Oscar Mathisen
Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka

Eden slipper unna

For hundre år sida i dag var Oscar Mathisen tilbake i Davos, stedet der drømmer blir til virkelighet. Men det var ikke slike rekordforhold som i fjor. Det både blåste og snødde. Men nettene var kaldene og ga isen styrke, og banemannskapa pleide den vel. Rekordene kunne komme.

Oscar sto på startstreken, fullt konsentrert, og vurderte sjansene sine. Sigurd hadde (kanskje) nettopp gått på 45,8, 2 sekunder bedre enn i Budapest. 500 meter hadde vært Oscars beste distanse i år, og hvis han også kunne forbedre seg med to sekunder, hva da? Det sterke hjertet hans slo hardt. Flagget falt, og løpet starta. Han kom til den første svingen, og kasta seg inn i den på sin vanlige vågale måte. Men så slo et gammelt spøkelse til – og brått seila han sprikende på maven inn i nærmeste snøhaug. Å nei, ikke nå igjen!

Heldigvis traff han ikke noen jernstolper denne gangen. Raskt var han på beina igjen og fortsatte til mål der han fikk sluttida 48,0 %ndash; sannsynligvis «verdensrekord» med fall.

Den sjansen tapt. Men det var flere. 5000 m gikk han målbevisst. Sigurd var parkameraten. 8.37,6, Edens berømte tall i sikte. Broren var snart en halv runde bak. Etter målgang glei brødrene gjennom svingen, fikk på seg frakkene, venta spent på tidene. Hva i... 9.17,6? Og Sigurd 9.48,2 – seksten sekunder bak Schilling?? Oscar så på isen, så på den snøete himmelen, så på tidtakerne. Det måtte da ha gått mye fortere enn det?

Forklaringen var klar. De hadde gått ei runde for mye. Og det blei ikke tatt noen offisiell mellomtid. Faktisk blei det ikke tatt noen mellomtider i det hele tatt. Men du kan trekke en sannsynlig sisterunde på 41-42 fra den gitte tida og du vil finne at det var nære på for Eden.

Dagens tredje distanse var en 1000 meter. Oscar hadde ikke løpt distansen før. Sigurd var den uoffisielle lavlandsrekordholderen med 1.36,4 fra Drammen 1904. Han var den første som prøvde seg (hvis Skøyteboka ikke tar feil), og gikk et godt løp etter den harde 5000-meteren. Han venta på tida. Den måtte være god. 1.34,0 – å nei. Tangering, det var visst skjebnen hans å tangere. Så var det Oscars tur. Og han var mer overraska enn noen andre da verdensrekordtida 1.31,8 blei annonsert. Verdensrekord i debuten på distansen, du snakker! Ganske fornøyd med seg sjøl gikk han til ro på hotellrommet klar for morgendagens rekordforsøk.