Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka



Mens Roald Amundsen og mann- og hundskapet hans tok seg en velfortjent fridag i og utafor Framheim, fortsatte norgesmesterskapet på Frogner Stadion, og tross at forholda nå langt fra var så finslepne som i går, var det nå oppmøtt 7-8000 tilskuere som ville være vitne til gjennombruddet for dette lenge omtalte talentet, Henning Olsen. Og det var svart av folk pŒ haugene. Det var sur, sjenerende vind og rundt 0 grader, ikke behagelig verken for løper eller tilskuer. Ved stevnestarten blåste det slik at talla til tavlemannen og atskillige hatter føyk bortover banen. Henning Olsen oppfylte også spådommene og vant 500-meteren, knapt foran verdensrekordholderen. De to var også suverene. Noen parsammensetning her har jeg ikke. Takknemlig hvis du kan skaffe den

500 m:

1.Henning Olsen.KSK       47,1 tp
2.Sigurd Mathisen.KSK     47,2
3.Stener Johannessen.KSK  49,8
Carsten Carlsen.KIF       49,8
5.Thoralf Thoresen.KSK    50,0
6.Martin Sæterhaug.TSK    50,2
7.Trygve Lundgreen.KSK    50,4
Otto Monsen.HSK           50,4
9.Aksel Mathiesen.KSK     50,7
10.Magnus Johansen.KIF    50,8
11.Olaf Hansen.KSK        51,4
12.Ludvig Engebretsen.KIF 52,0
Einar Staff.KIF falt og brøyt løpet

Sammenlagt:

1.Henning Olsen.KSK        3
2.Sigurd Mathisen.KSK      8
Stener Johannessen.KSK     8
4.Magnus Johansen.KIF      9
Trygve Lundgreen.KSK       9
Martin Sæterhaug.TSK       9
7.Thoralf Thoresen.KSK    14
Aksel Mathiesen.KSK       14
9.Olaf Hansen.KSK         17
10.Ludvig Engebretsen.KIF 19

Ikke en eneste pers altså, bare en tangering. Men på 1500-meteren i juniorklassa var det en del. Einar Berntsen tok seieren her.

1500 m junior:

1.Einar Berntsen.KIF      2.37,8 p
2.Reidar Gundersen.KSK    2.39,9 p
3.Magnus Herseth.KSK      2.42,5 p
Sigurd Syversen.KSK       2.43,1 
5.Oluf Jacobsen.TSK       2.43,2
6.Thoralf Hansen.KSK      2.43,5 p
7.Gunerius Schou.KSK      2.43,8
8.Trygve Aulie.KSK        2.44,1
9.Wilhelm Bertelsen.KIF   2.44,9 p
10.Jonas Syversen.KSK     2.45,4 p
11.Leif O Sættem.TSK      2.46,4
12.Ivar Fyhn.TSK          2.48,5
Kristian Fyhn.TSK         2.48,5
14.Lars Larsen.HSK        2.49,0
15.Oscar Larsen.KSK       2.49,4
Josef Bye.KSK             2.49,4 p
17.Albert Johansen.HSK    2.50,1 p
18.Wilhelm Wolff.KSK      2.50,4 p
Sigurd Jensen.HSK         2.50,4
20.Otto Haug.KIF          2.50,5
21.Kristian Nilsen.DIF    2.50,6 p
22.Osvald Mikkelsen.HSK   2.51,2
23.Yngvar Jacobsen.KIF    2.51,4 p
24.Thorolf Hansen.KSK     2.52,2
25.Einar Aarum.KSK        2.52,9 p
26.Michael Jensen.KIF     2.53,1 p
27.Ragnvald Mathiesen.KSK 2.54,2
28.Einar Mathiesen.KSK    2.55,0
Wilhelm Pahle.Moss IF     2.55,0 p
30.Trygve Aarnæs.KSK      2.55,3 p
31.Ulfsberg               2.57,3 p
32.Carl F Pettersen.KSK   3.06,6
Fall: Karl Gulbrandsen.KSK og Josef A Johannessen.KSK
Brutt: Georg Torgersen.KSK

Med det store forspranget var Henning Olsen allerede nokså sikker mester foran 1500 m. Forusetningen var at han gikk en skapelig 1500, samtidig som Magnus Johansen ikke måtte vinne den. For da var han mester. Men Johansen var uheldig på 1500-meteren også. Den ene støvelen hans revna tvers over midt i løpet, slik at han måtte gå de to siste rundene med sprikende lær. Da han kom i mål på 2.36,2 var det (sannsynligvis) allerede klart at mesterskapet var tapt.

Pussig sammentreff. Eller kan det v¾re at noen hadde et horn i sida til Magnus Johansen, kanskje på grunn av klubbyttet? Eller var det han som hadde sladra pŒ Oscar, slik at han mista amatørstatusen, og det hadde skaffa han fiender, som kunne gŒ sŒ langt som til Œ sabotere utstyret hans? Og var det ogsŒ dette som var årsaken til at han så seg nødt til Œ bytte klubb?

Henning Olsen kom i 5. par mot Sigurd Mathisen. Da var det (sannsynligvis) klart at han måtte ha 2.38,2 eller bedre for å være sikker på å holde forspranget sitt. I og med at han hadde pers på 2.32,3 skulle ikke det være så uoverkommelig. Johannessen, som delte andreplassen sammenlagt med Sigurd foran siste distanse, leda (sannsyligvis) da med 2.33,9. AltsŒ mŒtte Sigurd slŒ han for Œ ta s¿lv. Og han kjempa det han var kar om fra første skjær. Publikum fulgte kampen med et brus av tilrop og oppmunteringer til løperne. Lenge leda Sigurd, og mange holdt han også som distansevinner. Det blei inngått en masse veddemål. Men på oppløpet var Olsen foran og økte forspranget til sekundet inn til mål.

1500 m:

1.Henning Olsen.KSK       2.32,8
2.Sigurd Mathisen.KSK     2.33,8
3.Stener Johannessen.KSK  2.33,9
4.Martin Sæterhaug.TSK    2.36,0
5.Magnus Johansen.KIF     2.36,2
6.Trygve Lundgreen.KSK    2.38,2
7.Aksel Mathiesen.KSK     2.40,6 p
8.Otto Monsen.HSK         2.42,6
9.Olaf Hansen.KSK         2.43,8
10.Thoralf Thoresen.KSK   2.45,0
11.Ludvig Engebretsen.KIF 2.46,0

Sammenlagt:

1.Henning Olsen.KSK        4
2.Sigurd Mathisen.KSK     10
3.Stener Johannessen.KSK  11
4.Martin Sæterhaug.TSK    13
5.Magnus Johansen.KIF     14
6.Trygve Lundgreen.KSK    15
7.Aksel Mathiesen.KSK     21
8.Thoralf Thoresen.KSK    23
9.Olaf Hansen.KSK         25
10.Ludvig Engebretsen.KIF 29

Henning Olsen har bare gått i 3 år. Sterke spådommer alt det første året, som nå må regnes for oppfylt. Han har som motto: først arbeidet og deretter sport. Har derfor ikke deltatt i utlandet, studiet opptar han for mye. Dog er det å håpe at den utmerkede løperen vil kunne ofre tid til å delta i EM i Hamar og VM i Trondheim i vinter.

Kudos til den som kan gjette opphavsmannen til følgende vittige epistel, som var en slags kommentar til NM:

SkøytebeinJeg finder i Avisen Portrætet av en ung Mand. Han er en av Tidens største og navnkundigste. Han er en av dens Guder. Titusen har hyldet ham, hans Navn er paa alles læber, ogsaa paa fremmede Nationers. Han har i Sandhet kastet Glans over sit Fædreland!

Hans Livs Daad er da ogsaa overordentlig. Ti - eller var det tyve? - Tusen Meter har han løpet i Ring paa en Skøitebane, og han har gjort det hele 2/10 sekund hurtigere end noen av sine Konkurrenter. Fortjener saa ikke han at hæves til Ærens Tinde og Konkurrentene at utstøtes i forsmædelig Glemsel? Jeg ser jo ogsaa hvor lyst og seirende han smiler her paa Billedet, tat i selve den store Lykkens Time paa Livets Middagshøide, da hans vældige Ærgjerrighets Drøm var blit Virkelighet.

Jeg kan ikke hjelpe det, men jo mere jeg betragter dette Billede av den unge Helt, disse ædle Ansigtstræk, dette medaljebetyngede Bryst, jo mere faar det Hele i mine Øine en næsten sindbilledlig Betydning. Hved er han vel andet, denne Vidunderlige, ene Levendegjørelsen av alle den norske Undoms højeste Idealer?

Er det ikke, som om al denne Ungdoms Stræben, dens Længsler og sterkeste Daadstrang her har forenet sig og gar skutt sin skjønneste Blomst? - Ja, med Rette skal han tilbedes, den guddommelige, som har stillet Tidens heteste Higen. Men et nyt Ideal skal ogsaa samtidig vinke og anspore den norske Ungdom fra det fjerne: en ny guddommelig, som atter løper Banen rundt, og som gjør det endnu 2/10 Sekund hurtigere.

Dette Portræt i Avisen er forresten slet ikke tilfredsstillende. Kun meget ufuldkomment kan et saadant Brystbillede gi det rette Indtryk av Heltens Storhet. Jeg savner det vesentlige. Jeg savner Benene. Først her vilde jeg fundet uttrykt de eminente Personlighetens Egenskaper, som har sikret ham Berømmelsens Laurbær. Det er jo overhodet en taapelig gammel Skik, dette, at avbilde Hoderne paa disse Tidens største Mænd. Det er en Levning fra en naragtig Aandshovmodets Tid. Vor Tids ypperste Bedrifter utføres med Benene. Det hadde vist engang en halvt foragtelig Klang, dette gamle Ord, at «hadde man det ikke i Hodet, saa hadde man det i Benene». Nu er jo dette at «ha det i Benene» forlængst blit den høieste Ros. Men hvorfor da sætte Hodet i Avisen? La det være en Avtale, at vi bryter med gammel Fordom og for Fremtiden kun portrætterer de navnkundiges Ben!

Men hvad Ret har nu jeg til at tale med om disse store Ting? Jeg Stymper, hvis Ben aldrig har utviklet sig til ædlere Bruk end til at tjene som ganske ordinære Apostelheste! Hvor ofte kan jeg ikke bittert begræde den Skjæbnens Ugunst, som har hindret mig i at holde Skridt med min tid! Ogsaa jeg stod dog engang midt i den rikeste Utvikling. Jeg brukte mine Skøiter med Lidenskap, jeg styrte min Kjælke som en Virtuos, jeg frygtet ikke Skibakkens Farer. Men jeg stagnerte saa ynkelig og saa forunderlig i 15 Aars Alderen. Det var som om al Evne, ethvert Initiativ var veget fra mig. I min store Forblindethet gav heg andre Interesser Plads i mit Sind. Jeg trodde i min Taapelighet, de var større og høiere. Forsilde indser jeg nu, at jeg forsømte det ene Fornødne, den største og rikeste Livsopgave. Ogsaa jeg kunde maaske blit blandt de Udødelige hvis Bedrifter maales ut i Tommer og Sekundernes bittesmaa Brøker.

Hvor den menneskelige Natur er skrøpelig! Med Skam og Blusel maa jeg bekjende, at min sportslige Vanmagt har avlet Had og Misundelse i min Sjæl. Jeg kan gripe mig selv i at vrænge haansk ad denne sportsglade Ungdom, som i Helvedessving og Korketrækker vover Liv og Lemmer for sine Idealer. Min Tankes Ondskap kan være saa stor, at jeg kan ønske disse Mennesker en Thackeray paa Halsen, at jeg kan tænke, han vilde viet dem et smukt litet Avsnit i «Book of Snobs». Men det hører jo heldigvis til de rent forbigaaende Tenkeforvildelser. Paa Bunden av min Sjøl er det lutter Beundring. Og jeg vet jo i Virkeligheten ingen ædlere Nydelse, intet mere ophøiet Syn end det, man har en saadan Søndags Formiddag, naar man paa sine skrøpelige Ben tar Opstilling ved et av de ovennævnte kritiske Punkter og ser Toget av den norske Ungdom, fra den 16 aarige til den 60 aarige drage forbi. Hvor er ikke det hele smukt og harmonisk! Hvor er det ikke som om hele Tidens Skjønhetshunger her maa kunne mættes! Denne Grazie, denne yndefulde Lethet i hver Bevægelse! Og dette Mod, som under Jubel og Latter sætter Livet ind for en stor Sak! - Jeg gaar altid derfra et mægtig og uutslettelig Skjønhetsindtryk rikere. Jeg ser det altsammen for mig i Tankerne paany. Jeg kan bare slet ikke begripe, hvorfor jeg altid den kommende Nat ligger og drømmer om en Kjødkvern i ustanselig Aktivitet.

Underskrift: Grinatus