Rekordjag på Lillemjøsa
Foran EM på Hamar bringer Norsk Idrætsblad følgende leserbrev underskrevet av «En anden skøiteløper» og titulert «Oscar Mathiesens amatørskap»:
Hr redaktør!
En skøiteløper har i Deres ærede blad rettet et aapent spørsmaal til rette vekommene om, hvorfor ialverden Oscar Mathiesen netop nu har mistet sit amatørskap. Da jeg endnu intet svar har set, tillater jeg mig gjennem Deres blad paany at gjenta dette spørsmaal, der har større interesse og vækker større opmærksomhet ute blant den store almenhet, end man muligens aner. Mand og mand imellem drøftes spørsmaalet, og der gjættes paa de besynderligste aarsaker. Historien om pantsættelsen av præmier som den egentlige aarsak, tror ingen længer på. Der skumles om både det ene og andet. For sakens skyld, for vor skøitesport og dens renomé baade ute og hjemme trænges en forklaring. Jeg og alle interesserte med mig mener, at det gavner alle parter bedst, om kortene lægges paa bordet. Norsk skøiteforbund skylder baade sig selv, publikum og den idræt, det skal vareta, at gi grei besked.
Ingen kan være tjent med, hvad der nu om dagene hviskes i krokene og allermindst vor skøiteidræts ledere og skøitesportens støtter.
Redaksjonen svarer i samme nummer:
Vi tror at kunne uttale, at Oscar Mathiesens tap av amatørskapet intet har med historien om de pantsatte præmier at gjøre. Dertil er denne historie baade for gammel og «svævende». Vi tror ogsaa, at han meget snart vil faa sit amatørskap tilbake, hvad vi opriktig vil haape, da hverken vor skøitesport eller vort land vil være tjent med at maatte undvære en saa dygtig og sympatisk kapacitet paa skøitesportens omraade. Men spørsmaalet herom maa avgjøres snart, ti vi tror at saadan som forlydender, rygter og gjætninger nu verserer indebærer de en fare for misstemning i vide kredse.
Ellers i verden meldes det om at en kinesisk forfatter hadde fått refusert et verk med følgende begrunnelse:
Jeg har lest deres verk og er henrykt over det. Ja, jeg sverger ved mine forfedres aske at jeg aldri har lest noe bedre arbeid. Derfor frykter jeg for at Hans Majestet, vår allerhøyeste keiser og herre, vil bli så henrykt over det at han på det strengeste forbyr oss i framtida å trykke noe som ikke står på høyde med dette herlige verk. Og da det vel neppe de første 1000 år vil bli skrevet et dikt av en slik skjønnhet, sender vi Dem tilbake Deres guddommelige manuskript med uutsigelig beklagelse over at vi ikke tør å ta det inn, og ber Dem tusen ganger om overbærenhet og tilgivelse.
Sarah Bernhardt offentliggjør sine 10 bud for evig ungdom: 1. Du skal ha en hovedinteresse, som fyller din tid. 2. Du skal ha andre biinteresser så du ikke blir ensidig. 3. Du skal bedømme hva som er vesentlig i livet ditt, og samle deg om det. 4. Du skal bedømme hva som er uvesentlig i livet ditt og unngå det. 5. Du skal ha en øyeblikkelig interesse for alt som skjer, men ikke la denne interessen bli for stor. 6. Du skal spise hva du vil, og når du vil, men ikke så mye du vil. 7. Du skal drikke mye vann og fruktsafter. 8. Du skal sove så snart du føler deg trøtt. 9. Du skal mange ganger om dagen unne deg noen minutters hvile, disse små hvilepausene forlenger livet ditt. 10. Du skal søke ditt kall i livet og betrakte arbeidet som en fornøyelse, ikke som en straff.
Andre nyheter: Nicaraguas president Juan José Estrada erklærer unntakstilstand når en eksplosjon i Managua ødelegger store mengder våpen og ammunisjon. Representantenes Hus i USA godkjenner en handelsavtale mellom USA og Canada. I ergrelsen legger representanten William Stiles Bennet fram et forslag om at USA skal annektere Canada. Det får bare hans egen stemme. «Manasse datter», også kjent som frk. Kant, utvises fra Hønefoss for å ha solgt ungsosialistiske skrifter. I Ytre Sandsvær meldes det om en 13 år gammel bjørnejeger. Han er sønn av en velstående gårdbruker og lever i gode kår, men får 50 kr i premie av ei anonym doktorfrue. I Moss hygger de lokale seg over det tyske flåtebesøket, beser imponert de moderne slagskipa og spiser lunsj i skyggen av tolvtommerne.
I Texas blei det utstedt arrestordre på den meksikanske opprørslederen Francisco Madero ettersom han skulle ha krenka de amerikanske nøytralitetslovene. Dermed hadde han ikke noe valg. Tirsdag kryssa han Rio Grande og bega seg inn i Chihuahua-staten, der opprørsstyrkene ønska han velkommen og stilte seg under hans kommando. Revolusjonen hadde gått inn i en ny fase.
Nede på Antarktis går det bra unna med Amundsen og laget hans. Mandagen tilbakela de 37 km i tindrende klart vær og blikkstille, og klokka 11 på formiddagen dagen etter var de framme ved 80 grader sør. Her bygde de opp et stort depot, fire meter i høyden, og bega seg på hjemvei samme dagen. De gjorde godt fart nå som de kjørte i sine egne spor og tilbakela til sammen 70 km den dagen. På onsdagen slo de alle rekorder for om mulig å kunne ta en siste avskjed med mannskapet på Fram før de seilte, de tilbakela 100 km og var tilbake ved Framheim igjen ved halv 9-tida om ettermiddagen. Men det viste seg at Fram hadde seilt ved 12-tida samme dagen. Resten av uka blei tilbrakt med forberedelser til neste depotferd, oppakking av proviant og modifisering av støvler og annet utstyr ut fra erfaringene man gjorde på den første ferden.
Scott på sin side marsjerte bare snaut 15 km om mandagen til tross for at han hadde sendt tilbake de svakeste ponniene, men han var hemma av snøstorm det meste av dagen. Neste dag var det imidlertid enda verre, snaue 12 km. Snøstormen hadde lagt igjen mye løs snø og ponniene sank igjennom til hasene. Tryggve Grans Weary Willy hadde det verst. Han sakka akterut og ett sted gikk han over ende og blei angrepen av bikkjene. Gran og Meares hadde sin fulle hyre med å holde dem unna. Onsdagen var distansen omtrent den samme. Weary Willy var bedre og hadde fått lettere slede å dra på, men ponnien til Bowers var obsternasig og de måtte ta hyppige pauser. Torsdagen marsjerte de 11 km. Tilstanden til Weary Willy var nå slik at de bestemte seg for å snu, tross at tre av de fem ponniene var i god form. Temperaturen falt til -29 med en frisk sørvest, og de fleste fikk litt forfrysninger i løpet av dagen. Fredagen bygde de depotet sitt på 79° 28½' S, proviant for 7 uker og litt reserveutstyr. Denne lørdagen gjorde de godt fart etter en dags hvil og slo leir etter å ha tilbakelagt 37 km.
På Hamar hadde de også problemer med været, men litt annerledes. Torsdag meldtes det 2 varmegrader og sønnavind og det kunne ventes vann på banen hvis det skulle fortsette slik. Men lørdag hadde det slått helt om. Gradestokken sto under null og det var deilig solskinn og vindstille, bare avbrutt av noen sjeldne luftninger som løfta litt på flagga. Banen var lagt på Lillemjøsa, ved jernbanebrua, akkurat som i 1894. Som EM-forberedelse hadde man gravd ut bassenget om sommeren, dels ved kommunalt bidrag og dels ved samlagsmidler (penger kommunen hadde fått inn gjennom salg av alkoholholdig drikke pŒ Samlaget, datidas vinmonopol). Omkretsen av banen var 405 m og bredden 6 meter, det minste som var tillatt. Dette, sammen med noen paddehatter som hadde slått seg opp på vekslingssida, gjorde at flere løpere fikk problemer med å komme inn i riktig sving. Kl. 11.45 ankom kongen med ekstratog, for første gang på skøyteløp her oppe, og det var også satt opp ekstratog for å hente publikum fra Kristiania, Østerdalen og Gudbrandsdalen. Dermed skulle det være mulig å komme fram og tilbake på samme dag. Men det var også i ferd med å bli ganske fullt på hotella i byen.
Da stevnet begynte ved 1-tida hadde det samla seg en ganske betydelig menneskemengde, ca. 1500 (men noen kilder sier 500). Deltakelsen var ikke som i Viborg i fjor, siden finnene ikke så seg råd til å dra og Henning Olsen var opptatt i jobbsammenheng. Men de fleste av de beste var med, og med Strunnikov på plass var forventningene høye under de gode værforholda, de mest sangvinske snakka om at det ville bli verdensrekorder på alle distansene. Som vanlig hadde trekninga gitt til resultat at favoritten kom i par med sine antatt hardeste konkurrenter på begge distansene, men Bohrer ville ikke gå i par med Strunnikov på mila og nedla protest. Det blei vedtatt at trekninga både på 10000 og 1500 m skulle baseres på 500 m-resultatene, mens 5000 m skulle baseres på milløpet.
Allerede i første par på 500 m kom Strunnikov og Sæterhaug, med sistnevnte i indre. Begge satte av gårde i god fart, og utfallet var hele tida uvisst. Russeren lå godt an i siste indre, men klarte ikke å holde banen og måtte ut i ytre. Han lå rett foran Sæterhaug da de kom ut på oppløpssida, og kasta seg over i sin egen bane med et dramatisk byks som nesten kosta han balansen. Inn mot mål spurta begge for livet, men Strunnikov trakk det lengste strået. Tidene var 46,1 og 46,2, altså ikke noen verdensrekord. I andre par holdt OL-deltakeren og hjemmeløperen Monsen lenge ledelsen over Andersson, men en voldsom spurt ga svensken parseieren. Begge tangerte faktisk de personlige rekordene sine. Også Magnus Johansen i 3. par fikk problemer i siste sving og måtte over ende. Hjemmeløperen Sigurd Jensen vant paret på svake 51,8. Gunerius Schou var den tredje som tangerte persen sin da han slo Olaf Hansen med 2 sekunder i 4. par.
I 5. fikk Bohrer en glimrende start, holdt rekordmannen Sigurd Mathisen i første ytre og kom likt med han ut på vekslingssida, der han pressa seg foran, men ikke tidsnok til at han klarte å komme inn i indre bane. Dermed gikk begge ut i ytre og fullførte løpet i samme bane. Mathisen nedla protest fordi han mente seg hindra, det var jo umulig å passere på den smale banen. Men siden frafalt han protesten, og Bohrers tid, 47,1, som holdt til tredjeplass tross to yttersvinger, blei stående. Så annonserte herolden Ejnar Sørensen og Karinius Larsen-Stai, som hadde gått EM på Hamar en gang før, og som hadde norgesrekorden på 10000 m før Sigurd Mathisen slo den i 1902. For en gangs skyld var det ikke dansken som fikk den største jubelen, men han slo iallfall makkeren klart, til tross for at Stai slo tida si fra 1894 med et halvt sekund. I 7. par møttes de to milslukerne Lundgreen og Johannessen, med førstnevnte som vinner, og i siste par Reidar Gundersen og nederlenderen Taconis, som gikk over ende i siste sving liksom Johansen.
Resultater:
1.Nikolaj Strunnikov 46,1 2.Martin Sæterhaug 46,2 3.Thomas Bohrer 47,1 4.Otto Andersson 47,2 tp Sigurd Mathisen 47,2 6.Otto Monsen 47,3 tp 7.Gunerius Schou 48,5 tp 8.Reidar Gundersen 48,7 9.Trygve Lundgreen 48,8 10.Ejnar Sørensen 48,9 11.Stener Johannessen 50,0 12.Olaf Hansen 50,5 13.Karinius Larsen-Stai 51,3 14.Sigurd Jensen 51,8 15.Magnus Johansen 55,2f 16.Wynout Hendrik Taconis 64,0f
Ifølge Hamar Stiftstidende løper Lundgreen-Sørensen i første og Strunnikov og Sæterhaug i 3. par på 10000 m. Men Norsk Idrætsblad har en annen parsammensetning, som jeg velger å basere meg på her, ikke fordi jeg har noen indikasjon på at den er mer pålitelig, men fordi den omfatter samtlige par.
Allerede i første par på 10000 m stiller Strunnikov til start mot Sæterhaug. Russeren setter straks opp høy fart, og trønderen prøver ikke å følge. Strunnikov veit at isen er glatt og mener at han har en sjanse på å slå den gamle rekorden til Østlund. Publikum samler seg rundt de få som har klokker og følger med i sanseløs spenning. Av og til setter han i en spurt, kanskje fordi han får vite at han ligger etter, og hver gang utløser det ekstatiske brøl fra det fjetrede publikummet. Han ligger i med alle krefter, og det er ikke før de par-tre siste rundene det blir klart at han ikke vil greie det.
Heller ikke banerekorden klarte han, men han klarte å bryte 18-minuttersgrensa, tida var fantastiske 17.59,8, raskeste milløp gått på norsk is siden 1895, og tidenes 4. raskeste. Som for å understreke lot Sæterhaug seg slå med nesten eksakt minuttet og kom inn på 19.00,0.
Nå hadde Bohrer fått noe å tygge på, og kanskje blei det ikke så mye høneplukking allikevel. Men i par med Sigurd Mathisen la han trøstig i vei og hang kanskje godt med på tempoet til russeren i begynnelsen. Nordmannen sakka fort kraftig akterut. Men i andre halvdel av løpet tapte Bohrer sekund for sekund og kom inn på 18.22,4, som var lavlandspers og tross alt ei glimrende tid. Som andre nordmann for dagen blei Mathisen slått med over ei runde. Og bedre blei det ikke i tredje par, der Andersson kom inn på den gode tida 18.43,6 og slo hjemmefavoritten Monsen med 49,8 sekunder. Dette så ikke lyst ut for de norske fargene. Lundgreen i neste par hadde sin fulle hyre med dansken Sørensen, men klarte til slutt å distansere han med ei langside og kom inn på ei anstendig tid, 18.57,5. Så kom Johannessen, som endelig var over bølgedalen sin og leverte et overraskende kraftig og energisk løp. Den rutinerte distanseløperen Olaf Hansen var nære på å bli den fjerde normannen den dagen som lot seg slå med ei runde. Mot slutten ropte noen at norgesrekorden var innen rekkevidde, og Johannessen la til av alle krefter og satte ny. Sigurds rekord blei altså 9 år gammel, og den nye var 18.30,7. Jensen og Stai ga publikum sjansen til å få seg litt buljong i det nest siste paret, mens Johansen i siste par gikk et pent løp og kjempa med den ferske rekorden, uten å klare det. Men han slo Taconis med godt og vel ei runde og forbedra persen sin med 2,8 sekunder. Slått, men han slo iallfall svensken.
Resultater
1.Nikolaj Strunnikov 17.59,8 p 2.Thomas Bohere 18.22,4 lp 3.Stener Johannessen 18.30,7 p NR 4.Magnus Johansen 18.36,8 p 5.Otto Andersson 18.43,6 6.Trygve Lundgreen 18.57,5 7.Martin Sæterhaug 19.00,0 8.Olaf Hansen 19.06,0 9.Ejnar Sørensen 19.10,0 lp 10.Sigurd Mathisen 19.12,6 11.Wynout Hendrik Taconis 19.31,0 p 12.Otto Monsen 19.33,4 p 13.Sigurd Jensen 19.36,3 p 14.Karinius Larsen-Stai 20.07,6
Sammenlagt
1.Strunnikov 2 poeng 2.Bohrer 5 3.Andersson 9 Sæterhaug 9 5.Johannessen 12 6.Lundgreen 13 7.Mathisen 14 8.Johansen 17 Sørensen 17 10.Hansen 18 Monsen 18 12.Taconis 25 Jensen 25 Stai 25
Et svakt snødrev vakte bekymring om kvelden, og det økte på utover natta med storm og snøfokk. Det kunne se ut som det ikke skulle bli like bra forhold dagen etter allikevel.
Og så var det dagens reklame: Brandforsikringsselskabet Vesta, sammensluttet med Det norske Brandassuranceselskab (Landets ældste Selskab, stiftet 1838), Grundfond 4 Millioner Kroner, overtager Forsikringer ved Undertegnede K.N. Schlesser Møller, Sophus Christophersen, Lorentz Erbe. Agent for Strinden & Klæbo: Lensmand C. Dahl. For Værdalen: Lensmand R. Holmvik. For Stjørdalen: Provisor Joh. Øvstaas (Apotheket).