Oscar Mathisen
Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka

Imperiet slått tilbake

Det var en klar, vakker vinterdag i storfystedømmets hovedstad, da andre dag av verdensmesterskapet tok til for hundre år sida i dag. Tilskuerne sto i tette rekker rundt banen, minst 5000 av dem, i håp om spennende oppgjør og redelige styrkeprøver, og Skridskoklubbens kasserer fryda seg. Blant publikum var det også noen mer eller mindre notable utenlandske gjester i tillegg til Sigrid Mathisen, blant annet Georgij A. Duperron, sekretær i den russiske olympiakomiteen og baron Stieglitz fra St. Petersburg samt en hel delegasjon trøndere, som hittil ikke hadde registrert at nærværet deres hadde styrka Sæterhaug noe vesentlig.

Ippolitov den yngre og Koroljov var første par på 1500 m, og broren til europamesteren slo landsmannen klart med 2.32,6, som var ny pers. I andre par møtte Wickström Tverin igjen, beseira han lett og fikk 1 sekund bedre tid enn russeren, sikkert til sin egen og publikums store fornøyelse. Han hadde fortsatt sjansen til tredjeplass i mesterskapet. Men i neste par hadde Sæterhaug og Frang mye mer å bridra med enn på 5000-meteren i går, og ga han et skudd for baugen da de gikk inn på 2.30,5 og 2.31,5 med Frang som vinner.

I fjerde par stilte de to siste nordmennene. Oscar visste at hvis han feila igjen, ville mesterskapet være tapt, med mindre han vant 10000 m. Trekninga hadde gått han imot, Ippolitov ville vite eksakt hva han måtte gå på. Men i virkeligheten var jo problemet enkelt. Alt han trengte å gjøre var å gå så fort han kunne. Da de kom i gang var det riktignok et mer beregnende løp enn ellers, ikke full sprint fra starten, sjøl om det kunne se ut slik for dem som ikke var kjent med førsteklasses utøvere. I stedet holdt han jamn og stø fart gjennom hele løpet og spesielt gikk han siste runde med slik kraft og energi at man ikke hadde sett makan i Helsingfors. Tida hans, 2.24,4, var også uhørt, nok en ny banerekord. Olsen fikk 2.30,9, nok et skudd for baugen til Wickström. Han måtte nå håpe på en dårlig 1500 m av Najdenov.

Der fikk Ippolitov en jobb å gjøre, tenkte man nok blant publikum, og russeren virka også litt nervøs da han stilte opp i paret etter mot Axelson. Først føyk han av gårde lenge før det var gitt noe startsignal og blei ropt tilbake. Og i andre forsøk virka det også som han var litt tidlig ute, men Baltscheffsky lot han gå. Han satte opp ei fenomenal fart, fullt sammenliknbar med Mathisen. Axelson la han fort bak seg. Det finske publikummet fulgte han i åndeløs forventning mens han fullførste ei runde og så ei til. Men da han gikk ut av den fjerde svingen i full fart, sparka han skøyta i isen og snubla stygt. Heldigvis klarte han raskt å få igjen balansen og kunne fortsette så å si upåvirka. De to siste rundene var også forrykende. Likevel viste det seg ikke å holde mer enn til 2.26,3, og Oscar kunne juble for mesterskapet. Axelson gikk også bra med 2.31,4. For bra for Wickström.

Tuomainen hadde fått mange nye fans blant publikum etter den gode innsatsen i duellen mot Rundjaltsev dagen før, og de jubla han inn til nok en seier mot russeren i dag. Men tida var litt skuffende, 2.33,3. Helander hadde trekt seg for å gi hjemmefavoritten Strömstén Najdenov som parkamerat i det siste paret. Dette blei et jamt og spennende oppgjør, og finnen gikk en av sine bedre 1500-metere. Men det hjalp ikke, for russeren gikk enda bedre og satte pers med 2.29,3, 10 meter foran Strömstén, som klarte 2.30,2. Etter dette lite taktiske løpet av Strömstén var russeren så å si sikker på tredjeplass i sammendraget.

Resultater:
1.Oscar Mathisen       2.24,4 BR
2.Vasilij Ippolitov    2.26,3
3.Nikita Najdenov      2.29,3 p
4.Gustav Strömstén     2.30,2
5.Bjarne Frang         2.30,5
6.Henning Olsen        2.30,9
7.Petrus Axelson       2.31,4
8.Martin Sæterhaug     2.31,5
9.VŠinö Wickström      2.31,6
10.Platon Ippolitov    2.32,6 p
11.Arvo Tuomainen      2.33,3
12.Walter Tverin       2.34,3
13.Nikolaj Rundjaltsev 2.35,3 p
14.Jevgenij Koroljov   2.40,7
Sammenlagt:
1.Oscar Mathisen        4
2.Vasilij Ippolitov    12
3.Henning Olsen        16
Nikita Najdenov        16
5.Väinö Wickström      21
Bjarne Frang           21
7.Petrus Axelson       23
8.Martin Sæterhaug     24
9.Platon Ippolitov     25
Gunnar Strömstén       25
11.Arvo Tuomainen      27
12.Walter Tverin       28
13.Nikolaj Rundjaltsev 31
14.Jevgenij Koroljov   41

2.24,4 er fortsatt banerekord på Norra Hamnen, og den var beste tid i Finland inntil Clas Thunberg gikk på 2.24,1 i Tampere 1927.

Første par på 10000 m var russisk, Platon Ippolitov og Nikita Najdenov. De fleste satte nok pengene på den sterke, seige Najdenov, EM-vinneren på distansen sist helg. Og det var ikke mye som skilte dem de første rundene heller, som gikk i et jamt, rolig tempo. Men så begynte den yngre Ippolitov å kjøre. Najdenov hadde jo all grunn til å tru at mesterskapet var avgjort alt, og kanskje parkameraten tenkte det samme, men tross alt var ikke tittelen formelt utdelt ennå, og han ville ikke svike broren sin så lenge det var et skinn av håp. Platon var like høy som Vasilij, men tynnere, og stilen hans var ikke den mest elegante eller korrekte, men han gikk med lange, kraftige skjær og hadde en måte å finne en slags balanse i hvilefasen på som journalisten i Helsingin Sanomat fant å kunne anbefale. Med serier av 43-runder gikk han i mål på et førsteklasses resultat, 18.08,0, som var ny pers, 8. plass på verdensstatistikken og 5.-plass på lavlandsstatistikken. Najdenov lå ei halv runde bak og kom inn på 18.30,5.

Hjemmefavoritten Stömstén kom i neste par mot nordmannen Olsen. Han lå dårlig an etter fallet, men den finske rekorden som han satte i fjor samme sted var ikke bedre enn 18.58,9, og det burde være rom for forbedringer her. Han kjørte 44- og 45-runder og la seg godt bak den yngre Ippolitov, så kanskje han ikke var i så god form lenger som i trippelmatchen, og kanskje han heller ikke følte behov for å presse seg til det ytterste for å hjelpe russerne med å slå Mathisen. Uansett var det klart at han lå godt an til å sette rekord etter hvert som løpet nærma seg slutten, og han fikk tilrop om det fra publikum rundt hele banen i klar strid med regelverket. Til slutt gikk han i mål på 18.35,6, hele 23 sekunder foran rekorden og like i hæla på Olsen, som fikk 19.16,6.

Men sammenlikna med 18.08 var jo ikke denne rekorden så imponerende. Og Wickström, den beste finnen så langt dette mesterskapet, sikta seg inn på 18.35. Fordi tidelene hadde vært mot han på 1500 m, kunne han ikke håpe på å kjempe med Najdenov om tredjeplass sammenlagt lenger, men en rekord kunne jo være ei fin trøst. Han gikk i par med Axelson og paret var jamt den første halvdelen. Helt fra begynnelsen fikk han tilrop fra mange tilskuere om hvordan han lå an, og halvveis, da parkameraten begynte å sakke akterut, hadde han opparbeida seg et forsprang på 3 sekunder og hadde håp om å klare Najdenovs 18.30 også. Men så begynte han å tape og mot slutten var det ikke noen differanse å snakke om i det hele tatt. Tilskuerne heia han fortvilt fram til målstreken og så var det å vente spent mens tidtakerne sammenlikna klokkene sine. Endelig kom mannen med megafonen fram og forkynte 18.35,2, ny finsk rekord igjen! Store jubelbrøl fulgte og et stort smil på det breie ansiktet til «Veikka».

Tverin i 4. par klarte ikke et slikt tempo, men han klarte iallfall å slå den berømte Sæterhaug klart, til hjemmepublikummets fortsatt store fornøyelse.

Så er vi framme ved 5. par, dagens hovedrett med en ny Mathisen-Ippolitov-duell. De to hovedrivalene skulle møtes for første gang i mesterskapet og publikum gnei seg i henda og venta seg skøyteløping på et helt overjordisk nivå. Dramatisk nok blei det, men det var ikke et sånt lureløp der de to konkurrentene bare vokta på hverandre før de avgjorde det hele med en vill langspurt slik som i de tre siste langdistanseduellene mellom de to. Ippolitov hadde tenkt ut at den eneste måten han kunne få Oscar ned til 9.-plass på, som han måtte for å vinne mesterskapet, var å skille lag med han straks. Og hvis det ikke lyktes allikevel, kunne det uansett ikke skade å gå løs på verdensrekorden hans. Etter ei åpning på 45 kjørte han derfor tre 40-runder på rad, reint Hjallis-tempo, og straks var han 6 sekunder foran rekorden, etter en første 1500 m på 2.35! Oscar, som antakelig starta i indre, blei overrumpla og hadde ikke mulighet til å ta det igjen i denne høye farta. Etter ei 41-runde lå Ippolitov 5 sekunder foran han og 7 foran rekorden. Så normaliserte farta seg litt til 42 og 43 og Oscar holdt seg på samme avstand mens han venta på en mulighet for motangrep. Den kom aldri. Etter 4400 m var Ippolitov fortsatt 3 foran rekorden og 6 foran Oscar. Så kjørte han 41 og var 4 foran rekorden, men 8 foran Oscar, og nå økte forspranget med et sekund eller mer for hver runde. Oscar ga opp distanseseieren og konsentrerte seg om å slå Ippolitov den yngre, som leda distansen til nå. Utvilsomt hadde han adekvat sekundering underveis. Russeren holdt seg foran rekorden inntil 18. runde, men kunne ikke matche den fantastiske avslutninga. De 17.37,8 han blei flagga inn på var uansett høyst sammenliknbare under noe mindre fullkomne forhold. Oscar kom inn på 18.04,9 som verdensmester, men kanskje på en litt mindre flatterende måte enn han ville ønska det ideelt sett, 250 meter bak parkameraten.

Verdensrekord 45-1.27-2.09-2.51-3.33-4.15-4.56-5.39-6.21-7.03-7.45-8.27-9.08-9.50-10.32-11.14-11.56-12.38-13.20-14.01-14.42-15.22-16.03-16.43-17.22,6

Mathisen      47-1.28-2.08-2.49-3.31-4.14-4.56-5.38-6.22-7.05-7.48-8.31-9.14-9.58-10.42-11.25-12.10-12.53-13.38-14.23-15.08-15.52-16.37-17.21-18.04,9
Ippolitov     45-1.25-2.05-2.45-3.26-4.09-4.51-5.33-6.16-6.59-7.42-8.23-9.04-9.47-10.29-11.12-11.55-12.38-13.21-14.05-14.48-15.31-16.13-16.55-17.37,8

Denne tida, 17.37,8, er fortsatt banerekord på Norra Hamnen, Helsingfors. Og den var beste 10000 m-tid i Finland inntil Kees Broekman slo den i 1949!

I de to siste para slo først Tuomainen igjen Rundjaltsev, klarere denne gangen. Russeren hadde vel begynt å bli lei den stri tammerforseren. Så slo Koroljov Frang enda klarere. Frang hadde jo ikke trengt å gå slik det hadde utvikla seg, men fullførte likevel og blei nr. 9 i mesterskapet.

Resultater:
1.Vasilij Ippolitov    17.37,8 BR
2.Oscar Mathisen       18.04,9
3.Platon Ippolitov     18.08,0 p
4.Nikita Najdenov      18.30,5
5.VŠinö Wickström      18.35,2 FR
6.Gunnar Strömstén     18.35,6
7.Petrus Axelson       18.45,4
8.Henning Olsen        19.16,6
9.Arvo Tuomainen       19.17,3 p
10.Jevgenij Koroljev   19.18,2 
11.Walter Tverin       19.24,7
12.Nikolaj Rundjaltsev 19.36,4 p
13.Bjarne Frang        19.47,0
14.Martin Sæterhaug    19.48,2
Sammenlagt:
GULL.Oscar Mathisen       6
Sølv.Vasilij Ippolitov   13
bronse.Nikita Najdenov   20
4.Henning Olsen          24
5.Väinö Wickström        26
6.Platon Ippolitov       28
7.Petrus Axelson         30
8.Gunnar Strömstén       31
9.Bjarne Frang           34
10.Arvo Tuomainen        36
11.Martin Sæterhaug      38
12.Walter Tverin         39
13.Nikolaj Rundjaltsev   43
14.Jevgenij Koroljov     51

Nå var mesterskapet over, jubelen stilna, tilskuere, løpere og funksjonærer forlot plassene sine og trakk seg tilbake mens isen blei feid rein for sjokoladepapir, tomflasker og annet rusk. Da løperne møttes igjen samme kveld for premieutdeling fikk den glade mesteren sin rikelige andel av medaljer, diplomer, taler, skåler og gratulasjoner. Og da disse var unnagjort, reiste han seg med den store mesterskapsmedaljen dinglende på brystet og slentra bort til Ippolitov, som ante seg hva han hadde i vente. Han dunka seg to ganger på brystet og sa med djup røst: «Oscar Mathisen. Norge. Verdensmester!»

Gullstol, tegning av Einar Owrum i Morgenbladet, fra Oscar Mathisen, Mitt livs løp