17.22,6!
Om Oscar Mathisen hadde grunn til å føle seg opplagt og tilfreds på toget oppover til Trondhjem, hadde han ikke mindre grunn til det på veien hjemover igjen, med ny verdensrekord pluss en tangering og nye fire distanseseire under beltet. Vel, misfornøyd og uopplagt var han nok ikke, men en ny tanke hadde begynt å blande seg i begeret. Han følte seg jaga. Hadde han ikke hatt det forsynet å løpe på 17.36,4, hadde verdensrekorden nå vært på russiske hender. Det var bare med et nødrop at det holdt. 1,2 sekunder, det er jo ingenting, det er ikke så mye som du bruker på å lese denne setningen en gang. Og som medpassasjer på toget hadde han ikke bare denne nye tanken, han hadde Ippolitov, jegeren som var ute etter skalpen hans. Og de var begge på vei til det internasjonale stevnet på Frogner kommende helg.
Og hjemme på Frogner var mange flittige hender i full sving med forberedelsene. Fadesen fra i fjor da de bare trykte opp 18000 billetter og tapte store pengebeløp på salget måtte gjenopprettes. Tribunene blei påbygd flere rader både i nordre og søndre sving. Også på vestre langside (vekslingssida) blei de gjort høyere og lengre. Og på oppløpssida var det bygd ny tribune ved målpassering. Banemesteren, den velberykta Zakken Johansen, mente at han kunne klemme inn 5000 flere enn tidligere. Men så var jo ikke utgiftene heller så små ved et slikt arrangement, kunne han tilføye, bare premiene løp opp i 2000. Stevnet skulle være årets begivenhet på skøytefronten i hovedstaden siden mesterskapa gikk utenlands, og de sensasjonelle prestasjonene til Ippolitov brakte forventningene og stemninga til kokepunktet.
Dagen opprant, og den var like blank og skinnende som isen på Stadion. Ikke et vindpust rørte flagga til alle deltakerlanda i kunstløps-EM, som var lagt inn som pauseunderholdning. Pliktøvelsene begynte kvart på tolv og tribunene begynte å fylles ved halv 2-tida, en halvtime etter annonsert start. Gratishaugen blei besatt i ei fart, og rundt omkring i trær og på taka til bygninger rundt banen kunne man se skikkelser. Men det trakk ut med disse pliktøvelsene. Klokka blei halv 3 og den blei 3. Folk begynte å fryse og i den spredte applausen til Salchows, Böckls, Szendes og de andres kultiverte figurer blanda det seg en økende andel uttrykk som egna seg mindre i pene saler. Men arrangørene kunne ikke hjelpe for det, IEV-reglementet tilsa at EM-øvelsene ikke skulle forstyrres av andre konkurranser.
Omsider sto første par på startstreken, Sæterhaug og Strøm. Trønderen var klart raskere enn hortenseren, som omtales som et meget godt emne med kraft men øyensynlig mangelfull teknikk etter bare ett års skøytetrening. Sæterhaug klarte ikke å kopiere trondhjemstida si og kom inn på 45,9, et godt stykke foran hortensgutten, som fikk problemer i en innersving. Bjarne Frang tok ledelsen i neste par med 45,5, som var klar ny pers og 11.-plass på verdensstatistikken, men 5.-plass på lavlandsstatistikken. Han gikk antakeligvis i par med den andre russeren, Najdenov, som det hadde gått store gjetord om, han skulle angivelig ha slått Ippolitov med 9 sekunder på 5000 m. Her løp han kraftfullt, men ikke teknisk imponerende.
Oscar Mathisen stilte i par med Lundgreen. Begge fikk en god start og Oscar fikk opp ei svær fart, han dro raskt fra parkameraten. Første sving gikk i et frapperende driv, andre ikke dårligere foran de hylende publikumsmassene, han ante et 43-tall blinkende i det fjerne. Men så var det med ett at han merka det var noe galt med den ene skøyta, den glei ikke ordentlig. Han reiste seg brått, men fortsatte, det var mulig å trå på den. Stegfrekvensen kunne han beholde, han måtte bare trå forsiktigere. Straks etter målpassering, mens Lundgreen ennå hadde langt igjen, dro han skøyta opp for å se nærmere på den. Den hadde rett og slett bøyd seg. Og da tida blei opplest til 44,2 – ny verdensrekordtangering – kunne han ikke unngå å fundere på hva det ville blitt med skøytene helt i stand.
I neste par fikk publikum lære hvilke framsteg Ippolitov hadde gjort siden sist de så han på VM siste år. Han gikk med lange, sigende skjær uten spesiell sprinttakt, hadde et rivende oppgjør med Henning Olsen, som alle hadde tiltenkt andreplassen i lys av den fine tida han oppnådde i Moss forrige helg, og slo han på målstreken. Tida, 45,4, holdt også til andreplass på distansen, samtidig som han tok fra Frang den ellevte- og den femteplassen han hadde på verdensstatistikkene, pluss at han passerte Østlund og Bohrer på adelskalenderen og gikk opp på tredjeplass. Dessuten betydde andreplassen at det var duka for tidenes oppgjør på 10000 m.
Resultater: 1.Oscar Mathisen 44,2 TVR 2.Vasilij Ippolitov 45,4 p 3.Bjarne Frang 45,5 p Henning Olsen 45,5 5.Martin Sæterhaug 45,9 6.Gunerius Schou 47,0 p 7.Trygve Lundgreen 47,8 8.Nikita Najdenov 48,2 9.Sigurd Syversen 48,5 Karl Gulbrandsen 48,5 p
Det fulgte ei kort pause for trekning og damekunstløp mens publikum ivrig diskuterte utsiktene foran milløpet uten å ense piruettene der nede på midten. Første par var Najdenov og Lundgreen. Russeren var dårlig teknisk og tapte terreng i svingene, men han gikk kraftfullt og aggressivt og skaffa seg etter hvert en ledelse. Omtrent halvveis satte Lundgreen i verk et motangrep og nærma seg, men i 17. runde holdt han på å falle og mista terreng igjen. Avstanden holdt seg på nærmere ei halv langside helt til sisterunda, der Lundgreen fant at han hadde krefter igjen og satte i en sluttspurt som fikk liv i tilskuerne. Men det var litt for seint.
Najdenov 44-1.24-2.05-2.46-3.27-4.10-4.53-5.36-6.20-7.04-7.48-8.33-9.18-10.03-10.47-11.31-12.15-13.00-13.45-14.29-15.14-16.00-16.46-17.31-18.15,4 Lundgreen 44-1.24-2.05-2.47-3.28-4.12-4.56-5.41-6.25-7.10-7.55-8.39-9.22-10.05-10.49-11.33-12.19-13.04-13.49-14.35-15.20-16.06-16.51-17.35-18.16,8
Najdenov satte pers med sine 18.15,4 og gikk opp til 11.-plass på verdensstatistikken og 29.-plass på adelskalenderen. Frang og Olsen i neste par gikk som alltid stilfullt og vakkert, men ikke så fort.
Frang 48-1.32-2.17-3.02-3.47-4.34-5.20-6.07-6.53-7.40-8.27-9.15-10.02-10.48-11.35-12.21-13.08-13.55-14.43-15.30-16.18-17.06-17.53-18.41-19.27,3 Olsen 47-1.32-2.15-2.58-3.43-4.28-5.12-5.57-6.42-7.27-8.11-8.56- 9.41-10.27-11.12-11.57-12.43-13.27-14.12-14.58-15.44-16.31-17.15-18.01-18.45,2
Frang tok allikevel en grådig jafs av milpersen sin, og sklei opp fra 58. til 37.-plass på adelskalenderen. Så var det tid for dagens glansnummer. Oscar Mathisen i indre på reserveskøytene sine, Vasilij Ippolitov i ytre. Nå skal du se du blir slått, tenkte Oscar. Men det gjorde han foran alle løp. Uten denne tvilen og angsten kunne han neppe yte sitt beste. En gang måtte jo det uavvendelige skje. Det man hadde kraft og styrke til var å utsette det så lenge som mulig. Han kunne iallfall love kamp, det var sikkert. Og det skulle bli en kamp som ga gjenklang gjennom skøytehistoria.
Startskuddet smalt, eller flagget falt – jeg innbiller meg at startpistol ikke blei vanlig før på 1920-tallet da man fikk mer samkvem med amerikanerne, men Oscar skriver vitterlig om startskuddet i boka si – kanskje en forglemmelse. Etter startskuddet eller flagget eller hva det nå var fikk man iallfall ikke noen hvilerunde for å finne rytmen slik det var vanlig, det var fullt kjør. Ippolitov gikk opp i ryggen på Oscar på vekslingssida og kom til første passering med en klar ledelse. Rundetid 44 og 5 foran verdensrekorden!
I samme takt som jubelbruset steig etter starten svant angsten til Oscar inn og han kunne tenke klart over situasjonen. Russeren var tydeligvis hissig og ville gjerne føre. Ja vel, tenkte Oscar. Du skal få lov til å føre. Til 800 m var forspranget nesten utlikna, tempoet mer normalt – rundetid 43, 3 foran rekorden.
Gjennom en sving til, nedover vekslingssida med Oscar først. Tempoet er høyt, likevel drar russeren litt innpå. Gjennom den neste svingen, Oscar går en god ytre og er bare meteren bak på oppløpssida, det øker til 2 før passering, 2.09, rundetid 42 og stadig 3 foran verdensrekorden.
Ei runde til går på samme måten, Oscar så vidt foran ved passeringa som går på 2.51, rundetid 42 og 2 foran rekorden nå. Neste runde angriper Ippolitov igjen i indre og passerer på 3.32 med et større forsprang, rundetid 41 og 3 foran igjen. Publikum er merkelig stille. De ser at russeren er på offensiven. Løperne vokter på hverandre, og publikum vokter med dem. Ved 2400 m er de nesten likt igjen, passering 4.15, rundetid 43 og bare ett foran rekorden.
Ippolitov er kanskje informert om dette, for han kjører på igjen og passerer neste gang på 4.56, rundetid 41 og 2 foran rekorden igjen, nå med Oscar hakk i hæl. Folk med klokker på tribunene står spente med skjemaer og blyanter, naboene stimler sammen om dem for hver passering. Bare spredte tilrop. Nasjonens ære hviler på akslene til mannen der nede. Skal han tape nå? Ippolitov virker veldig sterk. Neste passering 5.39, ny 43-runde og likt med rekorden!
Igjen støter Ippolitov, en taktikk han kanskje har fra sykkelsporten. Han håper å slite ut nordmannen som stadig må svare. 41 blir rundetida, passering 6.20 og ett foran rekorden. Han får noen meters forsprang igjen, men neste runde er det utlikna, og det er siste gangen russeren har noe større forsprang. Passering 7.03, rundetid 43 og likt med rekorden igjen.
De neste rundene går i et jevnt, hardt tempo, gjerne med et par meters ledelse til mannen i indre bane. 7.45, rundetid 42, likt med rekorden, 8.27, rundetid 42, ett etter rekorden. 9.08, rundetid 41, ett foran rekorden. 9.50, rundetid 42, tre foran rekorden der den hadde 44. Fortsatt er publikum merkelig stille. Kanskje alvoret i situasjonen hviler for tungt på dem. Representanten for det mektige imperiet som tyranniserte på alle fronter, Finland, Persia, Balkan. Kanskje er de overvelda av det historiske øyeblikket. Orkesteret avslutter en militærmarsj og begynner på den neste.
Ny runde på 42, passering 10.32, stadig 3 foran rekorden. Ippolitov med en liten ledelse i indre. Neste passering 11.14, rundetid 42, fortsatt 3 foran, Oscar litt foran i indre. Folk jubler for det, men mange holder ennå pusten i spent forventning. De to der nede går fortere enn noen kunne tenkt seg muligheten av før denne sesongen. 5000 m-passeringa var 8.47,5, ei 5000 m-tid som er utenkelig for så å si alle andre løpere. Verdensrekorden er under 10 sekunder foran. Disse 42-rundene som ser ut til å være svaret på alt, gir ei 1500 m-tid på godt under 2.40. Sannelig ikke dårlig det heller. Skøytesporten er i ferd med å få en ansiktsløftning.
Neste runde er det Ippolitov som leder fra indre igjen, 11.56, nok ei runde på 42 og stadig 3 foran rekorden. Gjennom en ny sving, jagende på vekslingssida, nok en sving, og til neste passering leder Oscar med et par meter, 12.38. 42-rundene kommer klokkereint, igjen 3 foran rekorden. Mennene der nede presser seg til det ytterste. Verdensrekorden kommer til å bli slått igjen. Folk på tribunene sammenlikner med skjemaet som er publisert i Norsk Idrætsblad. Men når faller avgjørelsen? Har noen av de to der nede noen ekstra krefter å sette inn etter dette harde kjøret?
Det var kaldt og løperne var tynnkledde. Anstrengelsen med de jevne 42-rundene var ikke nok til å holde dem varme. På vekslingssida jagende gjennom den isnende lufta med russeren etter seg fikk Oscar det han kaller ei veritabel frysekule. Han frøys så han nesten hakka tenner og gjennom yttersvingen kretsa tankene rundt det faktum at det ennå var 6 runder igjen når han kom til mål. Men på oppløpssida med Ippolitov nå et par meter foran syntes han han merka at russeren heller ikke virka fullt så pigg som før. Gikk han ikke merkbart saktere, da? Oscar blei helt kald, eller det vil si varm. Han merka ikke kulda lenger og gikk bare og venta på målpassering. Der kom den på 13.20, fortsatt rundetid 42 og nå 4 foran verdensrekorden. Så slo han om takta, la helt ut som han sier og uten at Ippolitov merka noen ting, kjørte han helt opp i ryggen på han på vekslingssida. Først da de gikk inn i svingen side om side blei russeren oppmerksom på faren og forsøkte å svare. Oscar passerte på 14.01 med rundetid 41 og 4 foran rekorden med Ippolitov godt og vel 10 meter bak.
Hadde publikum vært merkelig stille før, mangla det ikke på at de ga lyd fra seg nå, de uthvilte strupene samla seg til en orkan av heiarop som drukna musikken helt. Man brølte og skreik og vifta og trampa enten man sto på tribunene, på gratishaugen eller vagla seg i trær eller på hustak rundt omkring. Og Oscar tenkte: nå eller aldri! Han kjørte den andre innersvingen også, og plutselig var han nærmere halve vekslingssida foran russeren. Det var den første dokumenterte bruken av den «to indre og vekk me’n»-taktikken som Kuppern gjorde så kjent.
Og med denne jubelorkanen i ryggen var det bare én ting å gjøre, presse hver minste dråpe av kraft ut av kroppen for å holde på det forspranget han hadde fått og ikke gi russeren en eneste sjanse til å ta det igjen. I rask 1500 m-takt passerte han 8400 m på 14,42 i ytre med Ippolitov 30 meter bak – ny runde på 41 og 6 foran rekorden. Enda dreiv orkanen han fram fortere. Han visste ikke hva han gjorde, den piska på han og han piska opp den. Det kom ei 40-runde, passering 15.22 og 8 foran med forspranget økt til halve langsida. Tredje siste runde gikk på 41, passering 16.03 og 10 foran rekorden. Ippolitov hadde nå resignert og gikk på 43-runder. Da klokka ringte passerte Oscar på 16.43 etter nok ei 40-runde. Hva slags tid ville dette bli? Det ville bli ei helt vanvittig tid, ei tid som ikke så ut som ei 10000 m-tid en gang.
Da Oscar gikk i mål på 17.22,6 etter ei sluttrunde på under 40, hadde Ippolitov ennå ikke begynt på oppløpssida. Levenet på tribunene ville ikke gi seg, det bare skifta karakter til noe mer utløst, fullbårent, med et ekstra crescendo da de fantastiske talla kom på tavla. Oscar sjøl opplevde det som et øyeblikk for stort for ord, han hadde nok også ei blanding av følelser som det mangla beskrivende ord for i språket hans. Triumf, glede, fullendelse, publikums kjærlighet, delvis oppveielse av tap og sorg han opplevde i unge år. Men også utmattelse. Han måtte sette seg, hjertet bare hamra og hamra. På tribunene regna kvikke hoder ut at siste 5000 m var på 8.35, altså godt under verdensrekorden. Enda kvikkere hoder regna ut at siste 1500 m var på under 2.33. Hva de neppe regna ut var at siste 3000 m var på 5.05-06. Og om noen gjetta riktig på hvor mange flere 10000-metere av samme kaliber Oscar skulle gå i resten av karriera si, er nok også tvilsomt.
Verdensrekord 49-1.30-2.12-2.53-3.35-4.16-4.58-5.39-6.21-7.03-7.45-8.26-9.09-9.53-10.35-11.17-11.59-12.41-13.24-14.05-14.48-15.30-16.13-16.55-17.36,4 Mathisen 45-1.27-2.09-2.51-3.33-4.15-4.56-5.39-6.21-7.03-7.45-8.27-9.08-9.50-10.32-11.14-11.56-12.38-13.20-14.01-14.42-15.22-16.03-16.43-17.22,6 Ippolitov 44-1.27-2.09-2.51-3.32-4.15-4.56-5.39-6.20-7.03-7.45-8.27-9.08-9.50-10.32-11.14-11.56-12.38-13.20-14.02-14.45-15.27-16.10-16.53-17.35,5
Endelig svant jubelstormen inn til ei opprømt mumling og Syversen og Gulbrandsen slapp av gårde til sitt milløp. Begge var debutanter på distansen og gikk like uantasta av publikums oppmerksomhet som EM-deltakerne i kunstløp tidligere på dagen. Gulbrandsen, mannen som fikk gå sammen med Oscar på 1500 m i VM året før på grunn av et av Henning Olsens forsvinningsnummer, tok ledelsen etter noen runder og økte den til nærmere 300 meter i mål. Tida hans var god nok til 58.-plass på verdensstatistikken og Syversen kom seg også inn blant de 100 beste så vidt. De gikk inn på adelskalenderen henholdsvis på 84.- og 91.-plass.
Syversen 50-1.34-2.21-3.06-3.51-4.37-5.23-6.10-6.56-7.44-8.30-9.18-10.07-10.54-11.42-12.29-13.17-14.06-14.55-15.45-16.34-17.24-18.12-19.00-19.45,0 Gulbrandsen 50-1.34-2.19-3.04-3.49-4.35-5.20-6.06-6.53-7.38-8.24-9.12-9.59-10.45-11.30-12.16-13.03-13.49-14.35-15.21-16.08-16.55-17.42-18.28-19.13,6
Sæterhaug var satt opp mot Schou, som gikk sin andre 10000m. Debuten hans var i NM på Horten der han gikk over 21 minutter. Her fulgte han trønderen til omtrent halvveis men så fikk han det tungt. Likevel slo han persen med nesten 2 minutter og klatra til 43.-plass på adelskalenderen.
Sæterhaug 48-1.33-2.14-2.59-3.43-4.28-5.13-5.58-6.44-7.30-8.15-9.02-9.46-10.32-11.18-12.03-12.48-13.33-14.20-15.05-15.51-16.38-17.24-18.10-18.54,6 Schou 48-1.33-2.15-2.59-3.43-4.28-5.13-5.58-6.44-7.30-8.15-9.02-9.47-10.33-11.20-12.07-12.55-13.44-14.32-15.22-16.11-17.00-17.49-18.40-19.26,8
Strøm hadde den ukjærkomne fornøyelsen av å gå aleine i siste par, antakelig foran nokså glisne tribuner. Men han gjorde en god jobb og fant et tempo på 44 til 46 som han kunne bruke etter litt eksperimentering. Han slo persen sin med mer enn 2 minutter og klatra fra 80.- til 33.-plass på adelskalenderen samt til 30.-plass på 10000 m-statistikken.
Strøm 48-1.29-2.13-2.56-3.41-4.25-5.09-5.54-6.39-7.24-8.10-8.54-9.40-10.25-11.11-11.56-12.43-13.29-14.15-15.00-15.46-16.31-17.15-18.00-18.43,7
Resultater: 1.Oscar Mathisen 17.22,6 VR 2.Vasilij Ippolitov 17.35,5 p 3.Nikita Najdenov 18.15,4 p 4.Trygve Lundgreen 18.16,8 5.Kristian Strøm 18.43,7 p 6.Henning Olsen 18.45,2 7.Martin Sæterhaug 18.54,6 8.Karl Gulbrandsen 19.13,6 p 9.Gunerius Schou 19.26,8 p 10.Bjarne Frang 19.27,3 p 11.Sigurd Syversen 19.45,0 p
Sammenlagt: 1.Oscar Mathisen 2 2.Vasilij Ippolitov 4 3.Henning Olsen 9,5 4.Nikita Najdenov 11 Trygve Lundgreen 11 6.Martin Sæterhaug 12 7.Bjarne Frang 13,5 8.Kristian Strøm 15 Gunerius Schou 15 10.Karl Gulbrandsen 18 11.Sigurd Syversen 21
Den blide russeren tok nederlaget lett. «Jeg vil slå Mathisen på 5000 m,» erklærte han. «Og jeg vil bruke Mathisens egen taktikk. Jeg vil la Mathisen gå foran og trekke. Da veit jeg at det ikke vil bli rekord, men jeg trur jeg vil klare å gjøre det som Mathisen gjorde i dag, gå forbi i siste øyeblikk og seire.» Vel vel. La oss se hva Mathisen kan gjøre med det.