Vårvær i Berlin
Så var årets forpostfektninger over og det var klart for de store slaga. Kristiania SK hadde vurdert tidene fra Hamar og valgt å ikke sende noen flere av løperne sine til EM i Berlin. Trygve Lundgreen var jo den som lå best an, men med sin styrke på de lengre distansene var det mer sannsynlig at han ville være til hinder enn til hjelp for Oscar. Det var ille nok at Kristian Strøm skulle være med. Noen gjentakelse av historia fra 1910 ønska man ikke. Henning Olsen med den gode sprinten sin kunne tenkes å være til mer hjelp, men man kunne for skams skyld ikke sende sjettemannen fra uttaksstevnet og la tredjemannen være hjemme. Derfor var laget som reiste nedover Oscar Mathisen, Bjarne Frang, Kristian Strøm og Melvin Johansen som skulle delta i juniorklassa, men av en eller annen grunn ikke norgesmesteren Martin Sæterhaug som var tatt ut til EM av forbundet ifølge avisene.
Oscar reiste direkte fra Stockholm mens Frang kom direkte fra Budapest, der han hadde vært med i et internasjonalt stevne og slått Oscars banerekord på 500 m fra EM 1909. Det fikk han til takk for at han valgte Stockholm i stedet. Sammen med dem reiste Vasilij Ippolitov, som var det store spenningsmomentet ved mesterskapet. Ville han bli en like farlig konkurrent som i 1913? Militærtjenesten hadde nok ødelagt noe av formen, men hvor mye? Han hadde iallfall fått muligheten til å tilbringe noen dager hos det gamle vertskapet sitt i Trondhjem og gått noen treningsrunder på Stadion før tysklandsreisa.
Andre deltakere var det smått med. Tyskerne hadde hatt en tropp i Davos for å trenes opp til EM og en av dem, Henri Kretzer, hadde blitt tatt ut til å gå i senior. Ellers var det Nils Molander, en svenske som holdt til her nede, og sveitseren Kniel. Ingen østerrikere eller ungarere, ingen finner, iallfall i senior, ingen andre russere eller andre svensker.
Været i Berlin var vidunderlig. Nydelig solskinn og 12–15 plussgrader. Berlinerne spaserte smilende i parkene og beundra krokus og andre vårblomster som spratt fram mens de lytta til den glade sangen fra de solskinnsyre småfuglene. Fred og ingen fare ante de nok også. De siste flåtesamtalene hadde gitt avspenning. Balkan-røret hadde falt til ro for denne gangen.
For skøyteløperne som trådte ut på perrongen på Hauptbahnhof Berlin for å delta i det 22. EM på skøyter var dette deilige varme solskinnet som slo mot dem ikke fullt så kjærkomment. Og forholda nede på Halensee der det skulle finne sted, var heller ikke oppløftende. Isen var fortsatt tjukk, men det milde solskinnet og den varme brisen dag etter dag hadde satt sine spor.
Funksjonærene i arrangørklubben tok det roligere. Kanskje de måtte sende hjem skøytegjestene sine igjen hvis det ikke kom frost snart. Men hvorfor skulle de gå rundt og bekymre seg om det i denne tidlige våren som smelta de vinterfrosne margene i sjelene deres og lokka fram de blide solskinnssmila de møtte hvor de snudde og vendte seg?
Løperne må ha gått i uvisshet en periode. Allerede tirsdag, før flesteparten av de utenlandske deltakerne kom til Berlin, meldte de nordiske avisene at mesterskapet hadde blitt utsatt i påvente av frost og at ny dato var den 21.-22., altså uka etter VM, og at Helsingfors var mulig reservearena hvis frosten ikke viste seg. hvis det enda ikke kunne avvikles, var Helsingfors en mulig reservearrangør. Men det var kanskje bare rykter? Lørdag siterer også avisene et telegram fra Ippolitov der han forteller at han har reist fra Berlin og er på vei mot Kristiania. Han må ha ombestemt seg etter at han sendte det, eller kanskje han hadde satt seg på toget, men blitt telegrafert tilbake. Ikke godt å vite. For natt til torsdag inntraff det nemlig litt frost, som ga arrangørene håp om å kunne avvikle mesterskapet i helga. Av ukjente grunner klaffa det ikke slik at det blei noen stevnestart på lørdag slik det var ment. Eller var det Ippolitov som ikke rakk tilbake i tide? Antakelig var det for dårlige forhold. De utsatte starten til søndag og ga løperne beskjed om å innfinne seg til start halv ni, for å kunne utnytte morgentimene før solskinnet blei for sterkt.
Neste morgen var været like vakkert. Det var søndag. Tid for nok en spasertur i parken med sine kjære eller kanskje leie en båt hvis det var noe åpent vann noe sted. Livet var dyrt, og man hadde plikt til å nyte det mens man eide det. Verden spant videre på ferden sin framover mot nye tider og skjebner ute i det ukjente som var framtida. Sorg, lidelser, død og ødeleggelse var noe fjernt, som drukna maktesløst i denne vakre tidlige våren som ga lykke og glemsel. Å ja, det var sant, de hadde jo dette skøytemesterskapet å arrangere.
Da funksjonærene ankom til mesterskapsarenaen, hadde løperne vært der siden før halv ni, og var litt i harnisk. – Hvor er bana? klaga de. – Ta det med ro, vi skal finne et bra parti og måle det opp. – Hvor er musikken? Hvor er flagga til deltakerlanda? Har dere glemt at dette er europamesterskapet?
De tok målebanda og teodolitten sin og begynte å promenere rundt på isen for å finne seg et rimelig glatt og hardt parti av isen uten for mange sprekker eller solskader, samtidig som de var nøye med å ikke gi inntrykk av at de forhasta seg på grunn av disse utålmodige utlendingene. Men nordmennene fortsatte å mase om flagg. Det måtte jo være flagg om ikke annet. Det hørte med. Så de sendte et bud til byen for å hente noen tyske, sveitsiske, russiske, svenske, finske og norske flagg. Heldigvis hadde det fryst på om natta, og det var ikke så vanskelig å finne et brukbart parti som de kunne begynne å merke opp med noen vedskier og små vimpler som de hadde hatt med seg. Etterpå målte de opp bana for å finne startposisjonene for dagens distanser etter vanlig framgangsmåte. Det var klart til start ved 10-tida, med sola 16 grader over horisonten. Isen var trygg, den var målt til 25 cm. Den var rimete etter nattefrosten, men rimet var i ferd med å smelte, og den ga slett ikke så verst gli. Men det hadde satt inn med fønvind igjen, og gradestokken var på full fart oppover.
Juniorene slapp først av gårde på en 1000 m. Her levde 17-åringen Melvin Johansen opp til forventningene og vant på 1.44,6, 1,4 sekund foran den 22 år gamle finnen Ilmari Danska, som hadde holdt til her nede siden fjoråret, antakelig på grunn av studier. Resten av løperne i dette første internasjnale juniorløpet, som nesten var for et uoffisielt juniormesterskap å regne (skulle man tru samtidige skribenter), var tyskere, og best av dem var Walter Ernst Müller på 1.50,7. Johansens tid holdt til 20.-plass på verdensstatistikken for 1000 m, og 12.-plass på lavlandsstatistikken.
1000 m: 1.Melvin Johansen 1.44,6 p 2.Ilmari Danska 1.46,0 3.Walter Ernst Müller 1.50,7 p 4.Bruno Zilly 1.52,2 5.Walter Grund 1.52,4 6.Hans Gessner 1.57,2 p 7.Richard Dörr 2.02,0 8.Scheff 2.17,0 p
Isen var fortsatt matt da 500 m starta, og det var ikke overvann, men fønvinden gjorde sitt, det nærma seg 10 grader i lufta. Ennå glei det rimelig godt da Kristian Strøm starta i første par mot svensken Molander, som han distanserte klart og gikk inn på 49,3, bare 3/10 bak banerekorden til Alfred Næss fra 1895. Etter vanlig praksis satte arrangørklubben opp hjemmefavoritten Henri Kretzer i par med antatt beste utlending, og han fikk kjørt seg skikkelig, tross at han løp pent og energisk. Mesterskapsfavoritten gikk inn på ny banerekord 45,6, en prestasjon i verdensklasse og en beundringsverdig demonstrasjon av fart, kraft og teknikk, som sikkert høsta applaus fra opptil flere av stevnefunksjonærene som var til stede. Og med lavlandspers, bare 1/5 bak persen fra Davos, var sikkert Kretzer ganske fornøyd allikevel. I neste par kom så Frang med en prestasjon og demonstrasjon som ikke lå mye tilbake for Oscar. Han gjorde jobben sin og slo den regjerende europamesteren Ippolitov, man var nesten skremmende nær Oscar med 46,2. I siste par gikk sveitsern Kniel aleine og klarte så vidt å unngå sisteplassen.
500 m: 1.Oscar Mathisen 45,6 BR 2.Bjarne Frang 46,2 3.Vasilij Ippolitov 48,0 4.Kristian Strøm 49,3 5.Henri Kretzer 50,8 lp 6.Max Kniel 54,0 7.Nils Molander 54,2 lp
Etter ei kort pause som blei fylt med fire tyskere som gikk såkalt «Verbandslauf» over 1500 m (vinneren her var Otto Schulze på 2.56,6), var det så klart for 5000 m. Klokka var nå rundt 12, sola sto i over 22 graders høyde og lufttemperaturen hadde passert ti grader. Rimet var borte og det hadde lagt seg dammer av smeltevann på isen. Med fine kjølvann etter seg gikk Strøm gjennom paret sitt mot Ippolitov, og blei slått med 70 meter. Ville europamesterens tid på 9.33,3 holde mot den norske utfordringa? Det hadde nå samla seg noen hundre tilskuere, mange av dem norske, og de ga lyd fra seg da Oscar gikk mot Frang, først med raskt økende avstand, så minkende igjen inntil de nesten møttes mot slutten. Da det viste seg at han hadde slått Ippolitov med 15 sekunder, blei han hylla som mester av de frammøtte. Mesterskapet var på det nærmeste avgjort. I det neste paret, som var det siste ettersom Molander ikke stilte, løp Kretzer på 10.29,6 mot Kniel, som brøyt.
5000 m: 1.Oscar Mathisen 9.18,0 BR 2.Vasilij Ippolitov 9.33,3 3.Kristian Strøm 9.41,1 4.Bjarne Frang 9.58,4 5.Henri Kretzer 10.29,6 Max Kniel brutt
Sammenlagt: 1.Oscar Mathisen 2 2.Vasilij Ippolitov 5 3.Bjarne Frang 6 4.Kristian Strøm 7 5.Henri Kretzer 10
Temperaturen var nå oppe i 12 grader, og arrangørene beslutta å arrangere også 1500 m samme dag for å kunne komme i gang med 10000 m tidlig neste morgen. Men først gikk juniorene 1500-meteren sin. Her møtte Johansen Danska i første par, og blei slått. Siden kom også Müller, gikk sitt livs løp og vant en suveren seier med 2.40,4. Også parkameraten Zilly kom foran Johansen, som altså ikke helt levde opp til forventningene her.
1500 m junior: 1.Walter Ernst Müller 2.40,4 p 2.Ilmari Danska 2.49,6 3.Bruno Zilly 2.50,0 p 4.Melvin Johansen 2.52,0 5.Hans Gessner 3.02,5 p 6.Walter Grund 3.06,0 7.Richard Dörr 3.20,2
Sammenlagt: 1.Walter Ernst Müller 4 (108,817) 2.Ilmari Danska 4 (109,533) 3.Melvin Johansen 5 4.Bruno Zilly 7 5.Walter Grund 11 (118,200) 6.Hans Gessner 11 (119,433) 7.Richard Dörr 14
Endeling slapp seniorene til, i deilig varmt solskinn, men på stadig bløtere og mer oppgått is. Strøm gikk mot Ippolitov i første par igjen, og gjorde hardnakka motstand, men måtte igjen bite i graset. I andre par slo hjemmeløperen Henri Kretzer sveitseren Kniel, men klarte ikke tida til Schulze og langt i fra tidene til de to beste tyske juniorene. Så knuste Oscar alle håp hos konkurrentene med et strålende gjennomført løp til 2.31,8. Kjølvanna var ikke så pene lenger, de var heller fossende. Også Frang havna foran Ippolitov, og dermed var Oscar mester og morgendagens løp bare en formalitet.
1500 m: 1.Oscar Mathisen 2.31,8 2.Bjarne Frang 2.37,5 3.Vasilij Ippolitov 2.40,0 4.Kristian Strøm 2.42,8 5.Henri Kretzer 2.57,0 6.Max Kniel 3.03,7
Sammenlagt: 1.Oscar Mathisen 3 2.Vasilij Ippolitov 8 3.Bjarne Frang 8 4.Kristian Strøm 11 5.Henri Kretzer 15
I Helsingfors arrangerte Helsingfors Skridskoklubb VM-kvalifisering. Noen berlintur hadde det aldri vært snakk om, men Kristiania hadde de råd til. Det var gode forhold tross litt rå og disig luft. Wickström gikk i første par på 500 m mot Tverin, og de gikk godt og klarte de to klart beste tidene. Skutnabb slo Stukalov i andre par, der det blei perser på begge. I tredje par slo Strömstén Lindholm, og i siste gikk Bergström aleine.
500 m: 1.Väinö Wickström 47,1 2.Walter Tverin 47,3 3.Gunnar Strömstén 48,1 4.Axel Lindholm 48,3 5.Julius Skutnabb 48,6 p 6.Aleks Stukalov 49,7 p 7.Valdemar Bergström 50,9
Wickström gikk mot et godt år, så det ut for, for han vant 5000-meteren også. Men der fikk han hardere konkurranse.
5000 m: 1.Väinö Wickström 9.11,3 p 2.Julius Skutnabb 9.12,3 p 3.Waldemar Bergström 9.15,0 p 4.Walter Tverin 9.18,1 p 5.Gunnar Strömstén 9.21,4 6.Axel Lindholm 9.21,4d.e. 7.Stukalov 10.12,8
Søndag var isen dårligere etter en byge med våt snø på formiddagen. Uansett var ikke Wickström til å true her heller.
1500 m: 1.Väinö Wickström 2.37.9 2.Julius Skutnabb 2.39,5 p 3.Walter Tverin 2.39,6 4.Gunnar Strömstén 2.40,6 5.Axel Lindholm 2.42,6 6.Waldemar Bergström 2.43,1
Forholda hadde bedra seg litt til 10000 m, der Wickström tok sin fjerde distanseseier og lot til å være en interessant utfordrer til VM. Treeren på distansen og andremann sammenlagt, Julius Skutnabb, mildebuterte og gikk inn i adelskalenderen på 67.-plass.
10000 m: 1.Väinö Wickström 18.54,7 p 2.Waldemar Bergström 18.59,3 p 3.Julius Skutnabb 19.00,3 p 4.Gunnar Strömstén 19.26,6 5.Walter Tverin 19.26,9 6.Axel Lindholm 19.27,0
Ellers ser jo denne lista påfallende fellesstartaktig ut, men vi får håpe det motsatte. Klubben beslutta å sende Wickström, Skutnabb og Tverin til Kristiania. Helsingin Kisa-Veikot, en annen Helsingfors-klubb, meldte merkelig nok på Bror Ravander fra Tammerfors, den nye milrekordmannen. (Men ikke bysbarnet som slo han sammenlagt, Arvo Tuomainen.)
Noen svenskspråklige klubber hadde gått ut av det finske skøyteforbundet denne sesongen og danna sitt eget. De hadde mesterskap denne helga i Vaasa. Dessverre har jeg bare søndagsresultata.
1500 m: 1.«K» Thunberg, Kronohagens IF 2.43,5 2.J Kahma, Vasa 2.50,1 (?) 3.E Westerlund, Åbo 2.45,5 (?) 4.G Sund, Vasa 2.55,5
10000 m: 1.Westerlund 20.26,5 2.Kahma 20.44,5 3.H Granlund, Vasa 21.09,7 4.Thunberg 21.20,0 p 5.Sund 21.29,7
Thunberg vant sammenlagt med 8 poeng foran Kahma og Westerlund, som begge hadde 9. Mesteren omtales som et ungt lovende emne som etter rasjonell trening kankje kommer til å la høre fra seg tross de uheldige omstendighetene. Han debuterte også på 10000 m, og gikk også inn i adelskalenderen, men på en litt mer beskjeden 191.-plass. Det fortelles i memoarene hans at han var stolt av den første mesterskapstittelen sin. I den grad at han møtte opp på stasjonen med medaljen rundt halsen da VM-laget skulle reise til Kristiania. Men Wickström, den finlandsfinske mesteren, ga han bare hån for det.