8.33,8!
Den ene sensasjonen slo den andre i hjel på klubbløpet til Trondhjems skøiteklub den 13. januar 1915. Sesongen var bare så vidt i gang. I kristianiaregionen hadde de vært plaga med langvarig mildvær og Frogner hadde ikke blitt åpna før den 5. januar. I tillegg var verdenssituasjonen usikker. Ingen avgjørelse var i sikte verken på den ene eller den andre fronten, og det var fare for at krigen kunne gå ut over skøytesesongen. Men i Trøndelag hadde forsesongen bydd på glimrende isforhold, og løperne var i god trening. Nå skulle kristianialøperne få svi! Gamle Martin Sæterhaug holdt fortsatt koken, og fikk med seg den ene Sæterhaug-en etter den andre. Siste skudd på stamma var Adolf Sæterhaug som vant en 400 m på 52,0 i 10-12-årsklassa foran en annen skøyteløperslektning, Ole Lefstad.
21 år gamle Sverre Aune, som lenge hadde sysselsatt seg med å omkalfatre norgesrekordene i sykling, hadde for første gang markert seg i skøyter også forrige sesong, og nå viste han ytterligere framgang. I klubbløpet den 4. hadde han vist sjølveste Sæterhaug ryggen på hans egen spesialdistanse, 1500-meteren, og forbedra persen sin fra 2.32,6 til 2.27,8. På 500 m blei det også pers med 49,0, og han klatra til 45.-plass på adelskalenderen. Det fine, kalde været holdt seg, og denne onsdagskvelden var det igjen glimrende forhold på klubbløpet. Det 17 og et halvt år gamle supertalentet Einar Sæther hadde fra før en heller uoffisiell norsk juniorrekord på 500 meter med 47,3. Nå sveiva han rundt på 46,1, like godt 15.-plass på verdensstatistikken. Det hundretallige publikummet fikk noe å prate om. Men det skulle bli mer. Sæther var ikke en mann for de lengre distansene, han klarte ikke bedre enn 2.37 på 1500 m. Men det var en annen som likte å gå langt.
Aune hadde gått på skøyter siden 1912, men hadde problemer med teknikken i begynnelsen. Siste sesong fikk han endelig til noen bra resultater som tyda på at han var på rett vei, og nå begynte han å føle seg sikrere. Han ville prøve hva den holdt til i en 5000 m. Lungene og beina hadde det aldri vært noe i veien med.
Han åpna godt. 1.41 på 1000 m var likt med verdensrekorden, og da han passerte neste gang 2,4 sekunder under etter ei 40-runde, begynte de fåtallige på tribunen å få opp varmen. Ny 40-runde og forspranget var plutselig 4 sekunder. 40- og 41-rundene kom på løpende bånd og etter 3000 m var han hele 6 sekunder foran, passering 5.03. Folk trudde ikke hva de så. Men så begynte han å merke det. Rundetid 42, stadig 6 sekunder foran, så 43, og plutselig var det bare 4. Ville han sprekke nå? Men nei, han pressa det ned i 42 – 5 sekunder foran igjen, og ny 42-runde – 4 foran da klokka ringte. Det måtte gå. Spurten gikk på 41,8 mot Oscars 40,6, og 8.33,8 var et faktum. Ny verdensrekord! I et klubbløp på ærverdige gamle Øen stadion, før sesongen egentlig var i gang! Eller?
Martin Sæterhaug, som ante potensialet for mistenkeliggjøring, løp bort til tidtakerne straks etter at han kom i mål på 9.22,7, langt bak persen sin. Men de var helt samstemte, alle 3 viste 8.33,8. Protokollføreren noterte det behørig. Adresseavisa, som hadde den samme anelsen, gjenga reglementet for rekorder på prominent plass, om ikke direkte på førstesida: «Rekorder kan sættes under officielle løp eller ved ekstraordinære foranstaltninger. Rekorder anerkjendes av forbundsstyret efter at dette har undersøkt om den fornødne kontrol har været tilstede. / Rekorder maa anmeldes inden 14 dage til forbundsstyret. Der maa medfølge egenhændig underskrevet rapporter fra funksjonærene, der maa være 3 tidsobservatører, samt en av offentlig funktrionær underskrevet erklæring om at opmaalingen av banen er iorden.»
For ei tid kom krigsnyhetene i bakgrunnen i de nasjonale mediene. På Frogner gikk nok Oscar Mathisen rundene sine på den nyåpna bana da nyheten slo ned. Var verdensherredømmet hans brutt allerede? Skulle han ikke få være innehaver av alle hurtigløpsrekordene i så mye som et helt år en gang? Nei, det måtte være noe galt. Var klokkene i orden? Hva med formalitetene? Det var ikke naturlig at en sånn jypling skulle komme her og slå hans gamle venn Martin med 48,9 sekunder på 5000 m. Noe måtte det være.
Med denne prestasjonen klatra iallfall Aune helt opp til 32.-plass på adelkalenderen. Ikke dårlig når du har 49,0 på 500 og 19.26,8 på mila.