Truselen fra øst

For 100 år sida i dag arrangerte TSK nok et pointsløp for medlemmer. Isforholda var litt bedre, spesielt på 500 m, og det blei satt noen perser.

500 m senior
1.Martin Sæterhaug 47,5
2.Johannes Fladaas 48,7 p

500 m junior
1.Ivar Fyhn       48,8 p
2.Einar Hansen    49,2 p
3.Oluf Jacobsern  49,3 p
4.Johannes Fyhn   50,3 p
5.Olaf Rustad     50,5 p
6.Jacob Sæterhaug 51,0
7.Alf Paulsen     51,0
8.Johan Sæterhaug 51,2 p
9.Karl Gilberg    52,1 p
10.Kristian Fyhn  52,8

1500m senior
1.Martin Sæterhaug 2.36,2
2.Johannes Fladaas 2.40,8

1500m junior
1.Oluf Jacobsern  2.40,4
2.Jacob Sæterhaug 2.40,7
3.Olaf Rustad     2.42,0
4.Ivar Fyhn       2.43,5
5.Johan Sæterhaug 2.44,8
6.Einar Hansen    2.47,7 p
7.Johannes Fyhn   2.48,1
8.Karl Gilberg    2.50,0
Alf Paulsen       2.50,0

Samtidig fortsatte Nikolaj Strunnikov sesongforberedelsene sine hjemme i Moskva. For 100 år sida i dag tangerte han den russiske rekorden på 1500 m med 2.29,4 (eller var datoen for fjorårsrekorden feil, eller var denne datoen feil?) Han lurte på hva han kunne vente av sesongen. Sist sesong hadde det gått ord om at Mathisen bare ville bli suspendert i et år. Han hadde ikke hørt noen norske resultater til nå, men kanskje de kunne ventes hvert øyeblikk. Han visste at nordmannen kunne slås, han hadde sjøl klart det to ganger i 1910. Så han hadde ikke noen grunn til å føle uro overfor det antakelig uunngåelige møtet. Ennå.

Julenummeret av «Norsk Idrætsblad» trykker et brev fra Strunnikov til Zacharias (Zakken) Johansen, banemester på Frogner: «Kjære Johansen. Intet sted kunne man lage i stand en så god isbane som i Kristiania. Overalt ellers bekymrer man seg kun om tribuene og setter isen i annen rekke. Jeg takker Dem mange ganger for den oppmerksomhet De ofrer på banen. Alle verdensrekorder burde settes i Kristiania. Takket være den gode omsorg for isen lykkedes det meg i Kristiania å oppnå den beste tid som jeg hittil har oppnådd. Ennå en gang en russisk takk. Jeg trykker Deres hånd. N Strunnikoff.»

De har også klart å klore til seg en kopi av et brev fra Wynout Hendrik Taconis til en norsk brevvenn, og tenkte seg at dette utdraget ville være passelig stoff for leserne av julenummeret: «--aldri vil jeg glemme den herlige tid som jeg tilbrakte i Norge mellom de gjestfrie sportsbrødrene mine. At nordmenn er så flinke hurtigløpere på skøyter kan man ikke undres over når man ser hvordan man der ikke sparer nogen ting for å sette banene i den fineste stand. Særlig var dette tilfellet i Kristiania, der jeg trente en hel måned. Jeg har aldri løpt på en så fin bane som i Kristiania, da man der gjør alt for de trenende løperne. I andre land (f.eks. Davos) kommer hensynet til publikum i første rekke.
Den presisjon og orden som hersket på banen under konkurransene slo meg. Jeg går ut fra at det kom av at Kristiania Skøyteklubs funksjonærer ved løpene alle før hadde dyrket sporten og av egen erfaring visste hvordan et løp skulle arrangeres.
En ting var meg etter alt dette uforståelig, at ikke flere nordmenn dyrker skøytesport.
I det hele tatt ble jeg meget tiltalt av den norske vinteren og friluftslivet i den. Særlig måtte sportshjertet mitt slå når jeg på søndagsmorgnene så hvordan enhver – gammel som ung – dro opp i fjellene med ski og kjelke. Da måtte jeg ofte føle hva vi mangler i Nederland, en «norsk vinter».
Med en hjertelig hilsen til alle mine norske venner
Eders
W H Taconis.»