Poengsummer!
Finaleturneringa for gutteløpere i Garfield-parken i Chicago trakk 10000 tilskuere. 6177 gutteløpere fra de 64 forskjellige isdekte leikeplassene i byen hadde deltatt i kvalifiseringa og 371 av dem hadde kvalifisert seg til finalen. Dette var et arrangement som Chicago Tribune hadde sponsa og gitt navn til siden 1916. Finalestevnet skulle egentlig gått lørdag den 12., men på grunn av en ny snøstorm og sterk kulde måtte det utsettes. Denne lørdagen var været ideelt med sol og friskt vintervær.
Det var mange heat med opptil 12 deltakere i hvert heat, og mange fall og kollisjoner, særlig i svingene, men bare én diskvalifikasjon for ufin taktikk og ingen alvorlige skader. Løperne oppførte seg mer eksemplarisk enn publikum, som ofte var for ivrige og måtte jages vekk fra isen. Overlegne vinnere av Tribune-skjoldet var Fiske Park playground, som hadde gode løpere i flere klasser og skåra 13 poeng. Ingen andre hadde flere enn 5. Men den klart beste løperen individuelt var 15 år gamle Harry Kaskey som gikk 440 yards på 49,6 på den oppgåtte laguneisen og var raskere enn noen av 16-, 17-, eller 18-åringene. Dette var nok en kar vi skulle få se mer til, var det mange av de 10000 rundt banen som var overbeviste om.
Chicago Tribune oppgir alle heatvinnerne og noen til:
220 yards 12–14 år, klasse A heat 1: George Thompson, Avondale Park 29,2 2: R. McCauley, Commercial Club 28,2 3: Altermein, Emmet playground 29,2 4: R. Wilke, McCormick playground 27,8 5: J. Jacobson, Mozart Park 29,8 6: M. Smith, Fiske Park 28,2 Semifinale 1: George Thompson 28,6 2: R. McCauley 28,8 3: R. Wilke 29,0 4: R. Gascon, Henry playground 28,8 Finale: George Thompson 28,6 foran Wilke og Gascon Klasse B heat 1: R. Wagner, Agassiz school playground 30,2 2: L. Bergbom, Brentano school playground 31,4 3: R. Morton, Drake school playground 33,4 4: A. Lund, Henry playground 32,0 5: W. Disano, McLaren Park 35,0 6: L. Lunguth, Mozart Park 31,2 7: J. Novak, Spry school playground 30,4 Semifinale 1: L. Lunguth 31,0 2: R. Wagner 32,8 3: A. Lund 29,6 4: W. Disano 31,4 Finale: R. Wagner 29,6 foran Lunguth og Disano 440 yards 15–17 år klasse A heat 1: G. McKenny, Christopher playground 53,0 foran B. Rutherford, Carter playground 2: H. Kaskey, Corkery School playground 55,4 foran W. Stell, Emmet 3: H. Lifendahl, Field branch 57,0 foran G. Bilek, McCormick 4: J. Beran, Mitchell Park 54,0 foran E. Thorp, Oakland playground 5: W. Redlick, Lemoyne playground 53,0 foran Cox, Watson Park Semifinale 1: H. Lifendahl 50,4 foran Beran og Bilek 2: H. Kaskey 50,6 foran McKenny og Redlick Finale: H. Kaskey 49,6 foran Beran og McKenny Klasse B heat 1: C. Brosch, Avondale Park 58,2 foran H. Zick, Christopher playground 2: D. Green, Doolittle school playground 64,8 foran J. Maloney, Earl Park 3: W. Epple, Fiske Park 59,2 foran B. Kasvalinska, Gary playground 4: H. Bothman, Mozart Park 63,0 foran T. De Rosa, Raster playground 5: M. Sweeney, Waters playground 61,4 foran H. Mallody, Carter playground Semifinale 1: H. Zick 57,4 foran Green 2: W. Epple 56,0 foran Kasvalinska Finale: W. Epple 56,8 foran Green og Kasvalinska 880 yards gutter 18 år og eldre heat 1: E. Allen, Cameron school playground 1.56,0 foran W. Zimmer, Audubon school playground 2: A. Hohman, Emmet Park 1.55,4 foran T. Tapinka, Corkery school playground 3: H. Grumfelder, Mozart Park 1.51,0 foran J. Liske, Henry playground 4: E. Birch, Fiske Park 1.46,4 foran W. Fee, Swift school playground Finale: W. Fee 1.49,6 foran Birch og Grumfelder Klasse B heat 1: C. Mellor, Brentano school playground 2.06,0 foran Laning, Burroughs school playground 2: E. Murphy, Fiske Park 1.58,0 foran W. Guck, Mozart Park Finale: E. Murphy 1.54,0 foran Mellor og Guck Grammar school-stafett, 1 engelsk mil heat 1: Fiske Park 4.10,0 foran Delano Elementary School 2: Emmet Park 4.08,8 foran Belding Elementary School Finale: Delano (D. McCarl, H. Crawford, R. Martin, Fred Groth, R. Kevil og L. Quirk) 4.03,0 foran Emmet og Belding Åpen stafett, 1 engelsk mil Fiske Park (W. Epple, C. Cameron, E. Murphy og E. Birch) 3.28,0 foran Corkery og Avondale
Det var mye knall og fall i stafettene, særlig de med seksmannslag.
Det ser ut til at det fortsatt hersker forvirring om statusen for den profesjonelle VM-tittelen. Boston Globe trykker lørdag 18. januar en artikkel der det står at Morris Wood protesterer mot at Bobby McLean kalles verdensmester bare fordi han slo Oscar Mathisen i 5 av 6 løp. Han er sjøl ivrig etter å få en tittelkamp mot McLean, og avisa kan røpe at det skal være et stort skøytestevne på marinestasjonen like nord for Chicago og at McLean har sagt at han ikke bare skal delta, men også er villig til å forsvare tittelen sin, hva nå enn den måtte bestå i. Wood har altså sjansen der.
Nate Lewis var forretningsfører for McLean i 1918. Han hadde tidligere hatt samme rolle for flere proffboksere og var tidligere proffbokser sjøl. Lørdag den 19. var han i New York for å undertegne kontrakt med Edmund Lamy om en tittelkamp i februar. Lamy var offisiell innehaver av det amerikanske proffmesterskapet, så her fikk Bobby seg en mulighet til å kjempe om en virkelig tittel. Bildet er fra «Chicago Boxing» av J. Johnson og Sean Curtin (2005).
Tredje helga i januar åpna finnene skøytesesongen for alvor med Spartas nasjonale løp på Kaisaniemi-banen i Helsinki. Eliten møtte fulltallig med Skutnabb, Tuomainen og Thunberg i spissen. Altså ser skismaet fra fjoråret ut til å være overstått, finsk- og svenskspråklige løpere deltar i full forbrødring. Stevnet begynte lørdag den 19. januar kl. 15.15 med 500 og 5000 m. Det var ganske gode isforhold, men som i nesten hele fjorårssesongen blei stevnedagen ødelagt av en stormende kastevind med snø som piska løperne i ansiktet gjennom halve banen. Tidene var derfor ikke noe særlig å skryte av: Thunberg vant 500 m klart på 48,9. Aksel Belewicz var nr. 2 med 50,0 og Julius Skutnabb og Ilmari Danska delte tredjeplassen med 50,9. Skutnabb vant 5000 m med 9.52,6, her fikk Thunberg 9.53,8, Tuomainen 9.58,5 og Belewicz 10.23,9 på de neste plassene.
Det som var særdeles interessant med dette stevnet er at man her brukte vanlige sammenlagtpoeng for første gang til å bestemme rekkefølgen mellom løperne. Tidligere hadde man brukt dem i klubbkamper og til å skille mellom løpere som hadde samme plassiffersum. Thunberg hadde tatt en klar ledelse etter første dag med 108,280 poeng med Skutnabb, 110,160, Tuomainen, 111,950, og Belewicz, 112,390 på de neste plassene. De brukte også tre desimaler helt fra starten. Det var ikke helt uten unntak de første åra etterpå.
Svenskene hadde også et stevne denne helga, et distriktsmesterskap på Östermalmstadion i Stockholm. Tidene var ikke så gode her heller, så det kan vel ha vært vind der også. Axel Blomqvist vant 500 m på 48,7 foran Verner Eriksson og Erik Wingnér, 49,8, og Eric Blomgren 50,7. Blomgren vant sesongens første milløp på 20.33,2. Han var et hav foran Eriksson som fikk 21.47,7 og Erik Augustsson som fikk 22.29,5.
I Norge var det stevner i Kristiania, Trondhjem og Larvik. På Frogner var det klart for årets første storstevne, løpet om Jac. Lindvigs pokal. Alle de beste østlendingene var på plass, og Kristian Strøm årsdebuterte. Det store spørsmålet var om Strøm kunne hamle opp med 8.37-mannen Mamen på langdistansene. Været lørdag var pent og uten særlig vind, men litt kaldere enn det ideelle. 2–3 tusen av de 6000 gratisinviterte skoleelevene møtte på tribunene, og det bidro til å gjøre lørdagspublikummet fyldigere enn vanlig. Bildene er fra avisa «Den 17de mai»
Strøm sesongdebuterte allerede i første par på 500 m og gikk en glimrende sprint på 45,3 i par med Theodor Pedersen som fikk 46,8. Men i andre par kom Oskar Olsen, som aspirerte til å bli Norges nye sprintess og gikk et kanonløp i par med Gustav Gulbrandsen. Det endte med ny pers på 44,9, 2,5 sekunder foran parkameraten. Norges sjette mann under 45, og verdens åttende. To Oler kom i tredje par, Ole Mamen og Ole Olsen. Det var ikke noen sprintfest, og den mest rutinerte av dem vant med 48,2 mot 49,0, klar pers på sistnevnte. I fjerde par møttes Sigurd Syversen og Roald Larsen, to karer med stor framgang denne sesongen. Syversen vant og bekrefta framgangen med ny pers på 45,9. Larsen persa også med 47,0. I siste par kom Frithjof Paulsen og Hans Trygve Hansen som gikk på henholdsvis 47,5 og 48,0.
500 m 1.Oskar Olsen KSK 44,9p 2.Kristian Strøm Hortens SK 45,3 3.Sigurd Syversen KSK 45,9p 4.Theodor Pedersen KSK 46,8 5.Roald Larsen KSK 47,0p 6.Gustav Gulbrandsen KSK 47,4 7.Frithjof Paulsen KSK 47,5 8.Hans Trygve Hansen KSK 48,0 9.Ole Mamen KSK 48,2 10.Ole Olsen KIF 49,0p
Erling Gulbrandsen og Rolv Hellum delte seieren på en 1500 m for junior med 2.36,3. Eugen Berntzen var nr. 3 på 2.36,8.
Det var 19 par på denne 1500-meteren, og milløpet måtte gå i lampelys. Første par var Gulbrandsen og Larsen, og det var en prima duell som sistnevnte, en av tre debutanter på distansen, vant på en måte som fikk de resterende publikummerne til å trykke han til hjertet sitt. 19.03,8 og 19.04,0.
Paulsen og Hansen var neste par, og det var mer ensidig. Paulsen gjorde ikke skam på milslukerryktet sitt og tok ledelsen med 18.36,7. Hansen, dagens andre mildebutant, var nesten ei runde bak.
Syversen og Pedersen var neste. Overraskende nok måtte Syversen bryte, men Pedersen fullførte på 19.12,8.
Nest siste par var Kristian Strøm mot Oskar Olsen. Strøm løp kraftfullt som alltid. Han ville slå bestetida og gjorde det med 18.32,9. Olsen fikk 19.15,0 og var nesten ei runde bak han også.
Men hva kunne Mamen klare i siste par. Som parkamerat hadde han med seg odølingen Ole Olsen, som skulle bli den tredje debutanten på distansen. Men begge rota seg bort. Mamen åpna hardt og fikk tidlig et stort forsprang på Strøm. Men litt etter litt måtte han gi slipp på det. Mot slutten kom han på etterskudd, og mest som han skulle begynne på oppløpet, gikk han over ende og måtte nøye seg med tredjeplass på 18.48,9. Det var skuffende etter 8.37-løpet, men han hadde vært gjennom en hard forkjølelse og var visst ikke helt frisk ennå. 500-meteren tyda også på det. Ole Olsen, som lå ei runde bak, veksla feil i alt oppstyret og måtte diskes. Slik endte altså mildebuten hans. Men skal tru om ikke han får flere sjanser.
10000 m 1.Kristian Strøm Hortens SK 18.32,9 2.Frithjof Paulsen KSK 18.36,7 3.Ole Mamen KSK 18.48,9f 4.Roald Larsen KSK 19.03,8p 5.Gustav Gulbrandsen KSK 19.04,0 6.Theodor Pedersen KSK 19.12,3 7.Oskar Olsen KSK 19.15,0 8.Hans Trygve Hansen KSK 19.20,9p Sigurd Syversen KSK brutt Ole Olsen KIF disk.
Trønderne hadde også et todagersstevne. I referatet i søndagsnummeret til Adressa får vi vite at «av alle sportsstevner har skøiteløpene et eget festlig præg.» Og det kan vi jo ikke bestride. Musikkens gamle, kjente melodier vekte minner fra gamle glansfulle dager da Oscar Mathisen og Martin Sæterhaug kjempa om laurbær under jubelen fra tusener.
Sæterhaug er forresten med ennå, og han årsdebuterer denne lørdagen. Han uttaler til avisa at han nå har løpt i 18 år, og de siste åra har han løpt fordi Trondhjem har hatt så få seniorer. Han hadde venta på at de skulle få så mange gode seniorer at han kunne trekke seg tilbake, men så lenge de ikke var flere, syntes han at han måtte holde ut.
Det hadde jo sett dårlig ut hvis det ikke var for Sæterhaug, det er sant nok. Men vi får se hva Olav Olsen kan utrette. Sverre Aune viste jo lovende takter få år tilbake, men nå har han for mye å gjøre i politiet. Han har ikke trent den siste uka, og det er uvisst hva det blir til med sesongen.
Det tok tid å få brukbar is i trønderbyen, og ingen andre hadde heller mer enn et par ukers istrening. Den siste uka hadde klubben også brukt 2000 kroner på å få snø av banen. Lørdagen var det brukbare forhold, men på kvelden kom snøen tilbake, slik at juniorene som gikk 5000 m fikk vanskelige forhold.
Dagens første øvelse var 500 m for junior, som Peder Petersen vant på 51,2. I senior gikk hain Martin godt og fikk 47,2, mens Olav Olsen gikk på 49,0 og Johan Sæterhaug på 52,4. Leif Eggan vant 5000 m junior på 9.55,6. Petersen fikk 9.56,4 og Bjarne Granaas var nr. 3 på 10.13,5. Med dette er juniorene ferdige for helga. Søndag går seniorene 1500 og 5000 m. Start kl. 12.15. Møt opp!
Dagen før, fredag den 18. januar, møttes den allrussiske konstituerende forsamlinga i Tauridapalasset i Petrograd, der Dumaen hadde hatt tilhold tidligere. Bildet er fra Wikipedia.
Dumaen var den første folkevalgte forsamlinga i Russland. Den var et resultat av 1905-revolusjonen, men var ikke så representativ fordi eiendomsbesittere hadde fått fortrinn ved valgene for å unngå for mye sosialistisk innflytelse. Dessuten hadde tsaren og overhuset med handplukka aristokrater full vetorett, så det var begrensa hva den kunne utrette uansett.
Etter februarrevolusjonen midt i mars hadde interimregjeringene under Lvov og Kerenskij påtatt seg å styre landet til det kunne velges ei konstituerende nasjonalforsamling som kunne gi imperiet en ny grunnlov. Tanken var å vente med valget til krigen var over, men kuppet til Kornilov i september overbeviste Kerenskij om at han ikke kunne vente lenger. Han skreiv ut valg til den 25. november, avskaffa monarkiet og innførte republikk uten å vente på noen ny grunnlov. Dermed mista han alle venner han hadde hatt i aristokratiet, kort tid etter at han mista alle venner i hæren ved å avsette kuppmakeren Kornilov og flere sympatisører i generalstaben. Styret hans falt lett for oktoberrevolusjonen til bolsjevikene den 7. november.
Bolsjevikene lot valget gå sin gang. De uttalte sjøl at den revolusjonære regjeringa deres av folkekommissærer bare var ei midlertidig ordning til nasjonalforsamlinga var valgt. De hadde bruk for den som legitimitetsgrunnlag fordi tyskerne betrakta dem som banditter og ville ikke forhandle med dem uten at de hadde et folkevalgt organ bak seg. Men valgresultatet var ikke så tilfredsstillende for bolsjevikene. Innen den 18. januar var 54 av de 81 valgkretsene opptelt og de sosialistrevolusjonære, som hadde opp til 60 % oppslutning på landsbygda der 80 % av russerne bodde, var klare vinnere med 40,4 % av de over 40 millioner avgitte stemmene. Bolsjevikene fikk bare 24 % tross stor oppslutning blant soldater og arbeidere bl.a. med nesten reint flertall i Moskva.
De var uenige i spørsmålet om nasjonalforsamlinga i starten. Hadde de et levedyktig alternativ til et parlamentarisk styre i sovjetsystemet? Det var ikke sikkert. Parlamentarismen var et borgerlig ideal, men den var et tveegga sverd. Den kunne tjene folkets interesser, men den også kapitalens. Teoretisk var sovjetene garantert å tjene folkets interesser, iallfall hvis de blei nøye kontrollert av noen som hadde den rette teoretiske forståelsen av hva som egentlig var best for folket. Mange av bolsjevikene var modne for en slik analyse nå, og de hadde makt å sette bak den.
Allerede den 27. november, 2 dager etter valget, holdt Lenin en tale på den ekstraordinære allrussiske kongressen for bondesovjeter der det bare var et fåtall bolsjevikdelegater. I talen snakka han om at arbeidet i nasjonalforsamlinga som nå skulle velges, var avhengig av sinnelaget til befolkninga og la til at de skulle ha tillit til det sinnelaget, men ikke glemme riflene sine.
I desember holdt 20 000 soldater, marinemannskaper, arbeidere og noen bønder et møte i Petrograd der de vedtok en resolusjon om å støtte den konstituerende nasjonalforsamlinga bare hvis den var sammensatt slik at den bekrefta resultatene av oktoberrevolusjonen og var fri for kaledinitter og ledere av det kontrarevolusjonære borgerskapet. Kaledinitter var donkosakker som fulgte lederen Aleksej Maksimovitsj Kaledin i kampen mot bolsjevikene.
Den 26. desember publiserte bolsjevikavisa Pravda noen Lenin-teser om den konstituerende nasjonalforsamlinga der essensen var at en sovjetrepublikk er en mer høyerestående form for demokrati enn en vanlig borgerlig republikk med konstituerende nasjonalforsamlinger.
I november hadde det sosialistrevolusjonære partiet, som hadde sterk støtte blant bøndene, delt seg i to deler, ei fløy som ville samarbeide med bolsjevikene og ei som ikke ville det. Skillet blei formelt i løpet av måneden, men partiet stilte felles lister i valget den 25. Derfor mente Lenin at resultatet ikke var representativt og foreslo at forsamlinga straks den trådte sammen burde vedta nyvalg for å kunne representere folkevilja bedre og la sovjetene styre landet i mellomtida.
Lenin er nokså klarspråklig (iallfall når vi kler av han de politiske frasene). Oktoberrevolusjonens interesser overtrumfer de formelle rettighetene til den konstitusjonelle forsamlinga, mener han. Å legge vekt på det formelle og juridiske uten å ta hensyn til klassekampen og borgerkrigen, er et borgerlig standpunkt og et forræderi mot proletariatet.
Han mener at det har oppstått ei krise fordi valgresultatet står i motsetning til folkets vilje og interessene til de arbeidende og undertrykte klassene, og at dette bare kan løses smertefritt ved at den nyvalgte forsamlinga godkjenner beslutninga om nyvalg, anerkjenner sovjetrevolusjonen og makta til sovjetene uten forbehold og uten å nøle slutter seg til fiendene av kontrarevolusjonen. Hvem som skal påføre de eventuelle smertene sier han bare underforstått.
Ikke alle bolsjevikene var enige i at det var hensiktsmessig å undertrykke ei folkevalgt nasjonalforsamling på denne måten. Av de bolsjevikiske delegatene som hadde blitt valgt, var flertallet for å anerkjenne den. Men på et møte i sentralkomiteen i partiet den 24. desember fikk partimedlemmene ordre om å følge Lenins linje.
Om morgenen lørdag den 18. januar samla det seg en større folkemengde i Petrograd for å marsjere til Tauridapalasset til støtte for nasjonalforsamlinga. Men det var få soldater og arbeidere som var med, antakelig var de advart, og soldater som var lojale til bolsjevikregjeringa brukte tsarens metode på dem, spredde dem med geværild.
I løpet av dagen samla delegatene seg. Flesteparten hadde utstyrt seg med et rikelig forråd av stearinlys og brødskiver i tilfelle bolsjevikene ville stenge av strømmen eller matforsyninga. Dusinvis av væpna vakter under ledelse av den anarkistiske eventyreren Anatolij Zjeleznjakov var postert rundt omkring i salen. Jakov Sverdlov, formann i den sentrale eksekutivkomiteen som fungerte som russisk regjering, åpna sesjonen kl. 16. Han skulle siden få en by oppkalt etter seg. Marija Spiridonova, leder av den bolsjevikvennlige delen av det sosialistrevolusjonære partiet og Viktor Tsjernov, leder av den bolsjevikskeptiske, stilte som kandidater til formannsvervet for forsamlinga. Tsjernov vant valget med 244 mot 153 stemmer.
Så la bolsjevikene fram resolusjonene fra den andre allrussiske sovjetkongressen for forsamlinga til godkjenning. De avviste dem med 237 mot 136 stemmer. Det var altså klart at forsamlinga ikke ville adlyde befalingene til Lenin. I ei pause møttes noen ledende bolsjeviker og bolsjevikvennlige sosialistrevolusjonære og kom til enighet om å oppløse forsamlinga. Før Lenin gikk og la seg, ga han Zjeleznjakov ordre om å ikke bruke makt, men holde vakt til delegatene gikk hjem av egen fri vilje.
Forhandlingene trakk ut. Delegatene ante nok at de ikke ville få anledning til å møtes til en andre sesjon. Klokka var 4 om morgenen da Zjeleznjakov kom slentrende bort til Tsjernov og sa: «Vaktene er trøtte. Jeg foreslår at du avslutter møtet og lar alle gå hjem.»
Tsjernov kasta et blikk på geværet hans og skjønte at han mente alvor. De siste minuttene av sesjonen brukte delegatene til å vedta en jordreform som var mer bondevennlig enn den kollektivistiske til bolsjevikene og en lov som gjorde Russland til en demokratisk føderasjonsrepublikk og dermed ratifiserte beslutninga til Kerenskij i september, samt en appell til ententepartnerne om en demokratisk fred. Kl. 4.40 gikk delegatene hver til sitt.
Neste sesjon var planlagt til kl. 17 lørdag den 19., men da delegatene ankom, blei de møtt av låste dører og vakter med beskjed om at den sittende sovjetregjeringa hadde oppløst forsamlinga. De omgrupperte seg til et ledig skolebygg der de begynte på en serie hemmelige møter. Demonstranter som prøvde å støtte dem, blei beskutt av rødegardistene, og tsjekaen begynte også å bli nærgående, så etter noen få dager flykta de til Kyiv, der det nasjonale ukrainske sentralrådet ennå hadde makta.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Oskar Olsen NOR 44,9 Frogner 19.1.1918 2.Kristian Strøm NOR 45,3 Frogner 19.1.1918 3.Sigurd Syversen NOR 45,9 Frogner 19.1.1918 4.Theodor Pedersen NOR 46,0 Dælenenga 30.12.1917 5.Ole Mamen NOR 46,7 Dælenenga 6.1.1918 6.Roald Larsen NOR 47,0 Frogner 19.1.1918 7.Martin Sæterhaug NOR 47,2 Trondhjem 19.1.1918 8.Gustav Gulbrandsen NOR 47,4 Frogner 19.1.1918 9.Frithjof Paulsen NOR 47,5 Frogner 16.12.1917 10.Hans Trygve Hansen NOR 47,8 Frogner 16.12.1917 11.Eugen Berntzen NOR 48,0 Dælenenga 6.1.1918 Frithjof Lindteigen NOR 48,0 Kongsberg 13.1.1918 13.Rolf Larsen NOR 48,6 Dælenenga 6.1.1918 14.Eric Blomgren SWE 48,7 Österm. Stockh. 17.1.1918 Axel Blomqvist SWE 48,7 Österm. Stockh. 19.1.1918 16.Øivind Hansen NOR 48,8 Dælenenga 6.1.1918 Birger Halvorsen NOR 48,8 Dælenenga 6.1.1918 18.Knut Sundheim NOR 48,9 Dælenenga 6.1.1918 Alfred Christiansen NOR 48,9 Dælenenga 6.1.1918 Gustaf Wiberg SWE 48,9 Österm. Stockh. 17.1.1918 Clas Thunberg FIN 48,9 Helsinki Kai 19.1.1918 22.Erling Jensen NOR 49,0 Dælenenga 15.1.1918 Olav Olsen NOR 49,0 Trondhjem 19.1.1918 24.Rolv Hellum NOR 49,1 Dælenenga 6.1.1918 25.Hilmar Engebretsen NOR 49,5 Dælenenga 6.1.1918 Eric Wingnér SWE 49,5 Österm. Stockh. 17.1.1918 27.Julius Eriksson SWE 49,6 Österm. Stockh. 17.1.1918 28.Gunerius Schou NOR 49,8 Dælenenga 1.1.1918 Erling Gulbrandsen NOR 49,8 Kongsberg 13.1.1918 Verner Eriksson NOR 49,8 Österm. Stockh. 19.1.1918
1000 m menn 1.Aksel Belewicz FIN 1.55,6 Helsinki 6.1.1918 2.Waldemar Bergström FIN 1.56,7 Helsinki 6.1.1918 3.Julius Skutnabb FIN 1.57,0 Helsinki 6.1.1918 4.Alfred Strömstén FIN 1.58,8 Helsinki 6.1.1918 5.Arthur Lyngbakken NOR 2.00,5 Nordre Osen 28.12.1917 6.Lorang Andresen NOR 2.01,3 Dælenenga 1.1.1918 7.Lorang Aronsen NOR 2.02,2 Dælenenga 1.1.1918 8.Harry Halvorsen NOR 2.02,3 Dælenenga 1.1.1918 9.Eivind Harviken NOR 2.07,0 Nordre Osen 28.12.1917 10.Per Moldberget NOR 2.08,0 Nordre Osen 28.12.1917 Henry Horgen NOR 2.08,0 Dælenenga 1.1.1918 12.Ole Odden NOR 2.10,0 Nordre Osen 28.12.1917 13.Petter Sagbakken NOR 2.12,0 Nordre Osen 28.12.1917 14.Nils Nergaard NOR 2.13,5 Nordre Osen 28.12.1917 15.Harald Hagen NOR 2.14,5 Nordre Osen 28.12.1917
1500 m menn 1.Frithjof Paulsen NOR 2.31,1 Frogner 16.12.1917 2.Hans Trygve Hansen NOR 2.32,5 Frogner 16.12.1917 3.Ole Mamen NOR 2.32,9 Dælenenga 6.1.1918 4.Theodor Pedersen NOR 2.33,4 Dælenenga 6.1.1918 5.Sigurd Syversen NOR 2.34,5 Frogner 16.12.1917 6.Gustav Gulbrandsen NOR 2.35,1 Frogner 16.12.1917 7.Roald Larsen NOR 2.36,2 Dælenenga 6.1.1918 8.Oskar Olsen NOR 2.36,3 Frogner 16.12.1917 Erling Gulbrandsen NOR 2.36,3 Frogner 19.1.1918 Rolv Hellum NOR 2.36,3 Frogner 19.1.1918 11.Knut Sundheim NOR 2.36,7 Dælenenga 6.1.1918 12.Eugen Berntzen NOR 2.36,8 Frogner 19.1.1918 13.Bjørn Refsum NOR 2.37,4 Frogner 19.1.1918 14.Aksel Strand NOR 2.37,5 Frogner 19.1.1918 15.Rolf Reiersen NOR 2.38,2 Frogner 19.1.1918 16.Rolf Larsen NOR 2.38,4 Frogner 19.1.1918 17.Alfred Christiansen NOR 2.38,7 Frogner 19.1.1918 18.Thorstein Eng NOR 2.39,1 Frogner 19.1.1918 19.Einar Hansen NOR 2.39,5 Frogner 19.1.1918 20.Hilmar Engebretsen NOR 2.39,9 Frogner 19.1.1918 21.Alf Larsen NOR 2.40,5 Frogner 19.1.1918 22.Olav Olsen NOR 2.41,0 Trondheim 15.1.1918 Birger Halvorsen NOR 2.41,0 Frogner 19.1.1918 24.Peder Pedersen NOR 2.41,2 Frogner 19.1.1918 25.Olaf Jondalen NOR 2.41,6 Kongsberg 26.12.1917 26.Øivind Hansen NOR 2.41,8 Kongsberg 13.1.1918 Hans Onstad NOR 2.41,8 Frogner 19.1.1918 28.Fridtjof Bark NOR 2.43,0 Frogner 19.1.1918 29.Wilhelm Larsen NOR 2.43,1 Frogner 19.1.1918 30.Ole Olsen NOR 2.43,2 Dælenenga 1.1.1918 Dagfinn Elnæs NOR 2.43,2 Frogner 19.1.1918
5000 m menn 1.Ole Mamen NOR 8.37,0 Dælenenga 5.1.1918 2.Roald Larsen NOR 8.50,4 Dælenenga 5.1.1918 3.Theodor Pedersen NOR 8.59,7 Dælenenga 5.1.1918 4.Sigurd Syversen NOR 9.00,0 Dælenenga 5.1.1918 5.Ole Olsen NOR 9.10,5 Dælenenga 5.1.1918 6.Wilhelm Larsen NOR 9.19,5 Dælenenga 5.1.1918 7.Eugen Berntzen NOR 9.21,7 Dælenenga 5.1.1918 8.Rolv Hellum NOR 9.25,8 Dælenenga 5.1.1918 9.Henry Aahlander NOR 9.29,5 Dælenenga 5.1.1918 10.Hans Trygve Hansen NOR 9,38,4 Kongsberg 13.1.1918 11.Erling Nilsen NOR 9.41,5 Dælenenga 5.1.1918 12.Markus Olsen NOR 9.44,3 Dælenenga 5.1.1918 13.Asbjørn Gulbrandsen NOR 9.47,5 Dælenenga 5.1.1918 14.Øivind Hansen NOR 9.48,0 Dælenenga 5.1.1918 15.Bjørn Refsum NOR 9.49,2 Dælenenga 5.1.1918 16.Knut Sundheim NOR 9.49,5 Dælenenga 5.1.1918 17.Aksel Strand NOR 9.49,8 Dælenenga 5.1.1918 18.Leif Eggan NOR 9.50,5 Trondheim 17.1.1918 19.Julius Skutnabb FIN 9.52,6 Helsinki Kai 19.1.1918 20.Ernst Kleven NOR 9.53,5 Dælenenga 5.1.1918 21.Clas Thunberg FIN 9.53,8 Helsinki Kai 19.1.1918 22.Eric Blomgren SWE 9.55,1 Örebro 13.1.1918 23.Peder Petersen NOR 9.56,4 Trondheim 19.1.1918 24.Arvo Tuomainen FIN 9.58,5 Helsinki Kai 19.1.1918 25.Lars Backe NOR 10.00,8 Dælenenga 5.1.1918 26.Johan Narvestad NOR 10.02,0 Dælenenga 5.1.1918 27.Hilmar Engebretsen NOR 10.02,2 Dælenenga 5.1.1918 28.Axel Eriksson SWE 10.03,2 Örebro 13.1.1918 29.Rolf Larsen NOR 10.05,2 Dælenenga 5.1.1918 30.Bjarne Granaas NOR 10.05,3 Trondheim 17.1.1918
10000 m menn 1.Kristian Strøm NOR 18.32,9 Frogner 19.1.1918 2.Frithjof Paulsen NOR 18.36,7 Frogner 19.1.1918 3.Ole Mamen NOR 18.48,9 Frogner 19.1.1918 4.Roald Larsen NOR 19.03,8 Frogner 19.1.1918 5.Gustav Gulbrandsen NOR 19.04,0 Frogner 19.1.1918 6.Theodor Pedersen NOR 19.12,3 Frogner 19.1.1918 7.Oskar Olsen NOR 19.15,0 Frogner 19.1.1918 8.Hans Trygve Hansen NOR 19.20,9 Frogner 19.1.1918 9.Eric Blomgren SWE 20.33,2 Österm. Stockh. 19.1.1918 10.Verner Eriksson SWE 21.47,7 Österm. Stockh. 19.1.1918 11.Erik Augustsson SWE 22.29,5 Österm. Stockh. 19.1.1918 12.Robert Andersson SWE 22.43,4 Österm. Stockh. 19.1.1918 13.John Augustsson SWE 23.33,3 Österm. Stockh. 19.1.1918
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415 8.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 9.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 10.Jakov Melnikov RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113 11.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 12.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 13.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 14.Julius Skutnabb FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707 15.Sverre Aune NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847 16.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 17.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 18.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 19.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 20.Arvo Tuomainen FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450 21.Eric Blomgren SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502 22.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 23.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 24.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 25.Frithjof Paulsen NOR 47,1-2.28,7-8.50,7-18.09,3 204,202 26.Theodor Pedersen NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462 27.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 28.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 29.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 30.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053