Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka



Baptie og marsdagene i Baku

Lørdag den 30. mars fortsatte proffstevnet i «Iceland» i White City, Chicago med ⅓ engelsk mil fellesstart. Art Staff leda med knapt en meter over Norval Baptie da løperne var i nordre sving i nest siste runde. I det samme sparka Staff skøytespissen i isen, mista balansen og smalt i vantet med et brak som hørtes rundt hele banen. Han prøvde å reise seg igjen, men sank sammen i smerter. Det viste seg at noen sener hadde fått en strekk og en ankel var vrikka. Han kunne ikke delta mer den dagen. Baptie sies å ha gått i mål på 39,0, men det var vinnertida på ¼ mil dagen før, det er umulig på ⅓ mil. Hvis du ikke lever i 2020 da. Anton O’Sickey var nr. 2 og poengstillinga var da Baptie 15, Staff 14 og O’Sickey 9 poeng.

Så gikk amatørene 220 yards med Fred Buendgen som vinner nok en gang på 22,0, ei bra amatørtid. Julius Steinmetz og David Schultz var nr. 2 og 3.

Halvmilsløpet for proffer gikk uten Staff. Norval Baptie vant det på 1.23,2, som var ny banerekord, men ikke noen særlig god tid. Sammenlagt Baptie 20, Staff 14, O’Sickey 12 poeng.

Så fulgte tomilsløpet. Baptie måtte gå den siste delen aleine siden O’Sickey brøyt løpet. Men tida 5.45,2 var absolutt bra for en 176-yardsbane, så det var noe å se på det også. Sammenlagt etter andre dag Baptie 25, O’Sickey 15, Staff 14.

Siste post var amatørenes tomilsløp. Buendgen vant dette også på 6.11,8 foran Steinmetz og Schultz.

Det skulle vise seg at Staff ikke var i stand til å starte dagen etter, så dermed avlyste arrangørene den tredje stevnedagen. Men torsdag den 5. april meldes det at Iceland-arrangørene vil gjøre nok et forsøk på å lage ei feiende sesongavslutning søndag den 7. og mandag den 8. april, og at Art Staff skulle få en ny sjanse da. Andre deltakere som varsles er Norval Baptie, Harley Davidson, Gilbert Bellefeuille og Anton O’Sickey, såkalt «sikre» startere. Den gode Chicago-amatøren Victor Gunderson skal også være interessert. Programmet er 220, 440 og 880 yards søndag og 500 m og 1 engelsk mil på mandagen.

Den var fortsatt mye energi i den tyske våroffensiven. Etter erobringa av Rosières-en-Santerre var tyskerne i posisjon til å angripe Villers-Bretonneux 10 km lengre vest. Slaget om Villers-Bretonneux begynte lørdag den 30. Den skulle vise seg vanskeligere å ta enn Bapaume og Rosières. Men tyskerne ga seg ikke så lett, for hvis de tok den, var de innen rekkevidde for presis artilleribombardering av det viktige jernbaneknutepunktet Amiens ytterligere ei mil lengre vest.

Søndag den 31. mars lanserte den franske regissøren Maurice Tourneur filmen The Blue Bird på Famous Players/Lasky-selskapet til Adolph Zukor i Hollywood. Franskmennene hadde sin egen filmindustri, men den amerikanske hadde fått et klart forsprang i 1918. Filmen bygger på skuespillet L’oiseau bleu av den belgiske forfatteren Maurice Maeterlinck, og er noe helt annet enn det store grosset (og da mener jeg stort) som kom ut på det amerikanske filmmarkedet. Ikke så mye komikk og dramatikk, mer magi og mystikk. Den regnes som en klassiker og er litt av et utstyrsnummer med godt over 1000 statister, mange av dem lettkledde damer. Så det er ikke rart den var populær. Dessverre er lyden på dette eneste opptaket som er lagt ut på Youtube helt forferdelig, men siden dette er en stumfilm, er det jo bare å slå den av og sette på noe annet hvis du føler behov for det.

Disse dagene var også dagene for armenernes eget folkemord. De hadde jo mista halvannen million landsmenn etter ottomanernes folkemord på armenere, så hvorfor ikke da massakrere noen forsvarsløse tatarer? Bakgrunnen er kompleks. Hvis du syns det er vanskelig å takle hverdagen i det moderne Norge, skulle du prøvd å leve i Baku i 1918. Baku produserte 15 % av verdens olje på den tida, og den var et brennpunkt for maktinteresser av alle slag. Tatarene eide de fleste oljefelta, men utenlandske kapitalister, for det meste briter, eide produksjonsanlegga. Byen var et lappeteppe av nasjonaliteter. Tatarene var den største folkegruppa, men utgjorde bare litt over ¼ av folketallet på 200 000. Det var 8 andre nasjonaliteter på over 1000 medlemmer og dusinvis mindre grupper.

Forsøket som armenerne, georgierne og tatarene hadde gjort på å styre sitt eget område under ledelse av et såkalt transkaukasisk kommissariat, også kalt sejm, var ikke noe de russiske bolsjevikene tok særlig nådig opp. De hadde jo tenkt seg at de bare skulle kunne hente opp all denne deilige olja og fordele den til folkets beste. I stedet blei de stilt overfor muligheten av å måtte kjøpe den av et reaksjonært regime der nede i sør. Som mottrekk mot Sejmen, som hadde sete i Georgiernes gamle by Tblisi med georgieren Noe Ramisjvili som leder, stilte bolsjevikene derfor opp et Baku-sovjet med et passelig stort flertall av bolsjeviker i håp om å få kontroll over oljeressursene. Mange av sovjetmedlemmene var tatarer, for en stor del organisert i det tatariske bolsjevikpartiet Hümmet, men lederen, Stepan Shahumyan, hørte til den store armenske minoriteten i Baku.

Siden 1890 hadde armenerne hatt et revolusjonært forbund, Hay Heghapokhakanneri Dasjnaktsutiun eller Det armenske revolusjonære forbundet (ARF). Russerne ga dem klengenavnet dasjnaker, et ord som glei godt inn i det russiske språket. Armenerne hadde hatt en utsatt tilværelse siden de mista uavhengigheten sin i det 16. århundret etter å ha vært sjølstendig halvkontinuerlig siden 500-tallet før vår tidsregning. I begynnelsen var Armenia delt mellom perserne og ottomanerne, som stadig sloss om det og periodevis la det øde. På 1800-tallet kom russerne inn og erobra øst-Armenia og flere områder i Kaukasus fra Persia. Russerne hadde også flere kriger mot ottomanerne og behandla armenerne vennlig i begynnelsen i håp om å få dem som allierte mot ottomanerne. Ottomanerne var ikke noe begeistra for dette og begynte å betrakte armenerne som et farlig fremmedelement. ARF blei stifta som et forsvar mot forfølgelsene og massakrene som fulgte. De spilte ei livreddende militær rolle under flere av episodene og støtta dessuten ungtyrkernes revolusjon i 1908 som avskaffa sultanatet. Da de nye makthaverne også vendte seg mot armenerne i 1915 fikk de mye å gjøre. Også på den russiske sida var de aktive når myndighetene prøvde å assimilere armenerne. Og de forsvarte armenere i de tatariske områdene når det kom til konflikter, noen ganger med stor brutalitet. Til tross for det revolusjonære i navnet allierte de seg ikke med bolsjevikene.

Tatarene hadde aldri hatt noen egen stat, men begynte å organisere seg bedre etter konfliktene med armenerne, og i 1911 stifta de Det muslimske demokratiske partiet Musavat, fra et arabisk ord som betyr likhet eller likerett. Agendaen var panislamsk og pantyrkisk, de ville forene alle muslimer og spesielt alle som snakka tyrkiske språk, bl.a. tyrkisk, tatarisk og turkmensk, og hadde et uttalt mål om å legge hele Kaukasus under det ottomanske imperiet. Men i mellomtida hadde de gått inn i den transkaukasiske statsdannelsen og blitt det største tatariske partiet i Sejmen med 30 av de 125 representantene. Dasjnakene var det største armenske partiet med 27 og de georgiske mensjevikene var det største georgiske partiet med 32 representanter.

Et betydelig uromoment i regionen på denne tida var russiske soldater på vei hjem fra den kaukasiske fronten på grensa mot det ottomanske imperiet. Flokker av udisiplinerte, desillusjonerte menn under våpen var ikke noe ideelt element å ha streifende rundt i nabolaget. Ran og vold var ikke uvanlig. I januar 1918 oppsto det ei akutt krise da flere hundre russiske soldater kapra et tog på jernbanstrekningen Tbilisi-Baku og spredde frykt og terror hvor de kom. Toget blei stoppa ved landsbyen Sjamkhor av ei stor gruppe tatarer som var under kommando av Sejmens militærkomité og forlangte at de skulle gi fra seg våpen og forsyninger. Det kom til fiendtligheter som endte med at de russiske soldatene blei drept til siste mann og tatarene stakk av med våpna og forsyningene.

Da russerne trakk seg ut, oppforda den armenske militærkomiteen i Petrograd alle armenere i det tidligere russiske keiserdømmet til å samle seg og forsvare Kaukasus-fronten mot ottomanerne. Og som mottrekk mot tyske planer om en Kaukasus-kampanje med mål om å erobre Baku, trente britene i Bagdad opp armenere som hadde overlevd folkemordet og skulle sendes til Baku under ledelse av general Lionel Dunsterville, den såkalte «Dunsterforce».

KTKD-offiserer i full mundurDen siste biten i dette puslespillet var den innfødte kaukasiske kavaleridivisjonen av den keiserlige russiske armeen, Kavkazskaja tuzemnaja konnaja divizija (KTKD) også kalt den «ville» divisjonen (dinkaja divizija) på grunn av de tradisjonelle klesdraktene sine og den forholdsvis frie disiplinen. De var rekruttert blant muslimene i Kaukasus, hovedsakelig tatarer. De kom ikke til Baku sørfra, fra den kaukasiske fronten, som de andre dimitterte soldatene, men vestfra, fra den europeiske østfronten, der de hadde utmerka seg i motsetning til brorparten av den russiske hæren.

Hvordan de kom til Baku er usikkert siden kildene spriker litt. Noen sier at de skulle i begravelsen til et av medlemmene, andre sier at de hadde blitt tilkalt av Musavat eller andre tatarer som var bekymra fordi det hadde samla seg så mange armenere under våpen i byen. Lørdag den 30. mars tipsa noen Baku-sovjetet om at KTKD-soldatene bare venta på et klarsignal for å starte et opprør mot sovjetet. Sovjetlederen, armeneren Shahumyan, handla raskt. Han var mistenksom på grunn av den ovennevnte Sjamkhor-massakren og fordi Musavat hadde gjort flere forsøk på å hindre at sovjetet overtok makta i byen. Ifølge begravelsesversjonen sendte han rødegardister som avvæpna KTKD-soldatene etter kortvarig motstand. Ifølge den andre versjonen sendte han folk for å undersøke hva som var på ferde. De skal ha blitt beskutt og flere av dem skal ha blitt drept. Siden skal Shahumyan ha sendt en større tropp rødegardister for å avvæpne soldatene.

Dagen etter protesterte tatarene i gatene og krevde at muslimene måtte få våpen for å forsvare seg. Det tatariske bolsjevikpartiet Hümmet prøvde å mekle og foreslo at de beslaglagte våpna skulle overlates til dem. Om kvelden møtte representanter for Hümmet opp hos sovjetet for å få overlevert våpenlasset, men da hørtes det allerede skyting i byen, og sovjetledelsen nekta å utlevere det. I løpet av diskusjonen som fulgte, løsna tatarene skudd mot rødegardistene. Dermed blei alle forhandlinger avbrutt. Bolsjevikene beskyldte Musavat for å ha starta en borgerkrig og brukte dette som et påskudd til å gå til angrep på brei front. Armenerne holdt seg for seg sjøl i starten. Musavat foreslo en allianse med dasjnakene, som også var i opposisjon til sovjetet, men de nekta og trakk seg tilbake til de armenske kvarterene hvor de inntok defensive stillinger.

Mandag den 1. april var kaoset fullkomment. Mange muslimer gjorde felles sak med Musavat og sloss mot sovjetet, mens flere venstreorienterte muslimer sloss med sovjetet mot sine egne. De muslimske oljearbeiderne og bøndene holdt seg stort sett i ro, i likhet med perserne og andre minoriteter. På et tidspunkt fant bolsjevikene ut at det kunne være lurt å bombardere de muslimske boligkvarterene med artilleri. Det var effektivt, for ut på ettermiddagen kom en delegasjon fra Musavat til hotellet der sovjetet holdt til og ba om fred. Sovjetet dikterte fredsvilkåra og tatarene skyndte seg å skrive under. Bolsjevikene ga ikke ordre til ildopphør før den siste bokstaven i underskriftene sto på papiret. Og spredte kamper fortsatte utover kvelden og hele neste dag.

Drepte muslimer i BakuDenne episoden torpederte ganske effektivt den transkaukasiske statsdannelsen av armenere, georgiere og tatarer, og de tre nasjonene gikk siden hver sin vei. Kaukasus-tatarene regner den som den smertelige fødselen til staten sin, som de siden kalte Aserbajdsjan. Ifølge offisiell aserbajdsjansk historie var det armenske dasjnaker som gikk amok og drepte, brente og plyndra i de muslimske kvarterene i tørsten etter hevn for det ottomanske folkemordet. Det skal eksistere øyevitneberetninger som bekrefter dette. 12000 drepte muslimer skal ha vært resultatet, inkludert kvinner, barn og gamle folk.

Armenske kilder hevder derimot at krigen var mellom Musavat og sovjetet og at armenerne skal ha stilt seg nøytrale eller til og med beskytta muslimer som flykta fra kampene. Noen isolerte individer som de ikke tar ansvar for, skal ha deltatt i kampene. Hvor mange? 10? 100? 1000? Antallet spesifiseres ikke.

Stepan Shahumyan, den armenske lederen av Baku-sovjetet, regna krigen som en stor seier for sovjetet. Nå kunne sovjetstaten fritt nasjonalisere og utnytte oljekildene, og truselen om tatarisk overherredømme, som han mente ville innebære etnisk rensing, var avverga. Han oppgir helt andre tapstall, 3000 drepte på hver side. Og han snakker om at sovjetet fikk hjelp av nasjonale armenske enheter (dasjnaker) som han ba om hjelp fra fordi det ankom flere KTKD-avdelinger mandag den 1. april. Offisiell sovjetisk historie var en nedtona variant av dette, den ga Musavat skylda og lovpriser Baku-sovjetet for å ha slått ned de reaksjonære kreftene, men nevner ikke noe om etnisk rensing.

Å betvile den offisielle aserbajdsjanske versjonen er vel omtrent som å betvile de norske historiene om Eidsvoll og enighet til Dovre faller. Men kanskje er tallet 12000 litt vel høyt og kanskje falt brorparten på grunn av artilleriangrepet på boligkvarterene og ikke på grunn av armenere som gikk amok. Men de armenske kildene som sier at armenerne holdt seg nøytrale står også i motsats til den armenske sovjetlederen Shahumyan som sier at armenske nasjonale enheter deltok. Uansett fikk aserbajdsjanerne hevn da de gjenerobra Baku med ottomanernes hjelp i september og massakrerte flere tusen armenere på en tilsynelatende nokså overlagt måte.

1. april 1918 er bursdagen til det kongelige britiske flyvåpenet, Royal Air Force (RAF), etablert ved å slå sammen hærens flygerkorps, Royal Flying Corps, og marinens flytjeneste, Royal Naval Air Service. RAF var verdens første uavhengige flyvåpen.

Onsdag den 3. april landsatte tyskerne Østersjødivisjonen på 10000 mann i Hanko på sørvestspissen av det finske fastlandet for å hjelpe de hvite vennene sine mot de røde.

4. og 5. april blei den tyske offensiven stoppa ved elvene Avre og Ancre. Dermed var den første delen av våroffensiven over.

Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse

500 m menn
1.Oskar Olsen           NOR 44,9 Frogner       19.1.1918
2.Kristian Strøm        NOR 45,3 Frogner       19.1.1918
3.Sigurd Syversen       NOR 45,9 Frogner       19.1.1918
4.Theodor Pedersen      NOR 46,0 Dælenenga    30.12.1917
5.Martin Sæterhaug      NOR 46,4 Frogner       16.2.1918
6.Gunerius Schou        NOR 46,6 Kongsberg     17.2.1918
7.Ole Mamen             NOR 46,7 Dælenenga      6.1.1918
8.Roald Larsen          NOR 47,0 Frogner       19.1.1918
9.Eric Blomgren         SWE 47,1 Frogner       16.2.1918
10.Axel Blomqvist       SWE 47,3 Stockh stadion 2.3.1918
11.Gustav Gulbrandsen   NOR 47,4 Frogner       19.1.1918
12.Frithjof Paulsen     NOR 47,5 Frogner      16.12.1917
13.Hans Trygve Hansen   NOR 47,8 Frogner      16.12.1917
Max Kniel               SUI 47,8 Davos          3.2.1918
Gustaf Wiberg           SWE 47,8 Stockh stadion 2.3.1918
16.Eugen Berntzen       NOR 48,0 Dælenenga      6.1.1918
Frithjof Lindteigen     NOR 48,0 Kongsberg     13.1.1918
Ernst Kleven            NOR 48,0 Drammen       10.2.1918
19.Alfred Christiansen  NOR 48,1 Frogner       20.1.1918
Petrus Axelson          SWE 48,1 Frogner       16.2.1918
Alf Horne               NOR 48,4 Kongsberg     17.2.1918
Jakov Melnikov          RUS 48,4 Moskva DP     18.2.1918
Bjørn Refsum            NOR 48,4 Horten         3.3.1918
Eugen Engebretsen       NOR 48,4 Horten         3.3.1918
25.Rolf Reiersen        NOR 48,5 Frogner       20.1.1918
Erling Søberg           NOR 48,5 Hamar         24.2.1918
Birger Halvorsen        NOR 48,5 Hamar         10.3.1918
28.Rolf Larsen          NOR 48,6 Dælenenga      6.1.1918
Olav Olsen              NOR 48,6 Frogner       16.2.1918
30.Harald Strøm         NOR 48,7 Horten         3.3.1918
Knut Sundheim           NOR 48,7 Horten         3.3.1918
1000 m menn
1.R. Hoerde           AUT 1.48,2 Wien          5.2.1918
2.Torleif Ranum       NOR 1.49,4 Trondheim    10.3.1918
3.Rudolf Scmidt       AUT 1.49,8 Wien          5.2.1918
4.H. Brück            AUT 1.51,5 Wien          5.2.1918
5.Bjarne Hval         NOR 1.53,0 Drammen      10.2.1918
6.Amund Arnes         NOR 1.54,4 Trondhjem    20.1.1918
7.Rolf Backe          NOR 1.55,1 Frogner      10.2.1918
8.Peder Arndt         NOR 1.55,4 Drammen      17.2.1918
9.Aksel Belewicz      FIN 1.55,6 Helsinki      6.1.1918
10.Harry Halvorsen    NOR 1.56,6 Frogner      10.2.1918
11.Waldemar Bergström FIN 1.56,7 Helsinki      6.1.1918
Alf Mortensen         NOR 1.56,7 Drammen      10.2.1918
13.Willy Braarud      NOR 1.56,8 Frogner      10.2.1918
14.Julius Skutnabb    FIN 1.57,0 Helsinki      6.1.1918
15.Andorf Bjørnlund   NOR 1.58,0 Tvedestrand  17.2.1918
16.Trygve Buran       NOR 1.58,2 Trondheim    10.3.1918
17.Sverre Larsen      NOR 1.58,5 Frogner      10.2.1918
18.Alfred Strömstén   FIN 1.58,8 Helsinki      6.1.1918
19.Lorang Andresen    NOR 1.59,2 Frogner      10.2.1918
20.Harald Grønneberg  NOR 1.59,4 Drammen      17.2.1918
21.Leif Hamborgstrøm  NOR 1.59,7 Drammen      17.2.1918
22.Eugen Johannessen  NOR 2.00,0 Drammen      17.2.1918
23.Arthur Lyngbakken  NOR 2.00,5 Nordre Osen 28.12.1917
24.Arne J. Larsen     NOR 2.00,9 Frogner      10.2.1918
25.Osman Dieseth      NOR 2.01,0 Frogner      10.2.1918
Karl Linder           NOR 2.01,0 Tvedestrand  17.2.1918
27.Thorleif Mortensen NOR 2.01,5 Drammen      10.3.1918
28.Kjell Solberg      NOR 2.01,7 Horten       17.2.1918
29.Hroar Hagen        NOR 2.01,8 Frogner      10.2.1918
30.Finn Gramstad      NOR 2.02,0 Tvedestrand  17.2.1918
1500 m menn
1.Kristian Strøm         NOR 2.25,1 Frogner      20.1.1918
2.Frithjof Paulsen       NOR 2.28,0 Frogner      17.2.1918
3.Eric Blomgren          SWE 2.28,3 Frogner      17.2.1918
4.Clas Thunberg          FIN 2.28,8 Helsinki Kai 20.1.1918
5.Olav Olsen             NOR 2.29,1 Frogner      17.2.1918
6.Theodor Pedersen       NOR 2.30,1 Frogner      17.2.1918
Martin Sæterhaug         NOR 2.30,1 Frogner      17.2.1918
8.Hans Trygve Hansen     NOR 2.30,3 Frogner      17.2.1918
Gustav Gulbrandsen       NOR 2.30,3 Frogner      17.2.1918
10.Sigurd Syversen       NOR 2.30,5 Frogner      17.2.1918
11.Oskar Olsen           NOR 2.30,9 Frogner      20.1.1918
Jakov Melnikov           RUS 2.30,9 Moskva DP    19.2.1918
13.Axel Blomqvist        SWE 2.31,1 Frogner      17.2.1918
14.Petrus Axelson        SWE 2.31,3 Frogner      17.2.1918
15.Ole Mamen             NOR 2.32,9 Dælenenga     6.1.1918
16.Julius Skutnabb       FIN 2.33,0 Helsinki Kai 20.1.1918
17.Ole Olsen             NOR 2.33,4 Horten        3.3.1918
18.Arvo Tuomainen        FIN 2.34,1 Helsinki Kai 20.1.1918
19.Roald Larsen          NOR 2.35,0 Frogner      20.1.1918
20.Harald Strøm          NOR 2.36,1 Horten        3.3.1918
21.Gustaf Wiberg         SWE 2.36,2 Frogner      17.2.1918
22.Knut Sundheim         NOR 2.36,2 Horten        3.3.1918
23.Erling Gulbrandsen    NOR 2.36,3 Frogner      19.1.1918
Rolv Hellum              NOR 2.36,3 Frogner      19.1.1918
25.Vasilij Ippolitov     RUS 2.36,5 Moskva DP    19.2.1918
26.Lauri Helander        FIN 2.36,6 Helsinki Kai 20.1.1918
27.Eugen Berntzen        NOR 2.36,8 Frogner      19.1.1918
28.Aksel Belewicz        FIN 2.36,9 Helsinki Kai 20.1.1918
Øivind Hansen            NOR 2.36,9 Frogner      16.2.1918
30.Bjørn Refsum          NOR 2.37,4 Frogner      19.1.1918
3000 m menn
1.Erik Olsson          SWE 6.27,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
2.Olov Wickman         SWE 6.31,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
3.Harry Wahlberg       SWE 6.40,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
4.G. Fagerberg         SWE 6.45,5 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
5.A. Gustafsson        SWE 6.56,3 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
6.G. Johansson         SWE 7.14,0 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
7.N. Håkansson         SWE 7.19,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
8.Olof Landgren        SWE 7.23,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
9.R. Lundstedt         SWE 7.23,9 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
10.Sixten Olsson       SWE 7.24,4 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
11.Clarence von Rosen  SWE 7.54,3 Lundsberg               6.3.1918
12.Miles Flach         SWE 7.54,6 Lundsberg               6.3.1918
13.Beyeler             SUI 8.06,6 Bern                    3.2.1918
14.Winkler             SUI 8.21,0 Bern                    3.2.1918
15.Carl-Oskar Crafoord SWE 8.21,5 Lundsberg               6.3.1918
16.Rinia               SUI 8.26,4 Bern                    3.2.1918
17.Erik Martin         SWE 8.37,4 Lundsberg               6.3.1918
18.Bertil Arborén      SWE 8.48,0 Lundsberg               6.3.1918
5000 m menn
1.Ole Mamen            NOR 8.37,0 Dælenenga      5.1.1918
2.Roald Larsen         NOR 8.50,4 Dælenenga      5.1.1918
3.Kristian Strøm       NOR 8.53,4 Frogner       20.1.1918
4.Frithjof Paulsen     NOR 8.56,5 Frogner       20.1.1918
5.Theodor Pedersen     NOR 8.59,7 Dælenenga      5.1.1918
6.Sigurd Syversen      NOR 9.00,0 Dælenenga      5.1.1918
7.Ole Olsen            NOR 9.00,9 Frogner       17.2.1918
8.Olav Olsen           NOR 9.04,6 Frogner       17.2.1918
9.Eric Blomgren        SWE 9.06,6 Frogner       17.2.1918
10.Gustav Gulbrandsen  NOR 9.07,2 Frogner       20.1.1918
11.Petrus Axelson      SWE 9.09,1 Frogner       17.2.1918
12.Martin Sæterhaug    NOR 9.11,1 Frogner       17.2.1918
13.Jakov Melnikov      RUS 9.12,0 Moskva DP     18.2.1918
14.Hans Trygve Hansen  NOR 9.13,0 Frogner       17.2.1918
15.Mikhail Bojtler     RUS 9.16,0 Moskva DP     18.2.1918
16.Wilhelm Larsen      NOR 9.19,5 Dælenenga      5.1.1918
17.Oskar Olsen         NOR 9.21,3 Frogner       17.2.1918
18.Eugen Berntzen      NOR 9.21,7 Dælenenga      5.1.1918
19.Axel Blomqvist      SWE 9.22,7 Frogner       17.2.1918
20.Rolv Hellum         NOR 9.25,8 Dælenenga      5.1.1918
21.Gustaf Wiberg       SWE 9.26,0 Frogner       17.2.1918
22.Verner Ericsson     SWE 9.27,7 Frogner       17.2.1918
23.Henry Aahlander     NOR 9.29,5 Dælenenga      5.1.1918
24.Vasilij Ippolitov   RUS 9.30,0 Moskva DP     18.2.1918
25.Sverre Jacobsen     NOR 9.32,0 Larvik        20.1.1918
26.Knut Sundheim       NOR 9.33,3 Frogner       23.1.1918
27.Rolf Reiersen       NOR 9.35,0 Frogner       23.1.1918
28.Hans Onstad         NOR 9.37,0 Drammen       24.2.1918
29.Leif Eggan          NOR 9.37,4 Trondheim      2.2.1918
30.Aleksandr Gazenfus  RUS 9.39,0 Moskva DP     18.2.1918
10000 m menn
1.Kristian Strøm      NOR 18.25,2 Frogner       16.2.1918
2.Frithjof Paulsen    NOR 18.30,1 Frogner       16.2.1918
3.Jakov Melnikov      RUS 18.38,8 Moskva DP     19.2.1918
4.Ole Mamen           NOR 18.41,7 Frogner       16.2.1918
5.Clas Thunberg       FIN 18.44,8 Helsinki Kai  20.1.1918
6.Olav Olsen          NOR 18.54,7 Frogner       16.2.1918
7.Julius Skutnabb     FIN 18.56,5 Helsinki Kai  20.1.1918
8.Eric Blomgren       SWE 18.56,7 Stockh stadion 2.3.1918
9.Vasilij Ippolitov   RUS 19.01,0 Moskva DP     19.2.1918
10.Roald Larsen       NOR 19.03,8 Frogner       19.1.1918
11.Gustav Gulbrandsen NOR 19.04,0 Frogner       19.1.1918
12.Hans Trygve Hansen NOR 19.05,4 Frogner       16.2.1918
13.Theodor Pedersen   NOR 19.05,5 Frogner       16.2.1918
14.Petrus Axelson     SWE 19.07,0 Frogner       16.2.1918
15.Waldemar Bergström FIN 19.08,8 Helsinki Kai  20.1.1918
16.Ole Olsen          NOR 19.08,9 Trondhjem     23.2.1918
Martin Sæterhaug      NOR 19.09,9 Frogner       16.2.1918
18.Oskar Olsen        NOR 19.15,0 Frogner       19.1.1918
19.Arvo Tuomainen     FIN 19.29,6 Helsinki Kai  20.1.1918
20.Axel Blomqvist     SWE 19.30,7 Frogner       16.2.1918
21.Arvo Jalovaara     FIN 19.41,0 Helsinki Kai  20.1.1918
Aleksanr Gazenfus     RUS 19.41,0 Moskva DP     19.2.1918
23.Paul Poss          SWE 19.42,6 Stockh stadion 2.3.1918
24.Verner Eriksson    SWE 19.44,0 Stockh stadion 2.3.1918
25.Sigurd Syversen    NOR 19.44,2 Frogner       16.2.1918
26.Sverre Aune        NOR 19.45,4 Trondhjem     23.2.1918
27.Gustaf Wiberg      SWE 19.51,5 Frogner       16.2.1918
28.Axel Eriksson      SWE 19.54,2 Stockh stadion 2.3.1918
29.Gösta Strömstén    FIN 19.58,6 Helsinki Kai  20.1.1918
30.Atte Lindqvist     FIN 20.01,4 Helsinki Kai  20.1.1918
3000 m kvinner
1.Abplanalp SUI 9.30,4 Bern 3.2.1918

Gjeldende adelskalender

1.Oscar Mathisen            NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960
2.Kristian Strøm            NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283
3.Vasilij Ippolitov         RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735
4.Nikolaj Strunnikov        RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313
5.Thomas Bohrer             AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383
6.Peder Østlund             NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443
7.Ole Mamen                 NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415
8.Martin Sæterhaug          NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640
9.Moje Öholm                SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987
10.Jakov Melnikov           RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113
11.Henning Olsen            NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138
12.Gunnar Strömstén         FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197
13.Jaap Eden                NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227
14.Julius Skutnabb          FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707
15.Sverre Aune              NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847
16.Johan Schwartz           NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857
17.Platon Ippolitov         RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087
18.Rudolf Gundersen         NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117
19.Sigurd Mathisen          NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413
20.Arvo Tuomainen           FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450
21.Eric Blomgren            SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502
22.Trygve Lundgreen         NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715
23.Julius Seyler            GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850
24.Bjarne Frang             NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908
25.Frithjof Paulsen         NOR 47,1-2.28,0-8.50,7-18.09,3 203,968
26.Theodor Pedersen         NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462
27.Väinö Wickström          FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605
28.Otto Andersson           SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697
29.Antti Wiklund            FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807
30.Arne Schrey              FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053
30.Vladimir Kalinin         RUS 45,2-2.28,8-9.04,2-18.51,0 205,770
28.Walter Tverin            FIN 46,0-2.28,5-9.06,4-18.35,4 205,910
Clas Thunberg FIN 46,3-2.26,7-9.05,0-18.44,8 205,940
Waldemar Bergström FIN 48,4-2.35,0-8.46,0-18.15,5 207,442
Gustav Gulbrandsen NOR 46,9-2.29,8-9.03,9-18.43,9 207,418
Sigurd Syversen NOR 45,9-2.29,9-9.00,0-18.51,9 206,462
Axel Lindholm FIN 47,1-2.30,2-9.13,0-19.02,0 209,567
Arvo Jalovaara FIN 49,1-2.30,8-9.03,5-18.35,0 209,467
Alfred Strömstén FIN 49,3-2.34,8-9.09,8-18.41,4 211,950
Gösta Strömstén FIN 50,0-2.34,8-9.17,1-18.58,9 214,255
Axel Blomqvist SWE 45,2-2.30,7-9.10,1-18.34,0 206,143
Ilmari Danska FIN 47,4-2.35,4-9.32,0-19.59,6 216,380
Aksel Belewicz FIN 48,9-2.35,2-9.38,2-20.12,3 219,068
Harald Strøm             NOR 48,7-2.36,1
Ole Olsen                NOR 49,8-2.33,4-9.00,9-19.08,9 212,468
Oskar Olsen NOR 44,9-2.30,4-9.17,1-18.37,2 206,603
Hans Trygve Hansen NOR 47,8-2.30,3-9.07,2-19.05,4 209,890
Roald Larsen NOR 47,0-2.32,5-8.50,4-19.03,8 208,063
Rolf Reiersen NOR 51,2-2.38,1-9.35,0
Eugen Berntzen NOR 48,0-2.37,0-9.21,7
Olav Olsen NOR 47,3-2.29,1-9.00,3-18.54,7 207,765
Gustaf Wiberg SWE 46,6-2.31,5-9.09,2-19.05,8 209,310
Petrus Axelson SWE 47,2-2.29,0-8.56,2-18.29,3 205,952
Knut Sundheim NOR 49,3-2.36,7-9.24,0
Harald Halvorsen NOR 51,1-2.56,9-10.17,5