Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka



Manfred

Det var lite skøytenytt i siste halvdel av april, men lørdag den 27. melder Stavanger Aftenblad at Oscar Mathisen antakelig vil bli boende i Minneapolis minst ett år til. Han har fått tilbud om å løpe flere steder i statene og vil gjerne prøve seg mot de kjente løperne Morris Wood og Edmund Lamy, som han ikke har fått møte hittil. Han uttaler seg også om matchene mot Baptie, som han slo, og McLean, som er den eneste som har slått han. Det nederlaget sammen med ubåtkrigen er vel hovedgrunnene til at han blir et år til.

I mellomtida gjorde Bobby McLean bra business med isshow på Broadway ved hjelp av den verdensmesterstatusen som han mente seg å ha erobra fra Oscar.

Litt annet foregikk det jo også rundt omkring. Under den tyske våroffensiven måtte britene mandag den 15. april trekke seg tilbake fra Passchendaele, som de hadde tatt med så blodige tap året før, og etablere en ny front ved Ypres. Men de forsvarte Hazebrouck innbitt og tyskerne måtte trekke seg tilbake der med store tap.

Tirsdag den 16. april inntraff det en gledelig begivenhet i Ahmednagar i Maharashtra i britisk India da Florence Mary Winifred Milligan, født Kettleband, ga kaptein Leo Alphonso Milligan, MSM, RA, en liten gutt.

Onsdag den 17. april gikk tyskerne til angrep på Kemmelberg, en høyde mellom Armentières og Ypres. Dagen etter angreip de Béthune 20 km sør for Hazebrouck, men måtte trekke seg tilbake, og dagen etter måtte de også trekke seg tilbake fra Kemmelberg.

Fredag den 19. april begynte slaget om Lahti. Tyskerne inntok byen lett fordi de røde venta et angrep på Kotka der de sto sterkt, og hadde sendt ytterligere forsterkninger dit.

Samme dag hadde den litauiske flaggkomiteen nådd en konklusjon og viste fram det nåværende litauiske flagget for første gang. Om de fikk lov til å føre det som tysk hertugdømme var kanskje et annet spørsmål.

Fredag den 21. april gikk 1000 rødegardister til motangrep for å gjenerobre Lahti, som nå var holdt av tyskere og hvitegardister. Men det gikk dårlig. Tyskerne pressa dem tilbake, drepte 37 og tok 500 til fange. Fangene kunne bare håpe at tyskerne ville oppføre seg mer sivilisert enn de hvite mot krigsfangene sine.

Rødmalt Fokker Dr. 1 med samme merking som baronenCa. kl. 11 samme dag fløy friherre Manfred von Richthofen, også kalt Den røde baron, i det berømte røde Fokker triplanet sitt over Morlancourt-høyden ved elva Somme, ikke langt fra Amiens, etter å skutt ned sin 80. motstander dagen før, en rekord som skulle stå til 1941. Som offer nr. 81 hadde han sett seg ut kanadieren Wilfried «Wop» May i en Sopwith Camel, fordi May hadde gått til angrep på fetteren hans Wolfram von Richthofen, som var nybegynner i faget og trengte hjelp. Etter å ha blitt beskutt, dreide May av og Wolfram berga livet. Men Manfred forfulgte kanadieren i lav høyde over australske artilleristillinger der mest sannsynlig Cedric Popkin, en tettbygd liten snekker fra Sydney, men kanskje Willy Evans eller Robert Buie, fikk inn et usannsynlig heldig treff med ei kule som gikk gjennom hjertet og den ene lungen. Richthofen kjente at livet ebba ut og nødlanda flyet i en åker like nord for landsbyen Vaux-sur-Somme. Han var ennå i live i vraket da ei gruppe australiere kom løpende til, men ingen av dem kunne tysk og de forsto bare ett ord av det siste han sa i livet, «kaputt». Bildet er fra thebribieislander.com.au.

Lørdag den 22. april erklærte den transkaukasiske Sejmen Transkaukasia som en uavhengig stat under navnet Den transkaukasiske demokratiske føderative republikken. Transkaukasia var tidligere en provins i det russiske imperiet, som var slått sammen av det tidligere uavhengige kongedømmet Georgia, en del av det tidligere uavhengige kongedømmet Armenia og den delen av området til de kaukasiske tatarene som ikke lå under Persia. Siden oktoberrevolusjonen i november hadde de oppretta Sejmen eller Det transkaukasiske kommissariatet som et styringsorgan for alle de 3 folkegruppene. I Brest-Litovsk-freden den 3. mars hadde ottomanerne fått tilsagn på at de kunne ta tilbake Batum, Kars og Ardahan, tre områder i Transkaukasia som de hadde mista til russerne i krigen 1877–78. Men Sejmen, som ikke hadde vært representert i Brest-Litovsk, satte seg imot dette. Så inviterte ottomanerne dem til en fredskonferanse i Trapezunt (Trabzon) den 14. mars. Den georgiske lederen av den transkaukasiske delegasjonen, Akaki Tsjkhenkeli, bestemte seg den 5. april for å godta Brest-Litovsk-avtalen som grunnlag for de videre forhandlingene og råda Sejmen til å innta denne posisjonen. Sejmen diskuterte rådet og bestemte seg for å proklamere uavhengighet i stedet. Det ottomanske imperiet var jo i full oppløsning, hva var det å være redd for liksom?

Siden de russiske bolsjevikene ville ha kontroll over olja i Baku, oppretta de et bolsjevikkontrollert sovjet i Baku som motvekt mot Sejmen og skaffa seg kontroll over byen med en massakre av tatarer i månedsskiftet mars-april der de muligens fikk hjelp av noen armenere. Fra den 13. april begynte de å nasjonalisere oljeproduksjonen og kasta ut de utenlandske eierne av produksjonsanlegga. Uavhengighetserklæringa var også en liten strek i regninga for dette opplegget. Men ville transkaukasierne klare å forsvare denne uavhengigheta si?

Samme dag returnerte tyskerne alle skipa fra den keiserlige russiske flåten som lå i Helsinki etter å ha flykta fra Petrograd under Faustschlag-offensiven. Dette var i samsvar med Brest-Litovsk-avtalen.

I kampene om Lahti brukte de røde artilleri mot sin egen by i et siste forsøk på å gjenerobre den. Samtidig starta slaget om Ahvenkoski midt mellom Helsinki og Viipuri med et tysk angrep på byen.

Uanfekta av alle disse voldshandlingene gikk danskene til folketingsvalg, og nå for første gang med stemmerett til kvinnene. Etter grunnlovsreforma i 1915 hadde kvinner og tjenestefolk uten egen husstand stemmerett og valgbarhet, den innførte tilleggsmandater utenom énmannskretsene slik at det skulle bli tilnærma proporsjonal representasjon og utvida Folketinget fra 114 til 140 representanter. Den demokratiserte også Landstinget, det danske overhuset, ved å fjerne kongens rett til å oppnevne livsvarige medlemmer og forrangen til de privilegerte klassene ved valg til Landstinget.

Valget førte ikke til noen vesentlige endringer i det politiske landskapet. Venstre og Radikale Venstre hadde fortsatt reint flertall med 77 mandater til sammen og Carl Theodor Zahle fra RV fortsatte som statsminister, eller konseilspræsident som danskene kalte det på den tida.

Søndag den 23. april var dagen for Zeebrugge-raidet. Brugge i Belgia hadde vært under tysk kontroll siden begynnelsen av krigen. Brugge var den viktigste ubåthavna til tyskerne, ideelt plassert som den var for å få tilgang til de allierte shippingrutene. Men den var en innlandsby og hadde tilgang til sjøen bare gjennom to kanaler som løp ut i Zeebrugge og Oostende. Kunne man få blokkert dem, ville mye være oppnådd. Vel, det gikk ikke helt etter planen. I Oostende var tyskerne godt forberedt og jaga britene på dør uten at de fikk gjort noe. Tyskerne klarte å forstyrre britene ganske mye i Zeebrugge også, men de rakk å senke to av de tre påtenkte utrangerte slagskipa i kanalen og sperra den i noen dager.

I Finland blokkerte tyskerne jernbanelinja mellom Viipuri og Petrograd og avskar dermed retretten den veien. Den røde generalstaben ga ordre til alle enheter om å slutte seg til forsvaret av Viipuri hvis de ikke kunne komme seg over grensa. De hvite hadde samla 15000 mann til den siste offensiven mot byen. De ville ikke overlate alt til de tyske vennene sine.

Mandag den 24. april satte tyskerne inn et nytt angrep mot Villers-Bretonneux etter noen dagers hardt tiltrengt hvile på vestfronten. Med tanks og sennepsgass trengte de igjennom og erobra byen slik at de nå hadde en forpost der de kunne stille opp artilleri og bombardere det viktige jernbaneknutepunktet Amiens.

Samme dag debuterte kvinnene som velgere også på Færøyene. Sjálvstýriflokkurin vant valget og tok 11 av de 20 setene i det 1000 år gamle Lagtinget. Men det betydde ikke at de umiddelbart var klare til å danne sin egen stat i motsetning til så mange andre folkeslag på denne tida.

Tirsdag den 25. april gikk britiske og australske styrker til motangrep med tanks og tok tilbake Villers-Bretonneux, eller det som var igjen av den. Samtidig satte tyskerne inn et nytt angrep på Kemmelberg i Belgia. Dagen etter erobra de høyden.

Samtidig som de siste desperate kampene foregikk rundt Viipuri og Lahti i den finske borgerkrigen, inntraff det en mer gledelig begivenhet i landsbyen Lage Vuursche ca. ei mil nord for Utrecht onsdag den 26. april da Arnoldus og Helena Koen fikk ei stor og sterk datter.

Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse

500 m menn
1.Oskar Olsen           NOR 44,9 Frogner       19.1.1918
2.Kristian Strøm        NOR 45,3 Frogner       19.1.1918
3.Sigurd Syversen       NOR 45,9 Frogner       19.1.1918
4.Theodor Pedersen      NOR 46,0 Dælenenga    30.12.1917
5.Martin Sæterhaug      NOR 46,4 Frogner       16.2.1918
6.Gunerius Schou        NOR 46,6 Kongsberg     17.2.1918
7.Ole Mamen             NOR 46,7 Dælenenga      6.1.1918
8.Roald Larsen          NOR 47,0 Frogner       19.1.1918
9.Eric Blomgren         SWE 47,1 Frogner       16.2.1918
10.Axel Blomqvist       SWE 47,3 Stockh stadion 2.3.1918
11.Gustav Gulbrandsen   NOR 47,4 Frogner       19.1.1918
12.Frithjof Paulsen     NOR 47,5 Frogner      16.12.1917
(Norval Baptie          USA 47,6 Chicago       14.4.1918)
13.Hans Trygve Hansen   NOR 47,8 Frogner      16.12.1917
Max Kniel               SUI 47,8 Davos          3.2.1918
Gustaf Wiberg           SWE 47,8 Stockh stadion 2.3.1918
16.Eugen Berntzen       NOR 48,0 Dælenenga      6.1.1918
Frithjof Lindteigen     NOR 48,0 Kongsberg     13.1.1918
Ernst Kleven            NOR 48,0 Drammen       10.2.1918
19.Alfred Christiansen  NOR 48,1 Frogner       20.1.1918
Petrus Axelson          SWE 48,1 Frogner       16.2.1918
Alf Horne               NOR 48,4 Kongsberg     17.2.1918
Jakov Melnikov          RUS 48,4 Moskva DP     18.2.1918
Bjørn Refsum            NOR 48,4 Horten         3.3.1918
Eugen Engebretsen       NOR 48,4 Horten         3.3.1918
25.Rolf Reiersen        NOR 48,5 Frogner       20.1.1918
Erling Søberg           NOR 48,5 Hamar         24.2.1918
Birger Halvorsen        NOR 48,5 Hamar         10.3.1918
28.Rolf Larsen          NOR 48,6 Dælenenga      6.1.1918
Olav Olsen              NOR 48,6 Frogner       16.2.1918
30.Harald Strøm         NOR 48,7 Horten         3.3.1918
Knut Sundheim           NOR 48,7 Horten         3.3.1918
1000 m menn
1.R. Hoerde           AUT 1.48,2 Wien          5.2.1918
2.Torleif Ranum       NOR 1.49,4 Trondheim    10.3.1918
3.Rudolf Scmidt       AUT 1.49,8 Wien          5.2.1918
4.H. Brück            AUT 1.51,5 Wien          5.2.1918
5.Bjarne Hval         NOR 1.53,0 Drammen      10.2.1918
6.Amund Arnes         NOR 1.54,4 Trondhjem    20.1.1918
7.Rolf Backe          NOR 1.55,1 Frogner      10.2.1918
8.Peder Arndt         NOR 1.55,4 Drammen      17.2.1918
9.Aksel Belewicz      FIN 1.55,6 Helsinki      6.1.1918
10.Harry Halvorsen    NOR 1.56,6 Frogner      10.2.1918
11.Waldemar Bergström FIN 1.56,7 Helsinki      6.1.1918
Alf Mortensen         NOR 1.56,7 Drammen      10.2.1918
13.Willy Braarud      NOR 1.56,8 Frogner      10.2.1918
14.Julius Skutnabb    FIN 1.57,0 Helsinki      6.1.1918
15.Andorf Bjørnlund   NOR 1.58,0 Tvedestrand  17.2.1918
16.Trygve Buran       NOR 1.58,2 Trondheim    10.3.1918
17.Sverre Larsen      NOR 1.58,5 Frogner      10.2.1918
18.Alfred Strömstén   FIN 1.58,8 Helsinki      6.1.1918
19.Lorang Andresen    NOR 1.59,2 Frogner      10.2.1918
20.Harald Grønneberg  NOR 1.59,4 Drammen      17.2.1918
21.Leif Hamborgstrøm  NOR 1.59,7 Drammen      17.2.1918
22.Eugen Johannessen  NOR 2.00,0 Drammen      17.2.1918
23.Arthur Lyngbakken  NOR 2.00,5 Nordre Osen 28.12.1917
24.Arne J. Larsen     NOR 2.00,9 Frogner      10.2.1918
25.Osman Dieseth      NOR 2.01,0 Frogner      10.2.1918
Karl Linder           NOR 2.01,0 Tvedestrand  17.2.1918
27.Thorleif Mortensen NOR 2.01,5 Drammen      10.3.1918
28.Kjell Solberg      NOR 2.01,7 Horten       17.2.1918
29.Hroar Hagen        NOR 2.01,8 Frogner      10.2.1918
30.Finn Gramstad      NOR 2.02,0 Tvedestrand  17.2.1918
1500 m menn
1.Kristian Strøm         NOR 2.25,1 Frogner      20.1.1918
2.Frithjof Paulsen       NOR 2.28,0 Frogner      17.2.1918
3.Eric Blomgren          SWE 2.28,3 Frogner      17.2.1918
4.Clas Thunberg          FIN 2.28,8 Helsinki Kai 20.1.1918
5.Olav Olsen             NOR 2.29,1 Frogner      17.2.1918
6.Theodor Pedersen       NOR 2.30,1 Frogner      17.2.1918
Martin Sæterhaug         NOR 2.30,1 Frogner      17.2.1918
8.Hans Trygve Hansen     NOR 2.30,3 Frogner      17.2.1918
Gustav Gulbrandsen       NOR 2.30,3 Frogner      17.2.1918
10.Sigurd Syversen       NOR 2.30,5 Frogner      17.2.1918
11.Oskar Olsen           NOR 2.30,9 Frogner      20.1.1918
Jakov Melnikov           RUS 2.30,9 Moskva DP    19.2.1918
13.Axel Blomqvist        SWE 2.31,1 Frogner      17.2.1918
14.Petrus Axelson        SWE 2.31,3 Frogner      17.2.1918
15.Ole Mamen             NOR 2.32,9 Dælenenga     6.1.1918
16.Julius Skutnabb       FIN 2.33,0 Helsinki Kai 20.1.1918
17.Ole Olsen             NOR 2.33,4 Horten        3.3.1918
18.Arvo Tuomainen        FIN 2.34,1 Helsinki Kai 20.1.1918
19.Roald Larsen          NOR 2.35,0 Frogner      20.1.1918
20.Harald Strøm          NOR 2.36,1 Horten        3.3.1918
21.Gustaf Wiberg         SWE 2.36,2 Frogner      17.2.1918
22.Knut Sundheim         NOR 2.36,2 Horten        3.3.1918
23.Erling Gulbrandsen    NOR 2.36,3 Frogner      19.1.1918
Rolv Hellum              NOR 2.36,3 Frogner      19.1.1918
25.Vasilij Ippolitov     RUS 2.36,5 Moskva DP    19.2.1918
26.Lauri Helander        FIN 2.36,6 Helsinki Kai 20.1.1918
27.Eugen Berntzen        NOR 2.36,8 Frogner      19.1.1918
28.Aksel Belewicz        FIN 2.36,9 Helsinki Kai 20.1.1918
Øivind Hansen            NOR 2.36,9 Frogner      16.2.1918
30.Bjørn Refsum          NOR 2.37,4 Frogner      19.1.1918
3000 m menn
1.Erik Olsson          SWE 6.27,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
2.Olov Wickman         SWE 6.31,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
3.Harry Wahlberg       SWE 6.40,8 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
4.G. Fagerberg         SWE 6.45,5 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
5.A. Gustafsson        SWE 6.56,3 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
6.G. Johansson         SWE 7.14,0 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
7.N. Håkansson         SWE 7.19,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
8.Olof Landgren        SWE 7.23,6 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
9.R. Lundstedt         SWE 7.23,9 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
10.Sixten Olsson       SWE 7.24,4 Stockholm Hammarby sjö 17.2.1918
11.Clarence von Rosen  SWE 7.54,3 Lundsberg               6.3.1918
12.Miles Flach         SWE 7.54,6 Lundsberg               6.3.1918
13.Beyeler             SUI 8.06,6 Bern                    3.2.1918
14.Winkler             SUI 8.21,0 Bern                    3.2.1918
15.Carl-Oskar Crafoord SWE 8.21,5 Lundsberg               6.3.1918
16.Rinia               SUI 8.26,4 Bern                    3.2.1918
17.Erik Martin         SWE 8.37,4 Lundsberg               6.3.1918
18.Bertil Arborén      SWE 8.48,0 Lundsberg               6.3.1918
5000 m menn
1.Ole Mamen            NOR 8.37,0 Dælenenga      5.1.1918
2.Roald Larsen         NOR 8.50,4 Dælenenga      5.1.1918
3.Kristian Strøm       NOR 8.53,4 Frogner       20.1.1918
4.Frithjof Paulsen     NOR 8.56,5 Frogner       20.1.1918
5.Theodor Pedersen     NOR 8.59,7 Dælenenga      5.1.1918
6.Sigurd Syversen      NOR 9.00,0 Dælenenga      5.1.1918
7.Ole Olsen            NOR 9.00,9 Frogner       17.2.1918
8.Olav Olsen           NOR 9.04,6 Frogner       17.2.1918
9.Eric Blomgren        SWE 9.06,6 Frogner       17.2.1918
10.Gustav Gulbrandsen  NOR 9.07,2 Frogner       20.1.1918
11.Petrus Axelson      SWE 9.09,1 Frogner       17.2.1918
12.Martin Sæterhaug    NOR 9.11,1 Frogner       17.2.1918
13.Jakov Melnikov      RUS 9.12,0 Moskva DP     18.2.1918
14.Hans Trygve Hansen  NOR 9.13,0 Frogner       17.2.1918
15.Mikhail Bojtler     RUS 9.16,0 Moskva DP     18.2.1918
16.Wilhelm Larsen      NOR 9.19,5 Dælenenga      5.1.1918
17.Oskar Olsen         NOR 9.21,3 Frogner       17.2.1918
18.Eugen Berntzen      NOR 9.21,7 Dælenenga      5.1.1918
19.Axel Blomqvist      SWE 9.22,7 Frogner       17.2.1918
20.Rolv Hellum         NOR 9.25,8 Dælenenga      5.1.1918
21.Gustaf Wiberg       SWE 9.26,0 Frogner       17.2.1918
22.Verner Ericsson     SWE 9.27,7 Frogner       17.2.1918
23.Henry Aahlander     NOR 9.29,5 Dælenenga      5.1.1918
24.Vasilij Ippolitov   RUS 9.30,0 Moskva DP     18.2.1918
25.Sverre Jacobsen     NOR 9.32,0 Larvik        20.1.1918
26.Knut Sundheim       NOR 9.33,3 Frogner       23.1.1918
27.Rolf Reiersen       NOR 9.35,0 Frogner       23.1.1918
28.Hans Onstad         NOR 9.37,0 Drammen       24.2.1918
29.Leif Eggan          NOR 9.37,4 Trondheim      2.2.1918
30.Aleksandr Gazenfus  RUS 9.39,0 Moskva DP     18.2.1918
10000 m menn
1.Kristian Strøm      NOR 18.25,2 Frogner       16.2.1918
2.Frithjof Paulsen    NOR 18.30,1 Frogner       16.2.1918
3.Jakov Melnikov      RUS 18.38,8 Moskva DP     19.2.1918
4.Ole Mamen           NOR 18.41,7 Frogner       16.2.1918
5.Clas Thunberg       FIN 18.44,8 Helsinki Kai  20.1.1918
6.Olav Olsen          NOR 18.54,7 Frogner       16.2.1918
7.Julius Skutnabb     FIN 18.56,5 Helsinki Kai  20.1.1918
8.Eric Blomgren       SWE 18.56,7 Stockh stadion 2.3.1918
9.Vasilij Ippolitov   RUS 19.01,0 Moskva DP     19.2.1918
10.Roald Larsen       NOR 19.03,8 Frogner       19.1.1918
11.Gustav Gulbrandsen NOR 19.04,0 Frogner       19.1.1918
12.Hans Trygve Hansen NOR 19.05,4 Frogner       16.2.1918
13.Theodor Pedersen   NOR 19.05,5 Frogner       16.2.1918
14.Petrus Axelson     SWE 19.07,0 Frogner       16.2.1918
15.Waldemar Bergström FIN 19.08,8 Helsinki Kai  20.1.1918
16.Ole Olsen          NOR 19.08,9 Trondhjem     23.2.1918
Martin Sæterhaug      NOR 19.09,9 Frogner       16.2.1918
18.Oskar Olsen        NOR 19.15,0 Frogner       19.1.1918
19.Arvo Tuomainen     FIN 19.29,6 Helsinki Kai  20.1.1918
20.Axel Blomqvist     SWE 19.30,7 Frogner       16.2.1918
21.Arvo Jalovaara     FIN 19.41,0 Helsinki Kai  20.1.1918
Aleksanr Gazenfus     RUS 19.41,0 Moskva DP     19.2.1918
23.Paul Poss          SWE 19.42,6 Stockh stadion 2.3.1918
24.Verner Eriksson    SWE 19.44,0 Stockh stadion 2.3.1918
25.Sigurd Syversen    NOR 19.44,2 Frogner       16.2.1918
26.Sverre Aune        NOR 19.45,4 Trondhjem     23.2.1918
27.Gustaf Wiberg      SWE 19.51,5 Frogner       16.2.1918
28.Axel Eriksson      SWE 19.54,2 Stockh stadion 2.3.1918
29.Gösta Strömstén    FIN 19.58,6 Helsinki Kai  20.1.1918
30.Atte Lindqvist     FIN 20.01,4 Helsinki Kai  20.1.1918
3000 m kvinner
1.Abplanalp SUI 9.30,4 Bern 3.2.1918

Gjeldende adelskalender

1.Oscar Mathisen            NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960
2.Kristian Strøm            NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283
3.Vasilij Ippolitov         RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735
4.Nikolaj Strunnikov        RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313
5.Thomas Bohrer             AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383
6.Peder Østlund             NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443
7.Ole Mamen                 NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415
8.Martin Sæterhaug          NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640
9.Moje Öholm                SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987
10.Jakov Melnikov           RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113
11.Henning Olsen            NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138
12.Gunnar Strömstén         FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197
13.Jaap Eden                NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227
14.Julius Skutnabb          FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707
15.Sverre Aune              NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847
16.Johan Schwartz           NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857
17.Platon Ippolitov         RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087
18.Rudolf Gundersen         NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117
19.Sigurd Mathisen          NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413
20.Arvo Tuomainen           FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450
21.Eric Blomgren            SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502
22.Trygve Lundgreen         NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715
23.Julius Seyler            GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850
24.Bjarne Frang             NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908
25.Frithjof Paulsen         NOR 47,1-2.28,0-8.50,7-18.09,3 203,968
26.Theodor Pedersen         NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462
27.Väinö Wickström          FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605
28.Otto Andersson           SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697
29.Antti Wiklund            FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807
30.Arne Schrey              FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053
30.Vladimir Kalinin         RUS 45,2-2.28,8-9.04,2-18.51,0 205,770
28.Walter Tverin            FIN 46,0-2.28,5-9.06,4-18.35,4 205,910
Clas Thunberg FIN 46,3-2.26,7-9.05,0-18.44,8 205,940
Waldemar Bergström FIN 48,4-2.35,0-8.46,0-18.15,5 207,442
Gustav Gulbrandsen NOR 46,9-2.29,8-9.03,9-18.43,9 207,418
Sigurd Syversen NOR 45,9-2.29,9-9.00,0-18.51,9 206,462
Axel Lindholm FIN 47,1-2.30,2-9.13,0-19.02,0 209,567
Arvo Jalovaara FIN 49,1-2.30,8-9.03,5-18.35,0 209,467
Alfred Strömstén FIN 49,3-2.34,8-9.09,8-18.41,4 211,950
Gösta Strömstén FIN 50,0-2.34,8-9.17,1-18.58,9 214,255
Axel Blomqvist SWE 45,2-2.30,7-9.10,1-18.34,0 206,143
Ilmari Danska FIN 47,4-2.35,4-9.32,0-19.59,6 216,380
Aksel Belewicz FIN 48,9-2.35,2-9.38,2-20.12,3 219,068
Harald Strøm             NOR 48,7-2.36,1
Ole Olsen                NOR 49,8-2.33,4-9.00,9-19.08,9 212,468
Oskar Olsen NOR 44,9-2.30,4-9.17,1-18.37,2 206,603
Hans Trygve Hansen NOR 47,8-2.30,3-9.07,2-19.05,4 209,890
Roald Larsen NOR 47,0-2.32,5-8.50,4-19.03,8 208,063
Rolf Reiersen NOR 51,2-2.38,1-9.35,0
Eugen Berntzen NOR 48,0-2.37,0-9.21,7
Olav Olsen NOR 47,3-2.29,1-9.00,3-18.54,7 207,765
Gustaf Wiberg SWE 46,6-2.31,5-9.09,2-19.05,8 209,310
Petrus Axelson SWE 47,2-2.29,0-8.56,2-18.29,3 205,952
Knut Sundheim NOR 49,3-2.36,7-9.24,0
Harald Halvorsen NOR 51,1-2.56,9-10.17,5