St. Nicholas Rink
Onsdag den 20 desember 1916 hadde Oscar Mathisen vært i New York i over en måned. Han og kona brukte et par dager til å bese storbyen, som må ha vært overveldende med bygninger som bokstavelig talt skrapte opp skyene, et usannsynlig mylder av mennesker på fortauene og kolossale mengder kjøretøy som trafikkerte gatene, overraskende effektivt dirigert av et sinnrikt automatisk system med signallys. Så la han seg i trening. Impresarioen Alfred E. Johnson hadde kjøpt treningstid på St. Nicholas Rink, en kunstfrossen ishall i Columbus Avenue på Manhattan. Den var bygd i 1896 som den tredje kunstfrosne ishallen i nord-Amerika. Bildet er fra Wikipedia.
Den var ganske liten med omkrets litt over 100 meter, og Oscar skulle trene 1 time om dagen her tidlig om morgenenen. Resten av dagen var banen åpen for publikum eller reservert av millionøser som ville ha den for seg sjøl. Bestyrelsen for banen sørga for å publisere treningstidene hans med jevne mellomrom og tok nok inngangspenger for å bese vidunderet.
Oscar hadde tatt med seg et par kortere og høyere skøyter hjemmefra som han mente skulle passe bedre på disse innebanene. I begynnelsen gikk det temmelig dårlig. Han falt og vrikka ankelen gang på gang og var mest lysten på å gi opp. Men så fikk han fatt på et par enda høyere og kortere skøyter, og da gikk det straks bedre.
En annen som trente på St. Nicholas Rink var Morris Wood, regjerende amerikansk proffmester og innehaver av flere verdensrekorder på mildistansene. Tidene hans i fellesstartløp tyder på at han var fullt på høyde med europeerne på begynnelsen av 1900-tallet, både på korte og lange distanser. Avisskriverier i desember 1916 tyder på at de hadde planer om en felles turné som skulle omfatte St. Louis, Cleveland, Pittsburgh, Cincinnati, St. Paul, Minneapolis og Boston før de skulle returnere til New York og kjempe om verdensmestertittelen på St. Nicholas Rink. Eksperter som så dem i aksjon var tilbøyelige til å holde en knapp på Wood. Men Oscar var ivrig etter å komme i gang og tjene skøytepenger og mente at han skulle ha sjanser med litt mer trening på disse trange banene.
I det norsk-amerikanske bladet Skandinaven la han fram deltaljerte turneplaner som han åpenbart hadde fått av Johnson: 10.–11. januar: Minneapolis, 13.–14. januar: Chicago, 17.–18. januar: Winnipeg, 22.–23. januar: Nord-Dakota, 27.–28. januar: Cleveland, 31. januar og 1. februar: Saranac Lake, 5.–7. februar: Brooklyn, 10.–11. februar: Pittsburgh, deretter videre til Montreal, Toronto, St. Paul, Boston, St. Louis og mange flere byer som skulle avholde skøyteløp. Med seg på turneen skulle de ha Ben O’Sickey, den amerikanske amatørmesteren 1916, som nå hadde gått over til profesjonismen. Opplegget høres riktig ambisiøst ut. Klarer impresario Johnson å følge opp dette? Skandinaven skriver også at han hadde engasjert Oscar for 3 måneder til et honorar på kr. 10 000. Høres ikke ille ut hvis det medfører riktighet.