Tap!
Søndag den 6. januar starta skøytesesongen i Finland også, med et treningsløp i Helsinki. Distansene var uortodokst nok 750 og 1000 m. Det var nok mange som gjerne ville heise mange finske flagg over banen. Men hvilket flagg skulle de heise? Det var det ikke enighet om. Etter uavhengighetserklæringa den 6. desember hadde senatet nedsatt en komité, og de hadde innstilt det røde flagget med nasjonalvåpenet som forslag lørdag den 5. januar, dagen før stevnet. Så det var neppe klart for å henges opp på mastene ennå.
Stevnet var uansett ikke noe publikumsstevne. Julius Skutnabb vant 750 m på 82,7 foran Aksel Belewics 83,7, Väinö Wickström 84,0 og H. Öhman 84,4. Belewicz vant 1000 m på 1.55,6 foran Waldemar Bergström 1.56,7, Skutnabb 1.57,0 og Alfred Strömstén 1.58,8. Alle 1000 m-tidene var foran sesongbestetida til nå, men det skulle nok ikke så mye til.
Etter sensasjonen med 8.37,0 av Mamen dagen før hadde det møtt opp 4000 tilskuere på Dælenenga til søndagsstevnet. Det var fortsatt bra forhold under 500 m, men litt kaldere, og i løpet av ettermiddagen kom tåka sigende og la seg på isen. Det var bare 4 seniorløpere, og første par var Sigurd Syversen og Ole Mamen. Overraskende nok var Syversen klart best og slo Mamen med halvsekundet. Vinnertida, 46,2, var klar pers, og det ser ut til at Syversen virkelig har hatt stor framgang siden forrige sesong. Det andre paret var Theodor Pedersen og Roald Larsen. Pedersen vant og tangerte tida til Mamen. Larsen har ikke helt sprintteknikken inne. Men han satte også pers med 47,3.
Blant juniorene var det hele 6 mann som var under 49 med Eugen Berntzen som den beste på 48,0 foran Rolf Larsen 48,6 og Øivind Hansen og Birger Halvorsen 48,8.
På 1500 m gikk igjen Mamen og Syversen sammen i 1. par. Tåka hadde lagt seg nå og isen ga ikke så mye gli. Løperne var forsiktige og gikk side om side de tre første rundene. Først i siste runde skøyt Mamen fart, og da var løpet hans. Han gikk i mål på 2.32,9, mens Syversen fikk 2.34,5. I andre og siste par gikk Pedersen straks fra Larsen. Han lå lenge under tida til Mamen, men sisterunda blei for sterk og han gikk inn på 2.33,4. Larsen fikk 2.36,2.
I junior vant Knut Sundheim med 2.36,7 foran Alfred Christiansen, 2.39,0 og Aksel Strand, 2.40,3.
Samme dag publiserer Chicago Tribune følgende forhandsomtale av matchen sammen med bildet til høyre her:
M‘LEAN SKATES MATHISEN FOR TITLE TONIGHT
Stars to Settle World’s Speed Laurels on Ice in Two Days of Races.
Chicago, where champions have been developed in nearly every branch of athletics, will endeavor to increase its roll of honor tonight when Bobby McLean, who learned to skate on the parks of the west side and now is proclaimed the professional champion of the United States and Canada, (noe som er direkte feil, men han er amatørmester for USA og Canada, altså Nord-Amerika. Edmund Lamy har den profesjonelle tittelen), will meet Oscar Mathisen, the Norwegian, who claims the championship of Europe. (Det gjør han slett ikke, han er utropt som både europa- og verdensmester av ISU.) They will compete at the Arena in the first three of six races to decide the world’s professional championship. (Men matchen er ikke på noen måte anerkjent som sådan av noen nasjonal eller internasjonal organisasjon.)
The meeting of these great skaters is the first match of its kind ever held in Chicago and because of the boom of skating in the last three years, followers of the steel blade sport are expected to turn out in force.
Worthy Opponents.
There is no questioning the right of these speed artists to struggle for the title. (Norval Baptie, som er den anerkjente proffverdensmesteren, er neppe enig i dette.) Each has worked his way to the foremost rank by defeating every man of ability on both sides of the ocean. Each holds world’s records and some of the marks which have stood for years are expected to go by the board.
Since matching, they have been in training to improve their speed on the turns and stretches. Each knows the ability of the other, and the least little slip may decide the result of a race. The track will be scraped today and no skating will be permitted until after the races.
Pick McLean for Sprints.
Close followers of ice racing are in a quandary in picking the winner. Many believev McLean will win the shorter races and Mathisen the longer contests. The Norwegian has been accustomed to long distance skating and has done little racing on curved tracks. McLean has done most of his work on circular courses.
If McLean has the necessary endurance to retain his speed and hold a sprint at the finish, he may upset the best laid plans of the Norwegian. Although the races will be decided on the pursuit plan, each is a good enough judge of pace to know just how fast he must go to be on even terms with his opponent.
Will Meet Challengers.
Although the meeting of this pair will be for the world’s championship, the winner has agreed to meet any challengers so there will be no cloud hanging over his title. The first race tonight will start at 8:30 o’clock, and there will be twenty-five minutes intermission between each of tonight’s three races, and the same interval between tomorrow’s events. During the rests exhibitions of fancy skating by Miss Bunny Moore and speed races between local amateurs will be held. Walter Eckersall of The Tribune will act as starter.
Alt var altså klart. Vår mann sto foran det han hadde ønska seg helt siden kan kom til Amerika høsten før. Et møte med en av de store proffene. McLean hadde ikke noen offisiell profftittel, men ekspertene regna han som den beste. Han var ung og framstormende, mens tittelinnehaverne var litt opp i åra. Den beste europeeren skulle måle seg mot den beste amerikaneren. Kontinentene, som hadde gått hver for seg siden 1897, skulle endelig møtes og bestemme hvem som var best. Det var en historisk match.
Men var Oscar godt nok forberedt? I memoarene sine virker det som han kommer med noen forsiktige antydninger om det. Ikke så at han unnskylder seg, nei det skulle tatt seg ut, men han kommer med noen små antydninger. Han hadde holdt formen ved like gjennom sommeren ved å spille tennis hver ettermiddag i Humboldt Park. Annen sommertrening hadde han ikke. Da isen kom, fikk han tildelt treningstid tidlig om morgenen på matcharenaen. Isen var ikke preparert siden publikumssesjonen dagen før, og det var heller ikke lufta ut, så isen var oppgått og lufta var tung å puste i. Virker ikke som helt ideelle treningsforhold. Han sier også at han ikke så noe til McLean i løpet av denne tida, bare treneren hans, som kom på besøk for å ta observasjoner. Da matchdagen kom, sier han at han tok på seg et par nye amerikanske skøyter som var mye høyere enn de gamle, med tjukkere jern og nokså bøyde av hensyn til de krappe svingene. Skøytene var neppe noe han hadde fått på sjølve matchdagen. Vi må gå ut fra at han hadde gått dem inn og trent med dem de siste ukene. Men talemåten er jo faktisk egna til å vekke en viss tvil.
Søndagen opprant med den verste snøstormen i manns minne. All gatetrafikk sto, til og med høybanen sto. Da tidspunktet for matchen begynte å nærme seg, måtte Oscar kave seg gjennom snømassene, mens McLean var heldigere stilt, han var innkvartert på arenaen. På grunn av uværet var det også bare et mindretall av de 7000 billettinnehaverne som kom fram innen stevnestart kl. 20.30. Den norsk-amerikanske avisa Skandinaven snakker om 1500, mens Chicago Tribune snakker om 1200 tilskuere.
Det var bare en lettvegg mellom løpergarderobene, og da Oscar hadde skifta og snørt på seg de nye skøytene, hørte han McLean rope over lettveggen, «Arjureddi Askerr?» Oscar kunne bekrefte det. «Okay, come on!». Oscar bega seg ut på isen. Tribunene var halvtomme, men det var nok folk til å skape stemning likevel. Men etter hvert som han gikk der og venta på motstanderen begynte han å ane at stemninga var litt ubehagelig. Jubelen fra de norske blei overdøva av mishagsytringer fra de lokale, som var i klart flertall på grunn av transportforholda. I memoarene sine hevder Oscar, uten omsvøp denne gangen, at dette var avtalt spill mellom McLean og samarbeidspartnere blant publikum, og at det var vanlig praksis i amerikansk proffidrett.
Endelig kom McLean ut, til mange oppmuntrende tilrop fra det lojale hjemmepublikummet. Siden han skulle i krigen, hadde de møtt opp tallrike for å ta avskjed. Det første løpet var det korteste på 220 yards, som var 1 runde rundt banen pluss 40 meter (44 yards). Til tross for at starteren, journalisten Walter Eckersall, stilte seg slik at bare McLean kunne se han, fikk Oscar den beste starten. Etter ¼ runde hadde han en ledelse på en fot, men da de passerte startstrekene, hadde McLean overtatt, og i mål var han en yard foran, eller en snau meter. Tida var 20,2, som var ny profesjonell innendørsrekord, bare sekundet bak utendørsrekorden til Ownie Bush fra 1908. Jubelen på tribunene var stor. Hjemmefavoritten hadde tatt innersvingen på utlendingen i et spennende løp.
Så langt var alt normalt. Bobby var venta å være på høyde med Oscar på sprintdistansene. Nå var det 25 minutters pause mens Miss Moore underholdt publikummet med kunster. Så stilte løperne seg opp til 1-milsløpet midt på hver si langside. Eckersall stilte seg i svingen der McLean hadde han i syninga mens Oscar måtte starte etter skuddlyden. Ei klar ulempe, men det forklarte ikke det som nå skjedde. Amerikaneren begynte straks å ta innpå med korte, kjappe tak, mens Oscar gikk med sine vante lange skjær; vakkert, men uten fart og energi, «tilsyneladende uanfegtet» som journalisten i Skandinaven uttrykker det. Etter første runde var ledelsen et par meter, neste runde var den det samme. Så tok Bobby i litt og økte til nærmere 15 meter i løpet av de neste tre rundene. Han forteller at han når som helst venta at motstanderen ville sette opp en kolossal sluttspurt og sikre seg løpet. Men det skjedde ikke. Den andre halvdelen av løpet økte forspranget bare fortere, særlig økte det i svingene. Alle beundrerne til Oscar fra St. Paul og Eau Claire som hadde møtt opp for å hylle mesteren, kjente ikke igjen den energiske løpsmåten fra året før. Dette måtte være noe galt, var den alminnelige oppfatninga ifølge Skandinaven. McLean gikk i mål på 2.36,4, bare 2,2 sekunder bak den ferske verdensrekorden til Oscar, og da var Oscar ei kvart runde etter, altså 44 yards eller 40 meter. Tida hans må ha vært 2.40–41, altså 6–7 sekunder dårligere enn løpet hans i St. Paul på en tilsvarende bane. Ifølge Skandinaven tok McLean det med ro på slutten, han hadde full kontroll. Chicago Tribune sier derimot at han hadde en voldsom sluttpurt.
Det var ikke fritt for at spekulasjonene om matchfiksing begynte å svirre. Mange lå an til å tape store penger nå. Oscar hadde lave odds som favoritt, de lå mellom 2 til 1 og 5 til 3, så hvis man skulle tjene noe særlig på han, måtte man spille høyt. Tilhengerne til McLean, som fikk høyere odds, hadde derimot utsikter til å gjøre det riktig bra, som alltid når en outsider vinner. Hadde noen av dem betalt Oscar for å tape? Det kunne bli en klekkelig sum til begge, og det kunne kanskje blitt vanskelig å si nei til. Det virker utenkelig sett i forhold til alt vi veit om Oscar, om hensiktene hans og om kulturen han kom fra. Men i Amerika var det få ting som var utenkelige. Og Skandinaven sier det mellom linjene, «tilsyneladende uanfegtet». Chicago Tribune sier det også: «Mathisen did not seem to worry about his opponent’s lead.» Til og med dronning Maud var i tvil. Under returmatchen på Frogner to år etter, ba hun Oscar inntrengende: «De må ikke tape, Mathisen».
Etter nye 25 minutters pause med kunstløp av herrene Wilson, Davis og Rodger samt frk. Madelaine Uxila var det klart for to engelske mil. Ingen på tribunene hadde gått. Og Oscar ga dem ny næring til ryktene ved å gå fram på eksakt samme måten som sist. Strake lange skjær på de krumme skøytene. Hadde han ikke lært noe som helst? Etter den første mila var Bobby igjen godt og vel ei kvart runde foran Oscar. Etter 14 runder var de i kapp, altså var ledelsen ei halv runde, 88 yards eller 80 meter. I 16. runde gikk McLean forbi og spurta de 4 siste rundene slik at han hadde 1¼ rundes forsprang i mål. Tida var ypperlig, 5.44,6, det var ny innendørs verdensrekord igjen. Tida til Oscar var antakelig rundt 6.06.
Det var nokså tydelig at Oscar ikke hadde gått opp mot sitt beste. Var det de uvante skøytene? Var det tennisen om sommeren som ga for dårlig kondisjon? Var det fusk? McLean var derimot tydeligvis i god form og hadde forberedt seg godt. Det nye kontinentet hadde beseira det gamle. Etter løpet måtte Oscar høflig innrømme overfor reporteren at McLean var den beste løperen han hadde møtt og at han var forbausa over ferdighetene hans på slike korte baner. Litt resignert. Hadde han gitt opp å beherske de korte banene?
Etter proffene var det amatørløp over 1 engelsk mil som den seinere toppløperen Roy McWhirter vant på 2.54.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Oskar Olsen NOR 45,0 Dælenenga 30.12.1917 2.Theodor Pedersen NOR 46,0 Dælenenga 30.12.1917 3.Sigurd Syversen NOR 46,2 Dælenenga 6.1.1918 4.Ole Mamen NOR 46,7 Dælenenga 6.1.1918 5.Roald Larsen NOR 47,3 Dælenenga 6.1.1918 6.Frithjof Paulsen NOR 47,5 Frogner 16.12.1917 Gustav Gulbrandsen NOR 47,5 Dælenenga 30.12.1917 8.Hans Trygve Hansen NOR 47,8 Frogner 16.12.1917 9.Eugen Berntzen NOR 48,0 Dælenenga 6.1.1918 10.Rolf Larsen NOR 48,6 Dælenenga 6.1.1918 11.Øivind Hansen NOR 48,8 Dælenenga 6.1.1918 Birger Halvorsen NOR 48,8 Dælenenga 6.1.1918 13.Knut Sundheim NOR 48,9 Dælenenga 6.1.1918 Alfred Christiansen NOR 48,9 Dælenenga 6.1.1918 15.Rolv Hellum NOR 49,1 Dælenenga 6.1.1918 16.Hilmar Engebretsen NOR 49,5 Dælenenga 6.1.1918 17.Gunerius Schou NOR 49,8 Dælenenga 1.1.1918 18.Aksel Strand NOR 49,9 Dælenenga 6.1.1918 19.Kristian Nilsen NOR 50,0 Dælenenga 6.1.1918 20.Bjørn Refsum NOR 50,1 Drammen 23.12.1917 21.Otto Monsen NOR 50,2 Dælenenga 1.1.1918 Alf Larsen NOR 50,2 Dælenenga 6.1.1918 23.Einar Hansen NOR 50,3 Frogner 16.12.1917 Johan Narvestad NOR 50,3 Dælenenga 6.1.1918 Ernst Kleven NOR 50,3 Dælenenga 6.1.1918 26.Jørgen Hageberg NOR 50,5 Drammen 23.12.1917 27.Erling Jensen NOR 50,7 Dælenenga 6.1.1918 28.Olaf Jondalen NOR 51,0 Dælenenga 6.1.1918 29.Knut Backe NOR 51,1 Frogner 16.12.1917 Harald Halvorsen NOR 51,1 Frogner 16.12.1917 Reidar Larsen NOR 51,1 Dælenenga 6.1.1918
1000 m menn 1.Aksel Belewicz FIN 1.55,6 Helsinki 6.1.1918 2.Waldemar Bergström FIN 1.56,7 Helsinki 6.1.1918 3.Julius Skutnabb FIN 1.57,0 Helsinki 6.1.1918 4.Alfred Strömstén FIN 1.58,8 Helsinki 6.1.1918 5.Arthur Lyngbakken NOR 2.00,5 Nordre Osen 28.12.1917 6.Lorang Andresen NOR 2.01,3 Dælenenga 1.1.1918 7.Lorang Aronsen NOR 2.02,2 Dælenenga 1.1.1918 8.Harry Halvorsen NOR 2.02,3 Dælenenga 1.1.1918 9.Eivind Harviken NOR 2.07,0 Nordre Osen 28.12.1917 10.Per Moldberget NOR 2.08,0 Nordre Osen 28.12.1917 Henry Horgen NOR 2.08,0 Dælenenga 1.1.1918 12.Ole Odden NOR 2.10,0 Nordre Osen 28.12.1917 13.Petter Sagbakken NOR 2.12,0 Nordre Osen 28.12.1917 14.Nils Nergaard NOR 2.13,5 Nordre Osen 28.12.1917 15.Harald Hagen NOR 2.14,5 Nordre Osen 28.12.1917
1500 m menn 1.Frithjof Paulsen NOR 2.31,1 Frogner 16.12.1917 2.Hans Trygve Hansen NOR 2.32,5 Frogner 16.12.1917 3.Ole Mamen NOR 2.32,9 Dælenenga 6.1.1918 4.Theodor Pedersen NOR 2.33,4 Dælenenga 6.1.1918 5.Sigurd Syversen NOR 2.34,5 Frogner 16.12.1917 6.Gustav Gulbrandsen NOR 2.35,1 Frogner 16.12.1917 7.Roald Larsen NOR 2.36,2 Dælenenga 6.1.1918 8.Oskar Olsen NOR 2.36,3 Frogner 16.12.1917 9.Knut Sundheim NOR 2.36,7 Dælenenga 6.1.1918 10.Alfred Christiansen NOR 2.39,0 Dælenenga 6.1.1918 11.Einar Hansen NOR 2.40,2 Kongsberg 26.12.1917 12.Rolv Hellum NOR 2.40,3 Frogner 16.12.1917 Aksel Strand NOR 2.40,3 Dælenenga 6.1.1918 14.Eugen Berntzen NOR 2.41,2 Kongsberg 26.12.1917 15.Olaf Jondalen NOR 2.41,6 Kongsberg 26.12.1917 16.Øivind Hansen NOR 2.42,2 Dælenenga 6.1.1918 17.Ole Olsen NOR 2.43,2 Dælenenga 1.1.1918 18.Rolf Larsen NOR 2.44,0 Frogner 16.12.1917 19.Ole Kristian Johnsen NOR 2.45,0 Frogner 16.12.1917 Thorstein Eng NOR 2.45,0 Frogner 16.12.1917 Wilhelm Larsen NOR 2.45,0 Dælenenga 6.1.1918 Bjørn Refsum NOR 2.45,0 Dælenenga 6.1.1918 23.Hilmar Engebretsen NOR 2.45,3 Dælenenga 6.1.1918 24.Birger Halvorsen NOR 2.45,5 Frogner 16.12.1917 25.Kristian Nilsen NOR 2.45,8 Dælenenga 6.1.1918 Asbjørn Steffensen NOR 2.45,8 Dælenenga 6.1.1918 27.Henry Aahlander NOR 2.46,0 Dælenenga 6.1.1918 28.Fridtjof Bark NOR 2.46,6 Dælenenga 1.1.1918 29.Alf Larsen NOR 2.47,0 Dælenenga 6.1.1918 30.Sigurd Trondsen NOR 2.47,8 Frogner 16.12.1917 Yngvar Winger NOR 2.47,8 Dælenenga 6.1.1918
5000 m menn 1.Ole Mamen NOR 8.37,0 Dælenenga 5.1.1918 2.Roald Larsen NOR 8.50,4 Dælenenga 5.1.1918 3.Theodor Pedersen NOR 8.59,7 Dælenenga 5.1.1918 4.Sigurd Syversen NOR 9.00,0 Dælenenga 5.1.1918 5.Ole Olsen NOR 9.10,5 Dælenenga 5.1.1918 6.Wilhelm Larsen NOR 9.19,5 Dælenenga 5.1.1918 7.Eugen Berntzen NOR 9.21,7 Dælenenga 5.1.1918 8.Rolv Hellum NOR 9.25,8 Dælenenga 5.1.1918 9.Henry Aahlander NOR 9.29,5 Dælenenga 5.1.1918 10.Erling Nilsen NOR 9.41,5 Dælenenga 5.1.1918 11.Markus Olsen NOR 9.44,3 Dælenenga 5.1.1918 12.Asbjørn Gulbrandsen NOR 9.47,5 Dælenenga 5.1.1918 13.Øivind Hansen NOR 9.48,0 Dælenenga 5.1.1918 14.Bjørn Refsum NOR 9.49,2 Dælenenga 5.1.1918 15.Knut Sundheim NOR 9.49,5 Dælenenga 5.1.1918 16.Aksel Strand NOR 9.49,8 Dælenenga 5.1.1918 17.Ernst Kleven NOR 9.53,5 Dælenenga 5.1.1918 18.Lars Backe NOR 10.00,8 Dælenenga 5.1.1918 19.Johan Narvestad NOR 10.02,0 Dælenenga 5.1.1918 20.Hilmar Engebretsen NOR 10.02,2 Dælenenga 5.1.1918 21.Rolf Larsen NOR 10.05,2 Dælenenga 5.1.1918 22.Reidar Larsen NOR 10.06,3 Dælenenga 5.1.1918 23.Yngvar Winger NOR 10.13,0 Dælenenga 5.1.1918 24.Oscar Steen NOR 10.14,5 Dælenenga 5.1.1918 25.Ernst Granstrøm NOR 10.15,0 Dælenenga 5.1.1918 26.Morten Mortensen NOR 10.18,1 Dælenenga 5.1.1918 27.Hans Syverud NOR 10.21,0 Dælenenga 5.1.1918 28.Gustaf Andresen NOR 10.29,5 Dælenenga 5.1.1918 29.Arnold Olaussen NOR 10.36,9 Dælenenga 5.1.1918 30.Sverre Moe NOR 10.42,5 Dælenenga 5.1.1918
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,4-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,960 2.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 3.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 4.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 5.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 6.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 7.Ole Mamen NOR 46,3-2.26,7-8.37,0-17.50,3 200,415 8.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 9.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 10.Jakov Melnikov RUS 46,6-2.26,5-8.50,1-17.53,4 202,113 11.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 12.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 13.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 14.Julius Skutnabb FIN 47,2-2.25,7-8.46,0-18.06,8 202,707 15.Sverre Aune NOR 47,6-2.27,8-8.33,8-18.12,0 202,847 16.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 17.Platon Ippolitov RUS 47,2-2.27,2-8.44,2-18.08,0 203,087 18.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 19.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 20.Arvo Tuomainen FIN 45,8-2.27,3-8.54,4-18.22,2 203,450 21.Eric Blomgren SWE 46,6-2.28,1-8.50,7-18.09,3 203,502 22.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 23.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 24.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 25.Frithjof Paulsen NOR 47,1-2.28,7-8.50,7-18.09,3 204,202 26.Theodor Pedersen NOR 46,0-2.26,9-8.52,9-18.44,1 204,462 27.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 28.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 29.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 30.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053