Oscar Mathisen
Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka

Og 2.17,4!

I motsetning til det trønderske været viste været i Davos seg fra sin smukkeste side også på søndagen, og Oscar Mathisen, som var glad og avslappa etter å ha nådd det store målet sitt dagen før, så ikke bort fra at det kunne bli flere rekorder. Det internasjonale publikummet, enda tallrikere enn dagen før, vedda over en lav sko, og flesteparten venta seg to nye rekorder, men det var noen som mente at rekordene på 1500 og 10000 m, som sto på programmet i dag, var sterkere enn de to som falt i går.

Det var lett og rein luft, deilig sol og passe kaldt. Flagga hang rett ned og den kremhvite isen skinte under beina til de to løperne som gjorde seg klar til 1500-meteren sin denne formiddagen. Oscar Mathisen i indre bane, Bjarne Frang i ytre. Starteren sto foran dem, mellom banene, med flagget heva. Når han senka det, var det signalet til å sette i gang og yte sitt beste. Oscar hadde følt seg litt beklemt over at folk tydeligvis forventa at han skulle sette to rekorder til. Det lot til at økonomien til en vesentlig andel av publikummet var avhengig av det. Men han var vant til å prestere på andres vegne, og da han kom glidende ut i det eventyrlige solskinnsparadiset på den glinsende rekordisen, glad og tilfreds etter det han hadde oppnådd dagen før, det absolutte verdensherredømmet på skøyter, var alt han hadde i tankene å gå ut og gjøre så godt han kunne.

På startstrekene foran 2.17,4. Fra Bjørn Bråttums private samling

Så kom da startsignalet, og løperne satte seg i bevegelse. Skjær for skjær fikk de raskt opp høy fart på den oljeglatte isen mens det internasjonale publikummet bidro med lydkulisser. Sola sto høyt, det var fred. Franskmenn, tyskere, engelskmenn og østerrikere sto side ved side og heia på den raske nordboeren. Kanskje sto det tyrkere, bulgarer, grekere og andre fra de nye balkanfyrstedømmene blant dem også. Løperne la seg godt over i den første svingen, pendla gjennom den og kom ut på oppløpssida med en liten ledelse til Oscar, som man kunne vente. Passeringa var antakelig på 29.

Løperne la ut på den andre runden i det fortryllend e påskelyset. De som overvar det sa at man aldri i Davos hadde sett et så vakkert løp, så tilsynelatende uanstrengt, men likevel fort. Oscar hadde gjort det han hadde reist hit for, dette løpet var bare en bonus. Han kunne slippe kreftene fri og ellers slappe av og kose seg på drømmeisen, gli og gli i den teknikken og stilen han hadde lært å kjenne som den mest effektive. Vite for hvert skjær presist hvor nedsettet skulle sitte, hvor eksakt han skulle rulle over, hvor han skulle skyve fra, og i en musisk rytme som virka besettende både på løperne og publikummet. Ut på neste vekslingsside med Frang jagende bak, så en yttersving og ny oppløpsside. Makkeren hang fortsatt godt med. Passeringa var antakelig 1.04 – det var magiske tall, samme som i fødselsdatoen hans.

Så la de ut på tredjerunden under høye fjell og klassiske sanatoriefasader i det deilige solskinnet som strålte ned over Davos-dalen. Den høye farta begynte å merkes litt, og på vekslingssida kom nok Oscar helt opp i ryggen på Frang og var før han inn i den neste svingen. Resten av løpet måtte han gjøre aleine. Sjøl merka han ikke mer enn at han fortsatt kunne sitte og kose seg og gli ut skjær etter skjær. Det fredelig sameksisterende publikummet fryda seg i den fortrollende rytmen hans og kjente den som et symptom pŒ hvordan den siviliserte verden deres skulle fortsette i vekst og framskritt i ubrutte tiår på tiår framover. Med Frang over 20 meter bak passerte han antakelig på 1.40, de samme magiske talla som sist, bare i litt annen rekkefølge.

Han begynte å bli sikker på at det ville bli rekord igjen. Skøytesporten var virkelig i framgang. Tyskerne satsa alvorlig på å trene opp løpere til EM. Østerrikerne fikk fram nye langdistansetalenter, klare til å ta over etter Bohrer. Ungarerne dyrka sporten ivrigere enn før og fikk fram talenter. Finnene og russerne var sterkere enn noen gang. Nederlenderne og engelskmennene håpa på kaldt vær og sendte folk til Davos i ventetida. Til og med franskmenn og italienere hadde begynt å arrangere nasjonale mesterskap. Hjemme grodde det godt med nye lovende langdistansetalenter, så han måtte henge i hvis han skulle holde dem fra livet. Men han skulle henge i. De to internasjonale titlene i år regna han med at han kunne vinne. De i 1915 og 1916 tenkte han at han kunne kjempe om, kanskje de neste også. Hvor ville de gå? Stockholm, Helsingfors, kanskje St. Petersburg igjen, sikkert minst ett mesterskap på Frogner, kanskje ett i Trondhjem. Og Ungarn, Østerrike, Tyskland kunne sikkert arrangere flere mesterskap, for ikke å snakke om her i Davos. Den siste runden var tilbakelagt like glidende og elegant som før og han kasta begge armene i en innspurt som blei karakterisert som enestående.

Ryktene om ny rekord gikk lenge før noen tid var annonsert. Og da herolden ropte ut 2.17,4 – et tall som skulle vise seg å bli mer magisk enn noe annet – glemte hele det store publikummet at de skulle være så mondene og brøyt ut i en hemningsløs bifallsstorm som feide alt med seg som en lavine i ellevill henrykkelse.

1500 m:
1.Oscar Mathisen     2.17,4 VR
2.Bjarne Frang       2.24,4 p
3.Thomas Bohrer      2.29,6
4.C. Coen de Koning  2.36,0
5.Heinrich Prochaska 2.40,0 p
6.Henri Kretzer      2.40,2 p
7.Frederick W. Dix   2.40,8
8.Hans Gessner       2.53,8 p
9.Alfred Mayer       3.31,4 p
Sammenlagt:
1.Oscar Mathisen      3
2.Bjarne Frang        7
3.Thomas Bohrer       8
4.C. Coen de Koning  15
5.Henri Kretzer      16
6.Heinrich Prochazka 17
7.Frederick W. Dix   18
8.Hans Gessner       24

Etter lunsj og litt kunstløp samt noen sveitsiske juniorer som presterte småpene 1500-tider, var det så klart for finalen. Denne gangen gikk Oscar sammen med sin gamle konkurrent Thomas Bohrer. Og publikums opprømthet etter 2.17,4 hadde tydeligvis holdt seg gjennom lunsjpausen, for aldri før hadde han følt seg så jagd gjennom en 10000 meter. Begeistringsbruset fulgte han runde for runde gjennom publikumsringen, han hadde aldri opplevd slik hengivenhet og støtte, ikke en gang hjemme på Frogner. Publikum unte han hjertelig enda en ny rekord nå, det var jo mange som lå an til å tjene gode penger på det, for ikke å snakke om at de lå an til å tape hvis han ikke greide det. Så ingen tvil om at publikum og løper hadde felles sak her. Han følte også at det gikk bra unna. Bohrer blei stadig lengre etter og mot slutten nærma det seg en runde. Og den siste 500-meteren spurta han så kraftig at de mange som hadde vedda på 4 rekorder oppe på tribunene nesten følte pengene knitre i hendene da de jubla den spreke nordboeren over den siste målstreken. Stor var derimot skuffelsen da det viste seg at tida ikke blei bedre enn 17.58,4. Sola hadde kanskje blitt litt for sterk på ettermiddagen, og de 6 kiloene muskler han hadde lagt på seg siden fjoråret var kanskje litt tunge å gå 10000 m med. Men skuffelsen lå heller ikke lenge før jubelen brøyt løs igjen, mer løssluppent enn noen gang. Man var jo ikke sportsmann for ingenting.

10000 m:
1.Oscar Mathisen     17.58,4
2.Thomas Bohrer      18.46,0
3.Bjarne Frang       19.25,8 p
4.C. Coen de Koning  19.49,4
5.Frederick W. Dix   20.13,0
6.Henri Kretzer      20.26,4 p
7.Heinrich Prochazka 20.33,4 p
8.Hans Gessner       22.25,0 p
Sammenlagt:
1.Oscar Mathisen      4
2.Bjarne Frang       10 (207,263)
3.Thomas Bohrer      10 (207,887)
4.C. Coen de Koning  19
5.Henri Kretzer      22
6.Frederick W. Dix   23
7.Heinrich Prochazka 24
8.Hans Gessner       32

Bjarne Frang fikk også mye ut av davosturen. Han satte pers på alle distanser og klatra opp til 26.-plass på adelskalenderen. Men fjerdeplassen på 500 m og 10.-plassen på 1500 m på verdensstatistikken var nok det han var mest fornøyd med. Man diskuterte muligheten for å reise videre til St. Moritz, der det skulle være kunstløp neste helg med mulighet for å sette opp hurtigløpsdistanser ved behov.

Oppe i Trondhjem hadde man skrapt isen for å få bort de verste skadene etter gårsdagen, men med mange plussgrader var det grenser for hva man kunne klare å få ut av den. Det var kanskje like greit å gå rundt og nyte vårblomstene som hadde begynt å springe ut i veikanter og verandakasser her og der. Likevel var det faktisk ganske bra publikumsframmøte på søndagen, antakelig minst 2000 iallfall. Været var litt lettere, og det var ikke regn hele tida.

Som på 10000 m møttes Melvin Johansen, den lovende junioren, og gårsdagens overraskende milløpsvinner, Jacob Sæterhaug, i første par på 1500 m. Det endte igjen med knapp seier til trønderen, 3.01,5 mot 3.02,6. I andre par klarte den tunge Strøm å hamle opp med den lette Stener Johannessen, 2.56,6 mot 2.57,8. I tredje par møttes de to beste i sammendraget, Martin Sæterhaug og Trygve Lundgreen. Her tok hjemmefavoritten til stor jubel en overlegen seier med ny ledertid 2.55,5 mens Lundgreen bare klarte 3.04,0 og klaga over en forstrekt fot. I 4. par tok den tredje Sæterhaug-broren den tredje parseieren av tre mulige til nå denne dagen da han beseira Christiansen med 3.01,6 mot 3.03,6. Aune avslutta distansen med et pent løp på 3.02,0 mens parkameraten Gjønnæss blei distansert kraftig.

1500 m:
1.Martin Sæterhaug   2.55,5
2.Kristian Strøm     2.56,6
3.Stener Johannessen 2.57,8
4.Jacob Sæterhaug    3.01,5
5.Johan Sæterhaug    3.01,6
6.Sverre Aune        3.02,0
7.Melvin Johansen    3.02,6
8.Otto Christiansen  3.03,6
9.Trygve Lundgreen   3.04,0
10.Ørnulf Gjønnæss   3.12,9
Sammenlagt:
1.Martin Sæterhaug    7
2.Stener Johannessen 10
3.Kristian Strøm     12
4.Jacob Sæterhaug    13
5.Trygve Lundgreen   14
6.Melvin Johansen    15
7.Johan Sæterhaug    17
8.Otto Christiansen  19
9.Ørnulf Gjønnæss    27

Etter ei pause med kunstløp og regnskyll kom 5000-meteren i gang. Johannessen var nå den som hadde de beste sjansene til å tukte hjemmefavoritten, og han hadde også det hell å trekke første par sammen med Melvin Johansen. Det gikk tungt på sleaføret, men han distanserte junioren med over 20 sekunder, og sjansene virka gode.

Johansen
1.22-2.13-3.03-3.56-4.50-5.43-6.38-7.31-8.26-9.21-10.15-11.09,5
Johannessen
1.20-2.10-3.01-3.52-4.44-5.36-6.29-7.21-8.14-9.06- 9.58-10.48,4

I andre par møttes de to beste på milløpet, Aune og Jacob Sæterhaug. Aune klarte ikke å kopiere bedriften sin fra i går, han måtte over ende 3 ganger på sørpeisen, en gang i starten og to ganger i 10. runde, men gikk på med stor energi for å gjenopprette skaden og fikk påskjønnelse for det fra publikum med livlig klapping. Han klarte til slutt å vinne paret, 7 sekunder foran makkeren. Uten fall kunne det kanskje blitt ned mot 10.50.

Sæterhaug
1.17-2.09-3.00-3.53-4.47-5.43-6.38-7.36-8.34-9.30-10.29-11.24,6
Aune
1.25-2.16-3.07-3.57-4.48-5.41-6.33-7.26-8.19-9.28-10.23-11.17,6

I 3. par gikk Kristian Strøm energisk på, men det blei for tungt igjen og han makta ikke noen av de to beste tidene. Protokollen tyder på et uhell i 5. runde. Makkeren Christiansen falt og brøyt løpet.

Christiansen
1.23-2.16-
Str¿m
1.18-2.08-3.02-3.53-4.52-5.45-6.41-7.36-8.30-9.24-10.19-11.13,6

Siden både Gjønnæss og den fotskadde Lundgreen hadde trekt seg, fikk parkameratene deres, de to Sæterhaug-brødrene Johan og Martin, gå sammen i det siste paret. For å sikre seg mesterskapet måtte Martin nå gå på 11.20,8 eller bedre, da sto han likt med Johannessen i poeng og ville også ha bedre sammenlagt tidspoeng. Men den gode trønderveteranen nøyde seg ikke med det, han gikk innbitt på under ivrige jubelrop og kom inn på nest beste tid, 300 meter foran broren.

Johan Sæterhaug
1.22-2.14-3.10-4.06-5.03-6.00-6.57-7.55-8.52-9.49-10.46-11.38,2
Martin Sæterhaug
1.21-2.11-3.03-3.53-4.48-5.40-6.34-7.27-8.20-9.14-10.05-10.58,5

Banemester Mikkelsen trengte ikke å finregne for å kunne forkynne at hjemmefavoritten hadde tilkjempa seg mesterskapet, og publikum strømma ut på banen for å bære sin egen mester på gullstol under voldsom jubel.

5000 m:
1.Stener Johannessen 10.48,4
2.Martin Sæterhaug   10.58,5
3.Melvin Johansen    11.09,5
4.Kristian Strøm     11.13,6
5.Sverre Aune        11.17,6f
6.Jacob Sæterhaug    11.24,6
7.Johan Sæterhaug    11.38,2
Otto Christiansen falt og brøyt
Sammenlagt:
GULL.Martin Sæterhaug    8
Sølv.Stener Johannessen 10
bronse.Kristian Strøm   13
4.Melvin Johansen       16 (248,587)
5.Jacob Sæterhaug       16 (250,400)
6.Johan Sæterhaug       21

Kunstløpet gikk heller ikke helt som planlagt. Parløpsmesterskapet måtte utsettes i påvente av bedre vær og føreforhold. Men damene fikk skryt for å være unge og plastiske. Premieutdelinga skjedde på Harmonien, der det deltok 80 damer og herrer i en festlig tilstelning. Skipsreder Jørgensen, formann i festkomiteen, ønska velkommen til bords. Etter taler av klubbformann Claussen, grosserer Baastad og skipsrederen, blei det utbrakt en skål for rekordjegeren Mathisen som fikk ganske god tilslutning. Så gikk man over til premieutdelinga. De 4 beste på hver distanse blei premiert. Vinneren sammenlagt fikk kongepokalen, toeren fikk skøyteklubbens ærespremie, Johansen fikk ekstrapremie som beste junior. Formann Claussen meddelte at en annen ekstrapremie sto til disposisjon for dommerkollegiet, som valgte å gi den til Aune.

Forbundskongressen var fri for kontroverser og gikk glatt for seg under ledelse av fungerende president Andr. Claussen. 8 klubber var representert. Årsberetninga blei vedtatt uten bemerkninger. Det blei vedtatt å opprette juniorpokal. Thue blei gjenvalgt som president. Gjenvalgte styremedlemmer: A. Gresvig, KSK, A Claussen, TSK. Suppleanter: S. N. Petersen, Hamar og J. Owren, Horten. Etter kongressen hadde man den sedvanlige belivete seksaen.

Nede i Kristiania var været tydeligvis mye bedre. På velpleide Frogner Stadion vant Sigurd Syversen begge distanser på 48,0 og 2.29,9, som var ny pers. Han klatra dermed til 44.-plass på adelskalenderen og 38.-plass på verdensstatistikken. I et annet stevne på samme bane vant østfoldingen Ole Mamen 1500 m på 2.29,1, som var ei forbedring på hele 5,9 sekunder fra forrige helg og ga 29.-plass på verdensstatistikken og 45.-plass på adelskalenderen, like i hæla på Syversen. På Bislett prøvde 16 år gamle Rolv Gihle seg på skøyteløp for første gang. På 5000 m gikk det så bra unna som 9.48,0. Hm, kanskje dette kunne være noe å satse på. I et svensk juniorstevne på Hammarbybanen i Stockholm, med fullt program, selvfølgelig, debuterte Axel Blomqvist på 10000 m og gikk inn i adelskalenderen på 199.-plass.