Oscar Mathisen
Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka

Europamester!

For hundre år sida i dag opprant andre dag av europamesterskapet 1909 med godt vær og gode isforhold, om enn ikke så perfekte som dagen før.

Og dagens program åpner sterkt, med de to hovedkonkurrentene om mesterskapet sammen i første par. Bohrer sto anspent på startstreken. Han visste at han kunne sikre seg mesterskapet om han vant denne distansen. Motstanden var formidabel. Den suverene verdensrekordholderen, som hadde beseira alle unntatt stormværet på distansen siden 1907. Likevel øyna han en liten mulighet, siden han hadde beseira Oscar så klart på 5000 m. Dette faktumet ga kanskje også den unge verdensmesteren en liten usikkerhet, sjøl om han følte på seg at han ville klare det, og han åpna kanskje ikke fullt så hardt som han pleide. Det blei også et jamt par, men kreftene til Oscar gjorde utslaget igjen, og han gikk i mål på 2.29,9, med makkeren 1,4 sekunder bak. I andre par gikk den uheldige Öholm et uinspirert løp og kom i mål på 2.35,3, men slo allikevel Sigurd klart. Broren til Oscar var nok ikke i form. Schilling måtte gå aleine i siste par igjen, siden (den antakelig misfornøyde) Mannó valgte å ikke stille på denne distansen heller.

1500 m:
1.Oscar Mathisen  2.29,9
2.Thomas Bohrer   2.31,3
3.Moje Öholm      2.35,3
4.Sigurd Mathisen 2.37,1
5.Franz Schilling 2.43,0
Sammenlagt:
1.Oscar Mathisen   4
2.Thomas Bohrer    6
3.Moje Öholm       8
4.Sigurd Mathisen 12
5.Franz Schilling 15

I pausen var det nytt ungarsk-østerriksk «internasjonalt» oppgjør på 1000 og 500 m, som ungarerne H Miklovich og Imre Wampetics vant på henholdsvis 1.46,2 og 49,7. Samtidig avvikla kunstløperne friløpet, der Salchow høsta spesielt stor applaus for det nye baklengshoppet sitt. Likevel fikk han ikke så høye karakterer i friløpet, som tyskeren Fuchs vant klart, men i sammendraget sto han ikke til å rokke.

Også på 10000 m gikk Bohrer og Oscar Mathisen sammen i første par. Og her var hjemmefavoritten sterk. Oscar måtte slippe, og differansen blei etter hvert svær. Da Bohrer gikk i mål på 18.49,4 til stor og helhjerta applaus, var forspranget ei halv runde. Faktisk var forspranget så stort at Bohrer nå var foran i tidspoeng, som (så vidt jeg kan forstå) skulle brukes til å skille løperne hvis de sto likt i plassiffer. Dette betydde også at hvis noen av de gjenstående løperne klarte å kile seg mellom Oscar og Bohrer, ville østerrikeren bli verdensmester.

Nå sto den eneste som kunne forventes å være i stand til det klar på startstreken, den regjerende europamesteren Moje Öholm. Og det var ikke tid til å treffe noen avtaler. Öholm var sjøl neppe fullt informert om situasjonen, ettersom alt dette med plassiffer og tidspoeng var så nytt. Likevel tenkte han sannsynligvis på muligheten for at det kunne bli han som avgjorde hvem som skulle bli europamester. Kanskje gikk han det han var kar om. Kanskje tenkte han nå på Frogner-stevnet i fjor, da han blei nekta førstepremien til tross for at han hadde samme poengsum som Oscar. Kanskje tenkte han at Oscar tross alt fortjente den seieren på grunn av værforholda han var utsatt for. Kanskje tenkte han at han ikke hadde lyst til å terge nordmennene mer enn hva som var strengt nødvendig, nå bare knappe 4 år etter 1905. Uansett var det Öholm som blei redningsmannen for Oscar nå, og sikra han den første EM-tittelen. Det var ikke tillatt å sekundere, men svensken var en dreven løper, og visste nok hvordan man kunne ordne seg. Og differansen på 9,5 sekunder virker litt for velberegna til at den sikkert kan sies å være tilfeldig.

Schilling starta igjen aleine i siste par, men så ikke noe poeng i å sette tilskuerne på pinebenken til ingen nytte, og brøyt løpet etter (antakelig) få runder.

10000 m:
1.Thomas Bohrer   18.49,4
2.Oscar Mathisen  19.12,0
3.Moje Öholm      19.21,5
4.Sigurd Mathisen 20.07,5
Franz Schilling   dnf
Sammenlagt:
1.Oscar Mathisen   6
2.Thomas Bohrer    7
3.Moje Öholm      11
4.Sigurd Mathisen 16

Så var det klart for ny feiring, ny fanfarer, nye taler. Ingen laurbær, men medaljer og pokaler i noble metaller. Siste kvelden før avreisa gikk man kanskje en tur på kinematografen. Slett ikke utenkelig at en by som Budapest kunne være utstyrt med en slik. Og kanskje så man Max Linders film om en nybegynner på skøytebanen, som blei uroppført i Frankrike i 1907 og kan ha kommet til Østerrike-Ungarn så tidlig som i januar 2 år etterpå.

Imens hjemme i Kristiania viste Henning Olsen seg igjen som den sterkeste i klubbløpet til Spf. Mjølner på Frogner. Han vant 500 m på 50,2 og 1500 m på 2.45,2 – gode tider for en 18-åring som gikk sin første (registrerte) konkurranse.