A Trip to Norway
Utover sommeren 1917 forsvant skøytestoffet så godt som helt fra mediabildet, men fredag den 20. juli står det en annonse i Wisconsin State Journal fra Madison, Wisconsin, som jeg syns jeg må dele med dere. Den gjelder ei framsyning av scener fra Norge, med midnattssol, kongefamilien, militærøvelser, jubileumsutstillinga i 1914, fiskeriscener, og scener fra VM på Frogner samme året med mesteren navngitt, det var tilsynelatende regna for å være attraktivt. Den blei framvist på Fuller Opera House, byens største og mest sentralt beliggende teater, bygd i 1890 og konvertert permanent til kino i 1921 før det blei rasert i 1954 for å gi plass til bysenterkolosser i glass og betong. Litt googling tyder på at denne filmen heller ikke er bevart, men sjansen er vel større for at det skal ligge en kopi av den ett eller annet obskurt sted enn når det gjelder filmen om vinterfestivalen i Eau Claire.
I mellomtida var Oscar opptatt med å mekke skøyter på fabrikken til Alfred Johnson og la vel kanskje grunnlaget for Oscar Mathisen-modellen der. Bobby McLean opptrer sammen med flere andre McLean i ei liste over folk som hadde kjøpt krigsobligasjoner for å støtte den amerikanske krigsinnsatsen. Det er kanskje vår Bobby, kanskje ikke.
I Russland møttes den allrussiske kongressen av sovjeter sammen for første gang den 16. juni med 1100 delegater, flesteparten fra det sosialistisk-revolusjonære partiet som støtta interimregjeringa.
Chaplin slapp en ny film, The Immigrant, søndag den 17. juni, bare 2 måneder og 1 dag siden den forrige.
Søndag den 24. juni slapp Douglas Fairbanks sin nye film, Wild and Woolly, en tidlig western-parodi. Skuespillerne hadde mye bedre kontroll over filmproduksjonen på denne tida enn de fikk siden.
Dagen etter kom en ny film av Fatty Arbuckle, The Rough House, for andre gang med Buster Keaton i ei birolle. OBS! at Buster kan observeres med minespill her, til og med smil! Han skal ha bidratt både til manus og regi, men det går ikke fram av tekstplakatene. Legg merke til den lille rundstykkeparodien av Chaplin fra Arbuckle. Chaplin sjøl apa etter den siden. Filmen var produsert av Comique Film Company, der innehaverne var Roscoe (Fatty) Arbuckle, som bidro med filmekspertise og Joseph M. Schenk, som bidro med kapital. Filmen blei distribuert av Paramount Pictures Corporation, et nystarta selskap som hadde kjøpt opp flere av de største stjernene og produserte sine egne filmer og dessuten var det første landsdekkende distribusjonsselskapet. Derfor brukte andre produsenter også distribusjonstjenestene deres.
Onsdag den 27. juni var Batterie Pommern, også kalt Lange Max, ferdigbygd i Koekelare i Belgia. Den var den største kanonen i den første verdenskrigen, hadde en kaliber på 38 cm og kunne skyte helt til Dunkerque, 50 km lengre vest. Da tyskerne trakk seg tilbake i 1918, prøvde de å få den med seg, men måtte sette den igjen på jernbanestasjonen i Brüssel. Belgierne frakta den tilbake igjen til Koekelare, der den har vært en turistattraksjon siden.
Lørdag den 30. juni spanderte Edwin Fletcher «Teddy» Horne Jr. ei ekstra runde på alle og fikk et behørig antall gratulasjoner tilbake. Han dreiv en lønnsom gamblinggeskjeft i Brooklyn og nå hadde kona hans, Edna Louise Scottron, sønnedatter av Samuel R. Scottron, en av de første suksessfulle afrikansk-amerikanske oppfinnerne, gitt han ei datter.
Dagen etter, søndag den 1. juli, avga Aleksandr Kerenskij svaret sitt på det tyske fredstilbudet da han ga den 7., 8. og 11. russiske armeen under general Aleksej Brusilov ordre til å angripe 29 km av den tysk-østerrikske fronten i Galicia. Samme dag demonstrerer en halv million mot krigen i gatene i Petrograd. I Kina marsjerte samme dag general Zhang Xun inn i Beijing, avsatte president Li Yuanhong og proklamerte 11 år gamle Puyi som keiser. Puyi hadde abdisert 5 år før etter å ha herska siden toårsalderen som arving til Qing-dynastiet.
Fredag den 6. juli erobra arabiske opprørere Akaba ved Rødehavet fra ottomanerne, under ledelsen av sjeik Auda Abu Tayi og oberst Thomas Edward Lawrence (også kalt «av Arabia»).
Tirsdag den 10. juli gikk britene til angrep på Ramadi i Mesopotamia, men fikk problemer med maskineri og fly og heteslag på grunn av varmerekord, det var +71 grader Celsius i skyggen, ikke langt fra kokepunktet.
Torsdag den 12. juli gikk tidligere visepresident Feng Guozhang og tidligere statsminister og krigsherre Duan Qirui til angrep på Beijing, jagde ut general Zhang Xun og avsatte Puyi igjen etter bare 11 dagers keiserdømme.
Søndag den 15. juli fikk Herman Johansen Liaklev og Anna Olsdatter Liaklev på Fagerheim i Gran kommune en liten attpåklatt.
Mandag den 16. juli stopper tyskerne den russiske framrykkinga foran Lviv. Arbeidere og soldater demonstrerer mot krigen i gatene i Petrograd.
Tirsdag den 17. juli organiserer bolsjevikene massedemonstrasjoner for fred. Igjen er en halv million i gatene i Petrograd. Interimregjeringa setter inn lojale tropper og bruker tsarens metode, spre dem med geværild! Resultatet er 160 drepte, 700 såra og 100 arresterte. Li Yuanhong trekker seg som kinesisk president etter kuppforsøket, visepresidenten Feng Guozhang, som bidro til å slå det ned, blir fungerende president. Kong Georg V av Det forente kongeriket proklamerer at han vil endre etternavn fra Hannover til Windsor for å distansere seg fra tyskdommen. Samtidig får han ordre om å utnevne Winston Churchill til rustningsminister. Han med landskipa.
I en razzia mot hovedkvarteret til bolsjevikenes sentralkomité og kontorene og trykkeriet til partiorganet Pravda onsdag den 18. juli beslagla interimregjeringa papirer, ødela utstyr og foretok flere arrestasjoner. Dagen etter utstedte den arrestordre på Lenin, Trotskij, Kamenev og flere andre sentrale bolsjeviker. Lenin flykta til Finland. Samtidig brøyt sentralmaktene gjennom de russiske linjene i Galicia. Fredag den 20. overtok Kerenskij som statsminister i Russland etter Georgij Lvov. Men på slagmarka deserterte de russiske troppene i skarer og blei beskutt av sine egne offiserer da de flykta fra skyttergravene. Det pågikk fortsatt kamper i hovedstaden.
I det tidligere tsarveldet gjorde flere nasjonaliteter bestrebelser for å bli uavhengige. Ukrainerne oppretta et nasjonalråd den 17. mars, 2 dager etter tsarens abdikasjon, og den 10. juni erklærte det Ukraina som en autonom del av den russiske republikken. Dette blei anerkjent av den russiske interimregjeringa.
Polen, som hadde blitt delt mellom Russland, Tyskland og Østerrike i 1795, var i den heldige stillinga at de forskjellige undertrykkerne havna på hver si sida i krigen, og begge sider kom med fagre løfter til polakkene. Russiskvennlige polakker som trudde på de fagre løftene til tsaren, oppretta en nasjonalkomité i 1914. Men ganske tidlig i krigen blei mesteparten av den russiske delen av Polen erobra av tyskerne. Tyskerne og Østerrikerne var ikke interessert i å gi noen rettigheter til polakkene i begynnelsen, de ville dele det nyerobra området mellom seg. Tyskerne planla å rense bort polakker og jøder i sin del og gi landet til tyske nybyggere. Men etter hvert som tapstalla på vestfronten økte til absurde høyder, begynte de å lure på om det kunne lønne seg å rekruttere fra den store polske befolkninga. Den 5. november 1916 proklamerte den tyske guvernøren i Warszawa at det ville bli oppretta et polsk kongedømme og lot det gamle polske kongeslottet dekorere med polske flagg. Den østerrikske guvernøren i Lublin fulgte eksempelet hans. Det første rekrutteringskontoret åpna kort tid etter.
Den 14. januar etablerte tyskerne og østerrikerne et provisorisk statsråd som besto av utvalgte sentralmaktvennlige polakker, og en militærkommisjon under ledelse av to polske aristokrater, Franciszek Pius Radziwiłł og Józef Klemens Piłsudski. Etter å ha insistert på å få noe å si i noen uker, fikk statsrådet endelig myndighet over utdanning, rettssaler og propaganda den 21. april. Polske studenter syntes dette var litt utilstrekkelig og organiserte en streik den 3. mai, med det til følge at universitetene blei stengt. Rekrutteringa til den polske hæren støtte på flere problemer. Det kom til krise den 9. juli da de blei forelagt en lojalitetsed som de skulle sverge til den tyske keiseren og den framtidige polske kongen. Piłsudski hadde mista trua på de hederlige hensiktene til tyskerne på det tidspunktet og oppfordra rekruttene til å nekte å sverge den. Reaksjonen lot ikke vente på seg. 15 tusen rekrutter blei internert. 3000 blei degradert til meninge, innlemma i den østerrikske hæren og sendt til italiafronten. Resten, ca. 7500, blei sendt til østfronten.
De baltiske statene hadde fått sterke uavhengighetsbevegelser etter revolusjonen i 1905 og tsardømmets fall inspirerte dem. Men Litauen var under tysk herredømme i 1917 og etniske litauere var rettighetsløse. Latvia hadde fått et oppsving etter 1905. Riga var en av de største havnebyene i tsarriket. Men nå var landet ei slagmark, herja av harde kamper. Estland var heldigere stilt. Tsarveldet hadde fortsatt makta der inntil revolusjonen, og kort tid etter tsarens fall demonstrerte 40 000 estere i Petrograd for uavhengighet. Den russiske interimregjeringa proklamerte estisk sjølstyre den 12. april, og i mai og juni organiserte esterne allmenne, indirekte valg til en landdag som skulle fungere som lovgivende forsamling. Landdagen konstituerte seg den 14. juli.
Finland hadde hatt en landdag siden 1809, fra 1816 kalt senat. Senatet fungerte som regjering med den russiske generalguvernøren som regjeringssjef. Siden 1906 hadde landet også et fritt valgt parlament, men tsaren kalte det sammen bare når han fant det for godt. Etter parlamentsvalget i 1916 fikk sosialdemorkratene flertall og sosialdemokraten Oskari Tokoi blei statsminister. Den 20. mars avsatte den nye russiske interimregjeringa generalguvernøren, utnevnte en ny generalguvernør og et nytt senat, oppnevnte en konstitusjonskomité som skulle drøfte forfatningsspørsmål og kalte sammen parlamentet.
Parlamentet kom sammen den 4. april. Det var snart klart at sosialdemokratene ville ha parlamentet som øverste styringsorgan, mens de borgerlige var skeptiske på grunn av det sosialdemokratiske flertallet. Spørsmålet blei debattert gjennom våren og sommeren, som var ei urolig tid. Forsyningssituasjonen var ikke noe enklere enn i resten av det tidligere imperiet, og rasjonene var knappe. Mye av infrastrukturen var nedbygd under russifiseringsperioden. Landet hadde ikke en egen hær, og de russiske avdelingene som var stasjonert i Finland, danna sovjeter etter februarrevolusjonen. Det var streiker og opptøyer og parlamentet hadde vanskelig for å kontrollere situasjonen. Den 18. juli vedtok det med stort flertall å gjøre seg sjøl til øverste myndighet i landet. Men den russiske interimregjeringa hadde nok å gjøre med tilbakegang på fronten og oppsetsighet på hjemmebane og satte seg imot det, oppløste parlamentet og skreiv ut nyvalg.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn
1000 m menn
1500 m menn
3000 m menn
5000 m menn
10000 m menn
500 m kvinner
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,3-2.26,7-8.37,8-17.50,3 200,495 8.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 9.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 10.Jakov Melnikov RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113 11.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 12.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 13.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 14.Julius Skutnabb FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707 15.Sverre Aune NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847 16.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 17.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 18.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 19.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 20.Arvo Tuomainen FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450 21.Eric Blomgren SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502 22.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 23.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 24.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 25.Frithjof Paulsen NOR 47,1-2.28,7-8.50,7-18.09,3 204,202 26.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 27.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 28.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 29.Theodor Pedersen NOR 46,4-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,862 30.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053