Melnikov
Søndag den 28. januar 1917 var det fortsatt gode forhold på Devitsje Pole i Moskva der det russiske mesterskapet fant sted. Og Jakov Melnikov var i kjempeform, han satte to mesterskapsrekorder med 2.26,5 og 17.53,4 som også var suverene årsbeste i verden, og milløpet var russisk rekord. Har det vært færre kuldegrader i Moskva enn på Frogner? Jeg kan vanskelig tenke meg det, men det er kanskje mulig. Synd for Melnikov at det ikke var noe VM for tredje år på rad. Vi får håpe at han kan holde det gående. Ivan Kudrjavtsev og I. Kuvsjinov tok de andre sammenlagtmedaljene i mesterskapet der Ippolitov-brødrene og flere andre kjente navn var fraværende. Lå de i skyttergraver alle sammen? Kalinin var hjemme i Petrograd og gikk løp der, bl.a. en 1500 m på 2.41,6, men resten er det ikke noe å se til. Bildet er fra 1915 og har vært lagt ut på Forum for skøytehistorie av Marnix Koolhaas.
1500 m 1.Jakov Melnikov, Moskva 2.26,5 2.Krjutsjkov 2.42,3 3.I. Kuvsjinov 2.42,6 4.Ivan Kudrjavtsev 2.43,3 Artur Kukk, Riga 2.45,0
10000 m 1.Jakov Melnikov, Moskva 17.53,4 2.Ivan Kudrjavtsev 19.22,8 ?.Artur Kukk, Riga 19.43,8 6.I. Kuvsjinov 20.06,0
Sammenlagt 1.Jakov Melnikov, Moskva 4 2.Ivan Kudrjavtsev 15 3.I. Kuvsjinov 17
I Tver gikk noen ukjente russere 3000 m for første gang denne sesongen. En K. Andrejev vant 500 m på 58,4. En herr Tsikin vant 3000-meteren på 7.05,3. Det var altså årsbeste i verden.
Det var fint vær også på andre dag av det nasjonale stevnet til Sparta på Kaisaniemi-banen, og isforholda var brukbare. Hele 2000 tilskuere hadde møtt opp, men det hang sammen med at Helsingin Jalkapalloklubi hadde invitert Viborgs Bandyförening til bandykamp.
De fikk i alle fall se en bra 1500 m der de største forventningene sto til paret Tuomainen-Thunberg. Men Thunberg var sliten og utrent og dessuten nysydd, han måtte se Pyrintö-løperen nesten ei hel langside foran seg i mål. Tidene var 2.31,0 og 2.35,7. Walter Tverin gikk inn til andreplass på 2.33,6 i par med Eino Wikström som fikk 2.36,2. Også Lauri Helander fra Häämenlinna eller Tavastehus kom seg foran Thunberg med 2.34,6. Ellers fikk Lauri Brander 2.36,1, Arvo Jalovaara 2.36,3, Eino Korhonen 2.37,9, Allan Lindqvist 2.39,9, Gösta Strömstén 2.40,2, John Malmberg 2.41,2, Alfred Strömstén 2.41,5, Sigurd Nybonde 2.42,4 og Atte Lindqvist 2.43,1.
Bandykampen satte i gang samtidig med 10000 m, så her var det bare å passe seg for gule baller på avveie, men jeg mistenker at de ikke var gule på denne tida. Brorparten av publikummet fulgte spent med på kampen og levna ikke milløperne noen særlig oppmerksomhet. Alfred Strömstén og Korhonen gikk i første par. Viborgeren Korhonen tok teten og gikk fra, men etter noen runder tapte ikke Strömstén mer og begynte å ta innpå. Etter hvert gikk han forbi og forspranget økte til ei hel langside mot mål. Tidene var 19.12,5 og 19.24,9. Andre par var brødrene Lindqvist. De hadde et jamt oppgjør i noe lavere tempo der yngstemann Atte dro det lengste strået i spurten, tider 19.51,3 og 19.52,1. Tredje par var Tverin og Wikström. De gikk også jamt, men mot slutten fikk Wikström overtaket og gikk inn på 19.18,7 mot 19.25,1.
Fjerde par var Malmberg og H. Öhman. Da de nærma seg halvgått løp var bandykampen ferdig (resultat 8–6 til favoritten Viborg BF) og publikum begynte å bestige trebrua over hurtigløpsbanen. De var tross alt ikke helt uinteresserte i hurtigløp, og da Malmberg passerte under brua, omtrent ei halv langside foran Öhman, samla en 65–70 personer seg for å følge med på det som skjedde, tross at de hadde fått beskjed om å ikke samle seg på brua. Følgen var at brua knakk, først i det ene festet, så det andre, og sank sammen på midten med alle disse personene oppå. Öhman måtte bråbremse og var bare noen få meter fra å styrte inn i den sprellende mengden. Paret blei avbrutt mens brurester og skadde tilskuere blei rydda bort, og det var ikke snakk om å starte om igjen. 12 personer fikk større eller mindre skader, verst gikk det med en 12-åring som brakk beinet.
Da isen var rydda og feid, fikk 5. par starte med Tuomainen og Jalovaara, de to beste milløperne i startfeltet. De gikk et hakk fortere enn noen av de andre. Tuomainen løp jamnere og dro sakte men sikkert fra. Han kom inn på bestetid 18.51,6, mens Jalovaara fikk nest beste tid 19.06,4. Thunberg tok det pent og gikk et jamt løp med Helander som han slo på målstreken med 20.09,5 mot 20.09,6. P. Forsberg slo Yrjö Pirhonen med 20.03,7 mot 20.27,9. I siste par gikk Gösta Strömstén et prima løp til 19.15,2, mens makkeren Lauri Brander fikk 19.30,3. Sammenlagtpremiene gikk til Tuomainen, 19 poeng, Jalovaara 9 poeng, Thunberg 8 poeng og Tverin 7 poeng. Hvordan de beregner dette skjønner jeg ikke helt. Er det 5-4-3-2-1 for de 5 første plassene? Det stemmer for Tuomainen og Tverin, men Thunberg og Jalovaara har hver ett poeng for mye.
Det går fram av referatet i Hufvudstadsbladet at både brua og banen er bygd 3 år før, så det høres da ut til å være en landbane. De har også et navn på den, Suomalainen luistinrata, med liten l. Det betyr Den finske skøytebanen. Kanskje en rimelig ting å kalle hovedstadens første landbane, eller hva?
Helsingfors SK hadde invitert til rekordforsøk på 1000 m i nordre havn. Alle deltakerne var fra HSK unntatt Joachim Kurtén, som hadde tatt turen fra Vasa. De hadde bestemt seg for at den gamle finske rekorden til Gustaf Estlander på 1.44 fra 1895 var litt for gammel nå og det var på tide å fikse litt på den. Det var det samme fine været som i Kaisaniemi og av de 8 som deltok i nasjonal klasse var det bare Bergström på 1.45,5 som ikke klarte å slå rekorden. Julius Skutnabb på 1.37,7 var best foran Kurtén, 1.40,0, Aksel Belewicz, 1.40,7, Gunnar Strömstén, 1.41,4, Väinö Wickström, 1.42,2, Ilmari Danska, 1.42,3 og Axel Lindholm, 1.43,3. Også Emil Wilhelmsson, Alfred Lönnfors og Otto Brandt i et separat klubbløp gikk under den gamle rekorden med henholdsvis 1.43,5, 1.43,6 og 1.43,7. I et handikapløp over 1500 m vant Ilmari Danska på 2.19,3(!) med 97 meters forsprang foran Wickstrøm, 2.21,6 (99 m forsprang), Bergström 2.21,8 (101 m), Strömstén 2.22,1 (137 m), Lindholm 2.22,7 (137 m) og Kurtén 2.26,4 (52 m). Skutnabb starta på 0 meter og klarte ikke å ta igjen noen av dem, han kom inn på 2.31,0.
Samme søndag fortsatte også det svenske mesterskapet på Hammarby sjö. Det ser ut til å være betydelig dårligere forhold enn første dag. Eric Blomgren tok gullet på de to siste distansene med 2.38,8 og 9.34,1. Petrus Axelson imponerte igjen i comebacket sitt og tok begge sølvmedaljene med 2.39,3 og 9.35,2, og bronsemedaljene gikk til Gustaf Wiberg med 2.40,7 og 9.47,6.
NM på Frogner fortsatte på søndagen i vakkert vintervær, men litt kaldt: 11 minusgrader. Mesterskapet er simulert her. Men merk at passeringstidene i simuleringa er estimerte, jeg har ikke klart å finne de virkelige passeringstidene.
Når det nærmer seg start kl. 13, har det samla seg en 5–6 tusen tilskuere på tribunene. Et par av dem er litt glisne, man flokker seg sammen i kulda. Orkesteret stiller seg opp og løperne sirkler på indre bane mens dampstrimene av åndedrettet står etter dem.
1500 m 1.Gustav Gulbrandsen, KSK 2.33,7 årsbeste Theodor Pedersen, KSK 2.34,9 årsbeste 2.Bjarne Frang, KSK 2.31,3 årsbeste Oskar Olsen, KSK falt i 3. runde og gikk ut av løpet 3.Ole Mamen, KSK 2.32,7 Frithjof Paulsen, KSK 2.34,3 årsbeste 4.Ragnvald Mathiesen, KSK 2.49,1 årsbeste (og sesongdebut) Johan Sæterhaug, TSK 2.42,7 årsbeste (og sesongdebut) 5.Thorolf Hansen, KSK 2.47,5 årsbeste (og sesongdebut) Sverre Aune, TSK 2.34,3 årbeste 6.Martin Sæterhaug, TSK 2.31,2 årsbeste (og sesongdebut) Kristian Strøm, Hortens SK 2.26,7 årsbeste
Et løp en mester verdig av Strøm. Det ville vært klar sesongbeste hvis ikke Melnikov hadde gått 2.26,5 tidligere på dagen.
Resultater 1.Kristian Strøm, Hortens SK 2.26,7 2.Martin Sæterhaug, TSK 2.31,2 3.Bjarne Frang, KSK 2.31,3 4.Ole Mamen, KSK 2.32,7 5.Gustav Gulbrandsen, KSK 2.33,7 6.Frithjof Paulsen, KSK 2.34,3 Sverre Aune, TSK 2.34,3 8.Theodor Pedersen, KSK 2.34,9 9.Johan Sæterhaug, TSK 2.42,7 10.Thorolf Hansen, KSK 2.47,5 11.Ragnvald Mathiesen, KSK 2.49,1 Oskar Olsen, KSK falt og brøyt
Sammenlagt 1.Kristian Strøm, Hortens SK 4,5 2.Martin Sæterhaug, TSK 9,5 3.Ole Mamen, KSK 10 4.Bjarne Frang, KSK 12 5.Frithjof Paulsen, KSK 15,5 6.Gustav Gulbrandsen, KSK 17 7.Sverre Aune, TSK 18,5 8.Theodor Pedersen, KSK 21 9.Johan Sæterhaug, TSK 27
5000-metertrekninga gir Mamen og Strøm i første par, det skal bli litt av en duell. Det summer av forventninger på tribunene. Herolden løfter roperten og kaller løperne til start. De tar av seg de tunge frakkene og legger dem på en benk. Flagget faller og de er i gang. I 2200 meter ligger de helt likt. Så angriper Strøm. Han kjører hardt med 41-runder og Mamen taper straks terreng. De var opp til 10 etter mesterskapsrekorden til Aune på 8.49,8, men nå begynner differansen å minke. Strøm tar 2 sekunder i slengen, men så trøtner han, og nå begynner Mamen å ta innpå igjen! Siste runde kjører han brennhardt, men i mål er det fortsatt 3,2 sekunder mellom dem og Kristian Strøm går inn på 8.53,3, som er ny årsbeste i verden.
Andre par er Bjarne Frang og Johan Sæterhaug. Sprinteren Frang er mye mer energisk enn på 10000-meteren og går straks fra trønderen, men han legger seg trygt bak bestetida til Strøm. Etter hvert blir forspranget ei halv runde sjøl om Frang nærmer seg 50-tallet på slutten. Men han har ei bra spurtrunde og går inn på 9.27,1. Sæterhaug får 9.50,8.
Tredje par er en ny sprinter Oskar Olsen, mot Theodor Pedersen. Olsen åpna klart raskest, men så dabba han av og Pedersen overtok initiativet i 4. runde. Han ligger lenge bak Frang, men går foran når Frang går opp i rundetid på slutten og passerer målstreken på 9.20,5, mens Olsen får 9.33,3.
Fjerde par er Martin Sæterhaug og Gustav Gulbrandsen. De åpner bra og legger seg foran Kristian Strøm, men taper terreng etter 2200 m da Strøm begynte å kjøre. Etter 3000 m begynner Gulbrandsen å dra fra, men begge er slitne og taper mye til ledertidene. Til slutt går Gulbrandsen i mål på 9.13,0, nesten ei langside foran Sæterhaug som også tapte mot Pedersen og fikk 9.24,1.
Siste par er Paulsen og Aune. Mathiesen og Hansen går ikke siste distanse. Det er ikke mange igjen på tribunene nå, men de som er igjen venter seg et godt løp. Imidlertid er ikke tempoet helt som forventa. De legger seg bak Gulbrandsen, og etter 3000 m begynner Aune å slippe. Paulsen kjører jamt, som han har gjort hele løpet, og på slutten tar han mange sekunder fra Gulbrandsen og går inn til tredjeplass på 9.06,5, mens mesterskapsrekordholderen må nøye seg med 9.13.5. Det betyr at det er årsbeste på alle løperne unntatt Johan Sæterhaug, men ingen perser.
Resultater 1.Kristian Strøm, Hortens SK 8.53,3 2.Ole Mamen, KSK 8.56,5 3.Frithjof Paulsen, KSK 9.06,5 4.Gustav Gulbrandsen, KSK 9.13,0 5.Sverre Aune, TSK 9.13,5 6.Theodor Pedersen, KSK 9.20,5 7.Martin Sæterhaug, TSK 9.24,1 8.Bjarne Frang, KSK 9.27,1 9.Oskar Olsen, KSK 9.33,3 10.Johan Sæterhaug, TSK 9.50,8
Sluttresultater sammenlagt 1.Kristian Strøm, Hortens SK 5,5 3.Ole Mamen, KSK 12 2.Martin Sæterhaug, TSK 16,5 4.Frithjof Paulsen, KSK 18,5 5.Bjarne Frang, KSK 20 6.Gustav Gulbrandsen, KSK 21 7.Sverre Aune, TSK 23,5 8.Theodor Pedersen, KSK 27 9.Johan Sæterhaug, TSK 36
Samme søndag er det også løp i Haugesund, på Kongsberg, på Dælenenga i Kristiania, i Moss og Stavanger. I Moss går Hans Onstad en 1500 m på 2.39,9, som holder til en plass blant de 30 beste på årsstatistikken. Både i Haugesund og Stavanger er det løp for kvinner. I Haugesund går Bertine Urrang 250 m på 49,2. På Hillevågsvannet i Stavanger går Thora Hauge 500 m på 90,4 i klasse jenter over 16 år, mens Ruth Torgersen går 400 m på 74,1 i klasse jenter under 16 år. I parløp på 500 m vinner Rolf Johnsen og frøken Johnsen på 82,3, mens Wilhelm Nessler og Gudveig Pedersen tar andreplassen på 85,1. Gymnasiastenes sportsklubb vinner en stafett foran IL Viking som falt.
I det nederlandske mesterskapet i Veendam vant Anton Poulie Wilkens 1500 m på 3.00,0 men Jacques de Koning vant 10000 m på 21.51,2. Jan Harke Bakker som vant 5000-meteren dagen før, blei mester med 10 poeng mens Wilkens tok sølv med 10 poeng og de Koning tok bronse med 14 poeng.
I Minneapolis var det bare 4 dager igjen til matchen mellom Oscar Mathisen, som holdt verdensrekordene på alt fra 500 til 10000 m, og Johnny Nilsson, som holdt verdensrekordene på 2, 3 og 5 engelske mil. Denne søndagskvelden holdt Christianialaget, ei sosial forening for norskamerianere med røtter i og omkring Kristiania, en bankett for Oscar m/frue. Ifølge Minneapolis Monday Tribune, som rapporterte om festen, holdt toastmaster dr. Nils Juell en tale der han bl.a. kom inn på 5000-meterløpet i Danmark der herr Mathisen vant tittelen sin fra den danske mesteren Jaap Eden som hadde verdensrekorden fra 1894 til 1911. Ja ja, noe riktig var det da.
Søndagsutgava av Minneapolis Tribune har en artikkel av Olof P. Zethelius som arter seg som en høystemt hyllest til Oscar Mathisen med portrett av intervjuobjektet med alt sølvtøyet sitt. Det kan være bryet verdt å gjengi det i sin helhet:
«COURAGEOUS DETERMINATION IS CAUSE OF MATHIESEN’S SUCCESS AS A SKATER
The Norwegian Champion’s Pluck Won Him Greatest Ice Honors Among European Athletes—Always an American Until Just Recently.
Man Who Races Nilsson at Hippodrome Thursday Is Unable To Speak English, but Has Gained a Favorable Impression in This Country.
By Olof P. Zethelius.
Charming Miss Minneapolis has a new ardent admirer in Oscar Mathiesen, champion skater, who will meet John Nilsson at the Hippodrome next Thursday. Mathiesen thinks that Minneapolis is the most beautiful American city. It is true that our city has dressed herself in a garb which is very becoming to her. The cover of glittering snow makes her a real queen of the state of the Northern Star. But Mathiesen’s admiration for flirting Miss Minneapolis has not started any domestic trouble for the famous skater. Mathiesen is married and his beautiful wife is with him at the Majestic hotel. In fact, she is just as an ardent admirer of her as her own husband.
Oscar Mathisen was born in Christiania, the capital of Norway, October 4, 1888. He was much interested in athletics as a boy, and especially in skating. His first race was in Christiania in 1906, where he won a splendid victory in the junior class. Then he began to climb higher and higher as a distance skater. It was not easy, but his indomitable energy eliminated every obstacle on his way to the world’s championship. Mathiesen’s career has been a series of continued victories which seldom has happened in the history of athletics.
Wins Title in 1908.
Mathiesen won his first championship in Davos, Switzerland, 1908. His appearance made a sensation at this winter resort. Mathiesen’s elegant figure and his natural retiring disposition won every heart among the thousands of people who had come from all parts of the world to witness the fight for the championship. Mathiesen succeeded in defending his title 1909, in Christiania; 1912, in the same city; 1913, in Helsingfors, Finland; 1914, in Christiania. Since that time no championship races have taken place on account of the European war.
Mathiesen has also won the European championship three times; 1909 in Budapest, Hungary; 1912 in Stockholm, Sweden and 1914 in Berlin. He has further been Norwegian champion skater seven times. Mathiesen holds all the international records from 500 metres up to 10,000 metres.
Breaks 19-Year-Record
Every one of Mathiesen’s numerous victories is naturally important, but highest in his own estimation ranks his breaking of the international record for 5,000 meters in Davos, 1914, This record had at that time been held for 19 years by Jaap Eden of Holland. But Mathiesen was not satisfied only with breaking this record. He tried to better it and in the year 1916 he established in Christiania the present international record for 5,000 metres, 8:36 3-10.
This episode from Mathiesen’s career shows better than anything else why it has been possible for him to obtain such splendid results. He has never stopped, no matter how fine the records he has set. He has instead worked hard to get further ahead. He has been a progressive athlete in the most exclusive meaning of this word.
Mathiesen has been interested in athletics other than skating. He has been a well-known cyclist and has two times won the Norwegian championship in fancy diving. In this connection it ought to be pointed out that Norway for many years has furnished the most excellent opportunities for training in various athletics and especially in skating. Norway possesses large outdoor tracks, which can be used during the greater part of the year.
Mathiesen has not been a professional until recently. He has never tried to make money out of his wonderful ability in skating. Mathisen considers this sport solely as a gentleman’s sport. He has naturally received many offers from promoters during his career, but he has never listened to them. Through this conduct he has made himself an example of a true athlete.
More than 500 prizes have been won by Mathiesen during his 10 years of skating. They consist of medals, cups, and other objects, made of solid gold or silver, and they represent av value of not less than $8,000. This collection of prizes is one of the finest decorations in Mathiesen’s home in Christiania. It is with genuine pride, that he shows this collection to his many admirers. It represents the result of much work and many splendid victories. Among the prizes are four large cups, personal gifts by King Haakon of Norway at races in which Mathiesen has taken part, and a cup presented to him by Novoje Wremja, Russia’s most influential newspaper, during his visit in Petrograd in 1913.
Mathiesen has been married seven years. His wife is interested in fancy skating, but she has never appeared before the public. When Mathiesen’s marriage was announced many of his friends thought that it would have an unfavourable influence upon his career, but they were mistaken. Mrs. Mathiesen has been his good genius and she is entitled to a large share of the credit for her husband’s victories. Mrs. Mathiesen is a true representative of the Norwegian woman—pretty, full of activity and a wonderful comrade.
His First Trip Here
Many times before American promoters tried to induce Mathiesen to come to this country, but in vain. He was also challenged by American champions. During the last year Mathiesen, however, decided to cross the ocean. He arrived in New York last November. Mathiesen’s trip to America is a combined pleasure and skating trip. He pays all the expenses himself and has not any exclusive management. He trained in St. Nicholas skating rink in New York city, but he did not appear before its public. Mathiesen has also been in Chicago, where he appeared at the White City.
From Minneapolis Mathiesen will proceed to Eau Claire, Wis., where he appears February 4 during a carnival. He will return to Norway in April. The Norwegians are eagerly awaiting their champion, who is more popular than any other athlete among his compatriots.
Mathiesen as well as his wife are very much interested in this country. They are both unable to speak a word of English, but they have many friends, who do their best to explain everything for them. Mathiesen has only praise for the American skaters. They furnish wonderful material, he says, but he is not satisfied with the tracks in this country, which he considers too small. He recommends the instroduction of outdoor tracks, especially of the international length, 400 meters. He is further in favor of a close competition between American and European skaters.»
Spesielt interessant syns jeg det var her å høre om fru Sigrid Mathisen og at hun ikke var det minste sjalu da Oscar flørta med Miss Minneapolis. Kanskje dette kan gi oss ny innsikt i forholdet mellom dem. Men tatt i betraktning nøyaktighetsnivået i resten av artikkelen (som var atskillig bedre enn i mandagsutgava tross alt) er jeg litt usikker på hvor mye jeg kan stole på det.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Bjarne Frang NOR 45,3 Frogner 27.1.1917 2.Kristian Strøm NOR 45,4 Drammen 14.1.1917 3.Oskar Olsen NOR 46,1 Frogner 27.1.1917 4.Martin Sæterhaug NOR 46,3 Frogner 27.1.1917 5.Jakov Melnikov RUS 46,6 Moskva DP 27.1.1917 6.Clas Thunberg FIN 47,0 Helsinki Kai 27.1.1917 7.Ole Mamen NOR 47,1 Frogner 7.1.1917 Arvo Tuomainen FIN 47,1 Helsinki Kai 27.1.1917 9.Axel Blomqvist SWE 47,5 Hammarby sjö 24.1.1917 10.Emanuel Bergsman SWE 47,6 Östermalm 11.1.1917 Ilmari Danska FIN 47,6 Helsinki NH 20.1.1917 12.Theodor Pedersen NOR 47,7 Frogner 7.1.1917 13.Thoralf Hansen NOR 47,8 Drammen 14.1.1917 14.Walter Tverin FIN 48,0 Helsinki Kai 27.1.1917 15.Frithjof Lindteigen NOR 48,1 Frogner 7.1.1917 Julius Skutnabb FIN 48,1 Helsinki NH 20.1.1917 Eino Wikström FIN 48,1 Helsinki Kai 27.1.1917 18.Olav Olsen NOR 48,3 Trondhjem 23.1.1917 19.Emerik Larsson SWE 48,4 Östermalm 11.1.1917 Frithjof Paulsen NOR 48,4 Drammen 14.1.1917 Väinö Wickström FIN 48,4 Helsinki NH 20.1.1917 Eino Korhonen FIN 48,4 Helsinki Kai 27.1.1917 Helge Björk SWE 48,4 Hammarby sjö 27.1.1917 Gustav Gulbrandsen NOR 48,4 Frogner 27.1.1917 25.Eric Blomgren SWE 48,5 Hammarby sjö 27.1.1917 26.Aksel Belewicz FIN 48,9 Helsinki NH 20.1.1917 Thorolf Hansen NOR 48,9 Frogner 27.1.1917 28.Hans Trygve Hansen NOR 49,0 Frogner 7.1.1917 Axel Lindholm FIN 49,0 Helsinki NH 20.1.1917 30.Alfred Christiansen NOR 49,1 Frogner 7.1.1917 Sverre Aune NOR 49,1 Frogner 27.1.1917
1000 m menn 1.Julius Skutnabb FIN 1.37,7 Helsinki NH 28.1.1917 2.Joachim Kurtén FIN 1.40,0 Helsinki NH 28.1.1917 3.Aksel Belewicz FIN 1.40,7 Helsinki NH 28.1.1917 4.Gunnar Strömstén FIN 1.41,4 Helsinki NH 28.1.1917 5.Väinö Wickström FIN 1.42,2 Helsinki NH 28.1.1917 6.Ilmari Danska FIN 1.42,3 Helsinki NH 28.1.1917 7.Axel Lindholm FIN 1.43,3 Helsinki NH 28.1.1917 8.Emil Wilhelmsson FIN 1.43,5 Helsinki NH 28.1.1917 9.Alfred Lönnfors FIN 1.43,6 Helsinki NH 28.1.1917 10.Otto Brandt FIN 1.43,7 Helsinki NH 28.1.1917 11.Ole Kristian Johnsen NOR 1.44,3 Frogner 14.1.1917 12.Waldemar Bergström FIN 1.45,5 Helsinki NH 28.1.1917 13.Eino Korhonen FIN 1.46,9 Viipuri 14.1.1917 14.Gustav Vänttinen FIN 1.49,2 Viipuri 14.1.1917 15.Lars Backe NOR 1.49,7 Frogner 14.1.1917 16.Thorstein Eng NOR 1.50,1 Frogner 14.1.1917 17.Toivo Ovaska FIN 1.50,2 Viipuri 14.1.1917 18.David Olsen NOR 1.53,3 Frogner 14.1.1917 19.Adik Manninen FIN 1.53,9 Viipuri 14.1.1917 20.Fritz Andersen NOR 1.54,6 Frogner 14.1.1917 21.Aarne Ahola FIN 1.55,1 Viipuri 14.1.1917 22.Ivar Larsen NOR 1.56,2 Frogner 14.1.1917 23.Erik Paulsen NOR 1.57,3 Frogner 14.1.1917 24.Arne Holm NOR 1.57,5 Frogner 14.1.1917 25.Jalo Ahola FIN 1.57,7 Viipuri 14.1.1917 26.Arwi Nygren FIN 1.58,0 Viipuri 14.1.1917 Sverre Moe NOR 1.58,0 Frogner 14.1.1917 28.Alf Bjerke NOR 2.00,0 Frogner 14.1.1917 29.Lorang Aronsen NOR 2.00,7 Frogner 14.1.1917 Peter Øhre NOR 2.00,7 Frogner 14.1.1917
1500 m menn 1.Jakov Melnikov RUS 2.26,5 Moskva DP 28.1.1917 2.Kristian Strøm NOR 2.26,7 Frogner 28.1.1917 3.Julius Skutnabb FIN 2.30,2 Helsinki NH 21.1.1917 4.Arvo Tuomainen FIN 2.31,0 Helsinki Kai 28.1.1917 5.Martin Sæterhaug NOR 2.31,2 Frogner 28.1.1917 6.Bjarne Frang NOR 2.31,3 Frogner 28.1.1917 7.Ole Mamen NOR 2.32,1 Frogner 7.1.1917 8.Olav Olsen NOR 2.32,7 Trondhjem 16.1.1917 9.Walter Tverin FIN 2.33,6 Helsinki Kai 28.1.1917 10.Gustav Gulbrandsen NOR 2.33,7 Frogner 28.1.1917 11.Oskar Olsen NOR 2.34,0 Drammen 14.1.1917 12.Frithjof Paulsen NOR 2.34,3 Frogner 28.1.1917 Sverre Aune NOR 2.34,3 Frogner 28.1.1917 14.Lauri Helander FIN 2.34,6 Helsinki Kai 28.1.1917 15.Theodor Pedersen NOR 2.34,9 Frogner 28.1.1917 16.Aksel Belewicz FIN 2.35,2 Helsinki NH 21.1.1917 17.Clas Thunberg FIN 2.35,7 Helsinki Kai 28.1.1917 18.Lauri Brander FIN 2.36,1 Helsinki Kai 28.1.1917 19.Eino Wikström FIN 2.36,2 Helsinki Kai 28.1.1917 20.Arvo Jalovaara FIN 2.36,3 Helsinki Kai 28.1.1917 21.Axel Blomqvist SWE 2.37,5 Hammarby sjö 21.1.1917 22.Hans Trygve Hansen NOR 2.37,7 Frogner 7.1.1917 23.Eino Korhonen FIN 2.37,9 Helsinki Kai 28.1.1917 24.Eric Blomgren SWE 2.38,8 Hammarby sjö 28.1.1917 25.Gustaf Wiberg SWE 2.39,2 Hammarby sjö 21.1.1917 26.Ilmari Danska FIN 2.39,3 Helsinki NH 21.1.1917 Petrus Axelson SWE 2.39,3 Hammarby sjö 28.1.1917 28.Väinö Wickström FIN 2.39,7 Helsinki NH 21.1.1917 29.Allan Lindqvist FIN 2.39,9 Helsinki Kai 28.1.1917 Hans Onstad NOR 2.39,9 Moss 28.1.1917
3000 m menn 1.Tsikin RUS 7.05,3 Tver 28.1.1917 2.Romadanovskij RUS 7.23,3 Tver 28.1.1917 3.Grigorjev RUS 7.53,0 Tver 28.1.1917
5000 m menn 1.Kristian Strøm NOR 8.53,3 Frogner 28.1.1917 2.Ole Mamen NOR 8.56,5 Frogner 28.1.1917 3.Jakov Melnikov RUS 8.58,6 Moskva DP 27.1.1917 4.Frithjof Paulsen NOR 9.06,5 Frogner 28.1.1917 5.Olav Olsen NOR 9.07,1 Trondhjem 26.1.1917 6.Arvo Tuomainen FIN 9.10,4 Helsinki Kai 27.1.1917 7.Julius Skutnabb FIN 9.11,0 Helsinki NH 20.1.1917 8.Gustav Gulbrandsen NOR 9.13,0 Frogner 28.1.1917 9.Sverre Aune NOR 9.13,5 Frogner 28.1.1917 10.Arvo Jalovaara FIN 9.18,6 Helsinki Kai 27.1.1917 11.Gösta Strömstén FIN 9.19,4 Helsinki Kai 27.1.1917 12.Theodor Pedersen NOR 9.20,5 Frogner 28.1.1917 13.Lauri Brander FIN 9.20,6 Helsinki Kai 27.1.1917 14.Alfred Strömstém FIN 9.22,5 Helsinki Kai 27.1.1917 15.Martin Sæterhaug NOR 9.24,1 Frogner 28.1.1917 16.Eino Korhonen FIN 9.24,9 Helsinki Kai 27.1.1917 17.Walter Tverin FIN 9.27,0 Helsinki Kai 27.1.1917 18.Bjarne Frang NOR 9.27,1 Frogner 28.1.1917 19.Eino Wikström FIN 9.27,6 Helsinki Kai 27.1.1917 20.Waldemar Bergström FIN 9.31,0 Helsinki NH 20.1.1917 21.Oskar Olsen NOR 9.33,3 Frogner 28.1.1917 22.Bjarne Granaas NOR 9.33,8 Trondhjem 26.1.1917 23.Eric Blomgren SWE 9.34,1 Hammarby sjö 28.1.1917 24.Petrus Axelson SWE 9.35,2 Hammarby sjö 28.1.1917 25.Aksel Belewicz FIN 9.38,2 Helsinki NH 20.1.1917 26.Ivan Kudrjavtsev RUS 9.40,8 Moskva DP 27.1.1917 27.Leif Eggan NOR 9.41,9 Trondhjem 26.1.1917 28.Johan Sæterhaug NOR 9.42,6 Trondhjem 21.1.1917 29.Väinö Wickström FIN 9.42,9 Helsinki NH 20.1.1917 30.Hjalmar Tuomi FIN 9.43,1 Tampere 21.1.1917
10000 m menn 1.Jakov Melnikov RUS 17.53,4 Moskva DP 28.1.1917 2.Kristian Strøm NOR 18.17,8 Frogner 27.1.1917 3.Ole Mamen NOR 18.28,0 Frogner 27.1.1917 4.Frithjof Paulsen NOR 18.39,3 Frogner 27.1.1917 5.Sverre Aune NOR 18.49,9 Frogner 27.1.1917 6.Arvo Tuomainen FIN 18.51,6 Helsinki Kai 28.1.1917 7.Waldemar Bergström FIN 18.57,1 Helsinki NH 21.1.1917 Julius Skutnabb FIN 18.57,1 Helsinki NH 21.1.1917 9.Martin Sæterhaug NOR 19.03,6 Frogner 27.1.1917 10.Arvo Jalovaara FIN 19.06,4 Helsinki Kai 28.1.1917 11.Alfred Strömstén FIN 19.12,5 Helsinki Kai 28.1.1917 12.Gösta Strömstén FIN 19.15,2 Helsinki Kai 28.1.1917 13.Eino Wikström FIN 19.18,7 Helsinki Kai 28.1.1917 14.Ivan Kudrjavtsev RUS 19.22,8 Moskva DP 28.1.1917 15.Eino Korhonen FIN 19.24,9 Helsinki Kai 28.1.1917 16.Eric Blomgren SWE 19.25,1 Hammarby sjö 27.1.1917 Walter Tverin FIN 19.25,1 Helsinki Kai 28.1.1917 18.Gustav Gulbrandsen NOR 19.26,3 Frogner 27.1.1917 19.Petrus Axelson SWE 19.27,4 Hammarby sjö 27.1.1917 20.Lauri Brander FIN 19.30,3 Helsinki Kai 28.1.1917 21.Theodor Pedersen NOR 19.39,7 Frogner 27.1.1917 22.Artur Kukk EST 19.43,8 Moskva DP 28.1.1917 23.Atte Lindqvist FIN 19.51,3 Helsinki Kai 28.1.1917 24.Allan Lindqvist FIN 19.52,1 Helsinki Kai 28.1.1917 25.Oskar Olsen NOR 19.54,7 Frogner 27.1.1917 26.Gustaf Wiberg SWE 20.00,9 Hammarby sjö 27.1.1917 27.Axel Eriksson SWE 20.02,2 Hammarby sjö 27.1.1917 28.P Forsberg FIN 20.03,7 Helsinki Kai 28.1.1917 29.Bjarne Frang NOR 20.06,0 Frogner 27.1.1917 I. Kuvsjinov RUS 20.06,0 Moskva DP 28.1.1917
500 m kvinner 1.Thora Hauge NOR 90,4 Stavanger Hillevågsvannet 28.1.1917
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 3.Kristian Strøm NOR 44,9-2.22,9-8.40,9-18.03,7 198,808 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 8.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 9.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.57,1-18.28,6 202,140 10.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 11.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 12.Sverre Aune NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847 13.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 14.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 15.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 16.Jakov Melnikov RUS 46,8-2.26,5-8.58,6-17.53,4 203,163 17.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 18.Arvo Tuomainen FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450 19.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 20.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 21.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 22.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 23.Julius Skutnabb FIN 47,2-2.30,4-8.46,0-18.16,4 204,753 24.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 25.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053 26.Ole Mamen NOR 47,1-2.29,1-8.53,3-18.19,6 205,110 27.Franz F. Wathén FIN 46,2-2.27,8-8.58,0-18.44,0 205,467 28.Walter Tverin FIN 46,0-2.28,5-9.06,4-18.35,4 205,910 29.Nikita Najdenov RUS 47,7-2.29,3-8.56,8-18.15,4 205,917 30.Stener Johannessen NOR 48,0-2.28,3-8.58,9-18.16,8 206,163