Hanskekast
Onsdag den 2. mars fortsatte klubbkampen på Dælenenga mellom IF Torodd og Torshaug IF med 5000 m. Forgrunnsfiguren var igjen Torodds Jakob Enge Hansen som forbedra persen sin fra 9.24,3 til 9.18,9. Kanskje på tide å ta en 10000 m snart og komme seg inn på adelskalenderen? Men den visste han jo ikke noe om. Nr. 2 på distansen var Reidar Olsen fra Torshaug med 9.35,6 og nr. 3 Johan Johansen fra samme klubb med 9.45,7. Siden vi ikke har komplette resultater og det finnes noe referat, kan vi ikke si noe eksakt om hvordan klubbkampen gikk, men det virker som om Torodd kan ha en aldri så liten fordel.
På marinebasen i Kronstadt i innløpet til Petrograd begynte situasjonen å se alvorlig ut. Petrogradsovjetet anklaga marinesoldatene for å være påvirka av visse kontrarevolusjonære elementer, men var ikke uvillig til å forhandle. Kalinin, statsoverhodet for hele imperiet, som hadde vært på besøk dagen før, hadde antyda at krava i resolusjonen gjerne kunne justeres litt, ellers var de rimelige nok. Men Kalinin hadde ikke noen makt. Funksjonen hans i statsapparatet var å strø sand på beslutningene til Lenin og Trotskij og ellers trekke til seg støtte fra bondestanden siden han var oppvokst på en gård i motsetning til de andre bolsjeviktoppene, som var mer eller mindre intellektuelle teoretikere.
Partiledelsen i Moskva var derimot kompromissløs helt fra starten. De kunne ikke annet. De hadde makta, de hadde kjempa hardt for den. De visste at de neppe kunne vinne noe valg og de visste også at de hadde gjort seg skyldig i slike forbrytelser at de fort kunne ende opp som tsarfamilien hvis de ga fra seg makta.
De hadde tatt en sjanse ved å gripe makta på den måten som de hadde gjort. Landet var ikke rede for sosialisme, det måtte utvikles og industrialiseres først. Sosialister flest var enige om det. Men bolsjevikene hadde mer hastverk. De hadde blitt populære i Petrograd og måtte utnytte det. Hvis de fikk makt, kunne de utvikle og industrialisere siden. Denne utviklinga måtte skje raskt og måtte bli brutal, derfor kunne de ikke koste på seg noe valg, de visste at de ikke ville bli populære. Dette var i samsvar med teorien til Marx om proletariatets diktatur. Bare mer brutalt, for det var ikke utsikter til å bli populær på lenge ennå.
Bolsjevikene på øya fikk snart signaler om at det kunne være risikabelt å slutte seg til oppviglerne. Mange av dem flykta til fastlandet. Bolsjevikene i det lokale sovjetet opptrådte truende da 300 matroser og marinesoldater samla seg for å velge et nytt fritt sovjet. Øyboerne tok tre av de fremste bolsjevikene til fange og fikk høre av dem eller noen andre at regjeringa hadde planer om å sende hæren for å slå ned opprøret. Som mottrekk nedsatte de en provisorisk revolusjonær komité under ledelse av