Wörther See
Wörther See er en ganske stor innsjø av omtrent samme størrelse og form som Hurdalssjøen i Norge. Noe av det første Martin Sæterhaug og de to Mathisen-brødrene gjorde denne dagen for hundre år sida var å gå ned og teste isen. Her skulle man arrangere europamesterskapet på skøyter 1908. Sola var (sikkert) oppe da de våkna, og de gikk glipp av frokosten, men de fikk seg et kraftig måltid i baren før de gikk ut.
Det var en god og drøy spasertur på 3,5 km fra byen ned til vannet, men løperne foretrakk å tilbakelegge den på kanalen som forbandt vannet med den lille elva øst for byen. På isen var det merka opp en svær bane med små, runde treknotter som hadde fryst fast i isen. Nordmennene, som var vant til snøkantene hjemmefra, syntes dette var rart, men gjorde ikke noe nummer av det. Det kunne jo bli noen stygge fall hvis man traff knottene, men så fikk man jo bare prøve å styre unna.
Nå hadde de tre dager på seg til å forberede seg for mesterskapet. Nordmennene var de sist ankomne deltakerne. For å forberede seg optimalt for å forsvare europamesterskapet sitt fra i fjor hadde svensken Moje Öholm derimot reist til Davos nesten fire uker før. Han var nyankommet fra Davos nå i helga. De to finnene, Arne Schrey og John Wikander (bruker gammel stavemåte her), hadde stått over det finske mesterskapet og ankom også noen dager før nordmennene. De beste løperne fra det finske mesterskapet var på vei direkte til Davos. I tillegg var det flere løpere fra forskjellige deler av keiserriket – den erfarne Schilling fra Wien, Thomas Bohrer, et nytt, lovende talent her fra Klagenfurt, bøhmeren Myslbeck og noen ungarere.
Oscar og reisekameratene hans var ennå trøtte etter den anstrengende togreisa, og spesielt broren Sigurd følte seg ikke i form. Likevel begynte det å krible av forventninger oppetter ryggraden på dem alle sammen, og spenningen skulle ikke minske de neste dagene.