Oscar Mathisen
Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka

Og 43,4! Og...

I Davos var man glad i rekordene sine. Men siden Oscars siste besøk der nede fire år før, da alle rekordene unntatt Eden-rekorden var på plass i den lille alpebyen, hadde man begynt å bli redd for dem. En etter en hadde de blitt flytta nordover, til Hamar og Frogner, og siden siste helg, da Oscar flytta 1500 m-rekorden også, var det bare en fattig 1000 m-rekord igjen. Derfor hadde de tenkt som Fr. Borchgrevinck (fru, frøken, eller Fredrik?) og invitert han nedover. Oscar var glad for invitasjonen, han, for argumentene til fruen(?) hadde mye for seg. Og invitasjonen omfatta også full dekning av reise, opphold og diett for en person til. Da valgte han Bjarne Frang, som hadde vist fin sprintform sist helg. Massør fikk de greie seg uten. De som ikke var så glade var trønderne, som skulle arrangere NM samme helg. Det var vondt blod mellom KSK og TSK fra før, og trønderklubben ville tape mye penger på dette. Hatske leserbrev kom på trykk. Disse har jeg ikke planer om å gjengi. Mest fordi jeg ikke har kopiert dem. Men jeg vil gjerne gjengi det nevnte brevet til fru Borchgrevinck, som kom i Norsk Idrætsblad i begynnelsen av februar 1913, altså rett etter den fantastiske milrekorden.

Jo flere lørdag-søndage vi nu i vinter oplever, jo mer og mer blir man bestyrket i bevidstheten om,. at vi nu i aar i Oscar Mathisen har noget «noch nie dagewesenes».
Jeg understreker med vilje «nu i aar» – for hvem vet, om Mathisen til neste aar er i den form – eller om han ideheletat da mer deltar i konkurrencer?
Det er min mening med disse linjer at præcisere, at denne bevidsthet om at eie en saadan eminent begavelse i vor midte forpligter nationen til at gjøre noget for, at denne mand kan sætte spor efter sig, som vil holde sig gjennem tiderne – selv efter at n’Oscar har lagt skøiterne paa hylden. Kort sagt: selv om man skulde renoncere paa Mathisens deltagelse i pokalhold her og der, saa maa der av «rette vedkommende» gjøres noget for, at han snarest reiser til Davos for der som rette mand paa rette sted at trykke rekorderne lidt eftertrykkelig. Efter almindelig menneskelig beregning skulde da de tider staa uantastet for den norske nations regning gjennem ikke faa aar.

Samme ideen hadde altså skøyteklubben i Davos fått (hvis ikke det sant å si var Borchgrevinck sin egen idé som hadde flytt nedover). Så da befant Oscar og Frang seg altså snart på vei sørover under atskillig mer bekvemmelige omstendigheter enn i 1908. Oscar skriver at Davos-klubben hadde stilt ei direkte annenklasses vogn til rådighet for dem. Så de skulle altså ha ei hel vogn for seg sjøl, og den skulle transporteres direkte til Davos? Det høres litt overdrevent ut, men Internationaler Schlittschuh-Club Davos var jo vel beslått, eller det kan hende at minnet til Oscar spiller oss et puss. Uansett gikk reisa både fort og behagelig, og da de kom fram, var været ideelt, så vakkert som det kunne få blitt. Det holdt seg også til den første stevnedagen, for hundre år sida i dag.

Den lille alpebyen hadde også pynta seg i anledning stevnet – flagga til alle land som deltok i stevnet hang og blafra overalt. Store ting var på gang og det var ikke snakk om at noen av de fastboende eller de mange som var på besøk i Davos av forskjellige grunner skulle være uoppmerksom på det. Foruten Norge og Sveits var det altså Østerrike, Nederland, Storbritannia og Tyskland som hadde fargene sine viftende fra hushjørnene. Tyskerne hadde en større tropp her oppe for andre gang i år i håp om å trene dem opp til europamesterskapet i Berlin. Da det nærma seg start hadde det samla seg en ganske stor folkemengde rundt banen, ei blanding av kurgjester og turister fra mange forskjellige land som ikke hadde pengemangel som siin mest karakteristiske egenskap og dermed allerede den første dagen kunne erstatte de utgiftene som klubben hadde hatt med å få de to nordmennene nedover. Langtidsvirkningene av eventuelle rekorder ville bare bli en bonus. Da første par sto på startstreken kl. 11 hadde det som vanlig på gode davosdager vært 10 kuldegrader eller mer om natta, så kom sola opp og kjælte med den nattkalde isen slik at det danna seg et tynt, halvsmelta, oljeglatt øvre sjikt som lovte rekorder.

Deltakere, fra venstre Petzold(?), Koning, Mathisen, Bohrer, Frang, Max Kniel, Dix, to tyskere, Prochaska, fra Oscar Mathisen, Mitt livs løp

Jeg har ikke protokollen fra dette stevnet, men det er kjent at Oscar gikk tidlig. Han gikk et godt sprintløp av vanlig kjent merke, men litt forsiktig på grunn av stolpene i svingene, og gikk inn på 43,4, som var nok en ny verdensrekord, til stort bifall fra det internasjonale publikummet. Siden gikk Bjarne Frang på 44,6, satte ny pers igjen og gikk inn på 4.-plass på verdensstatistikken, med bare Sigurd Mathisen og Johan Vikander mellom seg og Oscar.

500 m:
1.Oscar Mathisen     43,4 VR
2.Bjarne Frang       44,6 p
3.Thomas Bohrer      46,0
4.C. Coen de Koning  49,4
5.Henri Kretzer      50,6 p
6.Heinrich Prochazka 51,6 p
7.Frederick W. Dix   51,8
8.Hans Gessner       57,6f p
9.Petzold            58,4 p
10.Alfred Mayer      63,4 p

Denne 500-meteren var nå bare egentlig oppvarming for Oscar. At den skulle bli stående i 14 år som verdensrekord ante han nok ikke. Det han egentlig var her for var det som foresto nå. Det vil si, det foresto ikke akkurat nå, for som vanlig var det lang formiddagspause i Davos for at publikum skulle kunne gå hjem til sine respektive losji og få seg en bedre lunsj før de gikk ned på banen igjen. Men etter noen kunstløp og litt sveitiske juniorløp et stykke nede på B-planet var det etter hvert klart for start 5000 m kl. 2.

Ekkoet etter det berømmelige europamesterskapet på hamar, det andre offisielle, hang fortsatt igjen på rekordlistene 20 år etter. De andre rekordene til Eden hadde blitt slått en etter en etter hvert som Østlund og andre hadde fått gode forhold i høyfjellet. Men 8.37,6 sto igjen, år etter år. Etter hvert hadde den fått eventyrets skjær rundt seg og ry for å være uslåelig. Det hadde til og med blitt sådd tvil om tida var riktig i det hele tatt. Strunnikov hadde slått den med 4 tideler i 1911, den store sesongen hans. Men løpet foregikk ikke etter gjeldende regler, så den tida kunne aldri bli godkjent. Og som innehaver av samtlige andre rekorder var Oscar spesielt sulten på denne. Aldri hadde noen hatt fullt hus i skøyterekorder før og han hadde riktig god lyst til å bli den første. Faktisk hadde han så lyst på det at dette ene løpet hadde hatt all oppmerksomheten hans siden invitasjonen kom fra skøyteklubben her nede. Alt annet ville bli en biting, EM, VM, for ikke å snakke om norgesmesterskapet som han hadde reist fra for å skaffe seg denne ene sjansen.

Det var heller ikke noen hemmelighet for publikum at det var nå det store slaget skulle stå. Den uslåelige rekorden skulle over ende. De var forventningsfulle og veddelystne. De var heller ikke blinde for poenget ved at to løpere stilte til start, men bare den ene av dem skulle kjempe, og han skulle ikke kjempe mot parkameraten, men mot gjenferdet av den gamle rekordholderen. Ja, Eden var jo egentlig høyst levende og ikke noe gjenferd. Han var fortsatt aktiv syklist og gikk sitt siste profesjonelle sykkelritt i 1915, 19 år etter at han la opp som skøyteløper. Men altså, det var denne ideen om å jages ikke av en levende løper av kjøtt og blod, men et fantom av en gammel rekord, som fikk det til å sitre i dette ellers belevne og verdensvante publikummet. I dag kjenner vi navnet på dette fantomet, det kalles Skjema. Dessverre kjenner vi ikke noen passeringstider for det 8.37,6-fantomet som jaga Oscar rundt Davos-banen denne dagen for hundre år sida i dag, men det er ikke vanskelig å sette opp et skjema for det. Faktisk er det ganske enkelt, og det er ikke utenkelig at noen av de smartere tilskuerne kan ha gjort det hvis de også var utstyrt med klokker, for å kunne følge bedre med på rekordforsøket. Slik som dette, for eksempel: 23,2-1.04,4-1.45,6-2.26,8-3.08,0-3.49,2-4.30,4-5.11,6-5.52,8-6.34,0-7.15,2-7.56,4-8.37,6.

Oscar åpna ikke forsiktig denne gangen slik som han hadde fått for vane for å ha noe igjen til å nedkjempe parkameraten med i sluttrundene eller for i det hele tatt å gjøre det noe spennende når ikke Ippolitov var med. Nei, det var fullt kjør fra start, og han åpna på minuttet jamt, rundetid antakelig 38–39, med godt forsprang til det jagende Eden-fantomet. Løpet var lett og elegant, tempoet var kontrollert, med forsering for hver runde. Neste passering gikk på 1.41, rundetid 41, fortsatt et godt forsprang. Om han ante hvordan han lå an underveis er uvisst, iallfall hadde han ikke lov til å være informert om det. Men mye sto på spill. 1800-meterspassering 2.23, rundetid 42. Eden kom litt nærmere. Reisekameraten Frang kunne ikke hjelpe, for han gikk i samme par, allerede langt i bakleksa. Men det var journalister til stede som ville ha noe å skrive hjem om. Ny 42-runde og passering 3.05. Gjenferdet kom stadig nærmere. Fikk han melding om det? Iallfall pressa han neste runde til 41 igjen, og passerte på 3.46. Ny runde i jagende takt og passering 4.27, nok en gang 41. Det så lovende ut. Men lufta var tynn, og akklimatisering hadde det ikke vært tid til. 3000 m blei passert på 5.09, rundetid 42, og ny 42-runde ga 5.51. Forspranget minka og Eden-fantomet pusta han heitere i nakken. Men det var ikke bare det som jaga han, det var også det tusentallige publikummet som hadde satt penger på at han skulle klare det, og som ante det truende gjenferdets nærhet, om det var av instinkt eller matematisk beregning. Neste passering gikk på 6.32, med noe velvilje. Fortsatt et forsprang, men det var nervepirrende, og det internasjonale publikummet økte lydnivået og senka belevenhetsnivået. 4200 meter, det nærma seg slutten, og passeringa gikk på – ja, vi må avrunde til 7.15, og da var det plutselig likt med den gamle rekorden! Skulle det mislykkes, da? Han måtte sette inn en sluttspurt. Enda mer belevenhet rant ut av det verdensvante publikummet og de veiva med armene for å jage nordmannen fram og brølte mer eller mindre oppmuntrende tilrop. Oscar hadde kanskje også fått beskjed om det inntrufne, for han starta faktisk en langspurt og forserte tempoet i nest siste runde til 41, passering 7.56. Men det var fortsatt ingenting å gå på, og han måtte virkelig få opp farta hvis ikke det skulle mislykkes igjen og hele hovedmålet med denne ferden skulle gå i vasken. Med Eden-ånden brennheit i nakken og det veddegale publikummet hoiende rundt banen kasta han armene, gikk den siste runden på 40,6 og passerte mål omtrent samtidig med parkameraten, som hadde en runde igjen. Og det gikk godt, det var på hengende håret, men han hadde klart det. 8.36,6. Welt-Rekord. Storeslemmen var et faktum. Og om publikummet før hadde vært fra seg av redsel for å miste veddepengene sine, var de nå fra seg av begeistring og øste en storm av bifall over «The splendid Norwegian,» «The wonderful fellow,» «I never saw the like!»

5000 m:
1.Oscar Mathisen     8.36,6 VR
2.Thomas Bohrer      9.17,2
3.Bjarne Frang       9.22,4 p
4.Frederick W. Dix   9.30,4
5.Henri Kretzer      9.43,0 p
6.Heinrich Prochazka 9.49,2 p
7.C. Coen de Koning  9.50,4f
8.Hans Gessner      10.36,8 p
9.Petzold           11.00,6 p
Sammenlagt:
1.Oscar Mathisen      2
2.Thomas Bohrer       5
Bjarne Frang          5
4.Henri Kretzer      10
5.Frederick W. Dix   11
C. Coen de Koning    11
7.Heinrich Prochazka 12
8.Hans Gessner       16
9.Petzold            18

Samtidig hadde de etterlatte norgesmesterskapsløperne oppe i Trondhjem hatt økende bekymringer for været, som hadde forverra seg fra dag til dag. Et evig silregn hadde gjort gatene ufarbare og tærte på isen. Det var nok flere som hadde ønska seg at de hadde slått følge med Oscar sørover, og noen lurte kanskje på om værgudene hadde stilt seg solidarisk med skøytekongen, som hadde stått imot en storm av protester og overtalelsesforsøk fra folk som ville holde han hjemme for å trekke publikum til norgesmesterskapet i stedet for turister til alpebyen. Jeg har lovt å ikke gjengi noen av de ilskne leserbreva, men jeg kan iallfall spandere en artikkel fra Adresseavisa, datert 12. januar 1914:

Oscar Mathiesen og Davos

Norgesmesterskapet i Trondhjem

Skøiteforbundets aarsmøte

Det er ikke bare Oscar Mathiesen som reiser til Davos, men ogsaa Bjarne Frang. De to løpere reiser iaften fra Kristiania. Saavidt vites er det først i den ellevte time blit bestemt at Frang skulde bli med.

Det har været rettet bebreidelser mot Kristiania skøiteklub fordi den har latt Oscar Mathiesen reise til Schweiz og gjøre reklame for dette lands turisttrafik. Samtidig har det været antydet – ialfald mand og mand imellem – at der fra Trondhjems skøiteklubs side burde været gjort foranstaltninger for at forhindre reisen. Vi spurte idag formanden i Trondhjems skøiteklub, overretssakfører Claussen, hvad han mente om saken.

– Kristiania skøiteklub har gjort hvad den i det hele tat har kunnet gjøre for at faa Mathiesen til at ombestemme sig, men uten at det har lykkedes. Trondhjems skøiteklub har heller ikke kunnet gjøre noget, al den stund Mathiesen har tat sin bestemmelse. Hvis man absolut hadde villet hindre Oscar Mathiesen i at reise til Davos, er det mulig det hadde kunnet la sig gjøre ved at diskvalifisere Mathiesen. Men at skride til en saadan tvangsforanstaltning likeoverfor en saa dygtig løper som Mathiesen vilde være at gaa for langt.

– Selv om Mathiesen blir borte ved de nærmest forestaaende norske skøiteløp – bl.a. Norgesmesterskapsløpet i Trondhjem førstkommende lørdag og søndag – vil han være tilbake tidsnok til at overvære det internationale løp i Trondhjem i slutten av februar. Man haaber ogsaa at faa Ippolitov hit. Saavel Mathiesens som Frangs reise til Schweiz bekostes av Davos.

I løpet her i byen lørdag vil den opgaaende stjerne paa skøitesportens omraade, herr Strøm fra Horten, komme til at delta. Likeledes deltar Martin Sæterhaug, Trygve Lundgreen og Henning Olsen foruten kunst- og parløpere. Kampen gjelder Norgesmesterskapet i hurtigløp, kunstløp og parløp.

Fire kongepokaler er opsat til dette løp. Om en skal der konkurreres i længdeløp, om to i parløp og om den fjerde i kunstløp. Desuten er det opsat en ærespremie av Norsk skøiteforbund.

Samtidig med Norgesmesterskapsløpet lørdag og søndag skal Norsk skøiteforbund holde sit aarsmøte her i Trondhjem under ledelse av lagmand L. A. Thue.

Tidlig på lørdagen så det ikke så aller verst ut, med opphold, små blå flekker på himmelen og en svak bris som så vidt rørte på flagga. Hele formiddagen arbeida banemannskapet med å fjerne vann fra isen. De holdt på helt til en halvtime før starten, som var beramma til kl. 2, og man beregna at alt arbeidet hadde kosta klubben ikke mindre enn 1200 kroner, ennå i dag en ikke helt ubetydelig sum for de fleste. Tross været og Oscar-mangelen møtte det opp en 5–600 skuelystne. Noen mener maks. 1000. Ennå var det noen millimeter vann på isen da første par blei kalt fram til start. Men i det samme det ringte for start og orkesteret satte i med en smellende marsj, begynte et striregn som skulle vare hele resten av skøytedagen.

Første par var hamarjunioren Melvin Johansen mot trønderjunioren Sverre Aune. Aune falt i starten og gikk ut, men Johansen satte opp god fart og kom inn på 54,4. I andre par kom hjemmefavoritten Martin Sæterhaug, som etter konvensjonen var satt opp mot den antatt sterkeste utfordreren, Kristian Strøm. Sæterhaug gikk et innbitt løp, tok teten fra start og dro fra hele veien. Vannspruten sto rundt løperne og jubelen bruste fra under paraplyene på tribunene. N’Martin kom i mål på 50,4 mot Strøms 53,2, og da var mye gjort alt, tenkte nok noen. To unge trøndere utgjorde neste par, Jacob Sæterhaug og Ørnulf Gjønness. De gikk et hissig løp og Gjønness holdt teten like før mål, men falt slik at Sæterhaug vant paret på 55,4. Lundgreen og Christiansen i neste par hadde alvorlig vurdert å trekke seg, men lot seg overtale til å starte. De løp godt når de kom i gang, og den seige Lundgreen gikk inn på andreplass med 53,0, ett sekund foran makkeren. I siste par gikk nok en Sæterhaug, Johan, med Stener Johannessen. Det blei det mest spennende paret, Johan så lenge ut til å få overtaket, men Johannessen halte det så vidt inn med 53,5 mot 53,6.

500 m:
1.Martin Sæterhaug   50,4
2.Trygve Lundgreen   53,0
3.Kristian Strøm     53,2
4.Stener Johannessen 53,5
5.Johan Sæterhaug    53,6
6.Otto Christiansen  54,0
7.Melvin Johansen    54,4
8.Jacob Sæterhaug    55,4
9.Ørnulf Gjønnæss    59,6f
Sverre Aune falt og brøyt

Det regna like godt da 10000-meteren starta med Jacob Sæterhaug og Melvin Johansen i første par. Det blei bare å skyfle seg vei gjennom vannmassene 25 runder igjennom. For hamarløperen var dette faktisk mildebuten, og han gikk inn i adelskalenderen på 161.-plass. Han lot også trønderen ta initiativet, og han leda med opptil 19 sekunder. Men han hadde åpenbart et uhell i 21. runde, og Johansen kunne nærme seg igjen.

Johansen
60-1.53-2.47-3.40-4.32-5.24-6.15-7.07-7.59-8.53-9.46-10.40-11.33-12.26-13.20-14.13-15.06-16.00-16.53-17.46-18.41-19.35-20.26-21.19-22.07,4
Sæterhaug
57-1.49-2.39-3.30-4.21-5.13-6.03-6.55-7.46-8.38-9.30-10.23-11.15-12.08-13.01-13.55-14.49-15.43-16.36-17.29-18.27-19.22-20.15-21.09-22.00,8

Det ser ut til at det er den først nevnte løperen i hvert par her som starter i indre bane.

Andre par var Christiansen og Johan Sæterhaug, som ikke fikk bedre forhold og kom inn på 22.42,0 og 23.39,1.

Sæterhaug
57-1.50-2.43-3.36-4.31-5.27-6.24-7.21-8.19-9.17-10.15-11.14-12.11-13.08-14.06-15.05-16.03-17.01-18.00-18.57-19.53-20.50-21.49-22.44-23.39,1
Christiansen
57-1.48-2.39-3.31-4.26-5.20-6.18-7.08-8.03-8.58-9.54-10.48-11.43-12.37-13.32-14.27-15.24-16.19-17.15-18.09-19.05-20.00-20.55-21.50-22.42,0

I tredje par kom to nye mildebutanter, de to unge trønderne Sverre Aune og Ørnulf Gjønnæss. Aune kjempa godt og gikk inn på andreplassen mens makkeren var over 2 minutter bak. Aune gikk inn på 194.-plass på adelskalenderen mens Gjønnæss klarte 246.-plass, med bare 93 bak seg.

Gjønnæss
61-1.57-2.55-3.54-4.53-5.54-6.53-7.52-8.50-9.47-10.45-11.44-12.43-13.45-14.44-15.46-16.49-17.50-18.53-19.57-21.04-22.00-22.50-23.09-24.12,4
Aune
60-1.52-2.45-3.36-4.27-5.18-6.10-7.00-7.52-8.50-9.40-10.31-11.23-12.16-13.08-14.01-14.54-15.47-16.42-17.35-18.30-19.23-20.16-21.10-22.05,5

Det er åpenbart noe alvorlig galt med skjemaet til Gjønnæss, men jeg får bare gjengi det slik det står. Antakelig har bare tidtakeren stått og sett at klokka hans gikk feil da løpet nærma seg slutten og så bare korrigert det.

I 4. par kjempa Lundgreen og Martin Sæterhaug om mesterskapet. KSK-løperen trengte jo ikke å ha mer enn én løper mellom seg og hjemmefavoritten for å overta ledelsen etter den heldige 500-meteren. Lenge gikk de side om side og kjempa om føringa. I 16. runde falt Lundgreen så vannspruten sto. Men han kom seg opp igjen ganske fort og ga seg ikke før han hadde distansert parkameraten, som gikk på breie jern på grunn av føret, med 11,4 sekunder. Men det var ingen mellom dem.

Sæterhaug
57-1.46-2.38-3.30-4.24-5.15-6.09-7.02-7.57-8.50-9.46-10.38-11.34-12.27-13.20-14.16-15.12-16.07-17.03-17.58-18.52-19.47-20.43-21.40-22.34,0
Lundgreen
57-1.47-2.39-3.30-4.23-5.15-6.08-7.01-7.55-8.50-9.45-10.38-11.33-12.27-13.20-14.18-15.12-16.07-17.01-17.56-18.50-19.45-20.39-21.35-22.22,6

Lundgreen måtte håpe på Johannessen og Strøm i siste par. Den tunge, sterke Strøm gikk det han kunne, men han måtte synke gjennom og kunne bare se Johannessen gå fra seg. Og Johannessen hjalp sine egne sjanser bedre enn Lundgreens, ved å presse seg drøye sekundet foran.

Strøm
56-1.47-2.38-3.29-4.21-5.13-6.06-6.58-7.53-8.49-9.45-10.40-11.35-12.32-13.28-14.26-15.25-16.23-17.20-18.20-19.19-20.16-21.12-22.09-23.05,8
Johannessen
56-1.47-2.37-3.28-4.20-5.12-6.04-6.57-7.50-8.44-9.37-10.30-11.23-12.17-13.11-14.06-15.02-15.58-16.53-17.49-18.43-19.39-20.33-21.28-22.21,5

Dermed fikk vi denne litt underlige resultatlista:

10000 m:
1.Jacob Sæterhaug    22.00,8
2.Sverre Aune        22.05,5 p
3.Melvin Johansen    22.07,4 p
4.Stener Johannessen 22.21,5
5.Trygve Lundgreen   22.22,6
6.Martin Sæterhaug   22.34,0
7.Otto Christiansen  22.42,0
8.Kristian Strøm     23.05,8
9.Johan Sæterhaug    23.39,1
10.Ørnulf Gjønnæss   24.12,4 p
Sammenlagt:
1.Martin Sæterhaug   6
Trygve Lundgreen     6
3.Stener Johannessen 7
4.Jacob Sæterhaug    9
Melvin Johansen      9
6.Kristian Strøm    10
7.Otto Christiansen 12
Johan Sæterhaug     12
9.Ørnulf Gjønnæss   18

Det var virkelig overraskende medaljevinnere på den 10000-meteren. Men kanskje det ville inspirere noen av disse unge løperne. Ikke godt å vite.