Oscar Mathisen
Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka

Bom igjen

For hundre år sida i dag sto Oscar Mathisen på startstreken i Davos på 1500 m. Han huska så godt den dagen for nesten et år sida da han knuste rekorden til Østlund. Nå hadde han til hensikt å forbedre den. Han var et år eldre, han følte seg raskere og sterkere. Været var ikke så godt som den gangen. Det var fortsatt blåst og snøvær. Men isen var glatt...

Han kasta seg inn i løpet. Kjempa mot snoen på anna hver side og lot vinden hjelpe seg fram på den motsatte. Det var den beste 1500-meteren han hadde gått. Men tida blei bare 2.21,0 – gubedre, det var nære! Sigurd fikk ikke bedre enn 2.29.

Så var det titusenmeter, men nå var isen ikke så glatt. Antakelig hadde det blitt mildere. Oscar gikk et nytt godt løp, men kom ikke inn på bedre enn 18.26,8, mer enn minuttet foran broren. Skulle det bare bli tusenmeteren som var utbyttet herfra i år, da? Men mandag var det satt opp en ny 5000 til erstatning for den som blei ødelagt av rundeanviserne. Man fikk prøve seg der.

Samtidig i Stockholm debuterte Otto Andersson på adelskalenderen med en fin 59.-plass (eller 58. hvis han gikk før Birger Carlsson på 10000 m) etter at han vant sitt første milløp i det svenske mesterskapet. Öholm blei suveren svensk mester, men fikk bare 4.- og 3.-plass på langdistansene. Thourén, den nye rekordholderen på mila, vant 5000 m, og det så ut til at svensk skøytesport gikk ei lys framtid i møte. Andersson var kanskje det største allroundtalentet svenskene hadde hatt på lenge.

Det hadde vært lite nytt fra Finland hittil i sesongen, men denne dagen satte Schrey iallfall ny finsk rekord på 1500 m med 2.30,0, og gikk med det inn på 6.-plass på lavlandsstatistikken.

Samme dag i Kongsberg blei kemner (mulig han ikke var kemner ennå) Sigurd Ruud nr. 3 på 1500 m i et lokalt stevne. Tida er ikke kjent. Hjemme hadde Sigurd en ett år gammel sønn som het Sigmund. Og i åra som kom skulle han få to til som het Birger og Asbjørn. Men det er ei anna historie.