Baptie og marsdagene i Baku
Lørdag den 30. mars fortsatte proffstevnet i «Iceland» i White City, Chicago med ⅓ engelsk mil fellesstart. Art Staff leda med knapt en meter over Norval Baptie da løperne var i nordre sving i nest siste runde. I det samme sparka Staff skøytespissen i isen, mista balansen og smalt i vantet med et brak som hørtes rundt hele banen. Han prøvde å reise seg igjen, men sank sammen i smerter. Det viste seg at noen sener hadde fått en strekk og en ankel var vrikka. Han kunne ikke delta mer den dagen. Baptie sies å ha gått i mål på 39,0, men det var vinnertida på ¼ mil dagen før, det er umulig på ⅓ mil. Hvis du ikke lever i 2020 da. Anton O’Sickey var nr. 2 og poengstillinga var da Baptie 15, Staff 14 og O’Sickey 9 poeng.
Så gikk amatørene 220 yards med Fred Buendgen som vinner nok en gang på 22,0, ei bra amatørtid. Julius Steinmetz og David Schultz var nr. 2 og 3.
Halvmilsløpet for proffer gikk uten Staff. Norval Baptie vant det på 1.23,2, som var ny banerekord, men ikke noen særlig god tid. Sammenlagt Baptie 20, Staff 14, O’Sickey 12 poeng.
Så fulgte tomilsløpet. Baptie måtte gå den siste delen aleine siden O’Sickey brøyt løpet. Men tida 5.45,2 var absolutt bra for en 176-yardsbane, så det var noe å se på det også. Sammenlagt etter andre dag Baptie 25, O’Sickey 15, Staff 14.
Siste post var amatørenes tomilsløp. Buendgen vant dette også på 6.11,8 foran Steinmetz og Schultz.
Det skulle vise seg at Staff ikke var i stand til å starte dagen etter, så dermed avlyste arrangørene den tredje stevnedagen. Men torsdag den 5. april meldes det at Iceland-arrangørene vil gjøre nok et forsøk på å lage ei feiende sesongavslutning søndag den 7. og mandag den 8. april, og at Art Staff skulle få en ny sjanse da. Andre deltakere som varsles er Norval Baptie, Harley Davidson, Gilbert Bellefeuille og Anton O’Sickey, såkalt «sikre» startere. Den gode Chicago-amatøren Victor Gunderson skal også være interessert. Programmet er 220, 440 og 880 yards søndag og 500 m og 1 engelsk mil på mandagen.
Den var fortsatt mye energi i den tyske våroffensiven. Etter erobringa av Rosières-en-Santerre var tyskerne i posisjon til å angripe Villers-Bretonneux 10 km lengre vest. Slaget om Villers-Bretonneux begynte lørdag den 30. Den skulle vise seg vanskeligere å ta enn Bapaume og Rosières. Men tyskerne ga seg ikke så lett, for hvis de tok den, var de innen rekkevidde for presis artilleribombardering av det viktige jernbaneknutepunktet Amiens ytterligere ei mil lengre vest.
Søndag den 31. mars lanserte den franske regissøren Maurice Tourneur filmen The Blue Bird på Famous Players/Lasky-selskapet til Adolph Zukor i Hollywood. Franskmennene hadde sin egen filmindustri, men den amerikanske hadde fått et klart forsprang i 1918. Filmen bygger på skuespillet L’oiseau bleu av den belgiske forfatteren Maurice Maeterlinck, og er noe helt annet enn det store grosset (og da mener jeg stort) som kom ut på det amerikanske filmmarkedet. Ikke så mye komikk og dramatikk, mer magi og mystikk. Den regnes som en klassiker og er litt av et utstyrsnummer med godt over 1000 statister, mange av dem lettkledde damer. Så det er ikke rart den var populær. Dessverre er lyden på dette eneste opptaket som er lagt ut på Youtube helt forferdelig, men siden dette er en stumfilm, er det jo bare å slå den av og sette på noe annet hvis du føler behov for det.
Disse dagene var også dagene for armenernes eget folkemord. De hadde jo mista halvannen million landsmenn etter ottomanernes folkemord på armenere, så hvorfor ikke da massakrere noen forsvarsløse tatarer? Bakgrunnen er kompleks. Hvis du syns det er vanskelig å takle hverdagen i det moderne Norge, skulle du prøvd å leve i Baku i 1918. Baku produserte 15 % av verdens olje på den tida, og den var et brennpunkt for maktinteresser av alle slag. Tatarene eide de fleste oljefelta, men utenlandske kapitalister, for det meste briter, eide produksjonsanlegga. Byen var et lappeteppe av nasjonaliteter. Tatarene var den største folkegruppa, men utgjorde bare litt over ¼ av folketallet på 200 000. Det var 8 andre nasjonaliteter på over 1000 medlemmer og dusinvis mindre grupper.
Forsøket som armenerne, georgierne og tatarene hadde gjort på å styre sitt eget område under ledelse av et såkalt transkaukasisk kommissariat, også kalt sejm, var ikke noe de russiske bolsjevikene tok særlig nådig opp. De hadde jo tenkt seg at de bare skulle kunne hente opp all denne deilige olja og fordele den til folkets beste. I stedet blei de stilt overfor muligheten av å måtte kjøpe den av et reaksjonært regime der nede i sør. Som mottrekk mot Sejmen, som hadde sete i Georgiernes gamle by Tblisi med georgieren Noe Ramisjvili som leder, stilte bolsjevikene derfor opp et Baku-sovjet med et passelig stort flertall av bolsjeviker i håp om å få kontroll over oljeressursene. Mange av sovjetmedlemmene var tatarer, for en stor del organisert i det tatariske bolsjevikpartiet Hümmet, men lederen, Stepan Shahumyan, hørte til den store armenske minoriteten i Baku.
Siden 1890 hadde armenerne hatt et revolusjonært forbund, Hay Heghapokhakanneri Dasjnaktsutiun eller Det armenske revolusjonære forbundet (ARF). Russerne ga dem klengenavnet dasjnaker, et ord som glei godt inn i det russiske språket. Armenerne hadde hatt en utsatt tilværelse siden de mista uavhengigheten sin i det 16. århundret etter å ha vært sjølstendig halvkontinuerlig siden 500-tallet før vår tidsregning. I begynnelsen var Armenia delt mellom perserne og ottomanerne, som stadig sloss om det og periodevis la det øde. På 1800-tallet kom russerne inn og erobra øst-Armenia og flere områder i Kaukasus fra Persia. Russerne hadde også flere kriger mot ottomanerne og behandla armenerne vennlig i begynnelsen i håp om å få dem som allierte mot ottomanerne. Ottomanerne var ikke noe begeistra for dette og begynte å betrakte armenerne som et farlig fremmedelement. ARF blei stifta som et forsvar mot forfølgelsene og massakrene som fulgte. De spilte ei livreddende militær rolle under flere av episodene og støtta dessuten ungtyrkernes revolusjon i 1908 som avskaffa sultanatet. Da de nye makthaverne også vendte seg mot armenerne i 1915 fikk de mye å gjøre. Også på den russiske sida var de aktive når myndighetene prøvde å assimilere armenerne. Og de forsvarte armenere i de tatariske områdene når det kom til konflikter, noen ganger med stor brutalitet. Til tross for det revolusjonære i navnet allierte de seg ikke med bolsjevikene.
Tatarene hadde aldri hatt noen egen stat, men begynte å organisere seg bedre etter konfliktene med armenerne, og i 1911 stifta de Det muslimske demokratiske partiet Musavat, fra et arabisk ord som betyr likhet eller likerett. Agendaen var panislamsk og pantyrkisk, de ville forene alle muslimer og spesielt alle som snakka tyrkiske språk, bl.a. tyrkisk, tatarisk og turkmensk, og hadde et uttalt mål om å legge hele Kaukasus under det ottomanske imperiet. Men i mellomtida hadde de gått inn i den transkaukasiske statsdannelsen og blitt det største tatariske partiet i Sejmen med 30 av de 125 representantene. Dasjnakene var det største armenske partiet med 27 og de georgiske mensjevikene var det største georgiske partiet med 32 representanter.
Et betydelig uromoment i regionen på denne tida var russiske soldater på vei hjem fra den kaukasiske fronten på grensa mot det ottomanske imperiet. Flokker av udisiplinerte, desillusjonerte menn under våpen var ikke noe ideelt element å ha streifende rundt i nabolaget. Ran og vold var ikke uvanlig. I januar 1918 oppsto det ei akutt krise da flere hundre russiske soldater kapra et tog på jernbanstrekningen Tbilisi-Baku og spredde frykt og terror hvor de kom. Toget blei stoppa ved landsbyen Sjamkhor av ei stor gruppe tatarer som var under kommando av Sejmens militærkomité og forlangte at de skulle gi fra seg våpen og forsyninger. Det kom til fiendtligheter som endte med at de russiske soldatene blei drept til siste mann og tatarene stakk av med våpna og forsyningene.
Da russerne trakk seg ut, oppforda den armenske militærkomiteen i Petrograd alle armenere i det tidligere russiske keiserdømmet til å samle seg og forsvare Kaukasus-fronten mot ottomanerne. Og som mottrekk mot tyske planer om en Kaukasus-kampanje med mål om å erobre Baku, trente britene i Bagdad opp armenere som hadde overlevd folkemordet og skulle sendes til Baku under ledelse av general Lionel Dunsterville, den såkalte «Dunsterforce».
Den siste biten i dette puslespillet var den innfødte kaukasiske kavaleridivisjonen av den keiserlige russiske armeen, Kavkazskaja tuzemnaja konnaja divizija (KTKD) også kalt den «ville» divisjonen (dinkaja divizija) på grunn av de tradisjonelle klesdraktene sine og den forholdsvis frie disiplinen. De var rekruttert blant muslimene i Kaukasus, hovedsakelig tatarer. De kom ikke til Baku sørfra, fra den kaukasiske fronten, som de andre dimitterte soldatene, men vestfra, fra den europeiske østfronten, der de hadde utmerka seg i motsetning til brorparten av den russiske hæren.
Hvordan de kom til Baku er usikkert siden kildene spriker litt. Noen sier at de skulle i begravelsen til et av medlemmene, andre sier at de hadde blitt tilkalt av Musavat eller andre tatarer som var bekymra fordi det hadde samla seg så mange armenere under våpen i byen. Lørdag den 30. mars tipsa noen Baku-sovjetet om at KTKD-soldatene bare venta på et klarsignal for å starte et opprør mot sovjetet. Sovjetlederen, armeneren Shahumyan, handla raskt. Han var mistenksom på grunn av den ovennevnte Sjamkhor-massakren og fordi Musavat hadde gjort flere forsøk på å hindre at sovjetet overtok makta i byen. Ifølge begravelsesversjonen sendte han rødegardister som avvæpna KTKD-soldatene etter kortvarig motstand. Ifølge den andre versjonen sendte han folk for å undersøke hva som var på ferde. De skal ha blitt beskutt og flere av dem skal ha blitt drept. Siden skal Shahumyan ha sendt en større tropp rødegardister for å avvæpne soldatene.
Dagen etter protesterte tatarene i gatene og krevde at muslimene måtte få våpen for å forsvare seg. Det tatariske bolsjevikpartiet Hümmet prøvde å mekle og foreslo at de beslaglagte våpna skulle overlates til dem. Om kvelden møtte representanter for Hümmet opp hos sovjetet for å få overlevert våpenlasset, men da hørtes det allerede skyting i byen, og sovjetledelsen nekta å utlevere det. I løpet av diskusjonen som fulgte, løsna tatarene skudd mot rødegardistene. Dermed blei alle forhandlinger avbrutt. Bolsjevikene beskyldte Musavat for å ha starta en borgerkrig og brukte dette som et påskudd til å gå til angrep på brei front. Armenerne holdt seg for seg sjøl i starten. Musavat foreslo en allianse med dasjnakene, som også var i opposisjon til sovjetet, men de nekta og trakk seg tilbake til de armenske kvarterene hvor de inntok defensive stillinger.
Mandag den 1. april var kaoset fullkomment. Mange muslimer gjorde felles sak med Musavat og sloss mot sovjetet, mens flere venstreorienterte muslimer sloss med sovjetet mot sine egne. De muslimske oljearbeiderne og bøndene holdt seg stort sett i ro, i likhet med perserne og andre minoriteter. På et tidspunkt fant bolsjevikene ut at det kunne være lurt å bombardere de muslimske boligkvarterene med artilleri. Det var effektivt, for ut på ettermiddagen kom en delegasjon fra Musavat til hotellet der sovjetet holdt til og ba om fred. Sovjetet dikterte fredsvilkåra og tatarene skyndte seg å skrive under. Bolsjevikene ga ikke ordre til ildopphør før den siste bokstaven i underskriftene sto på papiret. Og spredte kamper fortsatte utover kvelden og hele neste dag.
Denne episoden torpederte ganske effektivt den transkaukasiske statsdannelsen av armenere, georgiere og tatarer, og de tre nasjonene gikk siden hver sin vei. Kaukasus-tatarene regner den som den smertelige fødselen til staten sin, som de siden kalte Aserbajdsjan. Ifølge offisiell aserbajdsjansk historie var det armenske dasjnaker som gikk amok og drepte, brente og plyndra i de muslimske kvarterene i tørsten etter hevn for det ottomanske folkemordet. Det skal eksistere øyevitneberetninger som bekrefter dette. 12000 drepte muslimer skal ha vært resultatet, inkludert kvinner, barn og gamle folk.
Armenske kilder hevder derimot at krigen var mellom Musavat og sovjetet og at armenerne skal ha stilt seg nøytrale eller til og med beskytta muslimer som flykta fra kampene. Noen isolerte individer som de ikke tar ansvar for, skal ha deltatt i kampene. Hvor mange? 10? 100? 1000? Antallet spesifiseres ikke.
Stepan Shahumyan, den armenske lederen av Baku-sovjetet, regna krigen som en stor seier for sovjetet. Nå kunne sovjetstaten fritt nasjonalisere og utnytte oljekildene, og truselen om tatarisk overherredømme, som han mente ville innebære etnisk rensing, var avverga. Han oppgir helt andre tapstall, 3000 drepte på hver side. Og han snakker om at sovjetet fikk hjelp av nasjonale armenske enheter (dasjnaker) som han ba om hjelp fra fordi det ankom flere KTKD-avdelinger mandag den 1. april. Offisiell sovjetisk historie var en nedtona variant av dette, den ga Musavat skylda og lovpriser Baku-sovjetet for å ha slått ned de reaksjonære kreftene, men nevner ikke noe om etnisk rensing.
Å betvile den offisielle aserbajdsjanske versjonen er vel omtrent som å betvile de norske historiene om Eidsvoll og enighet til Dovre faller. Men kanskje er tallet 12000 litt vel høyt og kanskje falt brorparten på grunn av artilleriangrepet på boligkvarterene og ikke på grunn av armenere som gikk amok. Men de armenske kildene som sier at armenerne holdt seg nøytrale står også i motsats til den armenske sovjetlederen Shahumyan som sier at armenske nasjonale enheter deltok. Uansett fikk aserbajdsjanerne hevn da de gjenerobra Baku med ottomanernes hjelp i september og massakrerte flere tusen armenere på en tilsynelatende nokså overlagt måte.
1. april 1918 er bursdagen til det kongelige britiske flyvåpenet, Royal Air Force (RAF), etablert ved å slå sammen hærens flygerkorps, Royal Flying Corps, og marinens flytjeneste, Royal Naval Air Service. RAF var verdens første uavhengige flyvåpen.
Onsdag den 3. april landsatte tyskerne Østersjødivisjonen på 10000 mann i Hanko på sørvestspissen av det finske fastlandet for å hjelpe de hvite vennene sine mot de røde.
4. og 5. april blei den tyske offensiven stoppa ved elvene Avre og Ancre. Dermed var den første delen av våroffensiven over.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Oskar Olsen NOR 44,9 Frogner 19.1.1918 2.Kristian Strøm NOR 45,3 Frogner 19.1.1918 3.Sigurd Syversen NOR 45,9 Frogner 19.1.1918 4.Theodor Pedersen NOR 46,0 Dælenenga 30.12.1917 5.Martin Sæterhaug NOR 46,4 Frogner 16.2.1918 6.Gunerius Schou NOR 46,6 Kongsberg 17.2.1918 7.Ole Mamen NOR 46,7 Dælenenga 6.1.1918 8.Roald Larsen NOR 47,0 Frogner 19.1.1918 9.Eric Blomgren SWE 47,1 Frogner 16.2.1918 10.Axel Blomqvist SWE 47,3 Stockh stadion 2.3.1918 11.Gustav Gulbrandsen NOR 47,4 Frogner 19.1.1918 12.Frithjof Paulsen NOR 47,5 Frogner 16.12.1917 13.Hans Trygve Hansen NOR 47,8 Frogner 16.12.1917 Max Kniel SUI 47,8 Davos 3.2.1918 Gustaf Wiberg SWE 47,8 Stockh stadion 2.3.1918 16.Eugen Berntzen NOR 48,0 Dælenenga 6.1.1918 Frithjof Lindteigen NOR 48,0 Kongsberg 13.1.1918 Ernst Kleven NOR 48,0 Drammen 10.2.1918 19.Alfred Christiansen NOR 48,1 Frogner 20.1.1918 Petrus Axelson SWE 48,1 Frogner 16.2.1918 Alf Horne NOR 48,4 Kongsberg 17.2.1918 Jakov Melnikov RUS 48,4 Moskva DP 18.2.1918 Bjørn Refsum NOR 48,4 Horten 3.3.1918 Eugen Engebretsen NOR 48,4 Horten 3.3.1918 25.Rolf Reiersen NOR 48,5 Frogner 20.1.1918 Erling Søberg NOR 48,5 Hamar 24.2.1918 Birger Halvorsen NOR 48,5 Hamar 10.3.1918 28.Rolf Larsen NOR 48,6 Dælenenga 6.1.1918 Olav Olsen NOR 48,6 Frogner 16.2.1918 30.Harald Strøm NOR 48,7 Horten 3.3.1918 Knut Sundheim NOR 48,7 Horten 3.3.1918
1000 m menn 1.R. Hoerde AUT 1.48,2 Wien 5.2.1918 2.Torleif Ranum NOR 1.49,4 Trondheim 10.3.1918 3.Rudolf Scmidt AUT 1.49,8 Wien 5.2.1918 4.H. Brück AUT 1.51,5 Wien 5.2.1918 5.Bjarne Hval NOR 1.53,0 Drammen 10.2.1918 6.Amund Arnes NOR 1.54,4 Trondhjem 20.1.1918 7.Rolf Backe NOR 1.55,1 Frogner 10.2.1918 8.Peder Arndt NOR 1.55,4 Drammen 17.2.1918 9.Aksel Belewicz FIN 1.55,6 Helsinki 6.1.1918 10.Harry Halvorsen NOR 1.56,6 Frogner 10.2.1918 11.Waldemar Bergström FIN 1.56,7 Helsinki 6.1.1918 Alf Mortensen NOR 1.56,7 Drammen 10.2.1918 13.Willy Braarud NOR 1.56,8 Frogner 10.2.1918 14.Julius Skutnabb FIN 1.57,0 Helsinki 6.1.1918 15.Andorf Bjørnlund NOR 1.58,0 Tvedestrand 17.2.1918 16.Trygve Buran NOR 1.58,2 Trondheim 10.3.1918 17.Sverre Larsen NOR 1.58,5 Frogner 10.2.1918 18.Alfred Strömstén FIN 1.58,8 Helsinki 6.1.1918 19.Lorang Andresen NOR 1.59,2 Frogner 10.2.1918 20.Harald Grønneberg NOR 1.59,4 Drammen 17.2.1918 21.Leif Hamborgstrøm NOR 1.59,7 Drammen 17.2.1918 22.Eugen Johannessen NOR 2.00,0 Drammen 17.2.1918 23.Arthur Lyngbakken NOR 2.00,5 Nordre Osen 28.12.1917 24.Arne J. Larsen NOR 2.00,9 Frogner 10.2.1918 25.Osman Dieseth NOR 2.01,0 Frogner 10.2.1918 Karl Linder NOR 2.01,0 Tvedestrand 17.2.1918 27.Thorleif Mortensen NOR 2.01,5 Drammen 10.3.1918 28.Kjell Solberg NOR 2.01,7 Horten 17.2.1918 29.Hroar Hagen NOR 2.01,8 Frogner 10.2.1918 30.Finn Gramstad NOR 2.02,0 Tvedestrand 17.2.1918
1500 m menn 1.Kristian Strøm NOR 2.25,1 Frogner 20.1.1918 2.Frithjof Paulsen NOR 2.28,0 Frogner 17.2.1918 3.Eric Blomgren SWE 2.28,3 Frogner 17.2.1918 4.Clas Thunberg FIN 2.28,8 Helsinki Kai 20.1.1918 5.Olav Olsen NOR 2.29,1 Frogner 17.2.1918 6.Theodor Pedersen NOR 2.30,1 Frogner 17.2.1918 Martin Sæterhaug NOR 2.30,1 Frogner 17.2.1918 8.Hans Trygve Hansen NOR 2.30,3 Frogner 17.2.1918 Gustav Gulbrandsen NOR 2.30,3 Frogner 17.2.1918 10.Sigurd Syversen NOR 2.30,5 Frogner 17.2.1918 11.Oskar Olsen NOR 2.30,9 Frogner 20.1.1918 Jakov Melnikov RUS 2.30,9 Moskva DP 19.2.1918 13.Axel Blomqvist SWE 2.31,1 Frogner 17.2.1918 14.Petrus Axelson SWE 2.31,3 Frogner 17.2.1918 15.Ole Mamen NOR 2.32,9 Dælenenga 6.1.1918 16.Julius Skutnabb FIN 2.33,0 Helsinki Kai 20.1.1918 17.Ole Olsen NOR 2.33,4 Horten 3.3.1918 18.Arvo Tuomainen FIN 2.34,1 Helsinki Kai 20.1.1918 19.Roald Larsen NOR 2.35,0 Frogner 20.1.1918 20.Harald Strøm NOR 2.36,1 Horten 3.3.1918 21.Gustaf Wiberg SWE 2.36,2 Frogner 17.2.1918 22.Knut Sundheim NOR 2.36,2 Horten 3.3.1918 23.Erling Gulbrandsen NOR 2.36,3 Frogner 19.1.1918 Rolv Hellum NOR 2.36,3 Frogner 19.1.1918 25.Vasilij Ippolitov RUS 2.36,5 Moskva DP 19.2.1918 26.Lauri Helander FIN 2.36,6 Helsinki Kai 20.1.1918 27.Eugen Berntzen NOR 2.36,8 Frogner 19.1.1918 28.Aksel Belewicz FIN 2.36,9 Helsinki Kai 20.1.1918 Øivind Hansen NOR 2.36,9 Frogner 16.2.1918 30.Bjørn Refsum NOR 2.37,4 Frogner 19.1.1918
3000 m menn 1.Erik Olsson SWE 6.27,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 2.Olov Wickman SWE 6.31,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 3.Harry Wahlberg SWE 6.40,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 4.G. Fagerberg SWE 6.45,5 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 5.A. Gustafsson SWE 6.56,3 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 6.G. Johansson SWE 7.14,0 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 7.N. Håkansson SWE 7.19,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 8.Olof Landgren SWE 7.23,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 9.R. Lundstedt SWE 7.23,9 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 10.Sixten Olsson SWE 7.24,4 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918 11.Clarence von Rosen SWE 7.54,3 Lundsberg 6.3.1918 12.Miles Flach SWE 7.54,6 Lundsberg 6.3.1918 13.Beyeler SUI 8.06,6 Bern 3.2.1918 14.Winkler SUI 8.21,0 Bern 3.2.1918 15.Carl-Oskar Crafoord SWE 8.21,5 Lundsberg 6.3.1918 16.Rinia SUI 8.26,4 Bern 3.2.1918 17.Erik Martin SWE 8.37,4 Lundsberg 6.3.1918 18.Bertil Arborén SWE 8.48,0 Lundsberg 6.3.1918
5000 m menn 1.Ole Mamen NOR 8.37,0 Dælenenga 5.1.1918 2.Roald Larsen NOR 8.50,4 Dælenenga 5.1.1918 3.Kristian Strøm NOR 8.53,4 Frogner 20.1.1918 4.Frithjof Paulsen NOR 8.56,5 Frogner 20.1.1918 5.Theodor Pedersen NOR 8.59,7 Dælenenga 5.1.1918 6.Sigurd Syversen NOR 9.00,0 Dælenenga 5.1.1918 7.Ole Olsen NOR 9.00,9 Frogner 17.2.1918 8.Olav Olsen NOR 9.04,6 Frogner 17.2.1918 9.Eric Blomgren SWE 9.06,6 Frogner 17.2.1918 10.Gustav Gulbrandsen NOR 9.07,2 Frogner 20.1.1918 11.Petrus Axelson SWE 9.09,1 Frogner 17.2.1918 12.Martin Sæterhaug NOR 9.11,1 Frogner 17.2.1918 13.Jakov Melnikov RUS 9.12,0 Moskva DP 18.2.1918 14.Hans Trygve Hansen NOR 9.13,0 Frogner 17.2.1918 15.Mikhail Bojtler RUS 9.16,0 Moskva DP 18.2.1918 16.Wilhelm Larsen NOR 9.19,5 Dælenenga 5.1.1918 17.Oskar Olsen NOR 9.21,3 Frogner 17.2.1918 18.Eugen Berntzen NOR 9.21,7 Dælenenga 5.1.1918 19.Axel Blomqvist SWE 9.22,7 Frogner 17.2.1918 20.Rolv Hellum NOR 9.25,8 Dælenenga 5.1.1918 21.Gustaf Wiberg SWE 9.26,0 Frogner 17.2.1918 22.Verner Ericsson SWE 9.27,7 Frogner 17.2.1918 23.Henry Aahlander NOR 9.29,5 Dælenenga 5.1.1918 24.Vasilij Ippolitov RUS 9.30,0 Moskva DP 18.2.1918 25.Sverre Jacobsen NOR 9.32,0 Larvik 20.1.1918 26.Knut Sundheim NOR 9.33,3 Frogner 23.1.1918 27.Rolf Reiersen NOR 9.35,0 Frogner 23.1.1918 28.Hans Onstad NOR 9.37,0 Drammen 24.2.1918 29.Leif Eggan NOR 9.37,4 Trondheim 2.2.1918 30.Aleksandr Gazenfus RUS 9.39,0 Moskva DP 18.2.1918
10000 m menn 1.Kristian Strøm NOR 18.25,2 Frogner 16.2.1918 2.Frithjof Paulsen NOR 18.30,1 Frogner 16.2.1918 3.Jakov Melnikov RUS 18.38,8 Moskva DP 19.2.1918 4.Ole Mamen NOR 18.41,7 Frogner 16.2.1918 5.Clas Thunberg FIN 18.44,8 Helsinki Kai 20.1.1918 6.Olav Olsen NOR 18.54,7 Frogner 16.2.1918 7.Julius Skutnabb FIN 18.56,5 Helsinki Kai 20.1.1918 8.Eric Blomgren SWE 18.56,7 Stockh stadion 2.3.1918 9.Vasilij Ippolitov RUS 19.01,0 Moskva DP 19.2.1918 10.Roald Larsen NOR 19.03,8 Frogner 19.1.1918 11.Gustav Gulbrandsen NOR 19.04,0 Frogner 19.1.1918 12.Hans Trygve Hansen NOR 19.05,4 Frogner 16.2.1918 13.Theodor Pedersen NOR 19.05,5 Frogner 16.2.1918 14.Petrus Axelson SWE 19.07,0 Frogner 16.2.1918 15.Waldemar Bergström FIN 19.08,8 Helsinki Kai 20.1.1918 16.Ole Olsen NOR 19.08,9 Trondhjem 23.2.1918 Martin Sæterhaug NOR 19.09,9 Frogner 16.2.1918 18.Oskar Olsen NOR 19.15,0 Frogner 19.1.1918 19.Arvo Tuomainen FIN 19.29,6 Helsinki Kai 20.1.1918 20.Axel Blomqvist SWE 19.30,7 Frogner 16.2.1918 21.Arvo Jalovaara FIN 19.41,0 Helsinki Kai 20.1.1918 Aleksanr Gazenfus RUS 19.41,0 Moskva DP 19.2.1918 23.Paul Poss SWE 19.42,6 Stockh stadion 2.3.1918 24.Verner Eriksson SWE 19.44,0 Stockh stadion 2.3.1918 25.Sigurd Syversen NOR 19.44,2 Frogner 16.2.1918 26.Sverre Aune NOR 19.45,4 Trondhjem 23.2.1918 27.Gustaf Wiberg SWE 19.51,5 Frogner 16.2.1918 28.Axel Eriksson SWE 19.54,2 Stockh stadion 2.3.1918 29.Gösta Strömstén FIN 19.58,6 Helsinki Kai 20.1.1918 30.Atte Lindqvist FIN 20.01,4 Helsinki Kai 20.1.1918
3000 m kvinner 1.Abplanalp SUI 9.30,4 Bern 3.2.1918
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415 8.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 9.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 10.Jakov Melnikov RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113 11.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 12.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 13.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 14.Julius Skutnabb FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707 15.Sverre Aune NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847 16.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 17.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 18.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 19.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 20.Arvo Tuomainen FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450 21.Eric Blomgren SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502 22.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 23.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 24.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 25.Frithjof Paulsen NOR 47,1-2.28,0-8.50,7-18.09,3 203,968 26.Theodor Pedersen NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462 27.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 28.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 29.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 30.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053