Brev fra Ippolitov
Morgenbladet den 5., 6. eller 7. januar 1914:
Det er nå sikkert at Ippolitiov jr. kommer hit opp. Han kommer i god tid før verdensmesterskapet for å trene. Det sies forøvrig at han skal tegne til å bli bedre enn den fryktede broren sin. Man har også satt seg i bevegelse for å få Ippolitov senior heropp. Han avtjener verneplikten sin, så det stiller seg store vanskeligheter i veien – men så underlig det kan høres når det gjelder Russland – det skal være et svakt håp om at Ippolitov permitteres for å kunne delta i verdensmesterskapet her. Skulle det lykkes å utvirke en slik tillatelse, betegner det noe helt nytt for Russlands vedkommende. For en del år siden ville man ha funnet det latterlig å framsette en slik tanke som at en russisk menig skulle få permisjon i en anledning som denne. Men med den sterkt voksende interessen for sport i Russland, særlig det siste året, er det imidlertid utsikter for at det umulige kan bli mulig.
Naidenov kommer ikke hit i år, derimot venter man de beste svenske og finske løperne.
Den 8. eller 9. januar 1914 offentiggjør avisa følgende korrespondanse med Vasilij Ippolitov:
«Som du vet er jeg for tiden soldat, og som sådan er det meg strengt forbudt å stå i noen sportsklubb eller å befatte meg med noe utenfor de militære gjøremålene mine. Lysten min til å komme til Norge og delta i løpet om verdensmesterskapet er ubeskrivelig. Hvis du ville være av den godhet å sende en bønnskrivelse til obersten min, så ville han kanskje gi meg permisjon slik at jeg kunne reise til Norge og delta i løpet.»
Morgenbladets journalist skreiv til obersten og framla sportens ideelle mål og all den fysiske og moralske nytta ungdommen hadde av å dyrke den. Han glemte heller ikke å nevne at en kjekk og sterk ungdom var en stor fordel for fedrelandet. Brevet slutta med en appell til obersten om å gi Ippoitov den ønska permisjonen, for å kunne forsvare sin og fedrelandets ære og verdighet.
Nytt brev fra Ippolitov: «Er blitt fremkalt av obersten og underrettet om skrivelsen Deres. Obersten sa: Jeg slipper deg ikke! Og jeg tar ikke noe hensyn til denne skrivelsen, så nå vet du det. Tre av!»
Men til sin store forundring mottok Morgenbladets medarbeider en embetsmessig utstyrt skrivelse fra obersten, der det hette:
«Høystærede NN
Deres ønske har min fulleste sympati, men ifølge loven står det ikke i min makt å frita Ippolitov fra tjenesten og gi ham lov til å reise til utlandet. For at jeg skulle være i stand til å utvirke permisjon for ham hos de høyere myndigheter, ville det vært nødvendig å få en offisiell henvendelse fra den norske skøyteklubben i russisk oversettelse.»
Denne henvendelsen sendte skøyteklubben umiddelbart.
Dessverre daterer ikke avisa noe av dette, men sannsynligvis begynte korrespondansen seinest i desember.