Oscar Mathisen
Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka

Europamesteren

Kong Oscar av Isen sov urolig i kongesuiten sin på Hotel Dagmar, Nevskij Prospekt, St. Petersburg for hundre år sida i dag. Og været da han våkna var det samme, søvndyssende, kanskje litt mildere. Han var trøtt, men han måtte opp, for han skulle forsvare europamesterskapet sitt. Følte han seg allerede resignert? Kanskje. Han tenkte jo alltid når han sto på startstreken at «nå skal du se du taper». Når flagget falt var alltid kampgløden tilbake for fullt. Men hva skulle man gjøre med en slik motstander som sto der i den andre banen så sjukelig proppfull av sjøltillit? Og med et helt imperium bak seg. Han var på offensiven. Skulle han ta fra Oscar 1500-meteren også? Yndlingsdistansen som hadde vært hans siden den vakre februardagen i Davos da han sikra seg det første verdensmesterskapet.

Jeg har ikke noe referat av 1500-meteren heller, men ut fra datidas enkle regler kan vi iallfall se hvem som møtte hverandre. For det første møtte engelskmannen Dix Bytsjkov og slo han med 2.44,3 mot 2.47,4. Esteren Kukk møtte antakelig Netsjajev og slo han med 2.48,4 mot 2.49,6. Zajtsev måtte antakelig gå aleine siden Vanhala ikke stilte, men gjorde det brukbart med 2.43,0. Munna slo Nekrasov med 2.40,6 mot 2.42,6. Platon Ippolitov og Jevgenij Koroljov hadde mer fart og kom inn på 2.34,8 og 2.37,8. Najdenov slo Lihr klart med 2.31,8 mot 2.37,0. Og Sæterhaug slo Rundjaltsev med 2.33,6 mot 2.35,8. Så var det det andre oppgjøret mellom de to kamphanene da. Og det gikk i helt anna fart enn de øvrige. Kanskje var hver meter en kamp, kanskje tok Oscar en ledelse fra start, han var jo den raskeste. Kunne han vinne dette paret ville mesterskapet være hans så lenge han ikke lot russeren gå fra seg på mila slik at andre kunne kile seg mellom. Tapte han kunne han fortsatt vinne mesterskapet hvis han slo Ippolitov pŒ 10000 m. Kanskje gjorde den trykkende atmosfæra at han følte seg slått på forhånd. Hele opplegget var liksom slik at han skulle slås. Han kjempa nok, men det gikk som han frykta. Hjemmefavoritten gikk på 2.25,4, Edens gamle tid, for tredje gang, og vant distansen. Oscar var slått på 1500 m for første gang siden våren 1910.

Resultater:
1.Vasilij Ippolitov   2.25,4
2.Oscar Mathisen      2.26,8
3.Nikita Najdenov     2.31,8
4.Martin Sæterhaug    2.33,6
5.Platon Ippolitov    2.34,8
6.Nikolaj Rundjaltsev 2.35,8 p
7.Aksel Lihr          2.37,0
8.Jevgenij Koroljov   2.37,8 p
9.Rudolf Munna        2.40,6
10.Stepan Nekrasov    2.42,6
11.Josef Zajtsev      2.43,0 p
12.Frederick W Dix    2.44,3 lp
13.Mikhail Bytsjkov   2.47,4 p
14.Artur Kukk         2.48,4 p
15.Nikolaj Netsjajev  2.49,6 p
Sammenlagt:
1.Vasilij Ippolitov    4
2.Oscar Mathisen       5
3.Nikita Najdenov     12
4.Martin Sæterhaug    14
5.Nikolaj Rundjaltsev 16
Platon Ippolitov      16
7.Jevgenij Koroljov   20
8.Aksel Lihr          26
9.Rudolf Munna        27
10.Stepan Nekrasov    28
11.Josef Zajtsev      32
12.Frederick W Dix    36
13.Artur Kukk         37

Ennå var ikke alt tapt, for klarte han å slå Ippolitov på 10000 m, kom de likt i plassifferpoeng igjen, og tidspoengforspranget hans var fortsatt stort. De skulle selvfølgelig gå i par igjen, så alt var opp til han. Det var bare å gjøre det.

Fem løpere trakk seg fra milløpet, en av dem Sæterhaug, han hadde jo ikke flere oppgaver i mesterskapet. Det svakest plasserte paret av dem som var igjen var Dix og Kukk. Dix lå ett poeng foran også etter at de fem ovennevnte trakk seg, og han lå også foran i tidspoeng, men her var forskjellen liten, så førstemann i mål kunne gjerne få best plassering i mesterskapet. Og de lagde et samløp som sikkert var litt underholdende underveis. Det var jamt helt til slutten, der engelskmannen avgjorde i spurten og kom inn på 20.19,4, eksakt halvannet minutt bak persen sin fra Davos, mot 20.20,2.

Paret Munna-Zajtsev var slett ikke så jamt. Munna dro raskt fra makkeren og passerte han med først ei runde, så ei til, og mot slutten nærma det seg jammen tre. Han gikk inn på 19.10,6, som var ny pers. Paret Rundjaltsev og Koroljov var begge fra St. Petersburg liksom Munna og sannsynligvis også Zajtsev. De gikk et jamnere løp, men til slutt lot Rundjaltsev, som ikke kunne bli tatt igjen i poengsum, Koroljov gå og han vant paret på 19.52,2 med makkeren nærmere 10 sekunder etter. Najdenov og Platon Ippolitov holdt langt høyere fart. Munna hadde holdt 46-runder. Her gikk det unna på 44 og 45. Basketaket var nok hardt mellom to eksperter på distansen som hadde som jobb å plassere seg foran Oscar. Sannsynligvis gikk de før favorittene, men Oscars memoarer gikk ikke noen indikasjon på det. Najdenov var allerede sikker på bronseplass i mesterskapet, men en parseier, som formodentlig ville gi en ny bronseplass, altså på distansen, var heller ikke å forakte, og han klarte den med 18.32,2 mot 18.39,2.

Så var det hovedrivalenes tur til å gjøre opp. Begge visste at vinneren av paret ville bli europamester. Begge mistenkte at hvis de dro opp noe tempo, ville motstanderen komme på slutten og sikre seg seieren. Så det blei et lureløp igjen. Rundene gikk på 46 med noen på 47. Oscar visste at han hadde bedre toppfart. Ippolitov visste at han hadde slått Oscar med et liknende opplegg i Stockholm og siste dag i Kristiania. Så hvorfor ta initiativ? For tilskuerkretsen var det spennende nok. De jubla og oppmuntra helten sin. Uvissheten gjorde det spennende. Rundene gikk og ingenting skjedde. 5 runder. 10 runder. 15 runder. Kanskje 20 runder. Så skjedde det igjen. En av løperne gjorde et angrep etter passering i ytre. Farta blei skrudd veldig opp, antakelig til rundt 40. Hjemmepublikummet kom i ekstase. Og ekstasen kom til fullbyrdelse da de så favoritten sin først i mål, på 18.51,0. Oscar klarte 18.53,4, og var slått, igjen.

Resultater:
1.Nikita Najdenov     18.32,2
2.Platon Ippolitov    18.39,2
3.Vasilij Ippolitov   18.51,0
4.Oscar Mathisen      18.53,4
5.Rudolf Munna        19.10,6 p
6.Jevgenij Koroljov   19.52,2
7.Nikolaj Rundjaltsev 20.02,0 p
8.Frederick W Dix     20.19,4 lp
9.Artur Kukk          20.20,2 p
10.Josef Zajtsev      21.31,1 p
Sammenlagt:
1.Vasilij Ippolitov    7
2.Oscar Mathisen       9
3.Nikita Najdenov     12
4.Platon Ippolitov    15
5.Nikolaj Rundjaltsev 21
6.Jevgenij Koroljov   22
7.Rudolf Munna        26
8.Josef Zajtsev       34
9.Frederick W Dix     36
10.Artur Kukk         38

Omsider la den nasjonale begeistringa seg, publikum, løpere og arrangører gikk hver til sitt og om kvelden var det tid for premieutdeling under store festligheter. Ippolitov strålte av lykke under seremoniellet og gratulasjoner, skåler og taler blei framført. Etterpå kom han gående bort til Oscar med øya glitrende i kapp med den gylne mesterskapsmedaljen. Så stansa han og ga seg sjøl et par kraftige slag på brystet. «Ippolitov. Ryssland. Europamester,» sa han med den djupe, rare stemmen sin. Oscar gratulerte han med seieren nok en gang. Men i tankene var han allerede ei uke lengre framover i tida. På verdensmesterskapet i Helsingfors.

Samtidig i Helsingfors fullførte den unge Thunberg stevnet til Helsingin Kisa-Veikot på ulike skøyter med 53,7 på 500 m og 2.44,3 på 1500 m. To nye perser og det holdt til henholdsvis 28.- og 21.-plass. Lauri Helanterä vant 500-meteren på ny finsk rekord 46,2 og Väinö Wickström 1500-meteren på 2.28,5. Ikke mange så talentet i denne råtassen, men evne til hardt arbeid er også et talent, og Clas trente hver dag til han nesten stupte av trøtthet på de dårlige skøytene sine. Etter stevnet, kanskje rett etter eller litt seinere, kom Hans Wasenius fra Skridskoklubben og tilbøy han skøytene sine, som var riktige norske skøyter, de skulle bli hans for en rimelig penge. Så begynte et nytt kapittel i Clas Thunbergs liv.

Samtidig i Horten klatra Kristian Strøm til 29.-plass på adelskalenderen med tre nye perser på 47,7, 2.29,5 og 9.06,5. Stener Johannessen vant stevnet med 48,0, 2.29,4 og 9.02,8. Både 48,0 og Trygve Lundgreens 46,6 var nye perser. Og i et samtidig oldboys-stevne på Frogner i Kristiania imponerte 33 år gamle Rudolf Gundersen med 47,7 på 500 m. Han hadde ikke glemt gamle kunster. Litt lengre nede på listene tenkte Sigurd Ruud, som fikk 8.-plass på 500 m med 55,8 og 5.-plass på 1500 m med 2.49,0, begge nye perser, på minstegutten Birger og eldstegutten Sigmund hjemme i Kongsberg, og på hvor fantastiske skøyteløpere de skulle bli. Slike tanker hadde vel ikke Lars M. Kaupang, født med odel til Kaupang gård den 1. mai 1894, som samtidig blei nr. 3 ved et stevne i hjembygda Tjølling uten kjente tider. Men det spørs om han ikke hadde noen gener på lur allikevel.