Syklisten Mathisen
Sommeren går sin gang og vi får inn diverse nyheter mens vi venter på at isen skal fryse. Fra Turkestan meldes det ei svær ulveskrøne. Et bryllupsfølge på 120 skal være spist. Kristiania anløpes av et kjempeskip, «Olympic» fra White Star Line på 45 000 tonn. Et enda større skip var nylig sjøsatt på Harland & Wolff-verftet i Belfast: Titanic. I England arrangerer de kappsvømming for damer, og Irene Steer klarer i år å slå den 6 år gamle rekorden til Jennie Fletcher på 100 meter fri. Ved et maratonløp i New York blir indianerne Tewanima og Arquette nr. 1 og 2 etter å ha ført hele løpet. Mandag skjer et av århundrets mest berømte tjuverier: Vincenzo Peruggia knabber Mona Lisa fra Louvre-museet i Paris. Tirsdag: Mohammad Ali Qajar, den avsatte sjahen av Iran, som prøver å gjenvinne tronen fordi han mener den nye konstitusjonen strider mot islam, taper et blodig slag i Savadkuh-provinsen. Onsdag: Statsminister Asquith holder et hemmelig møte med hær- og flåteledelsen for å drøfte strategien ved en framtidig krig mot Tyskland. Torsdag: En streik i Chengdu i Kina innvarsler trøbbel for keiserdømmet. Fredag: André Jaeger-Schmidt ankommer Cherbourg etter å ha reist Jorda rundt på 40 dager. Lørdag: Argentina sjøsetter verdens største slagskip på 30 000 tonn: ARA Rivadavia. Søndag: Keiser Wilhelm II holder en kjent tale der han erklærer at ingen kan nekte Tyskland sin velfortjente bit av kolonikaka. Samtidig avslører astronomen Percival Lovell at marsboerne er svært aktive for tida. De har på kort tid bygd nye kanaler på til sammen over 1500 kilometers lengde. Man må lure på hva de har for planer. Vil de snart komme på besøk?
I Mexico fortsetter Zapata å avvæpne hæren sin. På mandag sier guvernøren av Morelos til president de la Barra at broren hans, Eufemio Zapata, har planer om å angripe Cuernavaca. Presidenten sender nye 330 mann for å styrke forsvaret av byen. På tirsdag undertegner Madero et papir som frikjenner Zapata og hans menn for alle anklager om oppvigleri. Samtidig rapporterer guvernøren til presidenten om zapatistisk aggresjon mot Cuernavaca. Presidenten erklærer at våpenhvilen er brutt. På onsdag rykker Huerta fram mot Cuautla, der Zapata holder til, nå med bare noen få zapatister rundt seg. Madero tar toget tilbake til Mexico by. På fredag gjør Figueroa og en annen general felles sak med Huerta og rykker fram mot Cuautla. For hundre år sida i dag sender Zapata ut en erklæring der han fordømmer den sittende regjeringa. Figueroa arresterer og henretter zapatister der han rykker fram. Innenriksminister Granados erklærer Zapata fredløs.
Nede i Antarktis skålte Scott og mennene hans for Sola den 23. Den viste seg riktignok ikke den dagen, som den skulle etter almanakken, på grunn av en kraftig og langvarig storm. Temperaturen gikk opp til 9 kuldegrader, reine sommerværet. Det klarna opp på fredag, men stasjonen lå ennå i skyggen av Erebus. Dagen etter var det klart og vindstille, og Ponting og Scott tok en tur ut på isen for å hilse Sola. Det var som et under å bades i solskinn igjen. De sang og jubla og følte seg som unger igjen, fulle av glitrende liv.
Hos Amundsen var sledene ferdig pakka på tirsdag og klare til å kjøres ut. Det var nye sleder, bygd i vinterens løp. Vekta var bare 24 kilo, snaut tredjeparten av de gamle. Men de var seige og sterke. Dagen etter blei de tatt ut med mye strev – fullasta veide de sine 400 kg – og kjørt opp til startplassen, nå med 12 hunder i spannet. Torsdagen stakk Sola over Barrieren for første gang på 4 måneder og skinte på de startklare sledene. Nå gjaldt det bare å vente på mildere vær, men det holdt seg rundt −50. Noen bekymra seg for Scott og lurte på om han hadde starta, men de regna med at det ville være for kaldt for ponniene. Søndagen for 100 år sida i dag kom og gikk uten bedring i temperaturen, og det blei fortsatt å vente.
I tidligere år hadde det vært en skikkelig sykkelbane i Kristiania med dosserte svinger ute ved Skøyen stasjon. Men den var nå nedlagt, og hvis man ville drive med banesykling, var man henvist til den flate grusbanen på Bislett, eller Lørdahls bane, som syklistene kalte den. Falt man på en slik bane, kunne man bli merka for livet, bokstavelig talt.
For hundre år sida i dag blei det arrangert et blanda idrettsstevne på Bislett foran 2000 tilskuere. En av øvelsene var banesykling, og første distanse var 1 engelsk mil, som Oscar vant på 2.44,6, 1/10 foran A.E. Hansen, som var 1/10 foran Herseth. På 10000 m var det mange i feltet. Det var ganske tett, og Oscar hang med i teten, men plutselig falt en av de forreste. Nestemann ramla over han, og mannen bak over han igjen. Før han visste ordet av det, lå Oscar sjøl midt i mølja. Han kara seg opp og fikk tak i sykkelen, som var hel. Men verre var det med mannen, som silblødde fra ei lang flenge i håndleddet. Det fikk ikke hjelpe, han kasta seg i setet og tråkka så blod og svette rant, og tok igjen den ene etter den andre til ustanselig jubel fra publikum. Til slutt var han i kapp med tetgruppa. Men opphentinga hadde kosta for mye og de spurta fra han. Han vant ikke slik det står i boka hans, men han var tett bak vinneren. Resultater: 1.A.E. Hansen 17.51,5 2.M. Herseth 17.51,6 3.S Johannessen 17.51,7 4.Oscar Mathisen 17.51,8. Johannessen fikk også førerpremien for 13 runders føring (av 20).
Som avslutning blei det arrangert et handikapløp over 2500 m med disse resultatene: 1. O Mathisen (scratch) 4.06,5 2. A E Hansen 4.08,1 (scratch) 3. M Herseth 4.08,5 (50 m) 4. Josef Bye 4.08,6