Forhandlinger og forpostfektinger
I søndagsnummeret av Chicago Tribune den 2. desember 1917 fortelles det at Gibb Bellefeuille fra St. Paul har kasta skøytene sine inn i ringen, figurativt sagt, og vil være med i tittelkampen mellom Oscar Mathisen og Bobby McLean. Han er av den mening at matchen ikke kan regnes for et profesjonelt mesterskap uten at den er åpen for alle. Det er jo uklart hvilken tittel matchen egentlig er om. McLean er amatørmester i USA og Oscar er amatørmester i Europa, men det gir dem ikke rett til å kjempe om det profesjonelle verdensmesterskapet. Den tittelen hører til Norval Baptie, og den kan ikke tas fra han uten videre. Det er også en amerikansk proffmester som heter Edmund Lamy, og han vil nok heller ikke gi fra seg tittelen sin uten kamp.
Hvem denne Gibb Bellefeuille er, er også litt uklart. Men det er mulig at han er i slekt med den kanadiske løperen George Bellefeuille fra Winnipeg, Manitoba (opprinnelig fra Rat Portage, Ontario – det selsomme navnet på byen som i dag heter Kenora, kommer av at den var et sentrum for handelen med skinn av moskusrotter). Han var aktiv mellom 1898 og 1905 og var en god løper med mange amatørseire. Gibb Bellefeuille dukker ikke opp ved søk i de digitaliserte avisene i noen annen sammenheng enn denne notisen fra desember 1917. Mulig at han kanskje er identisk med George.
Den 26. november, dagen etter valget til den lovgivende forsamlinga som tyskerne krevde som forhandlingspartner, kom tre russere gående til de tyske linjene for å be om fredsforhandlinger. Til tross for at bolsjevikene for sin del hadde uttalt at de krevde å få forhandle med folkevalgte representanter og ikke autokrater, blei de enige om å holde forhandlingene i Brest-Litovsk, en tidligere polsk by som blei en del av det russiske imperiet etter 1795 og i dag ligger i Hviterussland. Tirsdag den 4. desember undertegna russerne og tyskerne en våpenhvile i Sóly i det vestlige Ungarn. Avtalen skulle være gyldig fra 6. til 17. desember.
Dagen etter møttes russerne og de tre sentralmaktene, Tyskland, Østerrike-Ungarn og Bulgaria i Brest-Litovsk og undertegna en mer omfattende våpenhvile som skulle gjelde fra 7. til 17. desember. Byen var i ruiner etter at russerne hadde brent den da de måtte trekke seg tilbake i 1915, men forhandlingene foregikk på festningen, som var intakt.
Torsdag den 6. desember erklærer det finske senatet Finland som uavhengig fra Russland. Dagen feires fortsatt som nasjonaldag. Det var stor jubel i gatene. Clas Thunberg, som sikkert også var i full trening, jubla nok med massene.
Samme dag var D/S Imo av Kristiania på vei fra den indre havna i Halifax, Nova Scotia, til den ytre gjennom et langt, smalt strede som kalles The Narrows. Imo var et hvalkokeri på 5043 bruttoregistertonn som var satt inn i Belgiahjelpa, Belgian Relief Commission, et amerikansk foretakende iverksatt for å bringe forsyninger til de krigsramma innbyggerne i Belgia og nord-Frankrike. De skulle hente korn i Halifax, men nå hadde de vært der siden mandag uten å få last og var utålmodige. Kapten Haakon From holdt høyere fart enn det som egentlig var tillatt i The Narrows. Attpå til var Imo så lite djuptgående i ballast at hun var vanskelig å styre, det var bare så vidt propellene og roret var nede i vannet. På vei gjennom stredet måtte styrmann John Johansen anstrenge seg for å unngå kollisjon med en amerikansk damper og en slepebåt. Og plutselig var skjebnen der i form av SS Mont-Blanc, ei fransk lasteskute full av høyoktandrivstoff og eksplosiver – TNT, pikrinsyre og skytebomull, til bruk i krigen.
Det franske skipet styrte desperat unna og ville unngått kollisjonen hvis ikke Imo også var like desperat. Da hun slo bakk, vridde skipet seg slik at baugen svingte inn mot Mont-Blanc. Sammenstøtet skjedde kl. 8.45, og det fikk noen drivstofftønner på dekk med ei blanding av benzen og toluen til å velte. Noen av dem sprakk og innholdet fløyt ut over dekket, ned i lasterommet og utover ripa. Idet Imo bakka ut, gnissa de to skroga mot hverandre, slo gnister og satte fyr på drivstoffet. Brannen starta ved vannlinja, men spredde seg fort. På sekunder var det klart at den ikke var til å slokke, og kaptein Aimé de Médec ga ordre til å forlate skipet. Hele mannskapet berga dermed livet, unntatt kanoner Yves Quequiner som blei drept av en splint fra eksplosjonen som inntraff kl. 9.04.35 og var den kraftigste menneskeskapte på planeten inntil fisjonsprøvene i Nevada 1945. Bildet er fra Wikipedia.
Togleder Vince Coleman på jernbanestasjonen like ved redda flere hundre liv, men ikke sitt eget, da han telegraferte i morse til et tog som var på vei inn fra St. John, New Brunswick, at de skulle stoppe. «Hold up the train. Ammunition ship afire in harbor making for pier 6 and will explode. Guess this will be my last message. Good-bye boys.» 1963 menneskeliv gikk med i eksplosjonen. Over 9000 fikk større eller mindre skader. Halve byen blei rasert. Imo blei løfta på land av flodbølgen og fikk knust det meste av overbygninga. Losen, kaptein From og 5 av mannskapet på 40 mista livet. Mont-Blanc blei pulverisert. Store bruddstykker fløy flere hundre meter opp i lufta og landa opp til 5,6 kilometer fra eksplosjonsstedet. Flere av dem står i dag på pidestall der de landa som minnesmerker over eksplosjonen. Bildet er fra captainstevens.com.
Fredag den 7. desember blei slaget om Cambrai avslutta etter 17 dager med tysk seier, for en gangs skyld, etter flere måneders sammenhengende tilbakegang på vestfronten. Den franske byen Cambrai på grensa mot Belgia var et viktig punkt på den tyske forsvarslinja og britene satte inn store ressurser på å erobre den, bl.a. det største tankangrepet til da med 437 stridsvogner av typen Mark IV. De fikk god framgang i starten på grunn av dem, men de var sårbare og nesten halvparten gikk tapt den første dagen. Rask og besluttsom omorganisering og ti flyskvadroner med fly utstyrt for bakkeangrep redda situasjonen for tyskerne, og et motangrep der de gjenerobra alt de tapte i starten, ga dem håp om at en offensiv kunne gi dem seieren i krigen før amerikanerne kom med for fullt.
Søndag den 9. desember overga Hussein al-Husayni, borgermester i Jerusalem, byen til den britisk-egyptiske ekspedisjonsstyrken på vegne av den ottomanske guvernøren av Palestina.
Torsdag den 13. desember erklærte Kasakhstan og folkerepublikken Krim seg uavhengig fra Russland. Kasakhstan var hovedsakelig bebodd av kasakher på denne tida. Det var bare noen få russere og ingen som tenkte på å bygge skøytebaner oppe i fjellet. Også på Krim var det få russere og ukrainere. Flertallet var muslimske tatarer, men det var også en stor gresk minoritet.
Samme dag var det et arrangement i regi av de lokale tennisklubbene på Chicago Arena til inntekt for den amerianske krigsinnsatsen. Medlemmene demonstrerte tennis på skøyter til stor forlystelse for publikum, og Bobby McLean bidro også med et løp på tid over ½ engelsk mil. Det var annonsert som verdensrekordforsøk. Men rekord var det nok ikke forhold til. Tida var 1.23,4, snaue 8 sekunder bak rekorden.
Fredag den 14. desember meldes det i mange amerikanske aviser at datoene for matchen mellom Bobby McLean og Oscar Mathisen er fastlagt til 6. og 7. januar og at åstedet blir Chicago Arena.
Lørdag den 15. desember har Social-Demokraten følgende betraktninger foran skøytesesongen: Egentlig er det forsent at skrive en oversigtsartikel over den kommende skøitesæsong, og hvad man venter sig av den. Sæsongen begyndte jo egentlig den 25. november da baade Stadion og Dælenengen aapnet sine porter, og imorgen starter Kristiania skøiteklub den lange række av vinterens konkurranser. Aapningsdagen fortjener sit særskilte lille kapitel, da den betegner en rekord, og av den slags hvorom der ikke hersker diskussion. Vi savner de nødvendige tal for Dælenengen, men for Stadions vedkommende kan vi oplyse, at besøket paa aapningsdagen var saa stort som det aldrig tidligere har været i banens historie. De mange som mente at det store trækplaster Oscar Mathisens bortreise fra landet skulde bety en stagnation i skøitesporten, fik uret. Oscar Mathisen fyldte allikevel de store forventninger man maatte ha lov til at stille til ham som et tændende eksempel for ungdommen. Og naar sæsongens første almindelige promenerings- og træningsdag paa Frogner blev en rekord, hvad maa man da ikke ha lov til at vente sig av sæsongen forøvrig?
Vi opholder os derpaa ved det systematiske og store arbeide som aarligaars nedlægges av de 2 store skøiteklubber i vor by. Vi sigter til de kunstløpsskoler som begge arrangerer og som vor gamle ven Marthinius Lørdahl maa sies at være initiativtageren til. Aarvist og sikkert satte han igang kursus efter kursus oppe paa sin hyggelige og lune bane paa Bislet, og Skøiteklubben fulgte efter. Da saa Dælenengen blev aapnet, laget bygmester Rummelhoff-Hansen et vældig aapningsnummer. Han indbød hele Grünerløkken og Rodeløkken som tilskuere, og saa kjørte man alle barna i kunstløpsskolen derop til dans og opvisning. Nu er Dælenengen paa god vei til at konkurrere baade med gamle Bislet og det nye Frogner.
Lørdahl og datter og deres tro venner fra Bislet vil nu lære alle arbeiderbarna deroppe den skjønne skøitekunst, og da vi igaaraftes tok en tur derop, fandt vi et halvt hundrede elever som lyttet til den gamle mesters ord, og beundret de figurer han tegnet paa isen. VI er bekjendt med at Frogner langtfra ligger efter. Hvad lærermateriellet, kvalitet og kvantitet angaar, saa ligger jo K. S. K. betydelig foran «Kif». Det blir derfor baade elementærkundskaper og større utvikling. Det blir en utdannelse hen til Stixruds og frøknerne Johansens nivaa eller til de præstationer vi ser i Bryns eller Johansens parløp. Forsaavidt skulde rekrutteringen til kunstløpenes tidligere saa tynde rækker være sikret.
Hvad hurtigløpene angaar, saa har baade Drammens og Kristianias skøiteklubber tat initiativet til ansættelse av træner. Drammen stiler nærmest til et kortere gjestebesøk paa Stadion, mens Kristiania agter at gaa mer rationelt frem. Det gjælder at lede de tusener av unge gutter, som hver aften nu øver sig paa vore baner, gi de bedste raad og vink, gi dem en bedre teknik, en bedre forstaaelse av den rigtige træning til held for deres kjære sport og deres unge legeme.
Hvad selve racerne angaar, saa vil vel Kristian Strøm fremdeles greie førerpladsen som han var selvskrevevn til at overta efter Oscar Mathisen, men han har i Frithjof Paulsen, Ole Mamen, Bjarne Frang, Aune og flere en række løpere som knapt ligger noget større efter. Allerede morgendagens første løp vil vel bringe en del besked derom. Skulde disse løp gi vidnesbyrd om at gutterne har tilstrækkelig øvelse bak sig for at gaa i virkelig konkurranse, bør man kunne stille de største forventninger til en vellykket sæsong. Kan dertil vore løpere erindre at træningens kurve maa bringes høiest naar internationale løp er inde i midten og slutten av januar, saa vil meget være vundet. Det kan være en stor fordel at sæsongen begynder tidlig, men det kan ogsaa være uheldig. Utallige matcher med svenskere og finner har git os et tydelig fingerpek herom.
Skøiteforbundets styre har nu fastsat programmet for sæsongen og dette ser saaledes ut:
3. januar nationalt hurtig- og kunstløp i Kristiania. 13. januar nationalt hurtigløp paa Kongsberg. 19. og 20. januar nationalt hurtig-, kunst- og parløp i Kristiania, 26. og 27. januar norgesmesterskapsløpene paa Horten. 2. og 3. februar løp om forbundets juniorpokal og nationalt hurtigløp i Trondhjem. 3. februar nationalt hurtigløp paa Moss. 3. februar internationalt hurtigløp for old boys i Kristiania. 9. og 10. februar nationalt hurtigløp paa Hamar. 16. og 17. februar internationalt hurtg-, kunst- og parløp i Kristiania. 17. februar hurtigløp for old boys paa Kongsberg. 23. og 24. februar internationalt hurtig- og kunstløp i Trondhjem. 24. februar nationalt hurtigløp i Drammen, og 24. februar hurtigløp for old boys i Kristiania.
Her i Kristiania faar vi altsaa ialt 6 store stevner. Vi har fremdeles bare 2 baner, men det skal efter hvad vi erfarer ikke være utelukket, at Bislet kan aapnes som en provisorisk træningsplads i vinter. Det ville hjælpe betydelig.
Det internasjonale tilbudet er ikke overveldende altså. Noe nordisk mesterskap står heller ikke på planen i år. Men alt tyder vel på at det skal la seg gjøre å få noen finner hit for første gang siden 1914. Det kan vel bli kjekt.
Samme dag undertegna russerne og Sentralmaktene en ny våpenhvile som skulle gjelde i 30 dager fra og med den 17., da den eksisterende gikk ut. Russerne hadde invitert sine formelt allierte i Ententen også, men invitasjonen blei møtt med dyster taushet fra Italia, Frankrike og Storbritannia. Folkekommissæren for utenrikssaker (for ikke å si utenriksminister) Lev Trotskij hadde plukka ut 27 delegater som skulle representere de samfunnsgruppene som støtta revolusjonen. Leder av delegasjonen var Adolph Joffe, en mangeårig bolsjevik som hadde studert medisin i Berlin. Den militære rådgiveren var en oberstløytnant fra hæren. Ellers var det soldater, marinegaster og fabrikkarbeidere. Men på veien til jernbanestasjonen kom noen til å tenke på at de ikke hadde med noen representant for bøndene. De så seg rundt og fikk øye på én som så ut som han kom fra landsbygda. De spurte han, han kunne bekrefte det, og han var villig til å være med til Brest-Litovsk.
De hadde også med seg en representant for kvinnene, Anastasija Bitsenko. Hun var også en av de få som ikke var bolsjevik i delegasjonen. Hun var født som Anastasija Kameristaja i 1875 i en fattig familie på landsbygda, fikk seg lærerutdanning etter reformene under Aleksandr II og virka noen år som lærer. Rundt århundreskiftet møtte hun Mikhail Bitsenko da hun studerte i Moskva for å få bedre lærerkvalifikasjoner. Han var medlem av Det sosialistrevolusjonære partiet, det ledende revolusjonære partiet på den tida, og fikk henne inn i politikken. Hun blei glødende revolusjonær og deltok i studenturoligheter, som førte til at både hun og Mikhail blei forvist til Irkutsk-provinsen i to år. Da de var tilbake i 1903, skilte de lag og så hverandre aldri igjen. Han virka i Smolensk, hun i St. Petersburg.
I St. Petersburg blei hun aktivist på heltid og kom med i ei kvinnelig terrorgruppe som planla å myrde innenriksministeren. Hun blei avslørt og arrestert i januar 1904 og satt i fengsel til mars 1905 da hun blei forvist til Vologda. Etter bare en måned rømte hun derfra og bosatte seg i Genève i Sveits inntil august da hun ville tilbake igjen for å være med på 1905-revolusjonen. Hun reiste illegalt til Moskva der partiet satte henne til å organisere jernbanearbeiderne. I november meldte hun seg frivillig til ei terrorgruppe som skulle drepe Viktor Sakharov, en tidligere forsvarsminister som hadde slått ned et bondeopprør i Saratov på et særdeles blodig vis og blant de revolusjonære gikk under tilnavnet Slakteren fra Saratov.
Den 22. november klarte hun å lure seg inn i guvernørpalasset i Saratov og sneik seg inn på kontoret til Sakharov. Hun la et papir på skrivebordet hans. «Det er dødsdommen din, undertegna av den sosialistrevolusjonære komiteen i Saratov,» sa hun. Og før han rakk å reagere, trakk hun pistolen og skøyt han i brystet.
Hun blei tatt og først dømt til døden, men så blei det bestemt at hun skulle forvises til en fangeleir i Nertsjinsk øst for Bajkal-sjøen, like ved grensa mot Kina. Transporten gikk med tog og det var 5 andre kvinnelige terrorister med på toget. Ferden tok en måned og var litt av en triumfferd. For hvert stopp blei de møtt av voksende mengder av sympatisører som var sultne på sosialistrevolusjonær skolering, noe Anastasija og de andre bidro med så godt de kunne.
Hun satt i leirene i 11 år, men blei befridd i mars 1917 etter februarrevolusjonen. Hun var med i venstrefløya av det sosialistrevolusjonære partiet som støtta planene om den nye revolusjonen og steig fort i gradene der. Bildet er fra Wikipedia.
Søndag den 16. desember inntok bolsjevikene Sevastopol og viste seg dermed som mindre samarbeidsvillige enn de hadde skrytt av når det gjelder uavhengighetsbestrebelsene til folkerepublikken Krim. Sevastopol var strategisk viktig som havn for svartehavsflåten.
Samme dag åpna skøytesesongen 1917/18 med et klubbløp for KSK på Frogner. Det var gode forhold med sol, vindstille og passe kaldt, og de 2000 på tribunene var vitne til flere prima tider allerede i sesongens første stevne. Det var 8 deltakere i senior, 10 i junior A og 32 i junior B. Oskar Olsen vant 500 m senior på 46,1 foran Sigurd Syversen 47,2 og Frithjof Paulsen 47,5. Paulsen vant 1500 m på 2.31,1 foran Hans Trygve Hansen 2.32,5 og Theodor Pedersen 2.33,7. I junior A vant Birger Halvorsen 500 m på 49,2 og Rolv Hellum 1500 m på 2.40,3. I junior B vant Rolf Larsen begge distansene på 50,7 og 2.44,0.
Samme søndag var gardbrukar Charles Wright Clarke og Nora Clarke, født Willis, i lykkelige omstendigheter i den lille byen Minehead i Somerset i England. De hadde fått en liten gutt. Kanskje han en gang skulle bli stor? Det skulle iallfall ikke stå på dem.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Oskar Olsen NOR 46,1 Frogner 16.12.1917 2.Sigurd Syversen NOR 47,2 Frogner 16.12.1917 3.Frithjof Paulsen NOR 47,5 Frogner 16.12.1917 4.Hans Trygve Hansen NOR 47,8 Frogner 16.12.1917 5.Gustav Gulbrandsen NOR 48,2 Frogner 16.12.1917 Roald Larsen NOR 48,2 Frogner 16.12.1917 Ole Mamen NOR 48,2 Frogner 16.12.1917 8.Birger Halvorsen NOR 49,2 Frogner 16.12.1917 9.Rolv Hellum NOR 50,1 Frogner 16.12.1917 10.Einar Hansen NOR 50,3 Frogner 16.12.1917 11.Knut Sundheim NOR 50,7 Frogner 16.12.1917 Rolf Larsen NOR 50,7 Frogner 16.12.1917 13.Knut Backe NOR 51,1 Frogner 16.12.1917 Aksel Strand NOR 51,1 Frogner 16.12.1917 Harald Halvorsen NOR 51,1 Frogner 16.12.1917 16.Rolf Reiersen NOR 51,2 Frogner 16.12.1917 17.Thorleif Henriksen NOR 51,5 Frogner 16.12.1917 18.Ole Kristian Johnsen NOR 51,7 Frogner 16.12.1917 19.Sigurd Trondsen NOR 51,8 Frogner 16.12.1917 20.Lars Backe NOR 51,9 Frogner 16.12.1917 Thorstein Eng NOR 51,9 Frogner 16.12.1917 22.Alf Larsen NOR 52,0 Frogner 16.12.1917 23.Reidar Larsen NOR 53,0 Frogner 16.12.1917 24.Arnold Eriksen NOR 53,5 Frogner 16.12.1917 25.Paul Nilsen NOR 53,9 Frogner 16.12.1917 26.Bjarne Johnsen NOR 54,2 Frogner 16.12.1917 Erling Bakke NOR 54,2 Frogner 16.12.1917 28.Georg Hjerpseth NOR 54,4 Frogner 16.12.1917 29.Ivar Hagen NOR 54,5 Frogner 16.12.1917 30.Bertel Falkum NOR 55,1 Frogner 16.12.1917
1500 m menn 1.Frithjof Paulsen NOR 2.31,1 Frogner 16.12.1917 2.Hans Trygve Hansen NOR 2.32,5 Frogner 16.12.1917 3.Theodor Pedersen NOR 2.33,7 Frogner 16.12.1917 4.Ole Mamen NOR 2.34,3 Frogner 16.12.1917 5.Sigurd Syversen NOR 2.34,5 Frogner 16.12.1917 6.Gustav Gulbrandsen NOR 2.35,1 Frogner 16.12.1917 7.Oskar Olsen NOR 2.36,3 Frogner 16.12.1917 8.Roald Larsen NOR 2.36,9 Frogner 16.12.1917 9.Rolv Hellum NOR 2.40,3 Frogner 16.12.1917 10.Einar Hansen NOR 2.42,7 Frogner 16.12.1917 11.Aksel Strand NOR 2,43,0 Frogner 16.12.1917 12.Knut Sundheim NOR 2.43,3 Frogner 16.12.1917 13.Rolf Larsen NOR 2.44,0 Frogner 16.12.1917 14.Ole Kristian Johnsen NOR 2.45,0 Frogner 16.12.1917 Thorstein Eng NOR 2.45,0 Frogner 16.12.1917 16.Birger Halvorsen NOR 2.45,5 Frogner 16.12.1917 17.Sigurd Trondsen NOR 2.47,8 Frogner 16.12.1917 18.Alf Larsen NOR 2.48,2 Frogner 16.12.1917 19.Georg Hjerpseth NOR 2.48,9 Frogner 16.12.1917 20.Reidar Larsen NOR 2.49,0 Frogner 16.12.1917 21.Rolf Reiersen NOR 2.50,0 Frogner 16.12.1917 22.Knut Backe NOR 2.50,3 Frogner 16.12.1917 Erling Bakke NOR 2.50,3 Frogner 16.12.1917 24.Bertel Falkum NOR 2.51,5 Frogner 16.12.1917 25.Dagfinn Elnæs NOR 2.52,0 Frogner 16.12.1917 26.Lars Backe NOR 2.52,6 Frogner 16.12.1917 27.Thorleif Henriksen NOR 2.53,3 Frogner 16.12.1917 28.Oscar Wiger NOR 2.54,0 Frogner 16.12.1917 29.Ragnar Christoffersen NOR 2.54,1 Frogner 16.12.1917 30.Arnold Eriksen NOR 2.55,0 Frogner 16.12.1917
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,3-2.26,7-8.37,8-17.50,3 200,495 8.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 9.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 10.Jakov Melnikov RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113 11.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 12.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 13.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 14.Julius Skutnabb FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707 15.Sverre Aune NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847 16.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 17.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 18.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 19.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 20.Arvo Tuomainen FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450 21.Eric Blomgren SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502 22.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 23.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 24.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 25.Frithjof Paulsen NOR 47,1-2.28,7-8.50,7-18.09,3 204,202 26.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 27.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 28.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 29.Theodor Pedersen NOR 46,4-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,862 30.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053