Mange aktiviteter i etterkrigsåret
Søndag den 5. januar fortsatte det nasjonale stevnet på Dælenenga med 500 og 1500 m for senior og junior. Det var fortsatt mildvær og regn og stor takrasfare. Likevel var det nesten publikumsrekord igjen med 4 til 5 tusen tilskuere. Hurtigløpet begynte kl. 13 etter at kunstløperne hadde gjort ferdig figurene sine. Rolf Reiersen slo Eugen Berntzen i første par på 500 m med 49,5 mot 50,1. Ole Mamen gikk mot Ole Olsen i andre par og vant klart, han tok ledelsen med 49,0, mens Olsen fikk 50,4. Og det skulle vise seg å holde til seier på distansen.
På 1500 m starta Berntzen og Øivind Hansen først. Hansen, som vant distansen i nyttårsløpet, var klart best med 2.43,5 mot 2.49,0. Andre par var Mamen og Reiersen. Østfoldingen gikk kraftfullt, men Reiersen fulgte godt på og var bare et par sekunder etter i mål. Tidene var 2.41,0 og 2.43,0. I siste par gikk Olsen mot Wilhelm Larsen igjen. Vesle-Ola gikk godt og vakkert, men klarte ikke tida til Mamen og gikk inn til andreplass med 2.42,3. Dermed vant Mamen sin tredje distanseseier av tre mulige, og vinnertidene denne søndagen var påfallende nok akkurat de samme som i nyttårsløpet. Det vil si at 1500 m-tida var tangering av sesongbeste i verden.
Nils Nilsen fra Hamar og Johan Narvestad fra KSK delte seieren på 500 m for junior med på 50,4, mens Marcus Johannessen, også fra KSK, vant juniorenes 1500 m på 2.48,0.
Samme dag var det et nasjonalt stevne i Drammen som hadde samla flere norske toppløpere, pluss svensken Eric Blomgren som lå i Norge og trente for å bli like god som nordmennene. Etter modell av Strunnikov og Mathisen deltok han i sykkelløp om sommeren, så vi får se om det bærer frukter. Men været var like trist og vått som i Kristiania, og det møtte ikke flere enn 1000 tilskuere.
Første par på 500 m var Erling Gulbrandsen og Hans Trygve Hansen, som vant paret med 52,0 mot 53,8. I andre par gikk Thoralf Hansen godt og tok ledelsen med 50,2, mens drammensløperen Bjørn Refsum måtte se seg klart slått og kom inn på 53,0. I tredje par overraska Frithjof Paulsen stort da han slo den gode sprinteren Sigurd Syversen på målstreken og tok ledelsen med 50,1 mot 50,2. Fjerde par var Oskar Olsen og Theodor Pedersen. Fjorårets sprintkonge viste hvor skapet sto og noterte 49,0 mot Pedersens 51,4. I siste par slo Blomgren Roald Larsen knepent med 50,6 mot 50,8.
I pausa gikk juniorene 500 m. Birger Schrøder fra Hamar gikk ypperlig og vant med 50,5, over 2 sekunder foran nestemann.
Paulsen fortsatte å overbevise på 1500 m. Andreplassen på 500 m betydde at han kom i par med Olsen, men sprinteren hadde ingenting å stille opp mot den lettbygde Paulsen som vant klart med 2.46,8 mot 2.51,0. Ingen andre gikk under 2.50. Roald Larsen og Pedersen delte andreplassen med 2.50,8. Blomgren gikk 2.50,5 utafor konkurranse.
Thorstein Eng vant juniorenes 1500 m på 2.59,4, og så var det klart for dagens høydepunkt, 5000 m. Oskar Olsen holdt godt følge med Theodor Pedersen i første par, og de gikk i mål på henholdsvis 10.44,0 og 10.41,0. I andre par viste Paulsen igjen hvem som var den beste her og tok ledelsen med 10.05,4. Makkeren Roald Larsen gikk også bra med 10.17,0. Ingen andre gikk under 11 minutter bortsett fra Blomgren som i et seint par noterte seg for 10.23,4. Hansen gjorde seg ikke bemerka på de andre distansene, så det ser ut til at han har tatt samme skritt som Syversen og spesialisert seg på sprint. Vi får se hvordan det utvikler seg.
På Frogner hadde Ældres IF samme dag et veteranløp, der de beste tidene kom i eldste klasse, over 45 år, ved Karinius Larsen-Stai fra arrangørklubben, mannen som gikk dødt løp med Peter Sinnerud på 10000 m som første nordmenn under 19 minutter i 1895. Han fikk 52,3 og 2.51,3. Oscar Larsen vant yngste klasse, menn 30–35, der han var eneste deltaker, med 54,3 og 2.55,4. Johan Hansen vant mellomste klasse, menn 35–45, med 53,4 og 2.55,3. Så jo eldre, jo bedre, ser det ut til.
Til og med i Stavanger var det skøyteaktivitet den første helga i etterkrigsåret. De hadde dratt nytte av den sterke kulda på forvinteren. IL Viking arrangerte løp på Lille Stokkavannet. De beste tidene kom ved Ingvald Aksdal på 500 m med 55,5 og Rolf Johnsen på 1500 m med 3.11,0, begge fra arrangørklubben.
Denne helga var det også et amatørmesterskap for de amerikanske øststatene i Newburgh, N.Y. Men de tilgjengelige amerikanske avisene ser ut til å forbigå det i ganske djup stillhet. Kanskje ikke de kunne ta et mesterskap uten distanser over 1 engelsk mil helt alvorlig? Bare ei relativt obskur avis, The Sandusky Star Journal i Sandusky, Ohio, spanderer et bilde av de tre beste løperne, Ray Bryant, James Hennessy og Charles Jewtraw, og en liten rapport uten tider. Jewtraw skal ha tatt seg av både kvartmils-, halvmils- og milløpet, og Bryant, som i likhet med Jewtraw var fra Lake Placid, var nr. 2 på mila. Vi snakker altså da om engelske mil.
I Chicago samla 5000 tilskuere seg til det 25. Sleipner Athletic Club Skating Derby på dammen i Humboldt Park til tross for sterk kulde. Arthur Staff troppa opp i marineuniform og ga oppvisning. Men hovednummeret var milløpet (1 engelsk mil) for klasse A. Favoritt var Charles Fisher, men Julius Steinmetz sikra seieren for storebror William ved å sperre Fisher i den siste svingen. Halvmilsløpet for kvinner fikk en overlegen vinner i Miss Rose Johnson.
Resultater:
1 mile klasse A 1.William Steinmetz, Franklin SC 3.19,0 2.Charles Fisher, Milwaukee 3.Julius Steinmetz, Franklin SC 1 mile klasse B 1.Wallace Fee, Swift playground 3.37,0 2.John Andermann, Sleipner AC 3.Paul Horrigar, Franklin SC 1 mile klasse C 1.Henry Quirk, North West SC 4.29,0 2.Wallace Fee, Swift playground 3.Frank P. Green, Sleipner AC 1 mile begynnere 1.M. Topper, Franklin SC 5.53,0 2.Harvey Huske, Franklin SC 3.Roy Mobeck, Franklin SC ½ mile gutter under 14 1.Leon V. Emmert, Swift playground 2.29,0 2.Fred Petersen, Franklin SC 3.George Krueger, Franklin SC ½ mile gutter under 16 1.M. Baker, Norwegian-American AA 2.19,0 2.George Bilek, Indian AA 3.David McCarl, Delano playground ½ mile kvinner 1.Miss Rose Johnson, 2.18,0 2.Miss Mildred Valles, Franklin playground 2 miles handikap 1.Julius Steinmetz 8.32,0 2.William Steinmetz 3.Hogan Schultz, Lightning AC 2 miles stafett 1.Franklin SC
Samme dag stoppa esterne frammarsjen til den røde hæren bare 40 km øst for Tallinn.
I Tyskland hadde SPD på bare snaut to måneder blitt det nye gamle regimet og det nye kommunistpartiet og det uavhengige USPD hadde ingen problemer med å mane ut 200000 demonstranter til støtte for politisjefen Emil Eichhorn. USPD-medlemmet Eichhorn erklærte til massene at «Jeg fikk jobben min fra revolusjonen og jeg gir den bare fra meg til revolusjonen!» Demonstrantene okkuperte jernbanestasjoner og avisredaksjoner og partimedlemmene tok kontroll over politistasjonen.
Anton Drexler var født i München i juni 1884, men hadde flytta til Berlin der han jobba som låsesmed og verktøymaker på et jernbaneverksted. Inntektene var ikke så rare, så han spedde på med å spille siter på restauranter om kveldene. Han hadde ikke vært ute i krigen fordi han hadde blitt vurdert som uegna av de militære myndighetene. Men han var skikkelig glad i fedrelandet sitt, derfor hadde han meldt seg inn i Det tyske fedrelandspartiet da det blei stifta i 1917. Bildet er fra Wikipedia.
Fedrelandspartiet blei stifta i protest mot fredsbestrebelsene og spesielt mot fredsresolusjonen som blei vedtatt i Riksdagen den 19. juli og krevde en forhandlingsfred uten annekteringer og uten krigserstatninger. Partilederne var Wolfgang Kapp, som siden skulle bli berømt for et kuppforsøk, og admiral von Tirpitz, som hadde bygd opp den tyske militærflåten nærmest egenhendig, men hadde gått av i mars 1916 fordi han ikke fikk krigskabinettet med på en uinnskrenka ubåtkrig på grunn av frykten for å trekke USA inn i krigen. Da den ubegrensa ubåtkrigen kom et år etter allikevel, trakk det USA inn i krigen, og det betydde kroken på døra for den gangen.
Fedrelandspartiet var en politisk manifestasjon av Det alltyske forbundet (Alldeutscher Verband) av 1891, et nasjonalistisk forbund på linje med mange andre nasjonalistiske forbund som var aktive på denne tida, for eksempel for tsjekkere, polakker, baltere, for ikke å nevne nordmenn. Men de var forholdsvis ille besatt av ideen om et sterkt Tyskland som ikke igjen skulle kues av fremmede folk. De var imot demokratisering, skeptiske til fremmede elementer som jøder og polakker og var sterkt opptatt av å bygge opp militærvesenet og forsvare rettighetene til tyske minoriteter i andre land.
Drexler var bekymra for utviklinga i Russland der monarkiet hadde falt. Oktoberrevolusjonen i november 1917 viste hvordan det kunne gå hvis rå, ukultiverte arbeidere fikk makta, derfor bestemte han seg for å kultivere arbeiderne. Han meldte seg inn i Den frie arbeiderkomiteen for en god fred (Freie Arbeiterausschuß für einen guten Frieden) og starta et lokallag i Berlin. I mars 1918 var han delaktig i å stifte en politisk studiesirkel for arbeidere (Politische Arbeiter-Zirkel). Men disse organisasjonene fikk liten oppslutning. Arbeiderne var mer opptatt av frihet enn å bli kultivert. Og det kom også litt an på kulturen. På disse studiesirklene var man kanskje litt uforholdsmessig opptatt av å diskutere uvelkomne fremmedelementer som jøder og sosialister og etter hvert som krigen gikk mot tap, å gi dem skylda for tapet.
Den 24. november gikk Det tyske fedrelandspartiet inn i det nystifta partiet Det tysknasjonale folkepartiet (DNVP), som dermed fikk et kjærkomment medlemskapstilfang, idet Fedrelandspartiet, som ikke var representert i Riksdagen som hadde blitt valgt i 1912, hadde fått én og en kvart million medlemmer i den korte tida det hadde eksistert. Men Drexler fulgte ikke med på lasset. Han var mest interessert i å kultivere arbeidere og stifta derfor sitt eget tyske arbeiderparti (Deutsches Arbeiterpartei) søndag den 5. januar. Antakelig var oppstanden samme dag en vesentlig del av inspirasjonen til partistiftelsen. Navnet signaliserte at de var et alternativ for arbeiderne. Men agendaen var den samme som for DNVP, å lage et nasjonalistisk parti som også var et parti for massene. Hvordan skulle de da klare å skille seg ut som et aktuelt politisk alternativ? Tja, antisemittisme kunne kanskje være en mulighet?
Den polske regjeringa under president Józef Piłsudski og statsminister Jędrzej Moraczewski kontrollerte bare det tidligere russiske Polen foreløpig, og den var under press denne søndagen. Da Piłsudski blei utnevnt til president av regentrådet, hadde han frie hender til å velge hvem han ville som regjeringssjef inntil det første valget var avholdt. De fleste venta nok at han skulle danne ei samlingsregjering, og var overraska over at han valgte sosialisten Moraczewski og lot han danne ei venstreorientert regjering. Regjeringa gikk i gang med et betydelig reformarbeid. De gjennomførte 8-timersdag og det ene med det andre. Og de organiserte arbeidermilitser. Dette bekymra mange på høyresida og de bestemte seg for å forsøke et kupp og sette inn Roman Dmowski og krigshelten Józef Haller von Hallenburg som ny høyreorientert regjeringskonstellasjon.
De hadde sikra seg lojaliteten til nasjonalgarden og noen kadetter, og natt til søndag den 5. sendte de ut tre grupper i Warszawa med tre forskjellige oppgaver. De skulle okkupere rådhuset og kupplederne skulle innstallere seg der og overta administrasjonen av landet. De skulle ta regjeringa til fange. Planen var å likvidere den. Og de skulle ta Piłsudski til fange. Den første delen av planen lyktes. Den andre lyktes delvis. De fikk tak i statsminister Moraczewski og to av ministrene. Men Piłsudski hadde en lojal vaktstyrke som straks overmanna kuppmakerne.
Kuppmakerne hadde også planlagt å bruke det 21. infanteriregimentet til å ta kontroll over byen. Offiserene i regimentet var innforstått med planene. Stanisław Szeptycki, en greve som nylig var utnevnt til leder av den polske generalstaben, var også innforstått med kuppet, så de hadde egentlig alle odds på sin side. Men de hadde ikke involvert han i de siste forberedelsene. Han fikk ikke vite om kuppet før han blei kontakta av en offiser som først slapp unna da kuppmakerne okkuperte rådhuset, så blei han tatt til fange av noen kadetter som var med på kuppet, deretter blei han befridd av sine egne soldater. Szeptycki dro til rådhuset for å sjekke stoda. I mellomtida hadde kuppmakerne tilkalt det 21. infanteriregimentet. Jeg veit ikke om Szeptycki bestemte seg der og da eller om han hadde skifta side på forhand. Kanskje scenene med kaos og ødeleggelser rundt rådhuset virka frastøtende. Iallfall redda han situasjonen ved å ta kommandoen over regimentet. Som sjef for generalstaben hadde han myndighet til det. Og soldatene var villige nok. De omringa rådhuset og arresterte etter hvert kupplederne. Bildet av Szeptycki er fra Wikipedia.
Piłsudski viste seg nådig. I stedet for å henrette kuppmakerne, vendte han det andre kinnet til og tilga dem. De som kjente han, visste at det var ikke den vanlige framgangsmåten hans mot fiender. Men han ville unngå splittelse og flere kuppforsøk. Etterpå danna han ei samlingsregjering med flere medlemmer fra høyresida. Og en kupplederne, Eustachy Sapieha, som også var adelsmann, fikk siden jobb som ambassør i London. Det hadde han vel aldri tenkt seg da han lå i lenker denne januarkvelden.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Arvo Tuomainen FIN 48,0 Tampere 15.12.1918 2.Øivind Hansen NOR 49,0 Dælenenga 1.1.1919 Ole Mamen NOR 49,0 Dælenenga 5.1.1919 Oskar Olsen NOR 49,0 Drammen 5.1.1919 5.Rolf Reiersen NOR 49,5 Dælenenga 5.1.1919 6.Eugen Berntzen NOR 50,0 Dælenenga 1.1.1919 7.Frithjof Paulsen NOR 50,1 Drammen 5.1.1919 8.Hilmar Engebretsen NOR 50,2 Dælenenga 1.1.1919 Thoralf Hansen NOR 50,2 Drammen 5.1.1919 Sigurd Syversen NOR 50,2 Drammen 5.1.1919 11.Ole Olsen NOR 50,4 Dælenenga 5.1.1919 Nils Nilsen NOR 50,4 Dælenenga 5.1.1919 Johan Narvestad NOR 50,4 Dælenenga 5.1.1919 14.Birger Schrøder NOR 50,5 Drammen 5.1.1919 15.Harald Hermansen NOR 50,7 Dælenenga 5.1.1919 16.Alfred Christiansen NOR 50,8 Dælenenga 5.1.1919 Roald Larsen NOR 50,8 Drammen 5.1.1919 18.Rolv Gihle NOR 50,9 Dælenenga 1.1.1919 Marcus Johannessen NOR 50,9 Dælenenga 5.1.1919 20.Ering Jensen NOR 51,0 Dælenenga 1.1.1919 21.Rolf Larsen NOR 51,3 Dælenenga 5.1.1919 22.Aksel Strand NOR 51,4 Dælenenga 5.1.1919 Theodor Pedersen NOR 51,4 Drammen 5.1.1919 24.Einar Hansen NOR 51,5 Dælenenga 5.1.1919 25.Fridtjof Bark NOR 51,6 Dælenenga 5.1.1919 26.Rolv Hellum NOR 51,7 Dælenenga 5.1.1919 27.Yngvar Winger NOR 51,8 Dælenenga 1.1.1919 28.Lorang Aronsen NOR 52,0 Dælenenga 1.1.1919 Hans Trygve Hansen NOR 52,0 Drammen 5.1.1919 30.Kalle Tuulos FIN 52,1 Tampere 15.12.1918 Bror Ravander FIN 52,1 Tampere 15.12.1918
1500 m menn 1.Øivind Hansen NOR 2.41,0 Dælenenga 1.1.1919 Ole Mamen NOR 2.41,0 Dælenenga 5.1.1919 3.Arvo Tuomainen FIN 2.41,3 Tampere 15.12.1918 4.Ole Olsen NOR 2.42,3 Dælenenga 5.1.1919 5.Rolf Reiersen NOR 2.43,0 Dælenenga 5.1.1919 6.Eugen Berntzen NOR 2.44,0 Dælenenga 5.1.1919 7.Frithjof Paulsen NOR 2.46,8 Drammen 5.1.1919 8.Marcus Johannessen NOR 2.48,0 Dælenenga 5.1.1919 9.Nils Nilsen NOR 2.49,5 Dælenenga 5.1.1919 10.Hilmar Engebretsen NOR 2.50,0 Dælenenga 1.1.1919 Fridtjof Bark NOR 2.50,0 Dælenenga 1.1.1919 13.Harald Hermansen NOR 2.50,1 Dælenenga 5.1.1919 14.Rolv Gihle NOR 2.50,3 Dælenenga 1.1.1919 15.Eric Blomgren SWE 2.50,5 Drammen 5.1.1919 16.Roald Larsen NOR 2.50,8 Drammen 5.1.1919 Theodor Pedersen NOR 2.50,8 Drammen 5.1.1919 18.Oskar Olsen NOR 2.51,0 Drammen 5.1.1919 19.Hans Trygve Hansen NOR 2.51,2 Drammen 5.1.1919 20.Karinius Larsen-Stai NOR 2.51,3 Frogner 5.1.1919 21.Lorang Aronsen NOR 2.51,5 Dælenenga 1.1.1919 Erling Nilsen NOR 2.51,5 Dælenenga 5.1.1919 23.Johan Nilsen NOR 2.52,0 Dælenenga 1.1.1919 24.Sigurd Syversen NOR 2.52,4 Drammen 5.1.1919 25.Kalle Tuulos FIN 2.52,5 Tampere 15.12.1918 26.Alf Bjerke NOR 2.52,7 Dælenenga 1.1.1919 27.Aksel Strand NOR 2.53,4 Dælenenga 5.1.1919 28.Dagfin Elnæs NOR 2.53,6 Dælenenga 5.1.1919 29.Einar Hansen NOR 2.53,8 Dælenenga 5.1.1919 30.Yngvar Winger NOR 2.54,0 Dælenenga 1.1.1919 Knut Møller NOR 2.54,0 Dælenenga 5.1.1919
5000 m menn 1.Arvo Tuomainen FIN 9.33,5 Tampere 15.12.1918 2.Ole Mamen NOR 9.43,0 Dælenenga 4.1.1919 3.Ole Olsen NOR 9.51,9 Dælenenga 4.1.1919 4.Frithjof Paulsen NOR 10.05,4 Drammen 5.1.1919 5.Rolf Reiersen NOR 10.06,2 Dælenenga 4.1.1919 6.Kalle Tuulos FIN 10.06,3 Tampere 15.12.1918 7.Øivind Hansen NOR 10.13,9 Dælenenga 4.1.1919 8.Roald Larsen NOR 10.17,0 Drammen 5.1.1919 9.Roberts Vithofs LAT 10.19,4 Tampere 15.12.1918 10.Eric Blomgren SWE 10.23,4 Drammen 5.1.1919 11.Erling Nilsen NOR 10.26,8 Dælenenga 4.1.1919 12.Eugen Berntzen NOR 10.26,9 Dælenenga 4.1.1919 13.Bror Ravander FIN 10.31,5 Tampere 15.12.1918 14.Rolv Hellum NOR 10.32,0 Dælenenga 4.1.1919 15.Marcus Johannessen NOR 10.33,0 Dælenenga 4.1.1919 16.Johan Nilsen NOR 10.33,2 Dælenenga 4.1.1919 17.Wilhelm Larsen NOR 10.34,2 Dælenenga 4.1.1919 18.Nils Nilsen NOR 10.39,0 Dælenenga 4.1.1919 19.Rolf Larsen NOR 10.40,7 Dælenenga 4.1.1919 20.Theodor Pedersen NOR 10.41,0 Drammen 5.1.1919 21.Aksel Strand NOR 10.41,1 Dælenenga 4.1.1919 22.Einar Hansen NOR 10.42,5 Dælenenga 4.1.1919 23.Erling Bakke NOR 10.43,2 Dælenenga 4.1.1919 24.Hilmar Engebretsen NOR 10.44,0 Dælenenga 4.1.1919 Oskar Olsen NOR 10.44,0 Drammen 5.1.1919 26.Hans Syverud NOR 10.46,0 Dælenenga 4.1.1919 27.Johan Narvestad NOR 10.51,2 Dælenenga 4.1.1919 28.Harald Hermansen NOR 11.10,3 Dælenenga 4.1.1919 29.Alfred Christiansen NOR 11.11,0 Dælenenga 4.1.1919 30.Sigurd Syversen NOR 11.16,0 Drammen 5.1.1919 Hans Trygve Hansen NOR 11.16,0 Drammen 5.1.1919
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415 8.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 9.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 10.Jakov Melnikov RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113 11.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 12.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 13.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 14.Julius Skutnabb FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707 15.Sverre Aune NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847 16.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 17.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 18.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 19.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 20.Arvo Tuomainen FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450 21.Eric Blomgren SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502 22.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 23.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 24.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 25.Frithjof Paulsen NOR 47,1-2.28,0-8.50,7-18.09,3 203,968 26.Theodor Pedersen NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462 27.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 28.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 29.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 30.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053