Strunnikov!!
For hundre år sida i dag dreiv amerikanerne og rydda opp etter den store eksplosjonen som hadde skjedd i New York på onsdag. Det var 25 tonn svartkrutt som hadde gått av ved et uhell mens det blei lasta over fra skipet «Katherine W» til et tog. 30 dødsofre, skader for 20 millioner dollar og ikke ei hel vindusrute i mils omkrets. Bildet til høyre forsøker å gi et visst inntrykk av ødeleggelsene.
Også på Filippinene gikk det med mange menneskeliv, da vulkanen Taal gikk av og drepte anslagsvis 1334 med gule askeskyer og hele serier av tsunamier.
Andre nyheter: Søndag: Atten magonistas inntar Mexicali på Baja California uten å løsne et skudd. Onsdag: Mutemidi Khan, guvernøren av Isfahan-provinsen i Persia, blir skutt og drept sammen med nevøen sin av en russer som hadde vært politisjef i provinsen. Fredag: 253 finske isfiskere som hadde installert seg på et stort isflak, blir tatt av en storm og omkommer. Samme dag ankommer Nikolaj Strunnikov Kristiania for å forberede seg til å forsvare titlene sine. Lørdag: Den persiske finansministeren Sani al-Dowleh blir myrda i Teheran av to armenere som var russiske statsborgere. Etter ugjerningen søkte de tilflukt i den russiske legasjonen, som nekta å utlevere dem. Annet: Frankrike vedtar å avskaffe Paris-meridianen som nullmeridian og innføre Greenwich.
I Framheim-leiren i Hvalbukta nede i Antarktis hadde de tilbrakt uka med å kjøre opp kull, ved og olje og hele ekspedisjonens forråd av tørrfisk. De voksne hundene var nå brakt opp til huset og sto tjora der. Med regelmessige mellomrom lirte de av seg ulekonserter til underholdning for ekspedisjonsdeltakerne hele døgnet rundt. Alle de 20 valpene blei også frakta opp i løpet av uka i kasser som blei satt på sledene. Temperaturen lå stadig mellom −15 og −25 °C denne sommeren, og skipsmannskapet fikk jobben med å vaske vekk etterlatenskapene, som frøys så å si momentant når hundene slapp dem.
Denne lørdagen, den 4. februar, fikk ekspedisjonen høyst overraskende besøk av «Terra Nova», Scotts fartøy, som var på vei for å utforske Edward VII Land, og hadde fått «Fram» i sikte ved midnatt. I løpet av dagen avla de (uten Scott, som var opptatt med å bygge basen sin) høflige visitter både på skuta og i Framheim, og tilbøy å ta med post, siden de skulle til New Zealand like etterpå. Amundsen la ikke skjul på hensiktene sine da han blei spurt om hva han hadde fore der nede. «Terra Nova» seilte videre ved 2-tida om ettermiddagen.
Skøyteaktivitetene var konsentrert om Frogner Stadion denne lørdagen, det var pokalkamp mellom Kristiania og Stockholm, og forventningene var høye, men dessverre var Kristiania-laget svekka på grunn av splittelsen mellom KSK og KIF, ettersom Johansen hadde gått over til fienden og ikke kunne komme med på laget. Været var dog ideelt, med klar og høy luft, og en iskvalitet som vanskelig kunne vært bedre. Pokalkampen tok til kl. 3, og første par ut var Andersson og Johannessen. Svensken tok snart ledelsen og distanserte konkurrenten med godt og vel ei langside. Tidene: 9.01,4 og 9.14,4. Dagens første store overraskelse kom i 2. par, der Paul Pettersson og Lundgreen gikk jamt halve løpet, men så dro svensken fra og kom inn på den fine tida 8.55,8, ny pers og inn på 11.-plass på verdensstatistikken. Lundgreen satte også ny pers med 9.06,6. Dette så stygt ut for pokalkampen. Norgesmesteren Henning Olsen prøvde å rette litt på inntrykket i 3. par, der han slo Jean Pettersson klart, men hadde uflaks og havna bare 2/10 bak den nest beste svensken. I siste par overraska Sigurd Mathisen positivt, slo sin Pettersson og satte lavlandspers med 9.06,2.
Resultater
1.Paul Pettersson.SASK 8.55,8 p 2.Otto Andersson.IFK Nyköping 9.01,4 3.Henning Olsen.KSK 9.01,6 4.Sigurd Mathisen.KSK 9.06,2 lp 5.Trygve Lundgreen.KSK 9.06,6 p 6.Josef N Pettersson.SASK 9.11,0 p 7.Stener Johannessen.KSK 9.14,4 8.Jean Pettersson.Södermalms IK 9.16,0 lp
Poeng: Stockholm 9, Kristiania 12.
Fire par 5000 meter blei regna som en passelig lørdagsdose den gangen. Men det forholdsvis fåtallige publikummet, kanskje et par tusen, hadde ikke begynt å gå hjem ennå. Det hadde nemlig blitt annonsert at Strunnikov hadde bedt om å få prøve seg på en 5000 m, for å se hva formen holdt til. Men det herolden ikke fortalte var at russeren nøye hadde sjekka med arrangørene at alle formaliteter var i orden, for han følte seg nemlig i riktig bra form tross den lange togreisa som endte dagen før, og det var sannelig ikke godt å vite hva den formen ville holde til, slik isen og været arta seg denne dagen.
Allerede fra første øyeblikk la han ut med ei fart som viste at han hadde alvorlige hensikter. Reidar Gundersen, som hadde ofra seg for å «vise vei» (som det står i avisa), oppga raskt enhver tanke om å følge. Som sin landsmann Burnov syntes også Strunnikov å ha uuttømmelige krefter. Hele løpet var som en eneste spurt fra start til mål. Men mens Burnov både fikk kritikk og nærmest hån for den uskjønne stilen, var Stunnikov et forbilde av eleganse. Han hadde helt lagt av seg de slengingene med kroppen som man så altfor mye av hos de norske løperne. Her syntes det ikke å være en bevegelse for mye på noe vis. Det råda en sterk spenning på tribunene under løpet. At det kneip for Edens legendariske verdensrekord ante vel de færreste. Men da resultatet blei kjent, var jubelen som en styrtsjø, folk velta som en stormflo over banen, skreik seg hese av begeistring og bar russeren på gullstol i runde på runde.
Resultatet 8.37,2 blei nøye protokollført, banen blei kontrollmålt og alle behørige kontrollregler blei iakttatt. Eden hadde endelig mista den siste rekorden sin etter 17 år. Eller hadde han det? Betydde dette med at Reidar Gundersen skulle ‘vise vei’ at han fungerte som hare for russeren, om enn bare kortvarig?
Denne kraftige forbedringen betydde at Stunnikov klatra fra 18.- til 10.-plass på adelskalenderen, og fra 10.- til 3.-plass på lavlandsadelskalenderen, med bare Eden og Oscar foran seg.