Oscar Mathisen
Skøyter - Oscar Mathisen-dagboka

Strunnikov mer tilnærmelig

Harem skirt, kilde dovima_is_devine_IIFor hundre år sida denne uka begynte kineserne endelig å iverksette tiltak mot byllepesten som hadde krevd tusener av dødsofre. Det ga seg utslag i et keiserlig dekret om at alle døde pestofre skulle brennes for å begrense smitten.

Tirsdag underskreiv den japanske ambassadøren baron Uchida og den amerikanske utenriksministeren Philander C. Knox en handels- og skipsfartsavtale mellom de to landa.

Samtidig sendte erkebiskopen i Stockholm sammen med skolestyrets formann og et stort antall professorer og vitenskapsmenn (særlig fra det teologiske fakultetet) en petisjon til regjeringen mot det utbredte salget av usedelige bilder i form av postkort eller liknende, og krevde strengere straffer. Fredag erklærte så pave Pius X den nye parisermoten med haremsskjørt for vederstyggelig og forbød katolske kirker å slippe inn personer som bar slike skjørt.

I Mexico gikk opprørerne under kommando av Francisco Madero til angrep på Casas Grandes. Men det gikk dårlig, og Madero unngikk med nød og neppe å bli drept. Fra da av holdt seg han vekk fra frontlinjene.

Britiske og russiske tropper rykka inn i Tibet fra hver si side. Samtidig fikk Peterburg sitt første Buddha-tempel.

Det blei meldt om veldige snømasser i Konstantinopel. (Minst 5 cm, kan jeg tenke meg.) I kristianiaavisene kives Christian Krogh denne uka med Andreas Aubert, men om hva?

I Antarktis var Scott på vei tilbake fra den første depotferden sin. Mandag tilbakela han 56 km på godt, hardt underlag feid reint av vinden. Med sola lavt i sør noterte han vakre lysvirkninger i det vekslende skydekket med lysende rosa skyer på en djup gråblå bakgrunn og periodiske glimt av skinnende hvitkledde fjell i det fjerne. Været var så uforutsigbart at det virka som det blei til der i stedet for å være avhengig av forhold andre steder, anførte han.

Tirsdag blei det uvær og dårlig sikt, og ekspedisjonen hadde et uhell med en bresprekk. Hele hundekobbelet falt nedi mens sleden samt kjørerne Scott og Meares som ved et under holdt seg oppe. Gjennom en timelang redningsaksjon klarte de å hale opp alle de 13 hundene inkludert to som hadde falt ut av seletøyet sitt og lå på ei snøbru 20 meter nede i sprekken.

Klokka halv 5 om morgenen onsdag var de framme i hovedleiren. Her fant de at to av de tre ponniene de hadde sendt tilbake ikke hadde overlevd marsjen. En av dem var før nevnte Blossom. James Pigg var navnet på den overlevende. Men den verste nyheten var meldinga fra Terra Nova om at Amundsen hadde installert seg i Hvalbukta. Der var det for det første 115 km nærmere polen og for det andre kunne han starte tidligere, ettersom han ikke brukte ponnier. For ei tid var det ganske dårlig stemning i leiren, og det var dem som følte for å ta turen bort til Hvalbukta og gjøre opp med nordmennene.

Fredag dro fire mann ut på en ny ferd til Corner Camp, det nest sørligste depotet, under ganske ubehagelige værforhold. Denne lørdagen var det derimot sol med god sikt og de fikk Oates og Bowers i sikte, som også var på vei til depotet.

Amundsen var klar til avgang på sin depotferd nr. 2 tirsdag kveld. På grunn av det gode resultatet fra siste tur lasta de sledene enda tyngre denne gangen. Halv ni neste morgen satte de av gårde. Den eneste som ikke var med på ferden var kokken Lindstrøm, som skulle passe og stelle Framheim. Det var grått i starten og det kom snø som gjorde ferden tung, men om kvelden lysna det opp og de slo leir i tindrende solskinn etter å ha kjørt 29 km.

Dagen etter var føret enda tyngre og de klarte bare 20 km. Torsdag var det kuling med tett snøfokk, som ga seg ved middagstid. De hadde gått etter kompass de siste par dagene, men da det klarna opp ved 3-tida og de begynte å se seg om etter leirplass, fant de et av flagga sine fra forrige tur, som fortalte at de var 72 km fra Framheim.

Fredag var det pent og stille. Noe kaldere, -25, men det kjentes mildere siden det ikke var vind. De tilbakela 29 km den dagen. Denne lørdagen var det surt og kaldt med tåke, og de var henvist til å gå etter kompasset igjen.

Nokså variabelt vær nede i Antarktis, altså, og oppe i Trøndelag var det minst like variabelt. Regn og kulde, storm og sludd hadde veksla fra dag til dag, det var aldri samme vær to dager i strekk. Den siste uka hadde det vært enda mer variabelt enn vanlig med barometeret helt nede i 716 mm, og temperaturer stadig over nullpunktet. Det hadde falt en meter nysnø den siste tida, men det sto 1,5 tomme vann på banen, og det fossa rundt skøytejerna da løperne prøvde den. Alle blei gjennomvåte til langt oppover leggene. Torsdag morgen var det først snøstorm, så blei det regn og siden veksla det mellom snø, sol og regn med brå overganger. Ut over dagen klarna det opp, og man fikk håp om kulde. Tross alt uttalte Strunnikov seg meget fordelaktig om banen, som hadde breie og lange svinger i motsetning til den på Hamar. Den var kontrollmålt til 399,92 m med bredde 10 meter.

Trondhjem hadde fått mesterskapet på grunn av klubbens 35-årsjubileum, den klart eldste skøyteklubben i Norge. Klubbens første styre i 1876 var løytnant H. Bassø, løytnant C A Knoff, tekniker A Hartmann og ingeniør J Jensen. Norsk Idrætsblad forteller at banen først lå på Kongsgården, så Gassverket, i 1889 på Kalvskinnet og at den 1. mars 1899 fikk styret myndighet til å erverve seg tomt på Øya. Ingeniør Arthur Motzfeldt hadde vært i styret fra 1885, det meste av tida som formann. Bladet framholder at det er hr. Motzfeldts aldri sviktende interesse og store oppofrelser for klubben som har satt sitt stempel på TSK som en av de førende på skøytesportens område, åpenbart en av skøytesportens største ildsjeler. Han hadde også bekledd presidentposten i NSF uten å tabbe seg ut i flere år.

Det var gjort omfattende forberedelser til verdensmesterskapet, med tribune på plattformen og bredder amfiteatralsk anlagt rundt hele banen. Skøytebanens hovedinngang var inngangen til tribunen, og til plassene rundt banen fikk man tilgang fra porten ved gangbrua. Det var egen pressetribune. Med store, romslige klubbhus, praktisk arrangerte tribuner, avkledningsrom, kafé og styrerom hadde banen landets beste fasiliteter. Klubben hadde en formue på kr. 100 000,-.

Jubileumsmiddagen var torsdag, og samtidig feira man 25-årsjubileet til Motzfeldt som formann med en praktfull blomsterdekorasjon. Motzfeldt sjøl utbrakte kongens skål, holdt en festtale og skålte så for klubben. Kaptein Hoff talte på tysk for de utenlandske løperne. Kjøpmann Klinge talte for gjestene fra byen, byens autoriteter og turnforeningen og skytterlaget som klubben hadde sprunget ut fra, samt for pressen. Representanten for Østerrikes skøyteforbund utbrakte en skål for TSK. Borgermester Bauck takka for skålen til byens autoriteter og utbrakte en skål for representantskap og styre. Motzfeldt takka for blomsterdekorasjonen. Styreformannen delte ut ei rekke æresdiplomer tegna av akvarellmaleren H K Stabell til Motzfeldt, kjøpmann Klinge, kjøpmann Stabell, arkitekt Kunig, kaptein Hoff, kjøpmann Grilstad, urmaker Noodt og kjøpmann W B Bøgh for sine fortjenester som mangeårige medlemmer av klubbstyret, samt til Peder Østlund. President Motzfeldt takka med en skål for styret. Jordell fra Kristiania holdt tale for Trondhjem by. Ei rekke hilsningstelegrammer blei opplest. Det var kaffe avec etter middagen og festen fortsatte til litt etter midnatt i den beste stemning.

Temperaturen hadde falt under null fredag kveld og håpet om bedre værforhold begynte å stige. Morgenen opprant med stille, snøtung luft og blå glimt av himmel innimellom. Byen dro et lettelsens sukk. Stevnestart var kl. 1.30 lørdag, og allerede tidlig på dagen begynte folk å strømme oppover mot Øya der skøytebanen vinka med en mangfoldighet av vimpler og flagg. Det lå spenning i lufta. Verdens beste skøyteløpere skulle kappes om prisen, og seieren skulle sikkert ikke bli lettkjøpt. Navn og rekorder og forhåndsantakelser svirra i lufta fra de 2-3000 tilskuerne som etterhvert fylte tribunene og plattformen. Kort før start sendte en byge snøsludd et par tommer våt snø ned på banen, og det så trøstesløst ut. 20-25 feiekoster kom i travel virksomhet, og i samarbeid med sola reparerte de snart skaden. Dommere ved stevnet var d’hrr Georg Baumann, St. Petersburg, Hans Erichsen, Kristiania, Filip Petersen, Hamar, Nic. Klinge og G. M. Øien, Trondhjem. Oppmann var Arthur Motzfeldt. Starter Peder Østlund. Like før start blei det kjent at to av de påmeldte ville utebli – Magnus Johansen som ikke hadde vist seg, og Leif Sættem, som hadde sjukdomsforfall. Monsen i andre og Jacob Sæterhaug i 7. par måtte dermed gå aleine.

Klokka blei halv to og de første løperne stilte til start på den nyfeide isen, nederlenderen Taconis og hamarløperen Sigurd Jensen. Verdensmesteren og verdensrekordholderen Peder Østlund løfta flagget, så falt det og mesterskapet var i gang. Det gikk ganske rolig for seg i det første paret, der nederlenderen faktisk gikk seirende ut med 52,0, snaue sekundet foran Jensen. I andre par satte Monsen opp noe mer fart og tok ledelsen med 49,5. Den mista han i tredje par der hjemmefavoritten Martin Sæterhaug slo Ejnar Sørensen med godt og vel 2 sekunder og kom inn på 48,3 til stor jubel.

I fjerde par dro det seg til med mesteren Strunnikov igjen mot hovedutfordreren Bohrer. Østerrikeren hadde første indre og passerte med en ledelse som økte til 25 meter på vekslingssida. Men så gikk Strunnikov en god indre og kom ut på oppløpssida et skritt foran. Han dro fra mot mål og tok en klar ledelse på 46,4, 6/10 foran makkeren.

Det var kanskje litt drøy kost for Henning Olsen i 5. par, som hadde fått fri fra jobben for å reise til VM. Han var ikke helt heldig med løpet sitt. For det første kom han opp i noe ujevn is i første indre og var nær ved å falle, men kom straks på rett kjøl igjen, og for det andre må han ha innbilt seg at mållinja var ved pressetribunen, 10-12 meter før mål, for han bare glei inn derfra. Han slo Lundgreen med drøye sekundet, men kom ikke inn på bedre tid enn 48,6, og tapte nok en del. I 6. par slo Thoresen Johannessen og fikk 49,6, I 7. fikk Jacob Sæterhaug aleine 51,4. I 8. slo Fladaas Kristian Fyhn med 49,6 mot 50,0, og i 9. slo svensken Andersson Ivar Fyhn klart og kneip 3.-plassen med 48,2. Altså nok en gang ingen norske medaljer. Skulle det fortsette sånn?

Resultater:

1.Nikolaj Strunnikov      46,4
2.Thomas Bohrer           47,0
3.Otto Andersson          48,2
4.Martin Sæterhaug        48,3
5.Henning Olsen           48,6
6.Otto Monsen             49,5
7.Johannes Fladaas        49,6
Thoralf Thoresen          49,6
9.Trygve Lundgreen        49,9
10.Ivar Fyhn              50,0 tp
Kristian Fyhn             50,0
12.Stener Johannessen     50,4
13.Ejnar Sørensen         50,7
14.Jacob Sæterhaug        51,4 p
15.Wynout Hendrik Taconis 52,0
16.Sigurd Jensen          52,9

Etter en kunstløpspause gikk man i gang med 5000 m under stadig ganske vekslende forhold med snøbyger og solgløtt om hverandre og en vind som ifølge referatet snart feide tøylesløst over banen og snart døde nesten helt bort. Første par var Ivar Fyhn og Stener Johannessen, som gikk et energisk og etter forholda jamt løp der han tok igjen TSK-løperen i nest siste runde.
Passeringstider:

69-1.51-2.44-3.32-4.21-5.12-6.03-6.53-7.45-8.35-9.25-10.15,5
64-1.48-2.30-3.14-3.59-4.45-5.31-6.15-7.02-7.48-8.33-9.17,8

I andre par møtte Martin Sæterhaug EM-bronsevinneren Andersson, som hadde slått Martin med 10 sekunder på Hamar og oppskriftsmessig tok ledelsen med passeringstider nokså nære Johannessen. Men etter 5 runder hadde svensken en svak 46-runde og hjemmefavoritten var plutselig på høyde til stor jubel fra publikum. Etter en 44-runde passerte de 3000 m 3 foran Johannessen, stadig side om side, men i neste runde var trønderen tydelig foran, og en ny 44-runde ga han 5 sekunders forsprang til ledertida og 20 meter foran svensken. Begge var slitne nå, men avstanden økte sakte til mål, og med 9.14,4 tok Sæterhaug ledelsen på distansen til stormende applaus, 4,1 sekunder foran svensken.

68-1.49-2.32-3.16-4.00-4.44-5.28-6.13-6.57-7.43-8.29-9.14,4
66-1,47-2.31-3.14-3.58-4,44-5.28-6.14-6.59-7.46-8.33-9.18,5

I tredje par fulgte Ejnar Sørensen først tempoet til de to første, men fra 2000 m blei han hengende etter, og mot slutten tapte han mye med rundetider opp imot 50. Han hadde tydeligvis overvurdert seg sjøl. Parkameraten Jacob Sæterhaug var opptil 9 sekunder bak, men kom nærmere på slutten.

64-1.46-2.31-3.17-4.03-4.50-5.38-6.26-7.15-8.05-8.55-9.44,0
69-1.54-2.39-3.25-4.11-4.59-5.47 -6.35-7.22-8.11-9.00-9.48,3

I fjerde par møttes Taconis og Jensen igjen uten å lage noen særlig jamn og spennende fight og uten å sette opp noe særlig høyt tempo.

67-1.54-2.39-3.27-4.15-5.02-5.51-6.39-7.29-8.17-9.06-9.55,6
70-1.57-2.44-3.32-4.19-5.06-5.54-6.44-7.32-8.22-9.11-9.58,9

I femte par gikk Fladaas og Thoresen ut i omtrent samme tempo som foregående. Thoresen blei snart hengende etter og i 7. runde måtte han gi seg mens TSK-løperen fullførte aleine.

69-1.55-2.41-3.28-4.15-5.03-5.50-6.38-7.27-8.17-9.06-9.54,4
71-1.56-2.43-3.34-4.23-5.15

Etter denne halvtimen med buljong var det nå tid for et nytt oppgjør mellom forrige helgs to hovedrivaler, Strunnikov og Bohrer. Som vanlig åpna russeren moderat, men så kom det et par 42-runder. Østerrikeren hang med i det drepende tempoet, men måtte gi fra seg et par meter. Tempoet sank etterhvert til mer moderate 43 og 44 og Bohrer holdt følge, men i 7. runde oppsto det ei luke som begynte å øke. Strunnikov lå nå 3 sekunder foran lederen Sæterhaug og økte forspranget sakte mot mål, tross at rundetidene gikk opp til 45. Forspranget til Bohrer økte også langsomt til det var over 5 sekunder ved innkomsten.

66-1.48-2.30-3.13-3.57-4.41-5.25-6.10-6.55-7.40-8.26-9.10,2
66-1.48-2.31-3.14-3.58-4.42-5.27-6.13-6.59-7.45-8.31-9.15,6

Favoritten gikk inn til ledelse altså, men det var tettere bak han enn man var vant til, og den elegante norgesmesteren Henning Olsen i par med OL-fareren Monsen så sitt snitt til å sette inn et angrep. Etter 41 på tredjerunden lå han likt, men det kosta krefter og han måtte opp i 45 neste runde. Imidlertid holdt han seg 2-3 sekunder bak helt til mål og gikk inn på andreplass etter å ha passert Monsen da det var tre runder igjen.

65-1.49-2.30-3.15-3.59-4.44-5.28-6.13-6.58-7.42-8.28-9.13,4
72-2.00-2.49-3.39-4.29-5.19-6.10-6.58-7.43-8.38-9.30-10.18,5

Trygve LundgreenSiste par var Lundgreen og Kristian Fyhn. Førstnevnte mente også at det kunne være en sjanse for å komme på talefot med russeren nå, og gikk hardt ut. De to første passeringene lå han sekundet foran. Ved 1400 m var det likt, og han fulgte 43-tempoet til Strunnikov neste runde og gikk så opp til 44 som han. Men så gikk det tyngre, han fikk to 45-runder og var straks 2 sekunder bak. Han var sliten nå, og etter to 46-runder kom han bak Olsen også. Men han samla kreftene til en sluttspurt helt nede på 43-tallet og sikra seg andreplassen til stor jubel. Lundgreen blei utropt som dagens helt.

65-1.47-2.30-3.13-3.57-4.42-5.27-6.12-6.58-7.43-8.29-9.12,2
71-1.58-2.45-3.32-4.21-5.09-5.58-6.47-7.36-8.28-9.13-10.01,7

Resultater

1.Nikolaj Strunnikov      9.10,2
2.Trygve Lundgreen        9.12,2
3.Henning Olsen           9.13,4
4.Martin Sæterhaug        9.14,4
5.Thomas Bohrer           9.15,6
6.Stener Johannessen      9.17,8
7.Otto Andersson          9.18,5
8.Ejnar Sørensen          9.44,0
9.Jacob Sæterhaug         9.48,3 p
10.Johannes Fladaas       9.54,4
11.Wynout Hendrik Taconis 9.55,6
12.Sigurd Jensen          9.58,9
13.Kristian Fyhn         10.01,7 p
14.Ivar Fyhn             10.15,5 p
15.Otto Monsen           10.18,5

Sammenlagt

1.Strunnikov    2 poeng
2.Bohrer        7
3.Sæterhaug     8
Olsen           8
5.Andersson    10
Lundgreen      10
7.Johannessen  17
Fladaas        17
9.Sørensen     20
10.Monsen      21
11.J Sæterhaug 22
12.K Fyhn      22,5
13.I Fyhn      23,5
14.Taconis     25
15.Jensen      27

Stomatol
Dagens reklame: Stomatol passer for enhver alder. Carl A. Høyers Stomatolfabrik Etableret 1896. Stomatol tandvand og Stomatol tandcrme.