Nr. 6. Hva nå?
Skutnabb hadde utreiseforbud og Ippolitov hadde falt ved de masuriske sjøene, var det meldt. Det skulle heldigvis vise seg å være feil, men uansett var han savna på skøytebanene. Likevel hadde ikke skøytesporten blitt uspennende, på grunn av denne nye trønderstjerna som hadde dukka opp, og den litt eldre fra Horten, som også var av trøndersk opphav og ikke viste seg særlig dårligere. Trafikken opp Kirkeveien andre dag av norgesmesterskapet på Frogner var nesten som på de riktig store stevnesøndagene. Været var pent, kaldt, men ikke for kaldt, og da man ringte til start klokka 13, hadde det samla seg 12 til 14 tusen på tribunene.
Og de fikk valuta for pengane fra første skjær, for første par var Oscar Mathisen mot Bjarne Frang. Sprinteren oppa seg som vanlig i starten, men hadde ikke noe å stille opp da Oscar begynte å kjøre. Under stor jubel gikk publikumsyndlingen i mål på 2.23,4 mens Frang fikk 2.30,1.
I et seinere par slo Martin Sæterhaug tida til Frang så vidt og la seg på andreplass med 2.29,5. Parkameraten Thoralf Hansen var nok sliten etter 10000-meteren dagen før og klarte bare 2.37,6. I paret etter møttes Aune og Strøm igjen. Her måtte jo Aune slå Mathisen for å ha sjanse på mesterskapet, og mange lurte på om han kunne være i stand til det, siden han var så langt foran på milløpet. Men han fikk hard nok tørn med Strøm, som kjempa godt, men måtte se seg slått med 15 meter i mål. Tida, 2.29,8, holdt ikke til andreplass en gang. Strøm fikk 2.31,4. 2.23,4 var nok et førsteklasses løp på denne isen, og mesterskapet var avgjort.
I et annet par slo Melvin Johansen Sigurd Syversen og satte pers igjen med 2.32,6. Dermed klatra han videre til 49.-plass på adelskalenderen. Theodor Pedersen satte også pers, med 2.35,5 og slo makkeren Wolff med nesten ei langside. Verken Johan Sæterhaug eller Gustav Gulbrandsen, som gikk i et annet par, satte perser, og det gjorde heller ikke Thorolf Hansen, som gikk aleine.
Resultater 1500 m: 1.Oscar Mathisen 2.23,4 2.Martin Sæterhaug 2.29,5 3.Sverre Aune 2.29,8 4.Bjarne Frang 2.30,1 5.Kristian Strøm 2.31,4 6.Melvin Johansen 2.32,6 p 7.Sigurd Syversen 2.34,1 8.Johan Sæterhaug 2.35,1 9.Theodor Pedersen 2.35,5 p 10.Thoralf Hansen 2.37,6 11.Gustav Gulbrandsen 2.38,7 12.Wilhelm Wolff 2.44,9 13.Thorolf Hansen 2.46,3
Sammenlagt: 1.Oscar Mathisen 5 2.Martin Sæterhaug 9 3.Sverre Aune 12 4.Kristian Strøm 14 5.Bjarne Frang 16 6.Melvin Johansen 16,5 7.Sigurd Syversen 18,5 8.Thoralf Hansen 26 Theodor Pedersen 26 11.Johan Sæterhaug 28 10.Gustav Gulbrandsen 30 12.Wilhelm Wolff 33
Etter at kunstløperne hadde gjort ferdig norgesmesterskapet sitt, utvilsomt grundig applaudert, var det tid for 5000 m, den avsluttende distansen i hurtigløpsmesterskapet. Siden de beste ikke gikk før i 4. og 5. par, var det kanskje velvalgt å ha 5000 m som avslutningsdistanse, eller hva? Første par var iallfall Sigurd Syversen og Melvin Johansen, som møtte hverandre for tredje gang på rad. Syversen hadde fått bank hver gang til nå, men han gikk på med ny frisk. Litt forsiktig åpning, men så blei det kjørt hardt, uten at noen klarte å slite seg fri. Etter fem runder skifta de taktikk og gikk litt og lurte på hverandre. Så, i tredje siste runde rykka Johansen brått fra, og Syversen klarte ikke å tette luka. Hamarløperen besegla parseieren med en spurt på 41,8. Et annet løpsopplegg ville nok gitt han bedre tid, men responsen fra publikum i den spennende kampen var vel belønning nok.
Johansen 1.08-1.50-2.34-3.18-4.01-4.48-5.33-6.19-7.04-7.49-8.37-9.18,8 Syversen 1.07-1.50-2.34-3.18-4.01-4.48-5.33-6.19-7.04-7.52-8.39-9.24,9
Andre par var kanskje Gustav Gulbrandsen og Theodor Pedersen. De åpna mye hardere enn det første paret, og etter ei hvilerunde satte Gulbrandsen opp et godt tempo for å riste av seg konkurrenten. Med 43 på fjerderunda våga ikke Pedersen å følge lenger. Da dabba tempoet av til 46-47, men Pedersen fortsatte å tape is og lå på 47-48. Gulbrandsen gikk i mål snaue langsida foran på 9.25,4, mens Pedersen satte sin fjerde pers under mesterskapet med 9.34,4 og klatra til 103.-plass på adelskalenderen. Det inspirerte nok til videre satsing.
Gulbrandsen 1.04-1.49-2.33-3.16-4.02-4.47-5.34-6.20-7.07-7.53-8.40-9.25,4 Pedersen 1.03-1.49-2.33-3.18-4.04-4.50-5.38-6.26-7.13-8.01-8.49-9.34,4
Tredje par kan ha vært Johan Sæterhaug og Bjarne Frang. De åpna noe forsiktigere enn par 1 og det forannevnte paret, men sprinteren Frang våga seg på noen 44-runder, han hadde vel vanskelig for å gå så sakte. Trønderen hang med, og da Frang fikk syra på slutten, holdt han tempoet noenlunde og kom i mål på brukbar tid. Begge var i nærheten av persene sine.
Sæterhaug 1.07-1.52-2.36-3.20-4.04-4.50-5.35-6.21-7.07-7.54-8.40-9.25,3 Frang 1.07-1.52-2.36-3.19-4.04-4.49-5.35-6.21-7.08-7.55-8.43-9.30,2
Så var det klart for fjerde par med Oscar Mathisen og Martin Sæterhaug. Oscar hadde altså en ganske klar ledelse, og noe håp om å ta fra han mesterskapet hadde vel ikke Martin på noen måte. Men han var i god form og klar for å kjempe. Åpningstempoet var det iallfall ikke noe i veien med. Her var det ikke noe snakk om å spare seg på grunn av feber eller noe. Andre runde gikk på 39! Så fulgte to 42-runder, og Martin bestemte seg for å følge det hele på litt mer respektfull avstand. Oscar fullførte i godt og jamt tempo med en god spurt, men fikk aldri noen virkelig stor differanse til konkurrenten og kameraten. Det blei to gode sluttider, langt foran alle andre til nå. Men om dette ville holde til distanseseier var nok uvisst.
Mathisen 1.04-1.43-2.25-3.07-3.50-4.33-5.17-6.01-6.45-7.29-8.13-8.56,0 Sæterhaug 1.05-1.44-2.25-3.09-3.51-4.36-5.20-6.05-6.50-7.35-8.20-9.03,9
Det skulle iallfall avgjøres nå. Sverre Aune hadde ikke noen sjanse på mesterskapet, men han ville forsvare det ryet som verdensrekorden hadde gitt han. Oscar Mathisen hadde sjøl ytra tvil om at klokkene kunne være riktige. Det kunne umulig la seg gjøre å gå så fort, antyda han. Vel, sjansen var her til å bevise det nå. Han fikk en god start, med 41-runder. Men merka snart at det ikke var is til noen ny rekord. Kristian Strøm prøvde å holde følge, men innså snart at han måtte spille annenfiolin her. Resten av løpet gikk i et jamt kjør, 42- og 43-runder med ei eneste på 44 nest sist. Fra og med 5. runde lå han under Oscar, og forspranget økte inn mot mål. Publikum hadde vært litt måteholdne med applausen, men ta tida blei slått opp, brøyt det løs en jubel som bare Oscar hadde blitt til del før. Strøm kom inn på 8.58,0, sikra andrepremien sammenlagt for Aune ved å slå Martin Sæterhaug på distansen, satte pers med 4,2 sekunder, blei medlem av 8-minuttersklubben og klatra opp til 21.-plass på adelskalenderen. Han sverga på at dette annenfiolingreiene skulle det ikke bli så mye mer av heretter om det sto til han.
Aune 1.03-1.44-2.25-3.07-3.49-4.32-5.14-5.57-6.40-7.23-8.07-8.49,8 Strøm 1.04-1.45-2.27-3.10-3.53-4.36-5.19-6.02-6.46-7.30-8.14-8.58,0
Siste par kan ha vært Wilhelm Wolff og Thoralf Hansen. De var i ei klasse for seg og gikk i sitt eget tempo. Hansen var den mest ambisiøse av dem, han leda fra start og skaffa seg et forsprang etter noen runder som økte gradvis til mål. Begge fikk tider over 10, et godt stykke bak persene sine.
Hansen 1.09-1.54-2.41-3.28-4.16-5.05-5.54-6.44-7.34-8.25-9.16-10.04,7 Wolff 1.10-1.55-2.42-3.30-4.17-5.07-5.57-6.47-7.38-8.29-9.20-10.09,7
Resultater 5000 m: 1.Sverre Aune 8.49,8 2.Oscar Mathisen 8.56,0 3.Kristian Strøm 8.58,0 p 4.Martin Sæterhaug 9.03,9 5.Melvin Johansen 9.18,8 6.Sigurd Syversen 9.24,9 7.Johan Sæterhaug 9.25,3 8.Gustav Gulbrandsen 9.25,4 9.Bjarne Frang 9.30,2 10.Theodor Pedersen 9.34,4 p 11.Thoralf Hansen 10.04,7 12.Wilhelm Wolff 10.09,7
Sammenlagt: 1.Oscar Mathisen 7 2.Sverre Aune 13 (2 seire) 3.Martin Sæterhaug 13 (0 seire) 4.Kristian Strøm 17 5.Melvin Johansen 21,5 6.Sigurd Syversen 24,5 7.Bjarne Frang 25 8.Johan Sæterhaug 35 9.Theodor Pedersen 36 10.Thoralf Hansen 37 11.Gustav Gulbrandsen 38 12.Wilhelm Wolff 45
Som avrunding på mesterskapet hadde man den sedvanlige belivete sexaen, med premieutdeling, taler og mer eller mindre stødig dans langt ut i de små timer. Oscar trakk seg tilbake til leiligheten med en ny krans og ny bunke medaljer.
Hans sjette NM. Ja, ja, men hva nå? Hva var det egentlig igjen av sesongen? Kanskje det ville la seg gjøre å få i stand en match med svenskene. Men det ville bli lett spill etter alt å dømme, og lite spennende. Eller en tur til Finland? Om det lot seg gjøre. Kanskje blei det til å tilbringe resten av sesongen hjemme hos Sigrud, når han ikke var på jobb hos Erichsen. Eller tok noen runder nede på Frogner.
Hva var det igjen å vinne, egentlig? Et sjuende norgesmesterskap. Et sjette VM, hvis de krigende nasjonene ga opp den dumme konflikten sin snart. Kanskje det var best å tilfredsstille Sigrid, holde seg hjemme. Men det var nå ikke bare hygge det heller.
Skulle han gå mer, måtte det være noe vits i. Stadig nye mesterskap var jo ikke mer enn det. Bare det samme om igjen. Hva hadde han igjen av oppgaver å løse? Han hadde tatt alle titler, alle rekorder. Den ene hadde jo gått føyka igjen, men det kunne vel bli anledning til å ta den tilbake. Men fantes det noen nye utfordringer? Hm. Han hadde nylig snakka med Vikander, den tidligere konkurrenten som stakk innom for å trene litt på frognerisen. Han fortalte hvordan det sto til hjemme i Finland. Og at han var på vei over til Junaiten. Det var ikke noen krig der, og mange gode skøyteløpere. Hm, hm. Han måtte jo begynne å lure.