Tilbake i Kristiania
Søndag den 8. februar var det 2 kuldegrader i Kristiania, og arrangørene av verdensmesterskapet på skøyter kommende helg var optimistiske. Innen påmeldingsfristen var følgende deltakere anmeldt: Strøm, Ravander, Sæterhaug, Zerling, Poss, Öholm, Ippolitov, Ippolitov, Wickström, Skutnabb, Tverin, Mathisen, Frang, Lundgreen, Olsen, Johannessen, Syvertsen, Schau. Etteranmeldt Bohrer. Ei deltakerliste man ikke hadde sett make til, skøytesporten var i ferd med å bli moden.
Onsdag den 11. melder Morgenbladet:
Taake – ikke Frosttaake, men sur Regnveirstaake, hænger over Byen idag. Den klamrer sig til Husvæggene, saa de drypper av Fugtighet. Den stryker sig langs Gaterne og bløter op Gatelegemet, saa Sølen er mange Centimeter tyk. Og Luften er saa raa og fugtig, at det arter sig som veritabelt Regn.
Russeren Naidenov kom i dag med utenlandstoget, samtidig som de finske skøyteløperne, Ravander, Wickstrøm, Skutnabb og Tverin. Ippolitov jr er her allerede, og storebroren reiste fra Berlin i dag og kommer hit i morgen middag kl. 12. Da kommer også de norske skøyteløperne Oscar Mathisen, Bjarne Frang, Kr. Strøm og Melvin Johansen. Martin Sæterhaug kom fra Trondhjem i dag. Utsiktene er jo ikke lystelige, men man får trøste seg med at det har vært holdt store skøytestevner her i byen på dårligere is enn den man nå har på Frogner.
Avisa bringer også et intervju med Platon Ippolitov, «ved vår russiske medarbeider» (litt fornorska av meg):
Etter en lang historie med bønneskrivelser til de militære autoritetter i Russland om permisjon for kanoner Vasilij Ippolitov – slik heter han i de russiske rullettene, fikk jeg endelig den glede å oppleve – noe som er uten tidligere sidestykke i russisk militærhistorie – at den simple menige soldat Vasilij Ippolitov fikk permisjon fra tjenesten for å reise til Norge og delta i løpet om verdensmesterskapet på skøyter.
I sportsverdenen er dette en begivenhet.
Til min store forbauselse fikk jeg onsdag middag et telegram, sendt fra Malmø dagen i forveien, om å møte Platon Ippolitov onsdag morgen.
Var forbauselsen min stor over at det var Platon og ikke Vasilij Ippolitov jeg skulle møte, så ble den ikke mindre ved at jeg erfarte at Telegrammet, som hadde kommet dagen i forveien, ikke hadde kunnet nå meg den dagen, fordi husnummeret var skrevet 51 i stedet for 52. Visstnok kunne jeg trøste meg med at dette slurveriet fra telegrafbudavdelingens side ikke var enestående. Men Platon Ippolitov møtte jeg altså ikke, og om de viderverdighetene han derved kom opp i, lar jeg ham selv fortelle:
«Kommet til Kristiania» – forteller den 18-årige, sympatiske russeren – «traff jeg ingen som jeg kunne henvende meg til, og det meste jeg kunne si til budet som tok tøyet mitt var: ‘Portiere’. Jeg gikk deretter rundt i byen og henvendte meg snart til den ene, snart til den andre, men ingen forsto meg og ingen kunne vise meg til rette.»
– Hva spurte De etter?
– Jeg spurte selvfølgelig etter cher Gagen. Men ingen visste hvor han bodde. Etter å ha drevet omkring på måfå i flere timer gikk jeg bort til en konstabel og spurte ham i en bestemt tone: «Gagen?» Konstabelen ristet bare på hodet og kunne ikke gi noe svar. Da ble jeg harm. Gagen, som er godt kjent blant oss i Moskva, skulle da ikke være ukjent i Kristiania. Det var en ren skam dette, syntes jeg. Så tok jeg fram ei skøyte og viste den til konstabelen. Da smilte han forståelsesfullt og viste meg ved å telle på fingrene sine at jeg ville finne cher Gagen fire gater derfra, og på den måten fant jeg virkelig fram. Hos Gagen forsto de meg heller ikke, men da jeg sa at jeg het Ippolitov, ble det telefonert etter en herre som kunne russisk. Han tok seg av meg og det ble vist meg all mulig elskverdighet.»
Jeg hadde aldri tidligere sett den unge mannen, men visste at han to år på rad hadde innehatt det russiske mesterskapet i skøyteløp, og at han i fjor slo selveste Oscar i 10000 m-løpet. Og når man betrakter den unge, spede mannen med det smale brystet, de tynne beina og det barnslige ansiktet, skulle man ikke tro at han var i stand til å løpe om kapp med en voksen, sterk mann som Oscar og til og med «slå» ham.
Den unge russerens historie som skøyteløper er etter hva han selv sier ganske enkel. For en 4–5 år siden, da han ennå var smågutt, kjøpte han seg for 15 kopek – ca. 30 øre – ei skøyte av tre med jernbeslag. På denne ene skøyta «sklidde» han på isen i rennesteinen om vinteren, men da han hadde blitt tilstrekkelig «flink», skaffet han seg ei skøyte til av samme slag, og så gikk han på den store skøytebanen. Strunnikov «oppdaget» ham og tok seg av ham, og nå har han altså blitt en størrelse på skøytesportens område.
Om broren sin, som alle sportsinteresserte venter store ting av, uttalte han seg meget trøstesløst. Han blir nr. 3 eller 4 i år, mente han. På grunn av militærtjenesten sin hadde han ikke hatt anledning til å trene og står aldeles uforberedt til å oppta kampen med så flinke løpere som nordmennene.
– Men hva syns De om Mathisen? spurte jeg han.
– Ja, Matsen er en flink løper – men det er heller ikke noe under, for på en slik bane og med skøyter fra Gagen, flyr man i stedet for å løpe.
– Tror du kanskje at du kan slå ham?
– Ja, jeg ikke bare tror det, men jeg er sikker på at jeg slår ham i 5000- og 10000-meterløpene, hvis jeg kommer til å gå sammen med han.
Som en prøve på om det bare var skryt eller om det virkelig var alvor i det han sa, spurte jeg:
– Du tror kanskje at du slår ham på 500 m også. Men da skulle man sett hvordan barneansiktet hans skifta uttrykk. Han ble et eneste stort smil.
– Nei, nå må jeg le, sa han, og så begynte han å regne opp alle dem som ville komme foran ham i 500-metersløpet: Først Mathisen, så Frang, Henning Olsen, Sæterhaug, Stener Johannessen o.s.v. Selv ville han antakelig plassere seg som nr. 10.
– Men hvorfor er dere russere så dårlige på de korte distansene?
– For det første trener vi på en bane som er 270 meter, og den gir ingen anledning til spurt, og dessuten legger vi ikke an på slike spurtløp. Det er de lange utholdenhetsløp som interesserer oss, og vi konkurrerer i alminnelighet om hvem av oss som holder lengst ut: en halv time, en time osv.
– Du må da endelig ikke slå Mathisen, sa jeg for spøk.
– Jo, svarte han, nettopp ham vil jeg slå, og så broren min! Ellers er det ingen monn ved å reise den lange veien opp hit.
Det er imidlertid vanskelig å forestille seg at denne spede 18-åringen (født 7. mars 1893, min anm.) skulle kunne beseire skøytekongen.
Men hvem vet?
Torsdag den 12. februar meldes: Ankommet etteranmeldt: Sverre Aune, dommere sendt fra Sverige: kaptein Carl Silvferstolpe, Stockholm, Nederland: hr. van Heloma fra KNSB, og fra Østerrike: hr. H.J.S. Wisinger fra Training Eisclub, Wien.
Men det regner i Kristiania, og man begynner å lure på om det blir mulig å avvikle et mesterskap. Det skal være et møte på fredag. – Bare la det ligge, sier Zakken Johansen. Han mener at overvannet vil beskytte isen mot vær og vind.
Student Andreas Krogh sender telegram fra Wien, der kunstløpsmesterskapet står for døra. Der er også isen kunstig, den ligger fra september til april, og kunstløperne ligger i ustanselig trening, de har fast ansatte trenere som påpeker hver minste feil eller mangel. Skoleøvelsene (figurøvelsene) teller 3/5, så wieneren Kachler er sikker vinner tross at han mangler både fart og eleganse i spesialløpet (også kalt friløpet).
Wien er nok kunstløpets hovedstad, som det kanskje har vært siden 1880-åra. På samme måten er nok Kristiania nå hurtigløpets hovedstad. Så det er liksom som det skal være at begge greinene kommer «hjem», i et år da idrettens betydning er merkbart større enn før. Det vellykte Stockholms-OL sto som en påle i folks bevissthet, og det forestående OL i Berlin ville neppe vise seg dårligere fram.
Det er kveld, fredag den 13. februar. Tross den uhellsvangre datoen bestemmer arrangørklubben seg for å fortsette som planlagt med forberedelsene til mesterskapet. Det er +2 grader oppe på Stadion, og isen er ennå tilstrekkelig tjukk under vannsjiktet. Klubbstyret skal holde nytt møte med dommerne i morgen kl. 8. Men alt ligger an til at det blir av, med mindre værforholda forandrer seg vesentlig til det verre.
Så er det lørdag, klokka er halv 2, en time til den programmessige starten. På møtet klokka 8 beslutta klubbledelsen og dommerne å gå videre med arrangementet. Det er allerede et tusentall innafor gjerdene. Men nå høljer det ned, og vinden blåser opp til storm. Folk blir gjennomblaute til skinnet, gatene er folketomme, ikke bare fordi alle er oppe på Frogner. Det er 6–7 varmegrader. Himmelen er grå og mørk, som en oktoberdag. Gatene er fulle av slaps og søle. Vinden vrenger paraplyer som blir hengende i hendene til folk som ubrukelig skrap.
Banemannskapene har vært i aktivitet med å dra vann av banen siden klokka 12. De bruker sammenrulla strie som de drar over hurtigløpsbanen. På det tidspunktet lå det 15 cm vann på den nye «Frognerdammen». De kunne tømt den på en time hvis det var opphold, men nå får den nye Frognerdammen stadig påfyll oppefra. Folk ser for seg parodiske tilstander. Det snakkes om vannpantomime igjen og det forespeiles at dagen vil by på litt av hvert av kostelige situasjoner. Den sterke kastevinden setter opp dønninger som slår mot tilskuerplassene. Alle nasjonsflagga klamrer seg klissvåte til mastene.
Klokka 14: Musikken spiller opp en feiende marsj idet det begynner å snø – tunge, svære flak som klasker i vannpyttene. Det har gått rykter om at Oscar Mathisen ikke ville starte, men det sies nå at han har bestemt seg for å delta. Kl. 14.20 har banemannskapet faktisk fått av det meste av vannet og begynner å merke opp svingene med små klisne snøklumper de har skrapt sammen, med 10–15 meters mellomrom. Temperaturen er nå +1,5. Løpere som har prøvd isen sier at den er ganske hard. Kongen var invitert til kl. 14.30, men få venter at han skal trosse dette været. De billige tribuneplassene er nå ganske velfylte, men det er litt skralere på de dyrere. Det er om lag 4000 innafor portene, bra på en lørdag og fantastisk i dette været.
14.39: Kongen kommer faktisk allikevel, han mottas av skøyteklubbens formann, grosserer Gresvig. Orkesteret spiller kongesangen og publikum jubler for monarken som vil dele deres grumme skjebne. 5 over 3 står første par på startstreken. Banen er tørr og rimelig hard, men noen groper i søndre yttersving skjemmer noe. En seier for banemesteren Zakken Johansen som har overnatta her de 3–4 siste dagene for å følge utviklinga. Han lot vannet ligge til siste sekund. Hadde isen vært feid hver dag, ville den sikkert blitt porøs og ubrukelig i mildværet.
Første par i regnet og tåka var Platon Ippolitov og Sverre Aune, to løpere som ikke var kjent for stor toppfart. Men russeren overraska og tok en klar seier over den trønderske debutanten med ny pers på 48,8 mot 51,6, som faktisk også var pers. Andre par var mye jamnere, men også dette endte med russisk seier da Najdenov fikk 49,0 mot Sigurd Syversens 49,2. I motsetning til Ippolitov-brødrene, som brukte lange rette tak, på typisk russisk vis, gikk Najdenov i en smidigere og mer sympatisk stil med uklanderlig kropps- og skøyteføring ifølge kommentarene. I tredje par venta man ei topptid av Henning Olsen, som også slo parkameraten Thorolf Hansen klart, men han klarte ikke mer enn å tangere ledertida til lillebror Ippolitov med 48,8. Derimot lagde Bjarne Frang en glimrende oppvisning i neste par der han distanserte finnen Ravander totalt og tok ledelsen med 46,2 til stor applaus. Ville til og med Oscar få problemer med dette på denne isen? Svensken Wiberg og Stener Johannessen i 5. par blanda seg ikke i tetstriden med tider på over 50.
Så kom distansens høydepunkt med hjemmefavoritten mot antatt farligste utfordrer etter vanlig praksis. Men sprinten satt ennå som den skulle, og den eldre Ippolitov hadde ikke noen sjanse til å følge. Oscar tok ledelsen med 45,3, mens russeren plasserte seg beleilig på den andre sida av Frang med 47,7.
I 7. par vant den finske outsideren Wickström klart over svensken Poss, men klarte ikke bedre enn 48,0. Sæterhaug og Bohrer i neste par var spennende. Trønderveteranen beseira til slutt østerrikeren med noen meter og høsta også jubel ved å komme foran Ippolitov. Tidene var 47,5 og 47,8. Bohrer sies å ha urolig kroppsføring, og bein- og armføringa var heller ikke optimal, han slengte seg fram. I 9. par blanda heller ikke Lundgreen og Strøm seg med de beste, men hadde et jamt oppgjør der eldstemann Lundgreen trakk det lengste strået med 49,9. Så hadde de to finnene Tverin og Skutnabb et ujamt oppgjør der Tverin kom først med 48,5. Og den som står igjen da er Gunerius Schou som antakelig gikk aleine i siste par på 49,5.
500m: 1.Oscar Mathisen 45,3 2.Bjarne Frang 46,2 3.Martin Sæterhaug 47,5 4.Vasilij Ippolitov 47,7 5.Thomas Bohrer 47,8 6.WŠinö Wickström 48,0 7.Walter Tverin 48,5 8.Platon Ippolitov 48,8 pb Henning Olsen 48,8 10.Nikita Najdenov 49,0 11.Sigurd Syversen 49,2 12.Gunerius Schou 49,5 13.Trygve Lundgreen 49,9 14.Kristian Strøm 50,0 15.Thorolf Hansen 50,2 Gustaf Wiberg 50,2 pb 17.Julius Skutnabb 50,8 18.Bror Ravander 51,0 Stener Johannessen 51,0 20.Sverre Aune 51,6 pb 21.Paul Poss 51,8
Det var nesten mørkt da 5000 m begynte, og det kom fortsatt noe sjenerende slapsesnø ned fra himmelen og det blåste friskt. Ippolitov junior fikk ikke oppfylt ønsket sitt om å gå mot «Matsen», han var satt opp i første par her også mot Tverin og måtte i stedet brøyte vei for han. Han gikk godt med lange tak, det sto furer bortover den slapsete isen av skøytene. Finnen prøvde ikke lenge å følge.
Ippolitov 60-1.43-2.30-3.16-4.01-4.46-5.33-6.19-7.05-7.52-8.40-9.26,9 Tverin 62-1.46-2.32-3.19-4.06-4.53-5.41-6.29-7.17-8.06-8.55-9.43,0
Svensken Wiberg og den norske debutanten Hansen var ikke i nærheten i paret etter. Og noen liter medbrakt buljong, eller hva det nå var, gikk med på tribuneplassene.
Wiberg 63-1.51-2.39-3.28-4.18-5.10-5.58-6.49-7.40-8.30-9.20-10.09,4 Hansen 64-1.52-2.40-3.28-4.19-5.10-6.01-6.54-7.47-8.42-9.35-10.27,8
Så var det Oscar igjen, mot Frang, i et lampelys som virka sjenerende med alle refleksene. Han var nok sjeleglad for å ha fått et tidlig par. Musikken spilte uten stans under løpet og det gikk bra unna. I begynnelsen lå han klart etter Ippolitov, men tok det snart igjen. Lenge klarte han ikke å opparbeide seg noe forsprang til russeren, som blei stadig mer forhåpningsfull mens tribunesliterne blei mer bekymra. Noen sterke 45-runder på slutten gjorde utslaget. Men ville dette holde mot den eldre Ippolitov?
Mathisen 62-1.47-2.31-3.16-4.02-4.48-5.33-6.19-7.05-7.50-8.35-9.20,6 Frang 64-1.50-2.35-3.21-4.09-4.55-5.43-6.32-7.22-8.12-9.02-9.52,2
Kongen mente nå at han hadde gjort sin kongeplikt og dro hjem til det lune, varme og tørre slottet sitt med følge. I mellomtida begynte Wickström og Bohrer på sin 5000 m. Østerrikeren gikk ut i stort tempo, fenomenalt stort tempo, faktisk, med passering under minuttet ved 600 meter. Det var det ikke ofte man hadde sett, og iallfall ikke under slike forhold som dette. Men ganske snart kom rundene opp på mer normalt nivå og finnen tok over. Etter noen 47-runder lå han også etter de beste, men han klarte nesten å hale inn Ippolitov den yngre med ei bra avslutning.
Wickström 61-1.45-2.30-3.15-4.02-4.49-5.36-6.22-7.09-7.55-8.42-9.27,0 Bohrer 59-1.43-2.30-3.17-4.05-4.53-5.41-6.31-7.19-8.08-8.57-9.45,7
Henning Olsen åpna også hardt mot Najdenov, men russeren overtok snart og begynte et kjør mot topptidene som lyktes nesten, men ikke helt. Olsen bare ga opp og seilte inn på ei tid eksakt minuttet bak Oscar. Han hadde mista løpshumøret i drittværet og uteblei fra resten av dette Oscar-showet.
Najdenov 63-1.47-2.32-3.17-4.02-4.49-5.35-6.23-7.10-7.56-8.43-9.28,9 Olsen 61-1.47-2.34-3.23-4.15-5.05-6.00-6.52-7.45-8.36-9.28-10.20,6
Så var det tid for nok et oppgjør mellom Strøm og Lundgreen. De åpna godt og hang lenge med de beste, men falt av mot slutten. Og endelig klarte den unge hortenseren å beseire langdistanserivalen sin. Til Lundgreens unnskyldning skal det sies at han prøvde breiere skøytejern her, slik Sæterhaug hadde gjort med hell i norgesmesterskapet, men det falt ikke så heldig ut for han.
Strøm 62-1.46-2.31-3.17-4.04-4.51-5.39-6.26-7.15-8.03-8.51-9.39,8 Lundgreen 60-1.45-2.30-3.18-4.05-4.53-5.43-6.32-7.22-8.11-9.00-9.46,8
Merkelig nok hadde Helsingfors-klubbene sendt den nest beste løperen fra Tammerfors som finsk representant i mesterskapet, og han og den lovende trønderske juniorløperen Aune hadde en jamn, bitter fight i neste par. Finnen tok initiativet i et tempo som var på like fot med de beste, men etter hvert måtte han slippe teten. Isen hadde kanskje begynt å bli litt oppgått også. Den unge trønderen angreip midtveis da finnen begynte å trøtne, men Ravander klarte å svare og holdt unna helt til mål i en sikkert populær duell der taktikken på annahver vekslingside nok spilte ei viktig rolle.
Ravander 61-1.46-2.31-3.19-4.06-4.55-5.44-6.31-7.19-8.08-8.57-9.45,7 Aune 61-1.47-2.32-3.20-4.07-4.55-5.44-6.32-7.21-8.10-8.59-9.47,3
Nok en ny finne, den frykta langdistanseløperen Julius Skutnabb, var satt opp mot den norske milslukeren Stener Johannessen i 8. par. Skutnabb åpna ambisiøst, og det blei straks klart at gode gamle Johannessen ikke hadde noe å stille opp med her. Finnen holdt tritt med de beste til om lag halvveis, så falt han kraftig av og endte bak Strøm på den stadig mer oppgåtte isen.
Skutnabb 60-1.44-2.30-3.16-4.03-4.50-5.38-6.27-7.15-8.03-8.52-9.41,0 Johannessen 64-1.50-2.38-3.26-4.14-5.03-5.52-6.42-7.31-8.21-9.09-9.55,9
For sikkerhets skyld var den eldre Ippolitov, hovedrivalen til hjemmefavoritten, plassert i 9. par mot norgesmesteren Sæterhaug. Men nå hadde sluddværet holdt opp og det hadde begynt å fryse på litt. Kanskje det ikke var så smart allikevel? Og Ippolitov spente virkelig hjemmepublikummet på pinebenken. Han visste å utnytte Oscars forsiktige åpning, og etter sin harde bygde han opp en ledelse på opptil 4 sekunder mens publikum, ja, til og med orkesteret holdt pusten i anspent forventning. Den harde sluttspurten til Oscar var han også forberedt på, og sparte opp litt krefter for å sette inn sin egen. Men det holdt ikke helt, og publikum kunne puste ut og juble litt for den heltemodige utlendingen.
Ippolitov 60-1.43-2.27-3.13-3.58-4.44-5.31-6.18-7.04-7.51-8.37-9.22,5 Sæterhaug 61-1.45-2.31-3.20-4.08-4.58-5.49-6.39-7.31-8.21-9.10-10.01,3
Flere par byr ikke referatet jeg har på. Men vi veit at Syversen gikk mot Schou.
Syversen 63-1.49-2.36-3.24-4.11-5.00-5.48-6.37-7.26-8.15-9.03-9.50,0 Schou 63-1.50-2.37-3.26-4.18-5.10-6.04-6.55-7.48-8.41-9.32-10.26,8
Og Poss gikk aleine.
Poss 64-1.51-2.40-3.29-4.18-5.08-5.58-6.48-7.38-8.28-9.19-10.07,3
5000 m: 1.Oscar Mathisen 9.20,6 2.Vasilij Ippolitov 9.22,5 3.Platon Ippolitov 9.26,9 4.WŠinö Wickström 9.27,0 5.Nikita Najdenov 9.28,9 6.Kristian Strøm 9.39,8 7.Julius Skutnabb 9.41,0 8.Walter Tverin 9.43,0 9.Thomas Bohrer 9.45,7 Bror Ravander 9.45,7 11.Trygve Lundgreen 9.46,8 12.Sverre Aune 9.47,3 13.Sigurd Syversen 9.50,0 14.Bjarne Frang 9.52,2 15.Stener Johannessen 9.55,9 16.Martin Sæterhaug 10.01,3 17.Paul Poss 10.07,3 18.Gustaf Wiberg 10.09,4 19.Henning Olsen 10.20,6 20.Gunerius Schou 10.26,8 21.Thorolf Hansen 10.27,8
Sammenlagt: 1.Oscar Mathisen 2 2.Vasilij Ippolitov 6 3.WŠinö Wickström 10 4.Platon Ippolitov 11,5 5.Thomas Bohrer 14,5 6.Nikita Najdenov 15 Walter Tverin 15 8.Bjarne Frang 16 9.Martin Sæterhaug 19 10.Kristian Strøm 20 11.Julius Skutnabb 24 Trygve Lundgreen 24 Sigurd Syversen 24 14.Bror Ravander 27,5 Henning Olsen 27,5 16.Sverre Aune 32 Gunerius Schou 32 18.Stener Johannessen 33 19.Gustaf Wiberg 33,5 20.Thorolf Hansen 36,5 21.Paul Poss 38
Etter løpet var det −0,5° og et nordlig drag, så det var håp for bedre forhold til morgendagen.