Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka



Poengsummer!

Harry Kaskey og flere gutteløpere på Garfield Park

Finaleturneringa for gutteløpere i Garfield-parken i Chicago trakk 10000 tilskuere. 6177 gutteløpere fra de 64 forskjellige isdekte leikeplassene i byen hadde deltatt i kvalifiseringa og 371 av dem hadde kvalifisert seg til finalen. Dette var et arrangement som Chicago Tribune hadde sponsa og gitt navn til siden 1916. Finalestevnet skulle egentlig gått lørdag den 12., men på grunn av en ny snøstorm og sterk kulde måtte det utsettes. Denne lørdagen var været ideelt med sol og friskt vintervær.

Det var mange heat med opptil 12 deltakere i hvert heat, og mange fall og kollisjoner, særlig i svingene, men bare én diskvalifikasjon for ufin taktikk og ingen alvorlige skader. Løperne oppførte seg mer eksemplarisk enn publikum, som ofte var for ivrige og måtte jages vekk fra isen. Overlegne vinnere av Tribune-skjoldet var Fiske Park playground, som hadde gode løpere i flere klasser og skåra 13 poeng. Ingen andre hadde flere enn 5. Men den klart beste løperen individuelt var 15 år gamle Harry Kaskey som gikk 440 yards på 49,6 på den oppgåtte laguneisen og var raskere enn noen av 16-, 17-, eller 18-åringene. Dette var nok en kar vi skulle få se mer til, var det mange av de 10000 rundt banen som var overbeviste om.

Chicago Tribune oppgir alle heatvinnerne og noen til:

220 yards 12–14 år, klasse A
heat 1: George Thompson, Avondale Park 29,2
2: R. McCauley, Commercial Club 28,2
3: Altermein, Emmet playground 29,2
4: R. Wilke, McCormick playground 27,8
5: J. Jacobson, Mozart Park 29,8
6: M. Smith, Fiske Park 28,2
Semifinale 1: George Thompson 28,6
2: R. McCauley 28,8
3: R. Wilke 29,0
4: R. Gascon, Henry playground 28,8
Finale: George Thompson 28,6 foran Wilke og Gascon

Klasse B
heat 1: R. Wagner, Agassiz school playground 30,2
2: L. Bergbom, Brentano school playground 31,4
3: R. Morton, Drake school playground 33,4
4: A. Lund, Henry playground 32,0
5: W. Disano, McLaren Park 35,0
6: L. Lunguth, Mozart Park 31,2
7: J. Novak, Spry school playground 30,4
Semifinale 1: L. Lunguth 31,0
2: R. Wagner 32,8
3: A. Lund 29,6
4: W. Disano 31,4
Finale: R. Wagner 29,6 foran Lunguth og Disano

440 yards 15–17 år klasse A
heat 1: G. McKenny, Christopher playground 53,0 foran B. Rutherford, Carter playground
2: H. Kaskey, Corkery School playground 55,4 foran W. Stell, Emmet
3: H. Lifendahl, Field branch 57,0 foran G. Bilek, McCormick
4: J. Beran, Mitchell Park 54,0 foran E. Thorp, Oakland playground
5: W. Redlick, Lemoyne playground 53,0 foran Cox, Watson Park
Semifinale 1: H. Lifendahl 50,4 foran Beran og Bilek
2: H. Kaskey 50,6 foran McKenny og Redlick
Finale: H. Kaskey 49,6 foran Beran og McKenny

Klasse B
heat 1: C. Brosch, Avondale Park 58,2 foran H. Zick, Christopher playground
2: D. Green, Doolittle school playground 64,8 foran J. Maloney, Earl Park
3: W. Epple, Fiske Park 59,2 foran B. Kasvalinska, Gary playground
4: H. Bothman, Mozart Park 63,0 foran T. De Rosa, Raster playground
5: M. Sweeney, Waters playground 61,4 foran H. Mallody, Carter playground
Semifinale 1: H. Zick 57,4 foran Green
2: W. Epple 56,0 foran Kasvalinska
Finale: W. Epple 56,8 foran Green og Kasvalinska

880 yards gutter 18 år og eldre
heat 1: E. Allen, Cameron school playground 1.56,0 foran W. Zimmer, Audubon school playground
2: A. Hohman, Emmet Park 1.55,4 foran T. Tapinka, Corkery school playground
3: H. Grumfelder, Mozart Park 1.51,0 foran J. Liske, Henry playground
4: E. Birch, Fiske Park 1.46,4 foran W. Fee, Swift school playground
Finale: W. Fee 1.49,6 foran Birch og Grumfelder

Klasse B
heat 1: C. Mellor, Brentano school playground 2.06,0 foran Laning, Burroughs school playground 
2: E. Murphy, Fiske Park 1.58,0 foran W. Guck, Mozart Park
Finale: E. Murphy 1.54,0 foran Mellor og Guck

Grammar school-stafett, 1 engelsk mil
heat 1: Fiske Park 4.10,0 foran Delano Elementary School
2: Emmet Park 4.08,8 foran Belding Elementary School
Finale: Delano (D. McCarl, H. Crawford, R. Martin, Fred Groth, R. Kevil og L. Quirk) 4.03,0 foran Emmet og Belding

Åpen stafett, 1 engelsk mil
Fiske Park (W. Epple, C. Cameron, E. Murphy og E. Birch) 3.28,0 foran Corkery og Avondale

Det var mye knall og fall i stafettene, særlig de med seksmannslag.

Det ser ut til at det fortsatt hersker forvirring om statusen for den profesjonelle VM-tittelen. Boston Globe trykker lørdag 18. januar en artikkel der det står at Morris Wood protesterer mot at Bobby McLean kalles verdensmester bare fordi han slo Oscar Mathisen i 5 av 6 løp. Han er sjøl ivrig etter å få en tittelkamp mot McLean, og avisa kan røpe at det skal være et stort skøytestevne på marinestasjonen like nord for Chicago og at McLean har sagt at han ikke bare skal delta, men også er villig til å forsvare tittelen sin, hva nå enn den måtte bestå i. Wood har altså sjansen der.

Nate LewisNate Lewis var forretningsfører for McLean i 1918. Han hadde tidligere hatt samme rolle for flere proffboksere og var tidligere proffbokser sjøl. Lørdag den 19. var han i New York for å undertegne kontrakt med Edmund Lamy om en tittelkamp i februar. Lamy var offisiell innehaver av det amerikanske proffmesterskapet, så her fikk Bobby seg en mulighet til å kjempe om en virkelig tittel. Bildet er fra «Chicago Boxing» av J. Johnson og Sean Curtin (2005).

Tredje helga i januar åpna finnene skøytesesongen for alvor med Spartas nasjonale løp på Kaisaniemi-banen i Helsinki. Eliten møtte fulltallig med Skutnabb, Tuomainen og Thunberg i spissen. Altså ser skismaet fra fjoråret ut til å være overstått, finsk- og svenskspråklige løpere deltar i full forbrødring. Stevnet begynte lørdag den 19. januar kl. 15.15 med 500 og 5000 m. Det var ganske gode isforhold, men som i nesten hele fjorårssesongen blei stevnedagen ødelagt av en stormende kastevind med snø som piska løperne i ansiktet gjennom halve banen. Tidene var derfor ikke noe særlig å skryte av: Thunberg vant 500 m klart på 48,9. Aksel Belewicz var nr. 2 med 50,0 og Julius Skutnabb og Ilmari Danska delte tredjeplassen med 50,9. Skutnabb vant 5000 m med 9.52,6, her fikk Thunberg 9.53,8, Tuomainen 9.58,5 og Belewicz 10.23,9 på de neste plassene.

Det som var særdeles interessant med dette stevnet er at man her brukte vanlige sammenlagtpoeng for første gang til å bestemme rekkefølgen mellom løperne. Tidligere hadde man brukt dem i klubbkamper og til å skille mellom løpere som hadde samme plassiffersum. Thunberg hadde tatt en klar ledelse etter første dag med 108,280 poeng med Skutnabb, 110,160, Tuomainen, 111,950, og Belewicz, 112,390 på de neste plassene. De brukte også tre desimaler helt fra starten. Det var ikke helt uten unntak de første åra etterpå.

Svenskene hadde også et stevne denne helga, et distriktsmesterskap på Östermalmstadion i Stockholm. Tidene var ikke så gode her heller, så det kan vel ha vært vind der også. Axel Blomqvist vant 500 m på 48,7 foran Verner Eriksson og Erik Wingnér, 49,8, og Eric Blomgren 50,7. Blomgren vant sesongens første milløp på 20.33,2. Han var et hav foran Eriksson som fikk 21.47,7 og Erik Augustsson som fikk 22.29,5.

Kristian StrømOle MamenI Norge var det stevner i Kristiania, Trondhjem og Larvik. På Frogner var det klart for årets første storstevne, løpet om Jac. Lindvigs pokal. Alle de beste østlendingene var på plass, og Kristian Strøm årsdebuterte. Det store spørsmålet var om Strøm kunne hamle opp med 8.37-mannen Mamen på langdistansene. Været lørdag var pent og uten særlig vind, men litt kaldere enn det ideelle. 2–3 tusen av de 6000 gratisinviterte skoleelevene møtte på tribunene, og det bidro til å gjøre lørdagspublikummet fyldigere enn vanlig. Bildene er fra avisa «Den 17de mai»

Strøm sesongdebuterte allerede i første par på 500 m og gikk en glimrende sprint på 45,3 i par med Theodor Pedersen som fikk 46,8. Men i andre par kom Oskar Olsen, som aspirerte til å bli Norges nye sprintess og gikk et kanonløp i par med Gustav Gulbrandsen. Det endte med ny pers på 44,9, 2,5 sekunder foran parkameraten. Norges sjette mann under 45, og verdens åttende. To Oler kom i tredje par, Ole Mamen og Ole Olsen. Det var ikke noen sprintfest, og den mest rutinerte av dem vant med 48,2 mot 49,0, klar pers på sistnevnte. I fjerde par møttes Sigurd Syversen og Roald Larsen, to karer med stor framgang denne sesongen. Syversen vant og bekrefta framgangen med ny pers på 45,9. Larsen persa også med 47,0. I siste par kom Frithjof Paulsen og Hans Trygve Hansen som gikk på henholdsvis 47,5 og 48,0.

500 m 
1.Oskar Olsen        KSK        44,9p
2.Kristian Strøm     Hortens SK 45,3
3.Sigurd Syversen    KSK        45,9p
4.Theodor Pedersen   KSK        46,8
5.Roald Larsen       KSK        47,0p
6.Gustav Gulbrandsen KSK        47,4
7.Frithjof Paulsen   KSK        47,5
8.Hans Trygve Hansen KSK        48,0
9.Ole Mamen          KSK        48,2
10.Ole Olsen         KIF        49,0p

Erling Gulbrandsen og Rolv Hellum delte seieren på en 1500 m for junior med 2.36,3. Eugen Berntzen var nr. 3 på 2.36,8.

Det var 19 par på denne 1500-meteren, og milløpet måtte gå i lampelys. Første par var Gulbrandsen og Larsen, og det var en prima duell som sistnevnte, en av tre debutanter på distansen, vant på en måte som fikk de resterende publikummerne til å trykke han til hjertet sitt. 19.03,8 og 19.04,0.

Paulsen og Hansen var neste par, og det var mer ensidig. Paulsen gjorde ikke skam på milslukerryktet sitt og tok ledelsen med 18.36,7. Hansen, dagens andre mildebutant, var nesten ei runde bak.

Syversen og Pedersen var neste. Overraskende nok måtte Syversen bryte, men Pedersen fullførte på 19.12,8.

Nest siste par var Kristian Strøm mot Oskar Olsen. Strøm løp kraftfullt som alltid. Han ville slå bestetida og gjorde det med 18.32,9. Olsen fikk 19.15,0 og var nesten ei runde bak han også.

Men hva kunne Mamen klare i siste par. Som parkamerat hadde han med seg odølingen Ole Olsen, som skulle bli den tredje debutanten på distansen. Men begge rota seg bort. Mamen åpna hardt og fikk tidlig et stort forsprang på Strøm. Men litt etter litt måtte han gi slipp på det. Mot slutten kom han på etterskudd, og mest som han skulle begynne på oppløpet, gikk han over ende og måtte nøye seg med tredjeplass på 18.48,9. Det var skuffende etter 8.37-løpet, men han hadde vært gjennom en hard forkjølelse og var visst ikke helt frisk ennå. 500-meteren tyda også på det. Ole Olsen, som lå ei runde bak, veksla feil i alt oppstyret og måtte diskes. Slik endte altså mildebuten hans. Men skal tru om ikke han får flere sjanser.

10000 m 
1.Kristian Strøm     Hortens SK 18.32,9
2.Frithjof Paulsen   KSK        18.36,7
3.Ole Mamen          KSK        18.48,9f
4.Roald Larsen       KSK        19.03,8p
5.Gustav Gulbrandsen KSK        19.04,0
6.Theodor Pedersen   KSK        19.12,3
7.Oskar Olsen        KSK        19.15,0
8.Hans Trygve Hansen KSK        19.20,9p
Sigurd Syversen      KSK brutt
Ole Olsen            KIF disk.

Trønderne hadde også et todagersstevne. I referatet i søndagsnummeret til Adressa får vi vite at «av alle sportsstevner har skøiteløpene et eget festlig præg.» Og det kan vi jo ikke bestride. Musikkens gamle, kjente melodier vekte minner fra gamle glansfulle dager da Oscar Mathisen og Martin Sæterhaug kjempa om laurbær under jubelen fra tusener.

Sæterhaug er forresten med ennå, og han årsdebuterer denne lørdagen. Han uttaler til avisa at han nå har løpt i 18 år, og de siste åra har han løpt fordi Trondhjem har hatt så få seniorer. Han hadde venta på at de skulle få så mange gode seniorer at han kunne trekke seg tilbake, men så lenge de ikke var flere, syntes han at han måtte holde ut.

Det hadde jo sett dårlig ut hvis det ikke var for Sæterhaug, det er sant nok. Men vi får se hva Olav Olsen kan utrette. Sverre Aune viste jo lovende takter få år tilbake, men nå har han for mye å gjøre i politiet. Han har ikke trent den siste uka, og det er uvisst hva det blir til med sesongen.

Det tok tid å få brukbar is i trønderbyen, og ingen andre hadde heller mer enn et par ukers istrening. Den siste uka hadde klubben også brukt 2000 kroner på å få snø av banen. Lørdagen var det brukbare forhold, men på kvelden kom snøen tilbake, slik at juniorene som gikk 5000 m fikk vanskelige forhold.

Dagens første øvelse var 500 m for junior, som Peder Petersen vant på 51,2. I senior gikk hain Martin godt og fikk 47,2, mens Olav Olsen gikk på 49,0 og Johan Sæterhaug på 52,4. Leif Eggan vant 5000 m junior på 9.55,6. Petersen fikk 9.56,4 og Bjarne Granaas var nr. 3 på 10.13,5. Med dette er juniorene ferdige for helga. Søndag går seniorene 1500 og 5000 m. Start kl. 12.15. Møt opp!

Forsamlingssalen i Taurida-palassetDagen før, fredag den 18. januar, møttes den allrussiske konstituerende forsamlinga i Tauridapalasset i Petrograd, der Dumaen hadde hatt tilhold tidligere. Bildet er fra Wikipedia.

Dumaen var den første folkevalgte forsamlinga i Russland. Den var et resultat av 1905-revolusjonen, men var ikke så representativ fordi eiendomsbesittere hadde fått fortrinn ved valgene for å unngå for mye sosialistisk innflytelse. Dessuten hadde tsaren og overhuset med handplukka aristokrater full vetorett, så det var begrensa hva den kunne utrette uansett.

Etter februarrevolusjonen midt i mars hadde interimregjeringene under Lvov og Kerenskij påtatt seg å styre landet til det kunne velges ei konstituerende nasjonalforsamling som kunne gi imperiet en ny grunnlov. Tanken var å vente med valget til krigen var over, men kuppet til Kornilov i september overbeviste Kerenskij om at han ikke kunne vente lenger. Han skreiv ut valg til den 25. november, avskaffa monarkiet og innførte republikk uten å vente på noen ny grunnlov. Dermed mista han alle venner han hadde hatt i aristokratiet, kort tid etter at han mista alle venner i hæren ved å avsette kuppmakeren Kornilov og flere sympatisører i generalstaben. Styret hans falt lett for oktoberrevolusjonen til bolsjevikene den 7. november.

Bolsjevikene lot valget gå sin gang. De uttalte sjøl at den revolusjonære regjeringa deres av folkekommissærer bare var ei midlertidig ordning til nasjonalforsamlinga var valgt. De hadde bruk for den som legitimitetsgrunnlag fordi tyskerne betrakta dem som banditter og ville ikke forhandle med dem uten at de hadde et folkevalgt organ bak seg. Men valgresultatet var ikke så tilfredsstillende for bolsjevikene. Innen den 18. januar var 54 av de 81 valgkretsene opptelt og de sosialistrevolusjonære, som hadde opp til 60 % oppslutning på landsbygda der 80 % av russerne bodde, var klare vinnere med 40,4 % av de over 40 millioner avgitte stemmene. Bolsjevikene fikk bare 24 % tross stor oppslutning blant soldater og arbeidere bl.a. med nesten reint flertall i Moskva.

De var uenige i spørsmålet om nasjonalforsamlinga i starten. Hadde de et levedyktig alternativ til et parlamentarisk styre i sovjetsystemet? Det var ikke sikkert. Parlamentarismen var et borgerlig ideal, men den var et tveegga sverd. Den kunne tjene folkets interesser, men den også kapitalens. Teoretisk var sovjetene garantert å tjene folkets interesser, iallfall hvis de blei nøye kontrollert av noen som hadde den rette teoretiske forståelsen av hva som egentlig var best for folket. Mange av bolsjevikene var modne for en slik analyse nå, og de hadde makt å sette bak den.

Allerede den 27. november, 2 dager etter valget, holdt Lenin en tale på den ekstraordinære allrussiske kongressen for bondesovjeter der det bare var et fåtall bolsjevikdelegater. I talen snakka han om at arbeidet i nasjonalforsamlinga som nå skulle velges, var avhengig av sinnelaget til befolkninga og la til at de skulle ha tillit til det sinnelaget, men ikke glemme riflene sine.

I desember holdt 20 000 soldater, marinemannskaper, arbeidere og noen bønder et møte i Petrograd der de vedtok en resolusjon om å støtte den konstituerende nasjonalforsamlinga bare hvis den var sammensatt slik at den bekrefta resultatene av oktoberrevolusjonen og var fri for kaledinitter og ledere av det kontrarevolusjonære borgerskapet. Kaledinitter var donkosakker som fulgte lederen Aleksej Maksimovitsj Kaledin i kampen mot bolsjevikene.

Den 26. desember publiserte bolsjevikavisa Pravda noen Lenin-teser om den konstituerende nasjonalforsamlinga der essensen var at en sovjetrepublikk er en mer høyerestående form for demokrati enn en vanlig borgerlig republikk med konstituerende nasjonalforsamlinger.

I november hadde det sosialistrevolusjonære partiet, som hadde sterk støtte blant bøndene, delt seg i to deler, ei fløy som ville samarbeide med bolsjevikene og ei som ikke ville det. Skillet blei formelt i løpet av måneden, men partiet stilte felles lister i valget den 25. Derfor mente Lenin at resultatet ikke var representativt og foreslo at forsamlinga straks den trådte sammen burde vedta nyvalg for å kunne representere folkevilja bedre og la sovjetene styre landet i mellomtida.

Lenin er nokså klarspråklig (iallfall når vi kler av han de politiske frasene). Oktoberrevolusjonens interesser overtrumfer de formelle rettighetene til den konstitusjonelle forsamlinga, mener han. Å legge vekt på det formelle og juridiske uten å ta hensyn til klassekampen og borgerkrigen, er et borgerlig standpunkt og et forræderi mot proletariatet.

Han mener at det har oppstått ei krise fordi valgresultatet står i motsetning til folkets vilje og interessene til de arbeidende og undertrykte klassene, og at dette bare kan løses smertefritt ved at den nyvalgte forsamlinga godkjenner beslutninga om nyvalg, anerkjenner sovjetrevolusjonen og makta til sovjetene uten forbehold og uten å nøle slutter seg til fiendene av kontrarevolusjonen. Hvem som skal påføre de eventuelle smertene sier han bare underforstått.

Ikke alle bolsjevikene var enige i at det var hensiktsmessig å undertrykke ei folkevalgt nasjonalforsamling på denne måten. Av de bolsjevikiske delegatene som hadde blitt valgt, var flertallet for å anerkjenne den. Men på et møte i sentralkomiteen i partiet den 24. desember fikk partimedlemmene ordre om å følge Lenins linje.

Om morgenen lørdag den 18. januar samla det seg en større folkemengde i Petrograd for å marsjere til Tauridapalasset til støtte for nasjonalforsamlinga. Men det var få soldater og arbeidere som var med, antakelig var de advart, og soldater som var lojale til bolsjevikregjeringa brukte tsarens metode på dem, spredde dem med geværild.

Marija SpiridonovaViktor TsjernovI løpet av dagen samla delegatene seg. Flesteparten hadde utstyrt seg med et rikelig forråd av stearinlys og brødskiver i tilfelle bolsjevikene ville stenge av strømmen eller matforsyninga. Dusinvis av væpna vakter under ledelse av den anarkistiske eventyreren Anatolij Zjeleznjakov var postert rundt omkring i salen. Jakov Sverdlov, formann i den sentrale eksekutivkomiteen som fungerte som russisk regjering, åpna sesjonen kl. 16. Han skulle siden få en by oppkalt etter seg. Marija Spiridonova, leder av den bolsjevikvennlige delen av det sosialistrevolusjonære partiet og Viktor Tsjernov, leder av den bolsjevikskeptiske, stilte som kandidater til formannsvervet for forsamlinga. Tsjernov vant valget med 244 mot 153 stemmer.

Så la bolsjevikene fram resolusjonene fra den andre allrussiske sovjetkongressen for forsamlinga til godkjenning. De avviste dem med 237 mot 136 stemmer. Det var altså klart at forsamlinga ikke ville adlyde befalingene til Lenin. I ei pause møttes noen ledende bolsjeviker og bolsjevikvennlige sosialistrevolusjonære og kom til enighet om å oppløse forsamlinga. Før Lenin gikk og la seg, ga han Zjeleznjakov ordre om å ikke bruke makt, men holde vakt til delegatene gikk hjem av egen fri vilje.

Forhandlingene trakk ut. Delegatene ante nok at de ikke ville få anledning til å møtes til en andre sesjon. Klokka var 4 om morgenen da Zjeleznjakov kom slentrende bort til Tsjernov og sa: «Vaktene er trøtte. Jeg foreslår at du avslutter møtet og lar alle gå hjem.»

Tsjernov kasta et blikk på geværet hans og skjønte at han mente alvor. De siste minuttene av sesjonen brukte delegatene til å vedta en jordreform som var mer bondevennlig enn den kollektivistiske til bolsjevikene og en lov som gjorde Russland til en demokratisk føderasjonsrepublikk og dermed ratifiserte beslutninga til Kerenskij i september, samt en appell til ententepartnerne om en demokratisk fred. Kl. 4.40 gikk delegatene hver til sitt.

Neste sesjon var planlagt til kl. 17 lørdag den 19., men da delegatene ankom, blei de møtt av låste dører og vakter med beskjed om at den sittende sovjetregjeringa hadde oppløst forsamlinga. De omgrupperte seg til et ledig skolebygg der de begynte på en serie hemmelige møter. Demonstranter som prøvde å støtte dem, blei beskutt av rødegardistene, og tsjekaen begynte også å bli nærgående, så etter noen få dager flykta de til Kyiv, der det nasjonale ukrainske sentralrådet ennå hadde makta.

Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse

500 m menn
1.Oskar Olsen           NOR 44,9 Frogner      19.1.1918
2.Kristian Strøm        NOR 45,3 Frogner      19.1.1918
3.Sigurd Syversen       NOR 45,9 Frogner      19.1.1918
4.Theodor Pedersen      NOR 46,0 Dælenenga   30.12.1917
5.Ole Mamen             NOR 46,7 Dælenenga     6.1.1918
6.Roald Larsen          NOR 47,0 Frogner      19.1.1918
7.Martin Sæterhaug      NOR 47,2 Trondhjem    19.1.1918
8.Gustav Gulbrandsen    NOR 47,4 Frogner      19.1.1918
9.Frithjof Paulsen      NOR 47,5 Frogner     16.12.1917
10.Hans Trygve Hansen   NOR 47,8 Frogner     16.12.1917
11.Eugen Berntzen       NOR 48,0 Dælenenga     6.1.1918
Frithjof Lindteigen     NOR 48,0 Kongsberg    13.1.1918
13.Rolf Larsen          NOR 48,6 Dælenenga     6.1.1918
14.Eric Blomgren        SWE 48,7 Österm. Stockh.    17.1.1918
Axel Blomqvist          SWE 48,7 Österm. Stockh.    19.1.1918
16.Øivind Hansen        NOR 48,8 Dælenenga     6.1.1918
Birger Halvorsen        NOR 48,8 Dælenenga     6.1.1918
18.Knut Sundheim        NOR 48,9 Dælenenga     6.1.1918
Alfred Christiansen     NOR 48,9 Dælenenga     6.1.1918
Gustaf Wiberg           SWE 48,9 Österm. Stockh.    17.1.1918
Clas Thunberg           FIN 48,9 Helsinki Kai 19.1.1918
22.Erling Jensen        NOR 49,0 Dælenenga    15.1.1918
Olav Olsen              NOR 49,0 Trondhjem    19.1.1918
24.Rolv Hellum          NOR 49,1 Dælenenga     6.1.1918
25.Hilmar Engebretsen   NOR 49,5 Dælenenga     6.1.1918
Eric Wingnér            SWE 49,5 Österm. Stockh.    17.1.1918
27.Julius Eriksson      SWE 49,6 Österm. Stockh.    17.1.1918
28.Gunerius Schou       NOR 49,8 Dælenenga     1.1.1918
Erling Gulbrandsen      NOR 49,8 Kongsberg    13.1.1918
Verner Eriksson         NOR 49,8 Österm. Stockh.    19.1.1918
1000 m menn
1.Aksel Belewicz     FIN 1.55,6 Helsinki      6.1.1918
2.Waldemar Bergström FIN 1.56,7 Helsinki      6.1.1918
3.Julius Skutnabb    FIN 1.57,0 Helsinki      6.1.1918
4.Alfred Strömstén   FIN 1.58,8 Helsinki      6.1.1918
5.Arthur Lyngbakken  NOR 2.00,5 Nordre Osen 28.12.1917
6.Lorang Andresen    NOR 2.01,3 Dælenenga     1.1.1918
7.Lorang Aronsen     NOR 2.02,2 Dælenenga     1.1.1918
8.Harry Halvorsen    NOR 2.02,3 Dælenenga     1.1.1918
9.Eivind Harviken    NOR 2.07,0 Nordre Osen 28.12.1917
10.Per Moldberget    NOR 2.08,0 Nordre Osen 28.12.1917
Henry Horgen         NOR 2.08,0 Dælenenga     1.1.1918
12.Ole Odden         NOR 2.10,0 Nordre Osen 28.12.1917
13.Petter Sagbakken  NOR 2.12,0 Nordre Osen 28.12.1917
14.Nils Nergaard     NOR 2.13,5 Nordre Osen 28.12.1917
15.Harald Hagen      NOR 2.14,5 Nordre Osen 28.12.1917
1500 m menn
1.Frithjof Paulsen       NOR 2.31,1 Frogner   16.12.1917
2.Hans Trygve Hansen     NOR 2.32,5 Frogner   16.12.1917
3.Ole Mamen              NOR 2.32,9 Dælenenga   6.1.1918
4.Theodor Pedersen       NOR 2.33,4 Dælenenga   6.1.1918
5.Sigurd Syversen        NOR 2.34,5 Frogner   16.12.1917
6.Gustav Gulbrandsen     NOR 2.35,1 Frogner   16.12.1917
7.Roald Larsen           NOR 2.36,2 Dælenenga   6.1.1918
8.Oskar Olsen            NOR 2.36,3 Frogner   16.12.1917
Erling Gulbrandsen       NOR 2.36,3 Frogner    19.1.1918
Rolv Hellum              NOR 2.36,3 Frogner    19.1.1918
11.Knut Sundheim         NOR 2.36,7 Dælenenga   6.1.1918
12.Eugen Berntzen        NOR 2.36,8 Frogner    19.1.1918
13.Bjørn Refsum          NOR 2.37,4 Frogner    19.1.1918
14.Aksel Strand          NOR 2.37,5 Frogner    19.1.1918
15.Rolf Reiersen         NOR 2.38,2 Frogner    19.1.1918
16.Rolf Larsen           NOR 2.38,4 Frogner    19.1.1918
17.Alfred Christiansen   NOR 2.38,7 Frogner    19.1.1918
18.Thorstein Eng         NOR 2.39,1 Frogner    19.1.1918
19.Einar Hansen          NOR 2.39,5 Frogner    19.1.1918
20.Hilmar Engebretsen    NOR 2.39,9 Frogner    19.1.1918
21.Alf Larsen            NOR 2.40,5 Frogner    19.1.1918
22.Olav Olsen            NOR 2.41,0 Trondheim  15.1.1918
Birger Halvorsen         NOR 2.41,0 Frogner    19.1.1918
24.Peder Pedersen        NOR 2.41,2 Frogner    19.1.1918
25.Olaf Jondalen         NOR 2.41,6 Kongsberg 26.12.1917
26.Øivind Hansen         NOR 2.41,8 Kongsberg  13.1.1918
Hans Onstad              NOR 2.41,8 Frogner    19.1.1918
28.Fridtjof Bark         NOR 2.43,0 Frogner    19.1.1918
29.Wilhelm Larsen        NOR 2.43,1 Frogner    19.1.1918
30.Ole Olsen             NOR 2.43,2 Dælenenga   1.1.1918
Dagfinn Elnæs            NOR 2.43,2 Frogner    19.1.1918
5000 m menn
1.Ole Mamen            NOR  8.37,0 Dælenenga   5.1.1918
2.Roald Larsen         NOR  8.50,4 Dælenenga   5.1.1918
3.Theodor Pedersen     NOR  8.59,7 Dælenenga   5.1.1918
4.Sigurd Syversen      NOR  9.00,0 Dælenenga   5.1.1918
5.Ole Olsen            NOR  9.10,5 Dælenenga   5.1.1918
6.Wilhelm Larsen       NOR  9.19,5 Dælenenga   5.1.1918
7.Eugen Berntzen       NOR  9.21,7 Dælenenga   5.1.1918
8.Rolv Hellum          NOR  9.25,8 Dælenenga   5.1.1918
9.Henry Aahlander      NOR  9.29,5 Dælenenga   5.1.1918
10.Hans Trygve Hansen  NOR  9,38,4 Kongsberg    13.1.1918
11.Erling Nilsen       NOR  9.41,5 Dælenenga   5.1.1918
12.Markus Olsen        NOR  9.44,3 Dælenenga   5.1.1918
13.Asbjørn Gulbrandsen NOR  9.47,5 Dælenenga   5.1.1918
14.Øivind Hansen       NOR  9.48,0 Dælenenga   5.1.1918
15.Bjørn Refsum        NOR  9.49,2 Dælenenga   5.1.1918
16.Knut Sundheim       NOR  9.49,5 Dælenenga   5.1.1918
17.Aksel Strand        NOR  9.49,8 Dælenenga   5.1.1918
18.Leif Eggan          NOR  9.50,5 Trondheim    17.1.1918
19.Julius Skutnabb     FIN  9.52,6 Helsinki Kai 19.1.1918
20.Ernst Kleven        NOR  9.53,5 Dælenenga   5.1.1918
21.Clas Thunberg       FIN  9.53,8 Helsinki Kai 19.1.1918
22.Eric Blomgren       SWE  9.55,1 Örebro       13.1.1918
23.Peder Petersen      NOR  9.56,4 Trondheim    19.1.1918
24.Arvo Tuomainen      FIN  9.58,5 Helsinki Kai 19.1.1918
25.Lars Backe          NOR 10.00,8 Dælenenga   5.1.1918
26.Johan Narvestad     NOR 10.02,0 Dælenenga   5.1.1918
27.Hilmar Engebretsen  NOR 10.02,2 Dælenenga   5.1.1918
28.Axel Eriksson       SWE 10.03,2 Örebro       13.1.1918
29.Rolf Larsen         NOR 10.05,2 Dælenenga   5.1.1918
30.Bjarne Granaas      NOR 10.05,3 Trondheim    17.1.1918
10000 m menn
1.Kristian Strøm     NOR 18.32,9 Frogner         19.1.1918
2.Frithjof Paulsen   NOR 18.36,7 Frogner         19.1.1918
3.Ole Mamen          NOR 18.48,9 Frogner         19.1.1918
4.Roald Larsen       NOR 19.03,8 Frogner         19.1.1918
5.Gustav Gulbrandsen NOR 19.04,0 Frogner         19.1.1918
6.Theodor Pedersen   NOR 19.12,3 Frogner         19.1.1918
7.Oskar Olsen        NOR 19.15,0 Frogner         19.1.1918
8.Hans Trygve Hansen NOR 19.20,9 Frogner         19.1.1918
9.Eric Blomgren      SWE 20.33,2 Österm. Stockh. 19.1.1918
10.Verner Eriksson   SWE 21.47,7 Österm. Stockh. 19.1.1918
11.Erik Augustsson   SWE 22.29,5 Österm. Stockh. 19.1.1918
12.Robert Andersson  SWE 22.43,4 Österm. Stockh. 19.1.1918
13.John Augustsson   SWE 23.33,3 Österm. Stockh. 19.1.1918

Gjeldende adelskalender

1.Oscar Mathisen            NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960
2.Kristian Strøm            NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283
3.Vasilij Ippolitov         RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735
4.Nikolaj Strunnikov        RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313
5.Thomas Bohrer             AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383
6.Peder Østlund             NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443
7.Ole Mamen                 NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415
8.Martin Sæterhaug          NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640
9.Moje Öholm                SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987
10.Jakov Melnikov           RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113
11.Henning Olsen            NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138
12.Gunnar Strömstén         FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197
13.Jaap Eden                NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227
14.Julius Skutnabb          FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707
15.Sverre Aune              NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847
16.Johan Schwartz           NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857
17.Platon Ippolitov         RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087
18.Rudolf Gundersen         NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117
19.Sigurd Mathisen          NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413
20.Arvo Tuomainen           FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450
21.Eric Blomgren            SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502
22.Trygve Lundgreen         NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715
23.Julius Seyler            GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850
24.Bjarne Frang             NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908
25.Frithjof Paulsen         NOR 47,1-2.28,7-8.50,7-18.09,3 204,202
26.Theodor Pedersen         NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462
27.Väinö Wickström          FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605
28.Otto Andersson           SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697
29.Antti Wiklund            FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807
30.Arne Schrey              FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053
30.Vladimir Kalinin         RUS 45,2-2.28,8-9.04,2-18.51,0 205,770
28.Walter Tverin            FIN 46,0-2.28,5-9.06,4-18.35,4 205,910
Clas Thunberg FIN 46,3-2.26,7-9.05,0-18.48,9 206,145
Waldemar Bergström FIN 48,4-2.35,0-8.46,0-18.15,5 207,442
Gustav Gulbrandsen NOR 46,9-2.29,8-9.03,9-18.43,9 207,418
Sigurd Syversen NOR 45,9-2.29,9-9.00,0-18.51,9 206,462
Axel Lindholm FIN 47,1-2.30,2-9.13,0-19.02,0 209,567
Arvo Jalovaara FIN 49,1-2.30,8-9.03,5-18.35,0 209,467
Alfred Strömstén FIN 49,3-2.34,8-9.09,8-18.41,4 211,950
Gösta Strömstén FIN 50,0-2.34,8-9.17,1-18.58,9 214,255
Axel Blomqvist SWE 45,2-2.30,7-9.10,1-18.34,0 206,143
Ilmari Danska FIN 47,4-2.35,4-9.32,0-19.59,6 216,380
Aksel Belewicz FIN 48,9-2.35,2-9.38,2-20.12,3 219,068
Harald Strøm             NOR 51,8-2.42,3
Ole Olsen                NOR 49,9-2.33,7-9.10,5
Oskar Olsen NOR 44,9-2.30,4-9.17,1-18.37,2 206,603
Hans Trygve Hansen NOR 47,8-2.31,9-9.07,2-19.20,9 211,198
Roald Larsen NOR 47,0-2.32,5-8.50,4-19.03,8 208,063
Rolf Reiersen NOR 51,2-2.38,2
Eugen Berntzen NOR 48,0-2.37,0-9.21,7
Olav Olsen NOR 47,3-2.32,7-9.00,3
Gustaf Wiberg SWE 46,6-2.31,5-9.09,2-19.05,8 209,310
Petrus Axelson SWE 47,2-2.29,0-8.56,2-18.29,3 205,952
Knut Sundheim NOR 49,3-2.36,7-9.24,0
Harald Halvorsen NOR 51,1-2.56,9-10.17,5