse til aa tjene en øre. Jeg hadde til hensikt aa utfordre ham til aa løpe for titelen uten betaling for nogen av oss, hvilket jeg allerede har gjort, men Mathisen har ikke besvart utfordringen. Jeg hadde ikke paa forhaand anmodet om garanti for noget beløp, men tok chansen til aa tjene nogen penger, idet jeg dog ikke vilde løpe til fordel for andre uten selv aa faa min andel. Jeg forlot møtet og gav dem en uke til aa betenke seg paa. (Hvis Mathisen paa forhaand hadde ordnet alt med arrangementet, tillatelse til aa avholde matchen etc., saa kunde spørsmaalet om fordelingen av inntekten stillet sig noget anderledes).
I løpet av denne uke fikk jeg et brev fra Rolf Paulsen med følgende innhold: «I am expecting yor answer to the question the economical basis for the match. Oscar will under no circumstances go under 65 % of the net incomes after the 25 % are drawn away to the sports and 35 % to you. A quick answer is of great importance. Yours truly Rolf Pedersen (sign.)»
For at der ikke skal bli nogen misforstaaelse med hensyn til procentsatsene 65 og 35 skal jeg oplyse at 65 og 35 pct. er av det som blir igjen efter at alle utgifter og de 25 pct. til komiteen er betalt, med andre ord er 65 pct. det samme som 48¾ pct. og 35 pct. er kun 26¼ pct.
Det er ikke lykkedes mig at faa oplyst hvortil de 25 pct. skulde gaa, og det er bemerkelsesverdig at Mathisen ikke har støttet mig i mitt forsøk paa at faa denne sats redusert.
Tilslutt vil jeg si at om jeg ikke opnaar at faa en match med Mathisen, saa har jeg hatt den glede at faa se mine foreldres fedreland og besøke mine slektninger. Ærbødigst, Arthur N. Staff.
Etter disse salvene var nok alle forestillinger om en fredelig match med Oscar Mathisen lagt på is bokstavelig talt. Oscar gjorde seg nok litt vel dyr hvis han virkelig ville ha en match, men det var jo ikke han som hadde hadde behovet for den, han var nok mer lysten på å trekke seg tilbake som ubeseira verdensmester. Men tidene han oppnådde på slutten av sesongen kunne vel tyde på at han kunne gått ubeseira gjennom matchen med denne 11 år yngre motstanderen også.
Opps, men vent litt, sagaen var ikke helt over. I Sportsmanden for torsdag den 6. mars har Staff på trykk et tilbud som han også har sendt et brev om til Oscar dagen før, om å løpe under eksakt samme vilkår som han fant så latterlige i redegjørelsen sin. Men Oscar avviser det helt med henvisning til de ovennevnte skriveriene.
Hvor mye av denne redegjørelsen til Staff skal vi feste lit til? Vel, tilsynelatende ganske mye. Han virker oppriktig og sier sin ærlige mening. Litt sleivete i kjeften kanskje. Og han har litt vel stort fokus på penger. Han burde gått med på de vilkåra som han fikk i desember og til slutt godtok i mars. På den annen side var ikke motforslaga hans i desember så dårlige tilbud heller. Begge kunne tjent på å være mindre steile. Og skøytesporten kunne hatt enda en minneverdig match å se tilbake på. Han reiste tilbake til Amerika fredag den 21. mars. Norgesbesøket hadde nok vært skuffende. De norske sportsjournalistene og andre bladskrivere var vel sjåvinistiske sesongen igjennom. De venta seg nok ikke all verden etter McLean.
Dette spetakkelet på generalforsamlinga i KSK er ei historie for seg sjøl. Oscar hadde meldt seg ut av klubben på grunn av noe uenighet i forbindelse med McLean-matchen. Oscar var stridens kjerne og det endte med seier til vennene hans og han fikk tilbake æresmedlemskapet sitt. Om Staff hadde bidratt noe til dette? Ikke umulig. I så fall har han iallfall gjort rett og skjell for seg på én måte.
Dermed kan vi sammenfatte sesongen på god gammel Uni-Koeln-manér.
Beste løper fra:
Canada: Charles Gorman
Estonia: Christfried Burmeister
Finland: Clas Thunberg, tross alt
Frankrike: Léon Quaglia
Italia; Chicchi Nasi
Japan: Y. Kobayashi
Latvia: Alberts Rumba
Litauen: K. Andrasiunas
Nederland: Teun Boot
Norge: Roald Larsen
Polen: Leon Jucewicz
Romania: Zoltán Marcinkiewicz
Sovjet: Jakov Melnikov
Storbritannia: Albert Tebbit
Sveits: Albert Geromini
Sverige: Eric Blomgren
Tsjekkoslovakia: Václav Rott
Tyskland: Ernst Walter Müller
Ungarn: János Koronek
USA: Charles Jewtraw
Østerrike: Peter Briggl
Beste allrounder: Roald Larsen
Beste sprinter: Charles Jewtraw
Beste langdistanseløper: Roald Larsen
Beste junior: Uuno Pietilä
Årets gjennombrudd: Uuno Pietilä
Årets comeback: Charles Jewtraw
Største overraskelse: 8.43,7 av Ivar Ballangrud
Største skuffelse: Thunberg
Uheldigste løper: Sigurd Moen, som falt fra en EM-medalje og trakk seg fra VM på grunn av sjukdom.
Onsdagsløper: Oscar Mathisen? Ser ut til at han brukte alle ukedagene.
Mest fryktede farvel: Thunberg
Beste trener: Arvo Tuomainen
Beste lag: Det finske OL-laget
Beste stevne: NM på Kongsberg
Årets duell: Thunberg-Larsen på 1500 m i OL
Beste løp: 8.39,0
Beste bane: Kongsberg idrettsplass
Årets skandale: Thunberg-affæra i VM må veie tungt. Men Staff-Mathisen lå ikke langt etter.
Årets løper: Roald Larsen
Årets kvinnelige løper: Elsie Muller. Amerikanerne hadde regelmessig kvinnekonkurranser og de lå langt framme på denne tida. I Europa var kvinnehurtigløp omtrent bannlyst. Bare noen baltiske damer har tider på standarddistansene denne sesongen, og de er skikkelig dårlige.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Oscar Mathisen NOR 43,7 Frogner 2.3.1924 2.Clas Thunberg FIN 43,8 Davos 19.1.1924 Arthur Staff USA 43,8 Hamar 24.2.1924 4.Charles Jewtraw USA 44,0 Chamonix 26.1.1924 5.Roald Larsen NOR 44,1 Kongsberg 9.2.1924 6.Oskar Olsen NOR 44,2 Chamonix 26.1.1924 7.Joseph Moore USA 44,4 Saranac Lake 29.12.1923 Asser Wallenius FIN 44,4 Davos 19.1.1924 9.Axel Blomqvist SWE 45,2 Chamonix 26.1.1924 10.Aksel Nilsen NOR 45,3 Frogner 19.1.1924 11.Julius Skutnabb FIN 45,4 Davos 19.1.1924 Charles Gorman CAN 45,4 Chamonix 26.1.1924 13.Harald Halvorsen NOR 45,5 Kongsberg 9.2.1924 Jakov Melnikov URS 45,5 Devitsje Pole Moskva 23.2.1924 15.Harald Strøm NOR 45,6 Chamonix 26.1.1924 16.Rolf Reiersen NOR 45,7 Kongsberg 9.2.1924 17.Sigurd Moen NOR 46,0 Vikersund 16.3.1924 18.Lauri Helander FIN 46,2 Tampere 16.3.1924 19.Bernt Evensen NOR 46,3 Kongsberg 9.2.1924 Bertel Backman FIN 46,3 Tampere 16.3.1924 Einar Fredriksen NOR 46,3 Vikersund 16.3.1924 22.Harry Kaskey USA 46,4 Saranac Lake 29.12.1923 23.Theodor Pedersen NOR 46,5 Kongsberg 9.2.1924 Johannes Larsen NOR 46,5 Vinstra 2.3.1924 25.Eric Blomgren SWE 46,6 Chamonix 26.1.1924 Carsten Christensen NOR 46,6 Frogner 3.2.1924 Sverre Aune NOR 46,6 Kongsberg 9.2.1924 Trygve Kristiansen NOR 46,6 Moss 10.2.1924 Harald Belewicz FIN 46,6 Horten 23.2.1924 30.Ragnvald Olsen NOR 46,8 Frogner 19.1.1924 Asbjørn Næss NOR 46,8 Frogner 3.2.1924
1000 m menn 1.Oscar Mathisen NOR 1.31,6 Frogner 2.3.1924 2.Clas Thunberg FIN 1.32,6 Davos 19.1.1924 3.Arthur Staff USA 1.34,7 Hamar 24.2.1924 4.Julius Skutnabb FIN 1.35,5 Davos 19.1.1924 5.Ragnvald Olsen NOR 1.38,0 Brandbu 1.3.1924 6.Bernt Evensen NOR 1.38,5 Brandbu 1.3.1924 7.Platon Ippolitov URS 1.38,8 Devitsje Pole Moskva 18.3.1924 8.Yrjö Päivinen FIN 1.38,9 Joensuu 16.3.1924 9.Toivo Ovaska FIN 1.39,1 Joensuu 16.3.1924 10.Frithjof Paulsen NOR 1.39,4 Brandbu 1.3.1924 11.Asbjørn Næss NOR 1.39,9 Brandbu 1.3.1924 12.Lasse Vehviläinen FIN 1.40,3 Joensuu 16.3.1924 13.Eric Wingnér SWE 1.40,4 Davos 19.1.1924 14.Gustaf Andersson SWE 1.41,5 Östermalm Stockholm 31.1.1924 15.Armand Carlsen NOR 1.41,6 Brandbu 1.3.1924 16.Hans Finsen NOR 1.44,0 Bislett 1.3.1924 17.Anders Johansen NOR 1.44,3 Bislett 4.3.1924 18.Erik Augustsson SWE 1.44,8 Östermalm Stockholm 31.1.1924 19.Hugo Nygren NOR 1.45,4 Bislett 1.3.1924 20.Verner Eriksson SWE 1.46,0 Östermalm Stockholm 10.1.1924 Harry Wahlberg SWE 1.46,0 Östermalm Stockholm 31.1.1924 22.Axel Blomqvist SWE 1.46,6 Östermalm Stockholm 10.1.1924 23.Emanuel Bergsman SWE 1.46,8 Östermalm Stockholm 28.2.1924 24.Rolf W. Andersen NOR 1.47,2 Larvik 20.2.1924 25.Erling Wennevold NOR 1.47,6 Bislett 4.3.1924 Arthur Helstad NOR 1.47,6 Bislett 4.3.1924 27.Jacques de Koning NED 1.48,0 Davos 19.1.1924 Erik Pettersson SWE 1.48,0 Östermalm Stockholm 31.1.1924 Haakon Krogsvold NOR 1.48,0 Sarpsborg 24.2.1924 Ørnulf Daasnes NOR 1.48,0 Bislett 1.3.1924 John Sjølshagen NOR 1.48,0 Bislett 1.3.1924
1500 m menn 1.Clas Thunberg FIN 2.20,8 Chamonix 27.1.1924 2.Roald Larsen NOR 2.22,0 Chamonix 27.1.1924 3.Asser Wallenius FIN 2.22,2 Davos 20.1.1924 4.Sigurd Moen NOR 2.23,8 Kongsberg 10.2.1924 5.Julius Skutnabb FIN 2.26,2 Davos 20.1.1924 Rolf Reiersen NOR 2.26,2 Elverum 1.3.1924 7.Sverre Aune NOR 2.26,6 Kongsberg 10.2.1924 8.Ivar Ballangrud NOR 2.26,8 Kongsberg 10.2.1924 9.Oskar Olsen NOR 2.27,0 Kongsberg 10.2.1924 Platon Ippolitov RUS 2.27,0 Leningrad 2.3.1924 11.Harald Halvorsen NOR 2.27,6 Kongsberg 10.2.1924 12.Asbjørn Steffensen NOR 2.27,9 Kongsberg 10.2.1924 13.Harald Strøm NOR 2.28,1 Frogner 20.1.1924 14.Ragnvald Olsen NOR 2.28,4 Frogner 17.2.1924 Harald Belewicz FIN 2.28,4 Frogner 17.2.1924 Jakov Melnikov URS 2.28,4 Devitsje Pole 24.2.1924 17.Toivo Ovaska FIN 2.29,4 Nordre havn Helsinki 2.3.1924 18.Harry Kaskey USA 2.29,8 Chamonix 27.1.1924 Bernt Evensen NOR 2.29,8 Kongsberg 10.2.1924 Eric Blomgren SWE 2.29,8 Frogner 17.2.1924 21.Uuno Pietilä FIN 2.29,9 Nordre havn Helsinki 2.3.1924 22.Frithjof Paulsen NOR 2.30,3 Kongsberg 10.2.1924 23.Theodor Pedersen NOR 2.30,9 Kongsberg 10.2.1924 Rolf Backe NOR 2.30,9 Kongsberg 10.2.1924 25.Ragnvald Dahl NOR 2.31,3 Frogner 3.2.1924 26.Charles Jewtraw USA 2.31,6 Chamonix 27.1.1924 Joe Moore USA 2.31,6 Chamonix 27.1.1924 28.Vladimir Kalinin URS 2.31,8 Leningrad 2.3.1924 29.Alberts Rumba LAT 2.32,0 Chamonix 27.1.1924 Armand Carlsen NOR 2.32,0 Trondheim 24.2.1924
3000 m menn 1.Oscar Mathisen NOR 5.25,0 Stabekk 5.3.1924 2.Teun Boot NED 5.30,4 St. Moritz 15.1.1924 3.Sjef Blaisse NED 5.38,4 St. Moritz 15.1.1924 4.Lauri Helander FIN 5.39,3 Hämeenlinna 10.2.1924 5.Willem Kos NED 5.45,4 St. Moritz 15.1.1924 6.Viljo Eerola FIN 5.47,3 Hämeenlinna 10.2.1924 7.C J M van Eyck NED 5.49,2 St. Moritz 15.1.1924 8.Albert Geromini SUI 5.49,4 St. Moritz 15.1.1924 9.Coen de Koning NED 5.49,7 St. Moritz 15.1.1924 10.Hans Meyer GER 5.55,7 Plötzensee Berlin 17.2.1924 11.Harry Krul NED 5.56,2 St. Moritz 15.1.1924 12.Wilderwanck de Blecourt NED 5.56,8 St. Moritz 15.1.1924 13.Viljo Eerola FIN 5.58,1 Hämeenlinna 16.3.1924 14.C v B van Vloten NED 6.02,0 St. Moritz 15.1.1924 15.O Veenbaas NED 6.04,2 St. Moritz 15.1.1924 16.Han Haag NED 6.06,2 St. Moritz 15.1.1924 17.E Pach GER 6.06,9 Plötzensee Berlin 17.2.1924 18.Alexander Spengler SUI 6.07,2 St. Moritz 15.1.1924 19.Pohl GER 6.07,3 Plötzensee Berlin 17.2.1924 20.Moldenhauer GER 6.08,1 Plötzensee Berlin 17.2.1924 Topp GER 6.08,1 Hamburg 27.2.1924 22.E P Eecen NED 6.11,2 St. Moritz 15.1.1924 23.Walter Grund GER 6.11,6 Hamburg 27.2.1924 24.Bart de Boer NED 6.13,2 St. Moritz 15.1.1924 25.H W Staverman NED 6.15,0 St. Moritz 15.1.1924 26.Karl Andersen NOR 6.15,1 Drøbak 3.2.1924 27.Hans Tetzner NED 6.16,2 St. Moritz 15.1.1924 28.S Pettersen NOR 6.18,0 Drøbak 3.2.1924 29.Hans Kleeberg GER 6.21,4 Hamburg 27.2.1924 30.Jaako Jansson FIN 6.25,0 Hämeenlinna 10.2.1924
5000 m menn 1.Roald Larsen NOR 8.34,4 Kongsberg 10.2.1924 2.Sigurd Moen NOR 8.38,1 Kongsberg 10.2.1924 3.Clas Thunberg FIN 8.39,0 Chamonix 26.1.1924 4.Sverre Aune NOR 8.42,9 Kongsberg 10.2.1924 5.Ivar Ballangrud NOR 8.43,7 Frogner 2.2.1924 6.Jakov Melnikov URS 8.47,2 Krasnaja Presna Moskva 2.2.1924 7.Frithjof Paulsen NOR 8.47,7 Kongsberg 10.2.1924 8.Julius Skutnabb FIN 8.48,4 Chamonix 26.1.1924 9.Platon Ippolitov URS 8.50,6 Leningrad 1.3.1924 10.Armand Carlsen NOR 8.51,0 Trondheim 24.2.1924 11.Asbjørn Steffensen NOR 8.51,3 Kongsberg 10.2.1924 12.Harald Strøm NOR 8.52,3 Frogner 20.1.1924 13.Oskar Olsen NOR 8.54,9 Kongsberg 10.2.1924 14.Valentine Bialas USA 8.55,0 Chamonix 26.1.1924 15.Uuno Pietilä FIN 8.57,8 Nordre havn Helsinki 1.3.1924 16.Rolf Reiersen NOR 8.58,2 Kongsberg 10.2.1924 Eric Blomgren SWE 8.58,2 Frogner 16.2.1924 18.Harald Halvorsen NOR 9.00,1 Kongsberg 10.2.1924 19.Rolf Backe NOR 9.01,6 Kongsberg 10.2.1924 20.Leif Bern NOR 9.01,9 Kongsberg 10.2.1924 21.Ragnvald Dahl NOR 9.03,2 Moss 9.2.1924 Bernt Evensen NOR 9.03,2 Kongsberg 10.2.1924 23.Yrjö Päivinen FIN 9.03,6 Nordre havn Helsinki 1.3.1924 24.Fredrik Mikkelsen NOR 9.04,0 Kongsberg 10.2.1924 25.Gustaf Andersson SWE 9.04,5 Östermalm Stockholm 24.2.1924 26.Ragnvald Olsen NOR 9.05,0 Frogner 16.2.1924 27.Asser Wallenius FIN 9.05,2 Nordre havn Helsinki 1.3.1924 28.Richard Donovan USA 9.05,6 Chamonix 26.1.1924 29.Henrik Monsen NOR 9.06,4 Bislett 20.2.1924 30.Theodor Pedersen NOR 9.07,4 Kongsberg 10.2.1924
10 000 m menn 1.Roald Larsen NOR 17.40,3 Frogner 17.2.1924 2.Sigurd Moen NOR 17.42,7 Kongsberg 9.2.1924 3.Julius Skutnabb FIN 18.02,4 Davos 20.1.1924 4.Sverre Aune NOR 18.02,7 Kongsberg 9.2.1924 5.Uuno Pietilä FIN 18.05,9 Nordre havn Helsinki 2.3.1924 6.Ivar Ballangrud NOR 18.06,1 Kongsberg 9.2.1924 7.Clas Thunberg FIN 18.07,8 Chamonix 27.1.1924 8.Frithjof Paulsen NOR 18.09,2 Kongsberg 9.2.1924 9.Jakov Melnikov URS 18.10,7 Devitsje Pole Moskva 24.2.1924 10.Oskar Olsen NOR 18.12,7 Frogner 17.2.1924 11.Platon Ippolitov URS 18.14,6 Leningrad 2.3.1924 12.Harald Strøm NOR 18.18,6 Chamonix 27.1.1924 13.Asbjørn Steffensen NOR 18.19,9 Frogner 17.2.1924 14.Ragnvald Olsen NOR 18.23,3 Frogner 17.2.1924 15.Léon Quaglia FRA 18.25,0 Chamonix 27.1.1924 16.Armand Carlsen NOR 18.25,8 Trondheim 23.2.1924 17.Valentine Bialas USA 18.34,0 Chamonix 27.1.1924 18.Yrjö Päivinen FIN 18.36,2 Nordre havn Helsinki 2.3.1924 19.Rolf Backe NOR 18.37,3 Kongsberg 9.2.1924 20.Eric Blomgren SWE 18.38,0 Frogner 17.2.1924 21.Asser Wallenius FIN 18.41,2 Davos 20.1.1924 Fredrik Mikkelsen NOR 18.41,2 Kongsberg 9.2.1924 23.Waldemar Bergström FIN 18.47,0 Nordre havn Helsinki 2.3.1924 24.Leif Bern NOR 18.48,5 Kongsberg 9.2.1924 25.Rolf Reiersen NOR 18.50,0 Frogner 17.2.1924 26.Theodor Pedersen NOR 18.50,1 Kongsberg 9.2.1924 27.William Kanerva FIN 18.50,3 Nordre havn Helsinki 2.3.1924 28.Harald Halvorsen NOR 18.51,7 Kongsberg 9.2.1924 29.Sverre Jacobsen NOR 18.55,2 Larvik 16.2.1924 30.Christfried Burmeister EST 18.56,8 Nordre havn Helsinki 2.3.1924
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,3-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,860 2.Roald Larsen NOR 43,6-2.22,0-8.34,4-17.40,3 195,388 3.Harald Strøm NOR 45,2-2.24,2-8.26,5-17.32,8 196,467 4.Clas Thunberg FIN 43,8-2.20,7-8.39,0-18.07,8 196,990 5.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 6.Ole Olsen NOR 46,1-2.23,8-8.33,7-17.22,9 197,548 7.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 8.Sigurd Moen NOR 46,0-2.23,8-8.38,1-17.42,7 198,878 9.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 10.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 11.Jakov Melnikov RUS 45,3-2.24,4-8.45,2-17.48,7 199,388 12.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 13.Ole Mamen NOR 46,0-2.26,1-8.37,0-17.50,3 199,915 14.Julius Skutnabb FIN 45,4-2.25,7-8.46,0-17.59,3 200,572 15.Arvo Tuomainen FIN 45,0-2.25,6-8.42,9-18.16,1 200,628 16.Sverre Aune NOR 46,6-2.26,6-8.33,8-18.02,7 200,982 17.Oskar Olsen NOR 44,2-2.27,0-8.54,9-18.12,7 201,325 18.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 19.Frithjof Paulsen NOR 46,9-2.26,0-8.40,7-18.03,8 201,827 20.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 21.Eric Blomgren SWE 45,9-2.27,9-8.48,2-18.01,8 202,110 22.Asser Wallenius FIN 44,4-2.22,2-9.02,7-18.41,2 202,130 23.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 24.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 25.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 26.Walter Tverin FIN 45,4-2.27,2-8.52,4-18.21,7 202,792 27.Platon Ippolitov RUS 47,0-2.27,0-8.44,2-18.08,0 202,820 28.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 29.Waldemar Bergström FIN 47,1-2.29,2-8.45,5-17.54,1 203,088 30.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 31.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 32.Ivar Ballangrud NOR 48,0-2.26,8-8.43,7-18.06,1 203,608 33.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 34.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 35.Theodor Pedersen NOR 45,4-2.26,9-8.52,9-18.44,1 203,862 36.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 37.Asbjørn Steffensen NOR 46,8-2.27,9-8.51,3-18.19,9 204,225 38.Bobby McLean USA 43,7-2.28,2-8.53,7-19.19,4 204,440 39.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 40.Rolf Reiersen NOR 45,7-2.26,2-8.57,6-18.50,0 204,693 41.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 42.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 43.Olav Olsen NOR 46,6-2.29,1-9.00,3-18.12,5 204,955 44.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053 45.Harald Halvorsen NOR 45,5-2.27,6-9.00,1-18.51,7 205,295 46.Erling Olsen NOR 48,1-2.31,0-8.48,1-18.01,3 205,308 47.Uuno Pietilä FIN 47,3-2.29,9-8.57,8-18.05,9 205,342 48.Sigurd Syversen NOR 45,4-2.28,4-9.00,0-18.51,9 205,462 49.Franz F. Wathén FIN 46,2-2.27,8-8.58,0-18.44,0 205,467 50.Nikita Najdenov RUS 47,7-2.29,3-8.56,8-18.09,1 205,602
500 m kvinner 1. Braks EST 79,3 Tallinn 24.2.1924 2. Veeber EST 87,3 Tallinn 24.2.1924 3. Dreimane LAT 93,0 Riga 2.3.1924 4. Rindberg EST 95,0 Tallinn 24.2.1924 5. Freimane LAT 104,0 Riga 2.3.1924 6. Rimsina LAT 115,7 Riga 2.3.1924
1000 m kvinner 1. Braks EST 2.59,0 Tallinn 24.2.1924
1500 m kvinner 1. Veeber EST 4.43,0 Tallinn 24.2.1924