Svenskene avvist
Etter den overraskende svake finske innsatsen var det klart at det var svenskene som fikk jobben med å dukke denne nye norske jyplingen med det merkelige utseendet. Været denne søndagen for hundre år sida i dag var strålende, om enn med en sjenerende vind, gjetordet om gårsdagens sensasjonelle resultater hadde gått, og tilskuerne flokka seg rundt banen som aldri før, det var ny publikumsrekord for Djurgårdsbrunnviken. Blant dem, kronprins Gustaf Adolf med gemalinne og stort følge.
Inn på hotellromma til de norske gjestene tilfløyt det rykter om at svenskene var innstilt på revansj for gårsdagens tap. Öholm var visstnok tiltenkt å gjøre en spesiell innsats på 1500 m, mens de to nye gjennombrudssmennene, Thourén og Andersson skulle ta seg av milløpet og slå det store slag for svenska flaggans heder. Oscar tenkte: Vi får se. Han skulle iallfall selge seg så dyrt som mulig. Han mente nok å ha gode kort på handa.
1500 meter gikk heller ikke annerledes enn han hadde tenkt. Det var ikke en distanse han hadde tenkt å gi fra seg med det første. Han vant og slo den svenske rekorden med flere sekunder, og Sigurd slo også Öholm, i samløp til og med. Av en eller annen grunn gikk Oscar i par med Thourén.
1500 m 1.Oscar Mathisen 2.32,0 2.Sigurd Mathisen 2.35,4 3.Moje Öholm 2.35,8 4.Franz F Wathén 2.38,0 5.Magnus Johansen 2.38,8 6.Antti Wiklund 2.39,6 7.Eino Vanhala 2.39,8 8.Otto Andersson 2.40,6 9.Kalle Lauhala 2.41,2 10.Gunnar Strömstén 2.41,8 Birger Carlsson 2.42,6 Gotthard Thourén 2.43,2 Olof Hofstedt 2.43,2 Henrik Morén 2.46,4 Ejnar Sørensen 2.47,6
Men det var altså på milløpet det store slaget skulle stå. Den skandinaviske mila var en spesiell svensk oppfinnelse, et lengdemål som ikke finnes andre steder i verden enn i Sverige og Norge. Og det aner meg også at svenskene må ha hatt en stor del av æra for at distansen blei innført av ISU fra første sesong. Fra første sesong hadde også svenskene trykka den til brystet sitt. De arrangerte gjerne en 4-5 milløp i året, gjerne mer, mens de fleste andre land skydde distansen. I Sverige var hurtigløp på skøyter helst en idrett for de aktive og ikke egentlig noen publikumsidrett. I Norge var forholdet et annet. Klubbene levde på stevneinntektene, følgene kunne bli fatale hvis man ga publikum noe de ikke ville ha. Derfor blei det bare sporadisk arrangert 10000 m her i landet inntil Oscar Mathisen-perioden. Det kunne gå år mellom hver gang, og distansen kom ikke med i NM før i 1912. Svenskene derimot hadde all grunn til å regne den som «sin» distanse, og det er ikke fritt for at de har hatt visse besitterske tendenser siden også. Kanskje fortjent. Men det er også ei anna historie.
I første par for hundre år sida i dag gikk Strömstén og Louhala på 19.54,4 og 20.03,4. Så starta Oscar sammen med Sigurd igjen. Åpenbart var det her 1500 m som danna grunnlag for parsammensetninga. Sigurd hadde tydeligvis god dagsform under dette stevnet. Han pressa hardt inntil det var ganske få runder igjen. Da gikk Oscar fra og kom inn på 19.13,0. Magnus Johansen beseira Wiklund klart i neste par. Han hadde ikke gått noe milløp siden 1906, og satte pers med over 50 sekunder. Dermed var han for første gang inne blant de 30 beste på adelskalenderen.
Det første angrepet mot Oscar kom fra Andersson, som beseira Vanhala med ei runde og kom inn på 19.20,2. Så starta Öholm sammen med Wathén. Han slo også den finske makkeren sin med ei runde, og etter et jevnt og vakkert løp mangla han bare to sekunder på å tangere Oscar. I det minste sikra det han andreplassen sammenlagt.
Endelig kom Thourén, den nye svenske rekordholderen på begge langdistansene. Han gikk sammen med Carlsson, som åpenbart fungerte som hare i mange runder. Da han måtte gi seg, gikk Thourén forbi under voldsom applaus og fortsatte i voldsomt tempo. Spenningen steig for hver runde. Ville han klare det? Det virka som han hadde kjempekrefter. Tilsynelatende uanstrengt holdt han farta i runde etter runde, og jubelen var øredøvende da han passerte målstreken etter en spurt som gjorde Oscar helt fortrolig med tanken på at tida hans kom til å falle.
Den falt ikke. Den holdt, men Thourén kom bare 2 femdeler bak. Det var ikke mye på ei mil, og Oscar sier at han i et øyeblikk, midt i gleden over sin egen seier, virkelig ønska at svensken hadde greid det, han hadde kjempa så tappert at Oscar hadde unt han det av fullt hjerte.
10000 m 1.Oscar Mathisen 19.13.0 2.Gotthard Thourén 19.13,4 3.Moje îholm 19.15,0 4.Otto Andersson 19.20,2 5.Sigurd Mathisen 19.25,6 6.Birger Carlsson 19.30,2 7.Magnus Johansen 19.36,8 8.Gunnar Strömstén 19.54,4 9.Henrik Morén 19.55,4 10.Kalle Louhala 20.03,4 Franz F Wathén 20.04,0 Eino Vanhala 20.09,4 Antti Wiklund 20.22,2 Olof Hofstedt falt
Siden listene til Preben mangler plassiffer for plasseringene etter nr. 10, er de kanskje ufullstendige. Ei sammenlagtliste utarbeida med de kjente tidene blir som følger:
Sammenlagt 1.Oscar Mathisen 4 2.Moje Öholm 14 3.Sigurd Mathisen 15.5 4.Otto Andersson 23 5.Magnus Johansen 23 6.Gotthard Thourén 28 7.Franz F Wathén 29 8.Eino Vanhala 29.5 9.Birger Carlsson 35 Kalle Louhala 35 11.Antti Wiklund 39 12.Gunnar Strömstén 42 13.Henrik Morén 47