Oscar Mathisen
Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka

De forlatte

Oscars beslutning om å dra direkte til St. Petersburg betydde at det etterlatte laget hans måtte klare seg som best de kunne mot stockholmere og helsingforsere i den forestående trippelmatchen. Det betydde også at klubben kunne regne med et femsifra inntektstap (som antakelig tilsvarer sjusifra i dagens penger), og noe ulmende uvilje overfor kjæledeggas primadonnanykker kunne nok anes her og der, men etter presseomtalene å dømme, kom det ikke mye til overflata. Billettprisene var som følger: Tribune A 2,50 lørdag 2,50 søndag. Foran kafeen: 2,50-2,50. Tribune B 1,50-1,50. Oppløpssida: 1,50-1,50. Nordre sving 1,50-1,50. Søndre sving 1,00-1,00. Haugen bak tribune B 0,50-0,50. Start kl. 14.30 og 13.00 presis. Kunstløp fra kl. 11 lørdag med pliktløp, friløpet i pausen søndag.

Heller ikke værgudene var blide mot arrangørene. Det var varmegrader, bløt is og tung og grå tåkeluft. Avisene trøster publikum med at det blir jevnere og mer spennende enn noen gang nå som Oscar er borte. Men det kan kanskje bli for spennende, for etter en liten dødperiode har finnene fått opp et bedre og mer homogent lag med god langdistansestyrke, som særlig vil dra stor fordel av at det nå er fullt program. Denne treklubbskampen er en nyskapning, som er ment å styrke det nordiske samarbeidet ytterligere. Tidligere har det bare vært kamper mellom hovedstadsklubbene i to av landa enkeltvis, og da bare over de tre korteste distansene.

Det norske laget som blei stilt av KSK, er Olsen, Frang, Johannessen og Lundgreen, alle flinke løpere. Finnene, alle fra HSK, var veteranen Strömstén, som hadde med seg den rutinerte Wickström og de mer ferske Tverin og Bergström, alle sterke folk. Svenskene hadde ikke toppa laget sitt denne gangen, de stilte med et reint SASK-lag, men stockholmsklubben hadde sopt til seg et par av de beste svenske løperne siden sist, blant andre Axelson, som hadde vært den beste svenske løperen i år. Han hadde med seg Zerling og Poss som var kjente, samt en mer ukjent, Kristian Lindman, som måtte settes inn i siste lita som reserve for Cederlöf, som opprinnelig var satt opp, men blei trukket tilbake fordi han ikke var medlem av klubben. Zerling og Axelson omtales spesielt i Morgenbladet, Zerling med lett, leikende stil og naturlig skøyteføring som man mente ville bringe han høyt som skøyteløper til neste år, og Axelson med en mer kraftfull, men litt for tung stil.

Wickström og Frang, fra Tidens Tegn500 m fikk en ganske pyntelig innledning med Zerling og Bergström. Svensken vant, men tidene var ikke gode, 50,6 mot 51,2. For finnen ville det ventelig ikke bli tellende. Det var iallfall opp til Tverin i neste par, som slo Johannessen og tok ledelsen med 49,8 mot 50,8, som antakelig heller ikke ville bli tellende. Frang og Wickström i tredje par var det atskillig mer flukt over. Referenten forestiller seg at det bare er Oscar som kan gjøre noe med Frang på distansen for tida. Da har han antakelig ikke regna med amerikanerne, men uansett fikk vi nå de to klart beste tidene med 47,6 og 48,6. Lundgreen var den andre av våre to antatt svakere kort på denne distansen. Han distanserte greit makkeren Poss og slo ut Johannessen fra de tellende med 50,3. Det var under forutsetning at Olsen også gikk foran. Det gjorde han imidlertid greit, og med 48,1 var det nå dobbelt norsk. Parkameraten Lindmann gikk inn på delt nest sisteplass med 51,2. Siste par var et jamt og spennende samløp mellom Strömsten og Axelson, der finnen trakk det lengste strået. Begge fikk gode tider, 48,8 og 48,9, men ikke blant de aller beste. Dermed blei det klar norsk seier på distansen tross at alle de tre tellende finnene var foran Lundgreen, den siste tellende norske.

1.Bjarne Frang        47,6
2.Henning Olsen       48,1
3.Väinö Wickström     48,6
4.Gunnar Strömstén    48,8
5.Petrus Axelson      48,9
6.Walter Tverin       49,8
7.Trygve Lundgreen    50,3
8.Paul Zerling        50,6
9.Stener Johannessen  50,8
10.Waldemar Bergström 51,2
Kristian Lindman      51,2
12.Paul Poss          52,3
KSK 10 HSK 13 SASK 22

Olsen med Axelson i bakgrunnen, fra Tidens TegnPå 5000 m gikk Olsen og Axelson først, det var jamt og spennende de første fire rundene, men med korte tak og lett gange fikk den elegante nordmannen snart overtaket på svensken og kunne gå inn til klar seier med 9.31,2 mot 9.38,0. Til trøst for svenskene vant Zerling en enda klarere seier over Tverin i andre par, men kunne ikke matche de beste tidene med 9.43,4. Wickström i neste par gikk straks fra makkeren Frang, som sparte seg av taktiske grunner, men finnen måtte finne seg i å havne 2/10 bak Zerling i mål. Bergström i 4. vant klart over Poss, som falt i 3. runde, men klarte ikke bedre enn 9.55,5. Johannessen i paret etter kneip seg under det med 9.53,1, mens parkameraten Lindman ga opp idet han blei tatt igjen av nordmannen i 8. runde. Strömstén gikk et imponerende løp på oppgått is i siste par der han kom inn på 9.34,2 nesten ei halv runde foran Lundgreen, som imidlertid klarte å snike seg innunder de to dårligste finnene slik at KSK kunne vinne denne distansen også og øke forspranget sitt.

Resultater:
1.Henning Olsen      9.31,2
2.Gunnar Strömstén   9.34,2
3.Petrus Axelson     9.38,0
4.Paul Zerling       9.43,4
5.Väinö Wickström    9.43,6
6.Stener Johannessen 9.53,1
7.Trygve Lundgreen   9.54,7
8.Waldemar Bergström 9.55,5
9.Walter Tverin      9.55,9
10.Paul Poss        10.10,4
11.Bjarne Frang     10.14,6
Kristian Lindman brøyt
KSK 14 HSK 15 SASK 16
Sum: KSK 24 HSK 28 SASK 38

Det var litt frost natt til søndag og isen var bra om morgenen men løsere etter hvert. Det kom også litt overvann, særlig i søndre sving. Det var 5000 tilskuere på tribunene, så det var ikke en av de store dagene, likevel noterer Tidens Tegn noen av de vanlige symptomene: “Man kunde igaar formiddag med et hurtig blik paa byens fysiognomi konstatere de vanlige og for skøiteklubben liflige symptomer paa en god skøitedag. Man træffer en slik dag fra klokken 12 og utover overalt, ja paa de fjerneste kanter av byen, folk som ser mer eller mindre ulykkelige ut. De tror nemlig de skal komme for sent til første start paa Frogner. Og deres ulykke holder sig haardnakket indtil de har sikker oversigt over de løpende affærer paa banen. Med programmet i den ene og stoppeklokke i den anden haand forsvinder lidt efter lidt det lidende uttryk og gir plads for den sande lykke.”.

Fra 1500 m har jeg ikke referat av alle para, men vi kan gå ut fra at Poss møter Bergström og slår han med 2.42,4 mot 2.46,8, mens Zerling beseirer Tverin med 2.35,9 mot 2.41,3. Finnene var allerede på denne tida frykta på denne distansen, og kommentarene i de norske avisene før søndagsløpa gikk på at hvis man kom seg helskinna gjennom 1500-meteren, ville de gode milløperne Johannessen og Lundgreen avgjøre det med mer eller mindre hjelp fra Olsen. Men disse to tidene på over 2.40 var jo ikke så imponerende, og hjemmelaget begynte å få håp.

Første par var antakelig Frang og Wickström. Nordmannen, som starta i indre, åpna best mot den sterke finnen. Han hadde et lite forsprang ved første passering og beholdt det til de to neste. Men siste runde blei lang. Wickström holdt han i yttersvingen, gikk opp i ryggen hans på vekslingssida og passerte han i god fart i svingen. Også på oppløpssida tok han et par meter. Tidene, 2.33,1 og 2.34,5 skulle vise seg å bli de to beste på den bløte isen. Neste par, hvis ikke noen av de ovennevnte kom imellom, var Johannessen og Lindman. Johannessen gikk godt og sikra god poengsum for klubben sin med 2.37,5, nesten ei halv runde foran svensken. Lundgreen møtte Strömstén, men lot han gå for å spare seg til milløpet i tiltru til at Olsen ville gjøre det bra. Finnen klarte (dermed?) ikke bedre enn 2.36,4, som var etter Zerling og gunstig for hjemmelaget. I (antakelig) siste par slo Olsen Axelson klart og gikk inn på tredjeplass med 2.35,3 mens svensken gikk inn foran dårligste tellende finne og bidro til å skaffe kristianiaklubben et pent forsprang foran den siste distansen.

Resultater:
1.Väinö Wickström     2.33,1
2.Bjarne Frang        2.34,5
3.Henning Olsen       2.35,3
4.Paul Zerling        2.35,9
5.Gunnar Strömstén    2.36,4
6.Stener Johannessen  2.37,5
7.Petrus Axelson      2.38,6
8.Trygve Lundgreen    2.41,1
9.Walter Tverin       2.41,3
10.Paul Poss          2.42,4
11.Waldemar Bergström 2.46,8
12.Kristian Lindman   2.55,5
KSK 11 HSK 14 SASK 20
Sum: KSK 35 HSK 42 SASK 58

10000 n gikk uten Frang og Lindman, som ikke var venta å skåre poeng her. Med de 7 poenga i overskudd skulle arrangørklubben teoretisk kunne føle seg ganske trygg på å hale i land dette første nappet i pokalen tross at Oscar hadde forlatt dem. Men det var noen som ville noe annet, og en av dem var Walter Tverin, som stilte i første par på 10000 m mot svensken Poss. Dessverre var ikke Tverin så heldig med løpet sitt. Poss tok ledelsen fra start og bare økte den. Han gikk i mål på 19.35,3 nærmere ei halv runde foran finnen som fikk 19.57,2.

Andre par var Olsen og Strömstén. Nå hadde aldri milløpet vært noen favorittdistanse for Henning Olsen, mens finnen hadde et helt annet forhold til distansen. Det viste seg også at nordmannen etter hvert blei hengende langt etter, og da Strömstén gikk i mål på 19.04,9, hadde parkameraten godt over 300 meter igjen og gikk i mål på 19.41,8, altså bak Poss.

Tredje par var Lundgreen og Bergström, som var på sin første utenlandstur i dette stevnet. “Feier’n” Lundgreen var kjent som en fighter, og her fikk han fight. Det var kamp for hver meter og som regel med et mindre eller større forsprang til finnen, som nekta å gi det fra seg. Lundgreen angreip og angreip, men finnen avviste alt og til slutt var det Bergström som viste seg å ha mest sisu og avgjorde paret med 19.38,0 mot 19.39,6. Dampende og dryppende av svette glei de to kombattantene rundt svingen etter målpassering.

Wickström og Axelson hadde også en god fight i fjerde par. Også her var det finnen som hadde mest vilje og han kjempa seg inn til andreplass hittil med 19.24,7 mot svenskens 19.33,7. Begge foran de to nordmennene altså.

Heldigvis for hjemmepublikummet hadde alle finnene nå gått og de hadde et trumfkort igjen i den vanligvis pålitelige Johannessen. Men han måtte vinne hvis han ikke klarte å trekke med seg parkameraten Zerling foran Wickström, og isen var tung og oppgått. For tung for Johannessen. Han la seg flat for å etterkomme ønskene til publikummet som trygla og ba om bedre fart. Men til slutt måtte han resignere og også slippe svensken foran seg og de gikk inn til de to dårligste tellende tidene.

Resultater:
1.Gunnar Strömstén    19.04,9
2.Väinö Wickström     19.24,7
3.Petrus Axelson      19.33,7
4.Paul Poss           19.35,3
5.Waldemar Bergström  19.38,0
6.Trygve Lundgreen    19.39,6
7.Henning Olsen       19.41,8
8.Paul Zerling        19.43,7
9.Stener Johannessen  19.48,5
10.Walter Tverin      19.57,2
HSK 8 SASK 15 KSK 22
Sluttsum: HSK 50 KSK 57 SASK 73

Om det var noen på tribunene som hadde oversikt over poengstillinga er nok uvisst. Det store flertallet blei nok stående i uvisse, sjøl om de nok kunne ha en anelse ut fra de gode finske prestasjonene, inntil herolden kom fram og ropte ut poenga etter 10000 m med gråtkvalt stemme. Og den spredte murringa over yndlingens primadonnanykker fikk et djupere bassleie. Men under seiersseremonien med avspilling av Björneborgarnas marsch fikk de finske vinnerne begeistra hyllest av det skuffa publikummet.

Heller ikke hjemme i fosterlandet lå det finske skøytefolket på latsida. Arvo Tuomainen vant et stevne i hjembyen Tammerfors med blant annet 2.28,5 på 1500 m. I Viborg arrangerte de også et stevne, der Vasilij Ippolitov stakk innom på vei til europamesterskapet i St. Petersburg. Han vant alle distansene med banerekorder på de to lengste: 2.27,8 og 8.43,2. Den første sto til Clas Thunberg slo den i 1925. Den andre står ennå. Samtidig lå rivalen Oscar og trente på den gule isen på Krestovskij-vannet, og trivdes ikke noe større.

På Kongsberg var det like dårlige forhold som i Kristiania og Kristian Nilsen fra arrangørklubben vant 500 og 1500 m på 53,2 og 3.02,4. Persene hans var 49,2 og 2.48,6. Et lite lyspunkt var vinneren av 10-13-årsklassa, som debuterte på distansen med 70,0 og var langt foran de andre. Født i mars 1900, navnet hans var Asbjørn Steffensen, tydeligvis et godt emne.