Davos
Davos i 1908 var enda mindre enn Klagenfurt, med rundt 5000 innbyggere fordelt på to landsbyer, Davos-am-Platz og Davos-Dorf, som forente seg til Davos by noen år seinere. Bakgrunnen til at Davos blei en slik berømt skøytemetropol er at hotellene i alperegionen fikk for vane å sprøyte en liten skøytebane til atspredelse for gjestene, og i Davos bestemte alle hotellene og sanatoriene seg for å slå sammen alle de små isflatene sine til en stor for å spare utgifter til måking og preparering ved å samarbeide. Davoser Schlittschuh-Club blei stifta i 1883, og denne sammenslåinga skjedde i 1887, fødselsåret til den berømte banen.
Denne tirsdagen for 100 år sida, den 4, februar, begynte det å ankomme flere løpere fra Klagenfurt, Alle blei lagt på det samme hotellet sammen med dem som hadde vært der fra før, Wicklund, Strömstén og Wathén som hadde reist direkte fra det finske mesterskapet, samt dansken Sørensen, engelskmannen Dix og nederlenderen Kalt, en annen tenåring, knapt 18 år gammel, som hadde vunnet det frisiske mesterskapet over to 500-metre året før. Det kan være at svensken Pettersson også var der fra fø, men det har jeg ikke noen opplysninger om.
Da løperne satte seg i spisesalen på Hotel Central etter dagens skøyteøkter for 100 år sida, ba nordmennene om ei kanne øl til maten. Den var straks på plass. Men dette gikk ikke ubemerka hen blant de andre løperne. Det blei utveksla noen megetsigende blikk og de blikka som blei sendt i retning av nordmennenes bord var heller ikke spesielt oppmuntrende. Men de lot seg ikke merke med det. Tross alt var dette litt av en overgang fra hvetebollene og julekakene på veien nedover, og hvorfor ikke gjøre det beste ut av måltidet nå som vertskapet sto for bespisninga?
En tynn månesigd fulgte Sola ned bak fjellet i vest like etter solnedgang. Det blei mørkt etter halv sju og løperne forflytta seg til hotellet og tilbrakte tida med innendørsaktiviteter inntil det var på tide å legge seg i de mjuke hotellsengene ikke lenge etterpå.