For 100 år sida i dag hadde sesongen nettopp begynt. Oscar Mathisen hadde debutert på sesongen på samme tidspunkt som i fjor, andre helga i januar, og på overbevisende måte, med tidene 8.51,4 – 46,1 – 2.27,7, tett bak de beste lavlandstidene hans på alle distanser. Han hadde avslutta siste sesong som skøytehistorias første trippelmester, med NM-, EM- og VM-titler i samme sesong. Og nå så det ut til at trenden skulle fortsette, ett år modnere, og med nok et års tid bak seg til å perfeksjonere teknikken og forbedre yteevnen enda mer.
Og godt forberedt var han også. Tidligere hadde han hatt en vanskelig jobbsituasjon, med 10 timers arbeidsdager og bare noen få timer seint på kveldene til å trene. Men sjefene hans på Aker Mekaniske Værksted hadde lagt merke til framgangen hans (som alle andre), og lurte på hva de kunne gjøre for å legge det bedre til rette for han slik at han skulle kunne høste mer heder og ære til fedrelandet. Det arbeidet han hadde nå var åpenbart ikke verdig en toppidrettsmann og nasjonens yndling som han var, så han fikk beskjed om å møte opp på kontoret, der han fikk tilbud om å starte på Sam Eydes private ingeniørkontor i Munkedamsveien, der industripioneren var fullt opptatt med å utvikle nitrogenvirksomheten sin på Notodden og å planlegge det nye anlegget på Rjukan som snart skulle åpnes. Joda, den unge verdensmesteren var ikke sein om å slå til på tilbudet.
Dermed hadde Oscar nå i nærmere et år holdt det gående med å lyskopiere tegninger av banebrytende nitrogen- og vannkraftteknologi og frakte kopiene fra Munkedamsveien til hovedkontoret for Norsk Hydro-Elektriske i Sommerrogaten. Arbeidet var lett nok, men det samme var lønningsposen, som inneholdt 40 kroner i måneden, ikke stort mer enn det han tjente som lærling det første året på Aker. Det var så vidt det holdt til kost og losji, og klær og andre nødvendigheter var det ikke snakk om, for ikke å nevne fornøyelser. Harde nok vilkår for en hvilken som helst ung mann av allmuen, og for ei verdensstjerne og nasjonens yndling må det ha vært uutholdelig.
Men reiseutgifter og sportsutstyr var noe han fikk betalt for seg, og denne helga var Oscar på plass for å forsvare den første av de tre titlene sine, norgesmesterskapet på Øen Stadion i Trondhjem. Været var stygt, med sønnavind og plaskende regn over tilskuerne som kom strømmende over brua under den grå himmelen. Men banen var festkledd med flagg og vimpler og størrelsen og humøret til publikum sto ikke noe tilbake for de største og blankeste skøytedagene.
Alle trønderne hadde utvilsomt store forhåpninger til hjemmefavoritten Sæterhaug etter den ypperlige avslutningen på forrige sesong, da han til slutt klarte å slå Oscar i samløp på spesialdistansen hans, 1500 m. Og som skjebnen ville det (muuuligens med litt hjelp fra arrangørene) trakk de sammen også på dagens distanse, 5000-meteren. Publikum reagerte med å gjøre sitt beste for å slå desibelrekorden fra 1500 m-samløpet deres året før, og heller ikke lot det til at jubelen stilna etter hvert som Oscar dro fra og la meter for meter mellom seg og hjemmefavoritten. Da han gikk over mål på 9.15 blank, var jubelen øredøvende, og Oscar skjønte at han hadde fått trønderne over på sin side. De verdsatte god idrett, sportsmenn som de alltid hadde vært.
5000 m 1.Oscar Mathisen 9.15,0 2.Magnus Johansen 9.29,4 3.Martin Sæterhaug 9.32,8 4.Adolph Költzow 9.39,6 5.Trygve Lundgreen 9.43,6 6.Ivar Fyhn 10.37,2p Johannes Fladaas brutt Wictor Stoppenbrink brutt
Denne Fladaas klarte forresten nesten å sette ny uoffisiell norgesrekord på 3000 m tre dager før med 5.54,0, bare et sekund bak Adolf Norsengs gamle fra 1888. Av andre resultat kan det nevnes at Nikolaj Strunnikov uka før i Moskva satte to nye perser med 49,6 og 2.39,0 og gikk opp på 29.-plass på adelskalenderen. Men disse nyhetene gikk kanskje det norske skøytemiljøet hus forbi i januar 1910, hvis det nådde fram i det hele tatt...
Mesterskapet fortsetter i morgen med 500 og 1500 m.