Finsk skøytehunger
Tirsdag den 10. desember delte den svenske nobelkomiteen ut to nobelpriser, de eneste nobelprisene det året. Begge gikk til tyskere. Det var vel folk i komiteen som mente tyskerne trengte dette som trøst for den tapte krigen. Tyskvennlighet var ganske utbredt i Sverige, særlig i høyere klassesfærer, som alle i nobelkomiteen tilhørte. Men de to prisvinnerne var i og for seg temmelig velfortjente vinnere, som gjerne kunne fått prisen før. Kanskje hadde svenskene venta på grunn av krigen, ikke godt å vite. Uansett: fysikkprisen gikk til Max Planck, og kjemiprisen gikk til Fritz Haber. Ingen direkte ukjente størrelser.
Samme dag erobra den røde hæren Minsk, og den Hviterussiske folkerepublikken lå tynt an.
I Kislovodsk i nord-Kaukasus var unge Taisija i mer eller mindre lykkelige omstendeligheter onsdag den 11. desember. Kislovodsk var for øyeblikket under kontroll av de hvite. Men borgerkrigen raste og det var ikke godt å si når lykka kunne skifte. Hun var datter av en rik bonde, men han kunne ikke vite hvor lenge han fikk beholde gården. Faren hadde sendt henne til Moskva for å studere. Der hadde hun møtt den unge offiseren Isaakij, som var etnisk kosakk. De gifta seg i disse krigs- og revolusjonstidene, og hun blei snart med barn. Men Isaakij blei offer for et vådeskudd på jakt den 15. juni og fikk aldri se barnet sitt. Det var ei uviss framtid denne gutten som hun nedkom med denne onsdagen hadde foran seg.
Lørdag den 14. desember gikk også britene og irene til valg. Valget var en knusende seier for den breie koalisjonen til statsminister David Lloyd George som nylig hadde leda landet sitt til seier i den store krigen. Den tok 520 av de 707 setene og kunne fortsette som før. Men det er ikke sikkert det ville vare så lenge, for partimessig var de konservative den store vinneren med 379 seter, altså reint flertall. Det var en framgang på 108 tross en tilbakegang i stemmetall på 8,2 prosentpoeng fra 46,6 til 38,4 % siden valget i 1910.
Dette misforholdet skyldes splittelsen i det liberale partiet. Det var delt i en fraksjon som var med i koalisjonen og en fraksjon som ikke ville. De koalisjonsliberale fikk 13,4 % av stemmene og 127 seter, mens de vanlige fikk 13,0 % og bare 36 seter. Ved valget i 1910 fikk de liberale 44,2 % av stemmene og 272 seter og kunne regjere med støtte fra de irske parlamentarikerne, som hadde 74.
Irland hadde snudd helt om siden forrige valg med påskeopprør og diverse bak seg, og 2/3 av de irske stemmene og nesten alle de irske setene i parlamentet gikk nå til nasjonalisten Éamonn de Valera og partiet hans Sinn Fein. Men de hadde ikke noen vippeposisjon lenger.
Labour var ikke noen maktfaktor ennå, men de hadde stor prosentvis framgang, fra 6,4 til 20,8 % og gikk fram fra 42 til 57 seter.
Dette hang sammen med demokratiseringa av valglova i februar. Tidligere hadde ikke eiendomsløse stemmerett, men nå hadde alle menn over 21 år stemmerett. Suffragettene hadde også endelig fått et visst gjennomslag. De hadde vært veldig aktive før krigen, men under krigen hadde de opptrådt temmelig patriotisk og slutta opp om krigsinnsatsen. Som takk hadde nå mange kvinner over 30 fått stemmerett. Ikke alle. De måtte ha eiendom eller være gift med noen som hadde. Derfor var det bare 40 % av alle voksne kvinner kunne stemme. Men det var en begynnelse.
Samme dag falt hetmanatet til Pavlo Skoropadskyj i Ukraina etter at de mista støtten fra de tysk-østerrikske okkupantene. Hetmanatet falt etter et kupp under ledelse av den tidligere regjeringssjefen Volodymyr Vynnytsjenko, som var en sterk kandidat til å overta som regjeringssjef igjen.
Tyskerne hadde også reist fra Finland eller var på vei hjem. Og fordi finnene hadde fått signaler om at alliansen med Tyskland måtte bort hvis Finland skulle bli anerkjent av vestmaktene, hadde mange begynt å stille spørsmålstegn ved om det egentlig var så lurt å opprettholde tilbudet til Friedrich Karl av Hessen om å bli konge av Finland. Etter litt over 2 måneder som påtroppende konge hadde han ennå ikke vært på besøk i landet, langt mindre kront som konge. Og denne lørdagen, eksakt 1 måned etter at storhertugene mista herredømmet i Hessen, sa Friedrich Karl fra seg den finske trona i samråd med finnene, som satte inn Carl Gustaf Mannerheim, øverstkommanderende for de hvite under borgerkrigen, som regent i påvente at det skulle dukke opp en ny kandidat som finsk konge.
Finnene som hadde fått ødelagt den forrige sesongen på grunn av borgerkrigen, var sultne på skøyter nå, og allerede søndag den 15. desember var det løp i Tampere på den lille innsjøen Iidesjärvi, som i dag ligger midt i byen. Det var bare lokale deltakere, og Arvo Tuomainen, som hadde fått ødelagt to sesonger på rad nå, vant alle distansene med 48,0, 2.41,3 og 9.33,5. Kalle Tuules var nr. 2 på alle distansene med 52,1, 2.52,5 og 10.06,3. Latvieren Roberts Vithofs, alias Kurt Valkotalo, var også med og var nr. 3 på 5000 m med 10.19,4. Stevnet foregikk i en snøstorm, som må ha gjort seg særskilt gjeldende på 1500 m. Det var 8 deltakere, men ikke alle tidene er offentliggjort.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Arvo Tuomainen FIN 48,0 Tampere 15.12.1918 2.Kalle Tuulos FIN 52,1 Tampere 15.12.1918 Bror Ravander FIN 52,1 Tampere 15.12.1918 4.Alfred Jokinen FIN 52,3 Tampere 15.12.1918 5.Roberts Vithofs LAT 53,6 Tampere 15.12.1918
1500 m menn 1.Arvo Tuomainen FIN 2.41,3 Tampere 15.12.1918 2.Kalle Tuulos FIN 2.52,5 Tampere 15.12.1918 3.Bror Ravander FIN 2.56,4 Tampere 15.12.1918 4.Roberts Vithofs LAT 2.58,3 Tampere 15.12.1918 5.Alfred Jokinen FIN 2.59,7 Tampere 15.12.1918
5000 m menn 1.Arvo Tuomainen FIN 9.33,5 Tampere 15.12.1918 2.Kalle Tuulos FIN 10.06,3 Tampere 15.12.1918 3.Roberts Vithofs LAT 10.19,4 Tampere 15.12.1918 4.Bror Ravander FIN 10.31,5 Tampere 15.12.1918
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415 8.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 9.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 10.Jakov Melnikov RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113 11.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 12.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 13.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 14.Julius Skutnabb FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707 15.Sverre Aune NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847 16.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 17.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 18.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 19.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 20.Arvo Tuomainen FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450 21.Eric Blomgren SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502 22.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 23.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 24.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 25.Frithjof Paulsen NOR 47,1-2.28,0-8.50,7-18.09,3 203,968 26.Theodor Pedersen NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462 27.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 28.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 29.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 30.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053