Bête noire
Søndag den 2. mars 1924 var vi framme ved Finlands 13. februar 1983. Et veiskille. Inntil da var finsk skøytesport sunn, med store stjerner, god framvekst av nye talenter og brei publikumsinteresse og publikumsaktivitet. Men etter denne datoen var veien slagen til den tilstanden den er i nå. Heldigvis er veien lang og med mange krumspring og livfulle krampetrekninger underveis som vi fortsatt kan ha mye glede av både når vi ser tilbake på dem slik som her og ellers.
Nå skal jeg åpne mandagsavisene, og det blir ikke hyggelig.
På søndagsmorgenen var det Thunberg som satt og studerte aviser. Ja, han finleste dem for å se om de hadde fått meg seg avbudet hans. Men det var ingenting, ikke en apostrof en gang, langt mindre en tøddel. Han kaldsvetta da fantasien hans forestilte seg følgene. Men det skulle vise seg at følgene overgikk fantasiene hans. Hva hadde skjedd, og hvordan kunne det skje?
Godværet fra dagen før hadde ikke gitt seg. Det var ikke sol, men det var passe kaldt og gode isforhold, snø bare i spredte byger og stort sett stille, bare litt sjenerende vind mot slutten av 1500-meteren. Ut på isen i den nordre havna toga en enda større flokk ut for å være vitne til skøyteheltens fortvilte kamp mot nordmannen enn i går. Han lå ikke så godt an, men han kunne greie det, iallfall hvis han var noe tess. Teoriene om hvordan det kunne gå til var mange. De visste jo ingen ting. Hvordan kunne de vite?
Hva som skjedde så har vi ulike versjoner av. Ifølge Thunberg sjøl kan det se ut som om legeerklæringa ikke hadde nådd fram til stevneledelsen. Starttidspunktet nærma seg, deltakerne blei ropt opp. Også navnet til Thunberg blei ropt opp. Et øyeblikk var alle tilsynelatende i villrede fordi Thunberg ikke viste seg. Så tar oppmannen ordet og sier bare at Thunberg nekta å stille opp, ikke noe mer. Som om det hele var et velregissert triks for å sverte han. Den spontane pipekonserten fra de frammøtte 4000 var naturlig nok enorm.
Mandagsavisene forteller også om denne pipekonserten. Ifølge Hufvudstadsbladet «anmäldes» eks-verdensmesteren «omedelbart före tävlingarna som sjuk och oförmögen at vidare deltaga.» De skriver også at «Anmälan åtföljdes icke av läkarintyg». Hadde oppmannen forklart grunnen til fraværet allikevel, men underslått legeerklæringa? Avisa skriver imidlertid også at han gjerne måtte vise fram hvilke erklæringer som helst, men denne måten å trekke seg på fra en konkurranse han allerede har tapt, var rett ut sagt simpel.
Idrottsbladet skriver: «Clas Thunberg drog sig snöpligt, ja rent av tarvligt tillbaka efter lördagens tävlingar». Ifølge notisen hadde legen konstatert revmatisk verk i brystmusklene og skuldrene samt en liten halsbetennelse, men skribenten mener at det absolutt ikke er noen grunn til å trekke seg fra konkurransen og kaller det en taktløs manøver som sikkert i lange tider kommer til å gjøre det umulig for han å opptre for et finsk publikum, kanskje til og med et norsk.
Dette er bare et par eksempler på de skriveriene som kom fram de neste dagene og overgikk hverandre i nedsabling av Thunberg. Hvis det var et triks av stevneoppmannen for å knekke Thunberg en gang for alle, så det ut til å bli usedvanlig vellykka, kanskje mer vellykka enn han egentlig hadde tenkt seg. Denne oppmannen var Theodor Lönnfors. Thunberg hadde mange venner, men kom ikke like godt overens med alle. Lönnfors var en tidligere halvgod løper som nå var engasjert i administrasjonen i HSK. Han kom fra en velstående familie. Thunberg kom fra bermen, det var idretten som hadde redda han ut av et hardt rusmisbrukermiljø. Finland var et klassesamfunn som nylig hadde en borgerkrig bak seg med sterkt preg av klassekamp, og større avgrunner enn mellom Thunberg og den veloppdragne Lönnfors-familien er det vanskelig å tenke seg. I memoarene sine har Thunberg pekt ut Lönnfors som en mulig bakmann bak et par andre ubehageligheter han hadde blitt utsatt for tidligere, blant annet da han blei diskvalifisert for en sesong på grunn av pantsetting av premier. Han får det til å se ut som Lönnfors nå hadde prøvd å gi han nådestøtet. Men ifølge avisene hadde det ikke foregått helt slik han beskriver det. Oppmannen hadde informert om sjukdommen, og sjøl om han ikke hadde vist fram legeerklæringa, forklarer de også at det ikke ville spilt noen rolle. Thunberg var skurken i alle tilfeller. Kanskje han bare hadde feilberegna publikummet sitt fullstendig. Han var sliten etter en lang sesong og ville bare slippe flere ydmykelser. Legeerklæringa kunne hjelpe han med det. Men det virker jo også som pressekorpset overreagerer ikke så lite. Satt det en mengde små lønnforser rundt i redaksjonene og bare venta på en anledning til å støte denne irriterende oppkomlingen ut i det ytterste mørket? Han var usårlig så lenge han vant og brakte heder til fosterlandet. Men nå var sjansen her. De visste bare ikke hva de samtidig gjorde mot den finske skøytesporten. Hufvudstadsbladet skriver at konkurransene uten Thunberg var «föga interessanta» og at publikum ikke hadde «något större nöje» av dem. Jeg lurer på om de trudde på det sjøl. Men det er mulig at leserne trudde på dem. De høres jo ut som de tar avstand fra hele skøytesporten, og det beskriver rimelig godt den holdninga det finske publikummet har hatt til den i nyere tid.
Men i det ytre var alt som før. Flesteparten av de 4000 gikk ikke til billettkontoret og ba om å få pengene sine tilbake. Herolden ropte opp første par på 1500 m, som var Ovaska og Pietilä. De gikk godt og fikk gode forhold og gode tider. Ovaska vant med 2.29,4 og Pietilä fikk den første tida si under 2.30 med 2.29,9. Klare nye perser på begge. 18-åringen satte pers med 5 sekunder.
Ballangrud vant klart over Kanerva, men fikk ikke så god tid som hjemme i Norge. 2.31,0 mot 2.34,4. Kanerva forbedra persen sin med 1 tidels sekund.
I 3. par møttes førkrigsveteranene Danska og Tverin. Danska vant klart med 2.32,6 mot 2.35,5.
Så kommer 4. par der Thunberg skulle gått sammen med Wallenius. På grunn av sjukefraværet til Thunberg blei Wallenius flytta ned til siste par der Burmeister opprinnelig var satt opp aleine fordi Kleeberg også trakk seg fra andre dag, uten at noen protesterte på det. Dermed gikk vi videre til 5. par der den andre 18-åringen Päivinen møtte 39 år gamle Bergström og slo han ganske klart med 2.33,9 mot 2.40,8.
Larsen kom i 6. par mot Helander og fikk ingen konkurranse av han. Han gikk sitt eget løp og kom inn på dagens beste tid 2.27,8. Helander fikk 2.33,1. Bildet er fra Idrottsbladet.
Skutnabb beseira Belewicz ganske klart i 7. par med 2.29,9 mot 2.34,4.
Wallenius vant ganske klart over Burmeister i siste par. Tida hans, 2.29,5, var ikke god nok til å ta andreplassen fra Ovaska, og antakelig hadde vinden noe å gjøre med det. Tida til esteren, 2.34,6, var også ganske langt fra persen og den estiske rekorden hans på 2.29,5.
1500 m 1. Larsen 2.27,8 2. Ovaska 2.29,4 p 3. Wallenius 2.29,5 4. Pietilä og p Skutnabb 2.29,9 6. Ballangrud 2.31,0 7. Danska 2.32,6 8. Helander 2.33,1 9. Päivinen 2.33,9 p 10. Kanerva og p Belewicz 2.34,4 12. Burmeister 2.34,6 13. Tverin 2.35,5 14. Bergström 2.40,8
Sammenlagt etter 3 løp: 1. Larsen 4 2. Wallenius 11 3. Pietilä 13,5 4. Skutnabb 14 5. Ovaska 16,5 6. Ballangrud 20 7. Helander 24 8. Päivinen 27 9. Danska 28 10. Kanerva 28,5 (155,087) 11. Belewicz 28,5 (156,567) 12. Tverin 32 16. Burmeister 37 14. Bergström 39
Første par på 10 000 meter var Skutnabb mot Ballangrud. Det blei et jevngått par. Skutnabb prøvde å riste av seg den unge nordmannen, men det nytta ikke. Runde for runde gikk de side om side. Inntil 5 runder før mål da Ballangrud satte inn et angrep. Ganske snart fikk han 5 meter, et forsprang som han holdt til det ringte for siste runde. Da merka han at han hadde krefter igjen og satte inn en ordentlig sluttspurt som økte forspranget til over 20 meter i mål. Tidene blei 18.17,0 og 18.20,2. Det var da Skutnabb kom med det kjente utsagnet sitt: «Jag, Julius Skutnabb, olympisk mästare, slagen av en junior!»
I andre par gikk Ovaska på 19.06,2 og Tverin på 19.20,8.
Dagen hadde vært uggen for det finske publikummet, men det var én som hadde et triks på lur som skulle vise seg å vende på humøret. Den kommende verdensmesteren Roald Larsen stilte opp i 3. par mot toeren fra 5000 m, 18-åringen Uuno Pietilä. Rått parti? Larsen kom til VM med 17.49,5 og 17.40,3 i bagasjen. Fantomtider i 1924. Men 18-åringen la i vei i et tempo som ikke sto noe tilbake for 5000-meteren dagen før, og Larsen blei hengende etter. Etter 10 runder var forskjellen 10 meter, og det økte runde for runde. Folk med klokker skjønte hva som foregikk, kanskje herolden informerte dem også, den finske rekorden til Skutnabb fra 1917 på 18.06,8 var i fare. Og Pietilä ga seg ikke, han tapte seg bare litt i andre halvdel av løpet og forspranget til nordmannen økte til det var over ei langside på slutten. De siste metrene fulgte de med klokker spent med på kronometrene sine. 1 – 2 – 3 – 4 – 5 – han vil klare det! Og sluttida og den nye finske rekorden var 18.05,9. Jubelen var enorm. Larsen kom i mål på 18.18,0. Mesterskapet hans var trygt. Pietilä: satte ikke bare finsk rekord, han slo også juniorverdensrekorden til Ballangrud med 2 tiendedeler. Og med ny pers på over 20 sekunder gikk han inn på 47.-plass på adelskalenderen og skøyv Vladimir Kalinin ut av de 50 beste. Det var noe å ta med seg fra dette mesterskapet likevel. Arvo Tuomainen, treneren til Pietilä, uttalte at denne gutten ville bli verdensmester, vent og se!
I 4. par gikk Danska på 19.49,2 og Helander på 20.14,2. Tribunesliterne begynte å begi seg på hjemveien igjen.
Wallenius og Kanerva i 5. par gikk ganske bra. Kanerva hadde mest krefter til slutt og vant på 18.50,3, som var pers og den første tida hans under 19 minutter. Wallenius fikk 18.58,5.
Bergström og Burmeister i 6. par var heller ikke noe dårlig par. Den gamle milslukeren viste noe av sitt gamle jeg og vant på 18.47,0. Esteren gikk som Kanerva også under 19 minutter for første gang i livet og satte estisk rekord med 18.56,8.
I siste par måtte 18-åringen Päivinen gå aleine fordi også Belewicz hadde trekt seg. Men han gikk fint og satte klar ny pers med 18.36,2.
10 000 m 1. Pietilä 18.05,9 pFR 2. Ballangrud 18.17,0 3. Larsen 18.18,0 4. Skutnabb 18.20,2 5. Päivinen 18.36,2 p 6. Bergström 18.47,0 7. Kanerva 18.50,3 p 8. Burmeister 18.56,8 pER 9. Wallenius 18.58,5 10. Ovaska 19.06,2 p 11. Tverin 19.20,8 12. Danska 19.49,2 13. Helander 20.14,2
Sammenlagt: 1. Roald Larsen, Norge 7 2. Uuno Pietilä, Finland 13,5 3. Julius Skutnabb, Finland 17 4. Asser Wallenius, Finland 20 5. Ivar Ballangrud, Norge 21 6. Toivo Ovaska, Finland 25,5 7. Yrjö Päivinen, Finland 31 8. William Kanerva, Finland 34 9. Lauri Helander, Finland 37 10. Ilmari Danska, Finland 39 11. Walter Tverin, Finland 41 12. Waldemar Bergström, Finland 43 (217,770) 13. Christfried Burmeister, Estland 43 (219,993)
De gjenstående publikummerne hylla Larsen hjertelig. Han var populær i Finland og gikk under tilnavnet «vackra Roald». Han var den første etter Oscar Mathisen som erobra både NM, EM og VM i samme sesong etter at sesongen så ut til å bli helfinsk i starten.
Alt i alt et fint mesterskap under gode forhold, særlig på søndagen. Men det lå altså en skygge over det. Skribenten i Nya Tidningen lurer på om: «hade Thunberg verkligen r å d att giva sitt idrottsmannaanseende en sådan knäck som denna, vilken aldrig glömmes.
Oscar sjøl holdt oppvisning på Frogner søndag også. Han var ikke heldig med forholda, det var både blåst og snødrev og litt for kaldt, samme som dagen før da han gikk en engelsk mil på 2.34,5. Da var det bare 1000 tilskuere, men ryktene hadde spredd seg og søndag møtte det opp flere tusen. Først ville han gjøre verdensrekordforsøk på 500 m. Han løp det han kunne, og det var et herlig gjensyn for de tusener på tribunene, og han kom inn på 43,7, sesongbeste i verden. Det ville sikkert blitt rekord under bedre forhold. Tegningen er fra Morgenbladet.
I pausa hadde Sonja Henie oppvisning til stor jubel. Men representanten for Skøyteforbundet jubla ikke. Dette skulle få etterspill, og det var en del dragkjemping i ettertida om amatørstatusen til Sonja.
Så skulle det gjøres verdensrekordforsøk på 1000 m. Oscar hadde fått målt opp start og mål midt på langsidene for å slippe å starte inn i svingen slik som Thunberg hadde gjort i forsøket sitt nylig. Han gikk med én løs arm hele løpet og med karakteristisk driv i svingene. Sprang som en «grønlandsk djevel», som Br-I i avisa Den 17. mai skriver. Og denne gangen lyktes det. Den nye rekordtida, som aldri ville bli godkjent av ISU, var 1.31,6. Etter æresrunden blei han og Sonja fotografert sammen, og så bar folkemengden den profesjonelle verdensmesteren på gullstol inn fra banen mens de skreik som ville.
Så var Oscar på toppen av sesongbestelistene igjen, der han nok følte at han hørte hjemme.
Staff løp 1000 m på 1.36,0 på Lillestrøm og forbedra baklengsrekorden sin på 500 m til 55,8.
Dette med profesjonell verdensmester var forresten noe Arthur Staff sådde tvil om i et innlegg i Dagbladet. Han mente at McLean ikke hadde noen tittel å tilby da han dro til Kristiania i 1920 og at han sjøl hadde tatt verdensmesterskapet fra Norval Baptie i 1922. Det var ganske riktig at det ikke var McLean som var verdensmester da han møtte Oscar første gang i 1918, det var Baptie som holdt tittelen, og han hadde ikke vært villig til å sette den på spill på flere år. Men etter at Oscar tapte for McLean, lot han seg lokke til en match. Der vant Oscar 2 og Baptie 1 løp, men andre dag blei matchen avbrutt fordi Oscar ikke ville løpe etter at Bapties folk hadde forandra på banen i strid med kontrakta. Hvordan dette faller ut skøytejuridisk er uvisst, men den neste matchen mellom Oscar og McLean omskrives iallfall som en kamp om verdensmestertittelen, så det var iallfall ei utbredt oppfatning i samtidia at Baptie hadde mista den. I så fall var Oscar Mathisen verdensmester etter at McLean kom og tapte mot han i 1920 og Staff tar feil. Staff nevner også at Oscar hadde blitt invitert til mesterskapet i 1922, som Staff vant. Han hadde til og med blitt tilbudt 5000 dollar i reisepenger. Ifølge Staff hadde han fått svar bare 5 dager før mesterskapet, og da med et krav om 10000 dollar i stedet for de 5000. Det blei ikke noe av overfarten og han mente at det betydde at Mathisen ga avkall på verdensmesterskapet, at det var Staff som var verdensmester i kraft av seieren i dette mesterskapet og at det var han som satte tittelen sin på spill i en eventuell match.
I et premieløp samme helg i Petrograd, som nylig hadde blitt omdøpt til Leningrad etter Lenins bortgang, gikk Platon Ippolitov på 47,0, 8.50,6, 2.27,0 og 18.14,6.
Sesongstatistikk, de 30 beste på hver distanse
500 m menn 1.Oscar Mathisen NOR 43,7 Frogner 2.3.1924 2.Clas Thunberg FIN 43,8 Davos 19.1.1924 Arthur Staff USA 43,8 Hamar 24.2.1924 4.Charles Jewtraw USA 44,0 Chamonix 26.1.1924 5.Roald Larsen NOR 44,1 Kongsberg 9.2.1924 6.Oskar Olsen NOR 44,2 Chamonix 26.1.1924 7.Joseph Moore USA 44,4 Saranac Lake 29.12.1923 Asser Wallenius FIN 44,4 Davos 19.1.1924 9.Axel Blomqvist SWE 45,2 Chamonix 26.1.1924 10.Aksel Nilsen NOR 45,3 Frogner 19.1.1924 11.Julius Skutnabb FIN 45,4 Davos 19.1.1924 Charles Gorman CAN 45,4 Chamonix 26.1.1924 13.Harald Halvorsen NOR 45,5 Kongsberg 9.2.1924 Jakov Melnikov URS 45,5 Devitsje Pole Moskva 23.2.1924 15.Harald Strøm NOR 45,6 Chamonix 26.1.1924 16.Rolf Reiersen NOR 45,7 Kongsberg 9.2.1924 17.Sigurd Moen NOR 46,1 Kongsberg 9.2.1924 18.Bernt Evensen NOR 46,3 Kongsberg 9.2.1924 19.Harry Kaskey USA 46,4 Saranac Lake 29.12.1923 20.Theodor Pedersen NOR 46,5 Kongsberg 9.2.1924 Lauri Helander FIN 46,5 Nordre havn Helsinki 1.3.1924 Johannes Larsen NOR 46,5 Vinstra 2.3.1924 23.Eric Blomgren SWE 46,6 Chamonix 26.1.1924 Carsten Christensen NOR 46,6 Frogner 3.2.1924 Einar Fredriksen NOR 46,6 Kongsberg 9.2.1924 Sverre Aune NOR 46,6 Kongsberg 9.2.1924 Trygve Kristiansen NOR 46,6 Moss 10.2.1924 Harald Belewicz FIN 46,6 Horten 23.2.1924 29.Ragnvald Olsen NOR 46,8 Frogner 19.1.1924 Asbjørn Næss NOR 46,8 Frogner 3.2.1924
1000 m menn 1.Oscar Mathisen NOR 1.31,6 Frogner 2.3.1924 2.Clas Thunberg FIN 1.32,6 Davos 19.1.1924 3.Arthur Staff USA 1.34,7 Hamar 24.2.1924 4.Julius Skutnabb FIN 1.35,5 Davos 19.1.1924 5.Ragnvald Olsen NOR 1.38,0 Brandbu 1.3.1924 6.Bernt Evensen NOR 1.38,5 Brandbu 1.3.1924 7.Frithjof Paulsen NOR 1.39,4 Brandbu 1.3.1924 8.Asbjørn Næss NOR 1.39,9 Brandbu 1.3.1924 9.Eric Wingnér SWE 1.40,4 Davos 19.1.1924 10.Gustaf Andersson SWE 1.41,5 Östermalm Stockholm 31.1.1924 11.Armand Carlsen NOR 1.41,6 Brandbu 1.3.1924 12.Hans Finsen NOR 1.44,0 Bislett 1.3.1924 13.Erik Augustsson SWE 1.44,8 Östermalm Stockholm 31.1.1924 14.Hugo Nygren NOR 1.45,4 Bislett 1.3.1924 15.Verner Eriksson SWE 1.46,0 Östermalm Stockholm 10.1.1924 Harry Wahlberg SWE 1.46,0 Östermalm Stockholm 31.1.1924 17.Axel Blomqvist SWE 1.46,6 Östermalm Stockholm 10.1.1924 18.Emanuel Bergsman SWE 1.46,8 Östermalm Stockholm 28.2.1924 19.Rolf W. Andersen NOR 1.47,2 Larvik 20.2.1924 20.Anders Johansen NOR 1.47,3 Bislett 1.3.1924 21.Jacques de Koning NED 1.48,0 Davos 19.1.1924 Erik Pettersson SWE 1.48,0 Östermalm Stockholm 31.1.1924 Haakon Krogsvold NOR 1.48,0 Sarpsborg 24.2.1924 Ørnulf Daasnes NOR 1.48,0 Bislett 1.3.1924 John Sjølshagen NOR 1.48,0 Bislett 1.3.1924 26.Carl Eklund SWE 1.49,0 Östermalm Stockholm 28.2.1924 27.Sverre Kristoffersen NOR 1.49,2 Lillehammer 30.12.1923 28.Harald Olsen NOR 1.49,9 Trondheim 20.1.1924 29.Hans Meyer GER 1.50,4 Plötzensee Berlin 17.2.1924 30.Alf Johannesen NOR 1.50,5 Odd st. Skien 1.1.1924 Douglas Gibson SWE 1.50,5 Östermalm Stockholm 31.1.1924
1500 m menn 1.Clas Thunberg FIN 2.20,8 Chamonix 27.1.1924 2.Roald Larsen NOR 2.22,0 Chamonix 27.1.1924 3.Asser Wallenius FIN 2.22,2 Davos 20.1.1924 4.Sigurd Moen NOR 2.23,8 Kongsberg 10.2.1924 5.Julius Skutnabb FIN 2.26,2 Davos 20.1.1924 Rolf Reiersen NOR 2.26,2 Elverum 1.3.1924 7.Sverre Aune NOR 2.26,6 Kongsberg 10.2.1924 8.Ivar Ballangrud NOR 2.26,8 Kongsberg 10.2.1924 9.Oskar Olsen NOR 2.27,0 Kongsberg 10.2.1924 Platon Ippolitov RUS 2.27,0 Leningrad 2.3.1924 11.Harald Halvorsen NOR 2.27,6 Kongsberg 10.2.1924 12.Asbjørn Steffensen NOR 2.27,9 Kongsberg 10.2.1924 13.Harald Strøm NOR 2.28,1 Frogner 20.1.1924 14.Ragnvald Olsen NOR 2.28,4 Frogner 17.2.1924 Harald Belewicz FIN 2.28,4 Frogner 17.2.1924 Jakov Melnikov URS 2.28,4 Devitsje Pole 24.2.1924 17.Toivo Ovaska FIN 2.29,4 Nordre havn Helsinki 2.3.1924 18.Harry Kaskey USA 2.29,8 Chamonix 27.1.1924 Bernt Evensen NOR 2.29,8 Kongsberg 10.2.1924 Eric Blomgren SWE 2.29,8 Frogner 17.2.1924 21.Uuno Pietilä FIN 2.29,9 Nordre havn Helsinki 2.3.1924 22.Frithjof Paulsen NOR 2.30,3 Kongsberg 10.2.1924 23.Theodor Pedersen NOR 2.30,9 Kongsberg 10.2.1924 Rolf Backe NOR 2.30,9 Kongsberg 10.2.1924 25.Ragnvald Dahl NOR 2.31,3 Frogner 3.2.1924 26.Charles Jewtraw USA 2.31,6 Chamonix 27.1.1924 Joe Moore USA 2.31,6 Chamonix 27.1.1924 28.Vladimir Kalinin URS 2.31,8 Leningrad 2.3.1924 29.Alberts Rumba LAT 2.32,0 Chamonix 27.1.1924 Armand Carlsen NOR 2.32,0 Trondheim 24.2.1924
3000 m menn 1.Teun Boot NED 5.30,4 St. Moritz 15.1.1924 2.Sjef Blaisse NED 5.38,4 St. Moritz 15.1.1924 3.Lauri Helander FIN 5.39,3 Hämeenlinna 10.2.1924 4.Willem Kos NED 5.45,4 St. Moritz 15.1.1924 5.Viljo Eerola FIN 5.47,3 Hämeenlinna 10.2.1924 6.C J M van Eyck NED 5.49,2 St. Moritz 15.1.1924 7.Albert Geromini SUI 5.49,4 St. Moritz 15.1.1924 8.Coen de Koning NED 5.49,7 St. Moritz 15.1.1924 9.Hans Meyer GER 5.55,7 Plötzensee Berlin 17.2.1924 10.Harry Krul NED 5.56,2 St. Moritz 15.1.1924 11.Wilderwanck de Blecourt NED 5.56,8 St. Moritz 15.1.1924 12.C v B van Vloten NED 6.02,0 St. Moritz 15.1.1924 13.O Veenbaas NED 6.04,2 St. Moritz 15.1.1924 14.Han Haag NED 6.06,2 St. Moritz 15.1.1924 15.E Pach GER 6.06,9 Plötzensee Berlin 17.2.1924 16.Alexander Spengler SUI 6.07,2 St. Moritz 15.1.1924 17.Pohl GER 6.07,3 Plötzensee Berlin 17.2.1924 18.Moldenhauer GER 6.08,1 Plötzensee Berlin 17.2.1924 Topp GER 6.08,1 Hamburg 27.2.1924 20.E P Eecen NED 6.11,2 St. Moritz 15.1.1924 21.Walter Grund GER 6.11,6 Hamburg 27.2.1924 22.Bart de Boer NED 6.13,2 St. Moritz 15.1.1924 23.H W Staverman NED 6.15,0 St. Moritz 15.1.1924 24.Karl Andersen NOR 6.15,1 Drøbak 3.2.1924 25.Hans Tetzner NED 6.16,2 St. Moritz 15.1.1924 26.S Pettersen NOR 6.18,0 Drøbak 3.2.1924 27.Hans Kleeberg GER 6.21,4 Hamburg 27.2.1924 28.Jaako Jansson FIN 6.25,0 Hämeenlinna 10.2.1924 29.Willy Külper GER 6.25,2 Hamburg 27.2.1924 30.Arthur Vollstedt GER 6.31,3 Hamburg 27.2.1924
5000 m menn 1.Roald Larsen NOR 8.34,4 Kongsberg 10.2.1924 2.Sigurd Moen NOR 8.38,1 Kongsberg 10.2.1924 3.Clas Thunberg FIN 8.39,0 Chamonix 26.1.1924 4.Sverre Aune NOR 8.42,9 Kongsberg 10.2.1924 5.Ivar Ballangrud NOR 8.43,7 Frogner 2.2.1924 6.Jakov Melnikov URS 8.47,2 Krasnaja Presna Moskva 2.2.1924 7.Frithjof Paulsen NOR 8.47,7 Kongsberg 10.2.1924 8.Julius Skutnabb FIN 8.48,4 Chamonix 26.1.1924 9.Platon Ippolitov URS 8.50,6 Leningrad 1.3.1924 10.Armand Carlsen NOR 8.51,0 Trondheim 24.2.1924 11.Asbjørn Steffensen NOR 8.51,3 Kongsberg 10.2.1924 12.Harald Strøm NOR 8.52,3 Frogner 20.1.1924 13.Oskar Olsen NOR 8.54,9 Kongsberg 10.2.1924 14.Valentine Bialas USA 8.55,0 Chamonix 26.1.1924 15.Uuno Pietilä FIN 8.57,8 Nordre havn Helsinki 1.3.1924 16.Rolf Reiersen NOR 8.58,2 Kongsberg 10.2.1924 Eric Blomgren SWE 8.58,2 Frogner 16.2.1924 18.Harald Halvorsen NOR 9.00,1 Kongsberg 10.2.1924 19.Rolf Backe NOR 9.01,6 Kongsberg 10.2.1924 20.Leif Bern NOR 9.01,9 Kongsberg 10.2.1924 21.Ragnvald Dahl NOR 9.03,2 Moss 9.2.1924 Bernt Evensen NOR 9.03,2 Kongsberg 10.2.1924 23.Yrjö Päivinen FIN 9.03,6 Nordre havn Helsinki 1.3.1924 24.Fredrik Mikkelsen NOR 9.04,0 Kongsberg 10.2.1924 25.Gustaf Andersson SWE 9.04,5 Östermalm Stockholm 24.2.1924 26.Ragnvald Olsen NOR 9.05,0 Frogner 16.2.1924 27.Asser Wallenius FIN 9.05,2 Nordre havn Helsinki 1.3.1924 28.Richard Donovan USA 9.05,6 Chamonix 26.1.1924 29.Henrik Monsen NOR 9.06,4 Bislett 20.2.1924 30.Theodor Pedersen NOR 9.07,4 Kongsberg 10.2.1924
10 000 m menn 1.Roald Larsen NOR 17.40,3 Frogner 17.2.1924 2.Sigurd Moen NOR 17.42,7 Kongsberg 9.2.1924 3.Julius Skutnabb FIN 18.02,4 Davos 20.1.1924 4.Sverre Aune NOR 18.02,7 Kongsberg 9.2.1924 5.Uuno Pietilä FIN 18.05,9 Nordre havn Helsinki 2.3.1924 6.Ivar Ballangrud NOR 18.06,1 Kongsberg 9.2.1924 7.Clas Thunberg FIN 18.07,8 Chamonix 27.1.1924 8.Frithjof Paulsen NOR 18.09,2 Kongsberg 9.2.1924 9.Jakov Melnikov URS 18.10,7 Devitsje Pole Moskva 24.2.1924 10.Oskar Olsen NOR 18.12,7 Frogner 17.2.1924 11.Platon Ippolitov URS 18.14,6 Leningrad 2.3.1924 12.Harald Strøm NOR 18.18,6 Chamonix 27.1.1924 13.Asbjørn Steffensen NOR 18.19,9 Frogner 17.2.1924 14.Ragnvald Olsen NOR 18.23,3 Frogner 17.2.1924 15.Léon Quaglia FRA 18.25,0 Chamonix 27.1.1924 16.Armand Carlsen NOR 18.25,8 Trondheim 23.2.1924 17.Valentine Bialas USA 18.34,0 Chamonix 27.1.1924 18.Yrjö Päivinen FIN 18.36,2 Nordre havn Helsinki 2.3.1924 19.Rolf Backe NOR 18.37,3 Kongsberg 9.2.1924 20.Eric Blomgren SWE 18.38,0 Frogner 17.2.1924 21.Asser Wallenius FIN 18.41,2 Davos 20.1.1924 Fredrik Mikkelsen NOR 18.41,2 Kongsberg 9.2.1924 23.Waldemar Bergström FIN 18.47,0 Nordre havn Helsinki 2.3.1924 24.Leif Bern NOR 18.48,5 Kongsberg 9.2.1924 25.Rolf Reiersen NOR 18.50,0 Frogner 17.2.1924 26.Theodor Pedersen NOR 18.50,1 Kongsberg 9.2.1924 27.William Kanerva FIN 18.50,3 Nordre havn Helsinki 2.3.1924 28.Harald Halvorsen NOR 18.51,7 Kongsberg 9.2.1924 29.Sverre Jacobsen NOR 18.55,2 Larvik 16.2.1924 30.Christfried Burmeister EST 18.56,8 Nordre havn Helsinki 2.3.1924
Gjeldende adelskalender
1.Oscar Mathisen NOR 43,3-2.17,4-8.36,3-17.22,6 192,860 2.Roald Larsen NOR 43,6-2.22,0-8.34,4-17.40,3 195,388 3.Harald Strøm NOR 45,2-2.24,2-8.26,5-17.32,8 196,467 4.Clas Thunberg FIN 43,8-2.20,7-8.39,0-18.07,8 196,990 5.Kristian Strøm NOR 44,7-2.21,7-8.33,7-17.59,6 197,283 6.Ole Olsen NOR 46,1-2.23,8-8.33,7-17.22,9 197,548 7.Vasilij Ippolitov RUS 45,4-2.22,2-8.41,6-17.35,5 197,735 8.Sigurd Moen NOR 46,1-2.23,8-8.38,1-17.42,7 198,978 9.Nikolaj Strunnikov RUS 45,1-2.23,8-8.42,9-17.59,8 199,313 10.Thomas Bohrer AUT 44,8-2.23,8-8.51,0-17.51,0 199,383 11.Jakov Melnikov RUS 45,3-2.24,4-8.45,2-17.48,7 199,388 12.Peder Østlund NOR 45,2-2.22,6-8.51,8-17.50,6 199,443 13.Ole Mamen NOR 46,0-2.26,1-8.37,0-17.50,3 199,915 14.Julius Skutnabb FIN 45,4-2.25,7-8.46,0-17.59,3 200,572 15.Arvo Tuomainen FIN 45,0-2.25,6-8.42,9-18.16,1 200,628 16.Sverre Aune NOR 46,6-2.26,6-8.33,8-18.02,7 200,982 17.Oskar Olsen NOR 44,2-2.27,0-8.54,9-18.12,7 201,325 18.Martin Sæterhaug NOR 45,2-2.23,4-8.52,1-18.28,6 201,640 19.Frithjof Paulsen NOR 46,9-2.26,0-8.40,7-18.03,8 201,827 20.Moje Öholm SWE 44,8-2.23,6-9.01,2-18.24,0 201,987 21.Eric Blomgren SWE 45,9-2.27,9-8.48,2-18.01,8 202,110 22.Asser Wallenius FIN 44,4-2.22,2-9.02,7-18.41,2 202,130 23.Henning Olsen NOR 44,9-2.25,0-8.53,9-18.30,3 202,138 24.Gunnar Strömstén FIN 46,2-2.25,4-8.53,3-18.04,0 202,197 25.Jaap Eden NED 48,2-2.25,4-8.37,6-17.56,0 202,227 26.Walter Tverin FIN 45,4-2.27,2-8.52,4-18.21,7 202,792 27.Platon Ippolitov RUS 47,0-2.27,0-8.44,2-18.08,0 202,820 28.Johan Schwartz NOR 46,6-2.26,0-8.51,2-18.09,4 202,857 29.Waldemar Bergström FIN 47,1-2.29,2-8.45,5-17.54,1 203,088 30.Rudolf Gundersen NOR 44,8-2.26,6-8.54,0-18.41,0 203,117 31.Sigurd Mathisen NOR 44,4-2.26,2-9.05,2-18.35,2 203,413 32.Ivar Ballangrud NOR 48,0-2.26,8-8.43,7-18.06,1 203,608 33.Trygve Lundgreen NOR 46,6-2.27,3-8.52,5-18.15,3 203,715 34.Julius Seyler GER 46,2-2.27,6-9.02,0-18.05,0 203,850 35.Theodor Pedersen NOR 45,4-2.26,9-8.52,9-18.44,1 203,862 36.Bjarne Frang NOR 44,3-2.24,4-9.10,9-18.47,7 203,908 37.Asbjørn Steffensen NOR 46,8-2.27,9-8.51,3-18.19,9 204,225 38.Bobby McLean USA 43,7-2.28,2-8.53,7-19.19,4 204,440 39.Väinö Wickström FIN 46,2-2.27,3-9.00,4-18.25,3 204,605 40.Rolf Reiersen NOR 45,7-2.26,2-8.57,6-18.50,0 204,693 41.Otto Andersson SWE 46,8-2.26,9-8.53,4-18.31,8 204,697 42.Antti Wiklund FIN 47,4-2.24,2-9.01,4-18.24,0 204,807 43.Olav Olsen NOR 46,6-2.29,1-9.00,3-18.12,5 204,955 44.Arne Schrey FIN 45,4-2.24,4-9.07,6-18.55,2 205,053 45.Harald Halvorsen NOR 45,5-2.27,6-9.00,1-18.51,7 205,295 46.Erling Olsen NOR 48,1-2.31,0-8.48,1-18.01,3 205,308 47.Uuno Pietilä FIN 47,3-2.29,9-8.57,8-18.05,9 205,342 48.Sigurd Syversen NOR 45,4-2.28,4-9.00,0-18.51,9 205,462 49.Franz F. Wathén FIN 46,2-2.27,8-8.58,0-18.44,0 205,467 50.Nikita Najdenov RUS 47,7-2.29,3-8.56,8-18.09,1 205,602
500 m kvinner 1. Braks EST 79,3 Tallinn 24.2.1924 2. Veeber EST 87,3 Tallinn 24.2.1924 3. Dreimane LAT 93,0 Riga 2.3.1924 4. Rindberg EST 95,0 Tallinn 24.2.1924 5. Freimane LAT 104,0 Riga 2.3.1924 6. Rimsina LAT 115,7 Riga 2.3.1924
1000 m kvinner 1. Braks EST 2.59,0 Tallinn 24.2.1924
1500 m kvinner 1. Veeber EST 4.43,0 Tallinn 24.2.1924